Neffi

More than 62,000 women currently serving in the Armed Forces of Ukraine, according to official statistics. Heading platoons, repairing machines and doing twice as much: How the war has changed Ukrainian women | CNN

For det første syns jeg slike holdninger er veldig diskriminerende mot menn som gruppe. Blir veldig feil å dømme en hel gruppe for tendenser som vi kanskje kan finne i ulike varianter hos kanskje 20% av menn. Det vil jo da si at 80 % av menn IKKE er sånn, og man skulle tro den størrelsesordenen burde få tale for en standard. Men så er også denne 20 % gruppen veldig høylytt og i utgangspunktet veldig maktutøvende. Hele dynamikken bygger jo på akkurat det. Videre tror jeg det er aldersbetinget, det å tro på en sånn virkelighet, både blant menn og kvinner. Når man ikke selv har levd og opplevd det å bli eldre, og sett hvordan en selv og andre rundt seg endrer seg over årene, så har man ikke noe referansegrunnlag. Det blir lettere å falle for kapitalismens framstilling av "evig ung" konseptet. Slike tanker blir jo helt skrullete å forholde seg til hvis man åpner øynene litt og titter forbi sin egen unge generasjon. Og kanskje det også er en del av problemet. At unge mennesker er navlebeskuende og finner eldre så ubetydelige at de rett og slett ikke ser dem rundt seg. Fins det noe vakrere enn par på 70-80 år, som kjenner hverandre så godt at tankene deres er sammenvokst til en symbiose med rutiner og fullføring av hverandres setninger, samtidig helt klar på hvor den ene og andre slutter og begynner? Når de tuller med hverandre og dansen bare varer i 20 sekunder fordi kroppene ikke lengre klarer å følge med? Ærligheten og akseptet av hverandres svakheter og styrker? Og denne forundelige omsorgen som vitner om en redsel for å være den som blir sittende igjen. Fytti F så fine de er!! Unge mennesker er jo fine for alle generasjoner. Men fine på en annen måte. Sånn som at valper er søte. Men hvem i guds navn kan si at en gammel hund som gjør sitt beste for å holde følge, og som man deler en historie med, har en mindre visuell verdi for en? Det er gir jo ingen mening. Men hvor skal man begynne, når samfunnet aldri løfter fram og opp modne menneskers særtrekk? Mennenes hårløse hoder og kulemager, som i utgangspunktet kommer av menns hormonendringer midtlivs? For meg er disse tingene tiltrekkende, nettopp fordi det er akkurat den alderens maskuline trekk. Altså, den aldersgruppen jeg selv er i. I offentlig omtale er det allikevel helt greit å si "halvfet mann på 50" som et skjellsord. Hallo? Et rynkete fjes forteller meg om en levd historie, substans, og medaljen for å fremdeles henge med, vunnet visdom og klokskap. Sånn kommer ikke gratis, og ikke alle kom seg igjennom de første delene av livet. De som er med på denne runden er ferdig selektert. Det er kremen. 🥰

For det gjøres ikke allerede her inne? Saken er vel heller at det fins noen båser som det er greit å stigmatisere. Her inne handler det oftest om å sparke nedover. Da legges det ikke merke til.

(fortsetter å stigmatisere) Kjemikere er nydelige folk. Det er umulig å ikke få god kjemi med en kjemiker.

Ja det kan så godt hende, men allikevel så endres ikke den livserfaringen fordi den er stigmatiserende. Så kan du gjerne si at en sånn erfaring vil være bias, og at vi ikke skal bruke egenerfarte ting som en faktaopplysning. Men nå gjorde jeg heller ikke det. Jeg uttalte meg om mine meninger. Jeg foretrekker buss-sjåfører framfor matematikere. Men verden går sin gang. Matematikere har lov til å prøve å forandre inntrykket hvilken dag som helst. Hvis matematikere hadde litt bedre sosiale antenner så kunne de sikkert lært den norske befolkningen mer matematikk.

