Neffi

Helt greit å ha andre preferanser, men angrepene går jo ikke på sak, men person. Sier ikke at alle bruker den taktikken, men noen gjør det av prinsipp (Nå peker ikke jeg på deg her). Hadde jeg skrevet noe i nærheten av det samme til brukere her inne, hadde jeg havnet ut med hodet først i løpet av noen sekunder. Når enkelte brukere er untatt fra forumsreglene, da er det veldig sært og propagandastyrt. Sånn som resett og dokument osv. Jo, men da er det jo ikke rart at enkelte brukere velger å trekke seg unna forumet? Helt eller delvis?

Nå kan sikkert @leticia svare for seg selv, men det jeg ser og tenker er årsaken, er at dette forumet er en propagandamaskin som personforfølger mennesker/brukere som ikke støtter opp om den gjeldende propagandaen. Med eksempel i denne tråden og brukeren; hun nevner en ting som for henne er no-go, og 15 propagandaryttere angriper hennes preferanse og livsstil/livssyn. Det blir mer som å komme på et populistisk parti sitt landsmøte, i den tro at man skal drøfte problemstillinger. Bortsett fra at det ikke er et politisk parti, men en gutte-garderobe.

Håper du ser forkjellen på å ikke like matematikere, gamere eller onlyfans på et privat/personlig nivå, og det å ikke skulle ansette matematikere/gamere/onlyfans, eller ikke gi de boliglån, leieavtaler osv? Se kommentaren over. Klart, det hadde vært et godt ideal, men vet ikke hvor realistisk det er. Du kan jo prøve å date en overvektig feminist med fire barn, og fortelle meg hvordan det gikk?

Da forstår du ikke hva fordommer er. Og du skal få et eksempel på det litt lengre ned her, sånn at du kanskje forstår. (og forstår du fremdeles ikke da, så kan jeg ikke hjelpe deg) Vi trenger fordommer for å overleve. Eksempelvis kan man som kvinne lære seg at å feste/drikke sammen med menn, ikke nødvendigvis er trygt. Er det da en fordom, eller er det fornuft, når man lærer å la være å drikke seg full i slikt selskap? Fordommer gjør at vi ikke oppsøker situasjoner som tidligere har gitt oss negative erfaringer. Det er en del av sosial læring. Også positive fordommer. Vi oppsøker de som har gitt oss positive fordommer. Å gjenta negative erfaringsresultat, å tro på annet utfall kan man også gjøre, men det går en grense før man kan kalle en slik sirkel for idioti. Nå vet ikke jeg hvilke fordommer du har mot overvektige firebarnsmødre, men vi kan vel begge være enige om at overvekt er usunt og reflekterer en eller annen mangel av selvkontroll? Skjønner ikke hva som er problematisk med å ha preferanser på det (uavhengig av kjønn)? Og om du ikke liker kvinner med barn i stillinger, så er jo ikke det noe nytt, som ikke har blitt nevnt tidligere? Disse kvinnene vil vel neppe ende opp på din arbeidsplass da, og det vinner kanskje begge parter på? For min del dømmer jeg hverken kvinner eller menn med barn når det kommer til stillinger, og da er vel foreldre mer trolig til å jobbe på min arbeidsplass? Matematikk har jeg fordommer mot ja. Gaming har noen fordommer imot. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så sårt for deg at folk har fordommer mot andre preferanser enn dine? Må vi alle like og være for de sidene som du identifiserer deg med? Hvorfor er du så redd for å bli oversett og valgt bort av noen? Føler du deg ikke bra nok som du er? Fins jo garantert kvinner som vil velge seg både matematikere og gamere, og som er begge deler selv. Ekstra rart blir det jo når det er kvinner som du i utgangspunktet har fordommer imot, som ikke foretrekker matematikere og gamere. Er det viktig for deg at kvinner du ikke liker, liker deg? Hvorfor? Er det ikke fint at vi er ulike og at det fins ulike mennesker for ulike mennesker? Haha. Javel. Kan du forklare meg den skalaen og målenheten du bruker som lager nærhet til fordommer, som gir et sånt resultat som du her antyder? Igjen, her må du bruke dine matematiske ferdigheter å gi det til meg i en graf eller kvadrant-modell. Ellers formidler du bare et random begrep uten noe betydning.