Det er gratis å bruke flere faner! Gjerne fordelt på flere skjermer. Så slipper man å gå hit og dit hele tiden

Nå har jeg mange år i akademia bak meg, og det er nettopp av den påvirkningen jeg uttalte meg. Har forøvrig matematikere i familien, og ser tydelig forskjeller på de menneskene. Min erfaring er at mennesker blir det de gjør/bruker. Det er klart nyanser i dette også. Eksempelvis består ingeniører sitt arbeid av å løse problemer for andre, samt forstå hva kundene trenger. De får en større menneskelig utvikling, og er ofte mer menneskelig, enn de som bruker dagene sine på å knekke teoretiske problemstillinger. Syns ikke det er noe rart med det. Sitter man lenge nok i et bortimot vakuum å tenker, ganske så fritatt fra menneskelig kontakt, så blir noen evner svekket over tid. Men ja, dette kommer fra fordommer/erfaringer, og er bare min mening/oppfatning. Ingen trenger å føle seg dømt av den grunn, med mindre det treffer der skoen trykker.

Hvis jeg går på Børs & Marked -> Aksjekurser (valget rett over Handle aksjer), så får jeg opp norsk Oslo børs som start, og kan derifra velge hvilke marked som helst, etter behov. Det er i alle fall den raskeste veien jeg har funnet til børslister. Kan hende andre har funnet raskere metoder?

Jo, generaliseringer er motbydelige fordommer. Heuristikker som vi beviselig bruker. Så spørs det da. Er det greit å bruke generaliseringer som argument når de taler for 'vår sak', og ikke ellers? For det er også en generalisering at vi nettopp akkurat gjør det. Så her inne vil det være greit å gjøre det, så lenge man gjør det innenfor det aksepterte konsensuset basert på meningsopinionen som råder. En politisk korrekthet om du vil...

Vil anbefale trådstarter å lese boken Skjønnheten i kaos av Julia Ravanis. Ja, det er en krenkelse mot menneskeheten å påpeke at det fins flere ulike evner blant mennesker. En ting er å se ulike evner, en annen ting er å ha preferanser, til ulik bruk. Nesten som å påstå at vi rekrutterer mennesker etter evner. Horribelt, er det ikke?

Mener du et trancendent tall, er rasjonelle for oss mennesker? Vi har bare klart å regne noen billioner av desimalene til pi og e, og bruker kun en tilnærming til tallet. Er det rasjonelt? Men ja, det handler vel om hvilke presisser man setter for hva som er rasjonelt. I tilfellene med tancendent, så ligger det i begrepet at det er utenfor menneskelige evner. Og det er jo bare ett tilfelle av irrasjonalitet i matematikk. Men eksempelet er godt for å forklare den irrasjonelle siden ved det hele. For mange formler bygges gjennom å teste hypoteser, fordi vi ikke forstår formlene med logikk. Er jo mange matematikere som har jobbet hele livet med en og samme formel uten å komme til målet. Hvis det var sånn at dette er noe man i alle tilfeller kan utvinne fra logikk, ville vi jo ikke hatt slike tilfeller i det hele tatt. Og dette er cremen av matematikere, men du mener de ikke lærte seg matematikk på skolen, bare noen få konsepter, og det er problemet?

Skjønner godt hva du mener. Matte er irrasjonelt, vi har til og med irrasjonelle tall. Syns refleksjonen din er kjempefin, og syns særlig setningen "Og når man skal lære seg matte på skolen, så sliter de smarteste fordi det er irrasjonelt, det må læres å være det." er vakker. Fordi: Selv har jeg hatt bruk for avansert matte i forbindelse med jobb, så er glad for at jeg slet meg igjennom prosessen med å forstå det irrasjonelle, men en ting jeg har merket meg med smarthet og matematikk er at de som har særlige evner innen matte, sjelden har særlige evner innen empati og medmenneskelige ting. Og jeg har alltid sett på de med særlige evner på det sistnevnte som noe som trenger en mer kompleks og større smarthet. For mennesker er langt mer kompleks enn hva matte noen gang kan bli. Summen av det hele blir for meg at vi alle er forskjellig og trengs til ulike ting. Det er vanskelig å skulle se for seg en verden uten matematikk, og jeg er veldig takknemlig for de kloke hodene som har viet livene sine til å gi oss den kunnskapen, men når jeg fyller hjemmet mitt med folk, så foretrekker jeg de med den andre type smartheten. 🥰

Kvinner har testet potensielle partnere siden tidenes morgen, og kommer til å fortsette å gjøre det, likt med resten av dyreriket. Vi vil ikke ha en partner som som kan finne på å rette sin aggresjon mot oss eller avkom, siden vi fra naturen sin side er fysisk svakere bygd, eller menn som blir værende så lenge frukten henger lavt og bare da. Og luke ut slike og andre alvorlige svakhets-trekk først som sist, sparer mange fra å vokse opp under terror eller uten gode forbilder til fedre. At noen syns det er manipulering er greit nok. Genpoolen er heller likegyldig til slike meninger.

Fylle diesel på bensintanken?

Sjekk heller om han har staying-power. Finn på masse tull; Klipp tå-neglene ved bordet når han spiser, inviter dine mest irriterende venner på grillparty, brenn maten og server den med et smil, kom for sent på avtaler, fortell de dårligeste vitsene, og be han masere de ubarberte slitne leggene dine. 😈 For livet kommer til å komme med større utfordringer enn hva enn du klarer å finne på. Kjekt å vite om han tåler en støyt, eller om han er en pingle, FØR du investerer med dine beste sider.

...og da særlig det tenkte skrekkscenarioet å skulle bli forlatt av noen på grunn av at de ikke er fornøyde med puppene. Det ville jo vært en seier om en sånn forlot scenen, jo fortere jo bedre! Det er pangstart for feiring. Party-time!

Det er helt menneskelig å føle på sin egen utilstrekkelighet. Erkjennelse er et godt startsted, men så er det en fordel å ta selvstendige valg, som er til fordel for ens egen eksistens. Kjenn på det.

Så ditt ønske og virke i livet er å være en eller annen form for et menneske som menn vil ha og beundrer? Hvorfor? Hvordan ønsker du at menn skal reagere? Hvilken effekt er det du forestiller deg ville vært bra av å ha en eller annen klisje av 'perfekte' pupper? At folk stoppet deg på gaten og grafset etter de ekstremt flotte puppene dine? At det gikk globale rykter om deg og dine pupper? At du fikk mer sosial status på grunn av de magisk fine puppene dine? At avkommet ditt i generasjoner omtalte deg som "vår stammor med puppene"? Hva kan perfekte pupper gjøre for deg? Dette ønsket om å bli beundret bunner i en psykelig tanke og ønsker om makt. Seksuell makt. Om dette er tingen for deg, vil jeg heller foreslå at du utforsker BDSM eller noe. Kanskje du kan få utløp for de underliggende merkelige følelsene dine, som gjør at du føler du mangler noe.

Hva behager? Hvilket kompleks er det du snakker ut ifra nå? Det komplekset som ligger til grunn for at menn bare kan settes pris på, hvis de får lov til å undertrykke og hvis ikke hates de? Her er roten til sykdommen som danner grunnlag for hele ideologien. Den skjulte narsissistiske frykten for å bli avkledd og sett på som fullstendig substansløs, heller påkledd og forsøkt gjemt med maktmisbruk. Jeg finner det så bortenfor sunn fornuft av jeg knapt kan tro det! Hvordan ble dere oppforsteret? I helvette og svovelsyre?

Tror du misforstår problemstillingen jeg viser til, men jeg skjønner hvorfor det blir sånn. Når utgangspunktet i problemstillingene er at man baserer seg på ulike prinsipper, så kan man faktisk ikke forstå eller enes om noe. Skillet mellom den høyrevridde tanken og den venstre, ligger jo i at det på den ene siden er et likhetsprinsipp på venstresiden, mens det er et ulikhetsprinsipp bak den høyre. Da kan det fremmes problemstillinger fra høyresiden, med standpunkter som ikke skal være gjeldende for andre tilfeller, eller andre folk. Eksempelvis at man ikke kan vitse med menn som er på "rett side av politikken", fordi det gjelder en mann. Og at prinsippet gjelder "mann på rett politisk side", ikke vitsingen i seg selv. Jeg peker helt klart mot et politisk ekkokammer. Det er noen motstemmer her inne, men som jeg forklarte over ser de vel mindre og mindre mening i å diskutere noe særlig her inne, siden verdiene og tankesettene ikke baserer seg på eksempelvis situasjonsbasert overførbarhet, likhetsprinsipper og menneskeverd. Så de stemmene trekker vel til sine egne ekkokammer i stedet, akkurat som at høyresiden trekker inn hit. TS og enkelte i tråden mener vitsen er rotet i virkeligheten. At det derfor er en anklagelse, og at sjangeren satire da bygger på et virkelighetsprinsipp, hvilket det ikke gjør. Hvis du ikke forstår argumentet som er satt, forstår du jo så klart heller ikke motargumentet jeg legger fram. Motsatt av påstanden om at satire har bunn i virkeligheten. Fornærmelsen i satire bruker sjokk som virkemiddel. Men igjen, det er jo en ikke-diskusjon, når det ikke er satire som er problemet, men at det ble vitset mot "en mann på rett politisk side". De av oss på venstresiden NYTER Bård og co, og syns slagsiden er fortreffelig. På lik linje med at den andre slagsiden har tatt bolig her inne på forumet. Vi finner våre miljø, og det skjer samme hva vi eventuelt skulle mene om det.

Så du mener at NPN står inne for å henge alle som står i mat eller helse-kø? Og Bjørn Eidsvåg sin begravelse er faktisk planlagt for denne uka?

Les hva jeg skrev da. Jeg sidestilte de ikke. Jeg spurte deg om du tok en virkelighetssjekk på de andre vitsene i programmet. Og dro fram ett eksempel. Hvor mange eksempel skal være nødvendig å gå igjennom før man kan enes i at det ikke er et virkelighetsprinsipp i programmet? Videre påstår du at noen er anklaget for å være nazist, og der er vi fullstendig uenig, og jeg lurer litt på om du har sett programmet noen gang? Hvis spøkene skal tas som anklagelser så lurer jeg litt på i hvilken virkelighet?

Klart det blir saklig når diskusjonen er et ensteming ekkokammer fra samme politiske fløy, som ønsker å kanselere NPN, fordi satiren ikke sparker riktig vei. Poenget her var jo en referanse til en del andre tråder som det samme ekkokammeret styrer, som går på akkurat det at venstresiden er woke og så lettkrenkelig at de mener det er psykisk sykdom. Den ballen fortjener å bli spilt tilbake. Det handler om selvinnsikt. Men poenget er vel ikke at det skal være bunn i argumentene, det handler mer om å bare fornekte. Fordi politikk. Igjen, jeg kunne tatt hvilken som helst vits. Poenget var ikke å sidestille sjangeren, poenget var at jeg spurte om det var et virkelighetsprinsipp i satire. For definisjonene på satire sier noe annet. Jeg mener faktisk det motsatte. Om ikke hintet var banalt nok, ville det ikke være sjokkerende og på den måten morsomt. Men fornærmelsessjangeren stikker nok for de fleste som den treffer, hvis man velger å ta det som en halv-sannhet. Igjen, vitsene går begge veier i programmet, og noen er mer morsom for ulike politiske retninger.

Det var ikke en sidestilling av sjanger, det var om det fins et virkelighetsprinsipp i satire, og det gjør det ikke. Hun sa også noe om at man bare kunne henge alle som står i helse- eller mat-, (husker ikke eksakt) kø. Tar dere virkelighetstesten på det?

Bård og kollegaene leser opp et manus skrevet av en desk med forfattere. Når programmet leses fra manus slik, ansees det som en kulturell kunstform. På lik linje med et teaterstykke. Hva Atle gjør i fylla på byen blir sånn sett en ekstremt dårlig sammenligning. Men kanskje det oppleves som forvirrende for noen seere at det spilles på nyhetsbildet? At noen seere ser på det som en refleksjon, og ikke som humor? Hvor eksempelvis Gauteshow blir mer tydelig på at det er humor for humoren sin del?