Hele denne tråden handler om hvilke fordommer mennesker har, og alle mennesker har fordommer, hvis de har orienteringer. Fordommer kan være både positive og negative. Eksempelvis har jeg positive fordommer til enkelte brukere her inne, fordi jeg ser at de har gode holdninger og verdier, mens jeg har negative fordommer mot andre, fordi deres holdninger og verdier ikke samsvarer med mine. Du har også fordommer. Mot eksempelvis feminister, og hadde jeg orket å lese over innleggene dine, kunne jeg garantert ha gitt deg en liste over både positive og negative fordommer som du besitter, men det er ikke min jobb å holde rede på dine meninger. Fremdeles koselig at du tar på deg jobben med å holde arkiv på hva alle sier til en hver tid, og videre opplyse om denne historikken i alle tråder. Det blir jo veldig viktig når man skal splitte, herske, polarisere og dividere. Lykke til og stor klem!

Ja, jeg har fordommer når det kommer til matematikere. Sikkert flere jeg har fordommer mot også. I bøtter og spann. Alle disse gruppene har jo sikkert masse gode sider som jeg fornekter. Men sånn er det. Jeg har fordommer mot de, med heuristiske snarveier i et forsøk på å gjøre livet og tankeprosesser lettere. Heldig du er som ikke har det sånn!

Nå var det du som kom med en diagnose her. Ikke jeg. Bla deg gjerne tilbake og oppdater deg. Jeg snakket om en yrkesgruppe, som jeg gjennom mitt liv har opplevd som klønete på det sosiale feltet. Mine opplevelser er ikke vitenskap, men erfaringer. Mine erfariger former mine handlinger. Eksempelvis ville jeg ikke søkt trøst eller støtte hos en matematiker. Andre kan godt gjøre det, men jeg gjør ikke det. På samme måte som at du har gjort deg dine erfaringer som påvirker dine handlinger. Å dele slike erfaringer er en åpen diskusjon om meninger. Ikke vitenskap. Vi har lov til å ha meninger og erfaringer som er sann for oss, selv uten vitenskapelige bevis. Ja, jeg vet det er ganske irriterende. For det er også derfor det er lov å si at jorden er flat. Noen opplever det sikkert sånn. Ut ifra sine forutsetninger og erfaringer. Så kommer det ann på hvordan vi møter andre menneskers erfaringer og meninger. Tror ikke man endrer noe med angrep. Konstruktiv dialog kan kanskje være et sterkere virkemiddel.

At autister kan være god på matematikk (mange er det ikke) og samtidig kan ha utfordringer med sosiale ferdigheter (det er gjerne et av diagnose-kriteriene) er ikke å sette autister i et dårlig lys. Mennesker, i alle varianter, har sterke og svake sider. Er det å sette ADHD'ere i dårlig lys hvis man sier at de sliter med konsentrasjonen? Eller er det å erkjenne utfordringene? Nå lager du rett og slett en krenkebenk av realiteter. Allikevel skal jeg være enig med deg i at det fins slike fordommer. Eksempelvis hvis jeg hadde sagt at autister ikke har empati, da hadde jeg vært med på å skape fordommer. For det stemmer rett og slett ikke. Altså korrelasjonen. Forøvrig snakket jeg om matematikere. Ikke autister.

Så du er ikke så god i matematikk heller? Og hvorfor tar du det personlig om jeg bruker begrepet nazist?

Nei, men det forstå jeg! Tipper du er god i matematikk, og at du kanskje ikke skårer så høyt på sosiale ferdigheter? At vi, eller at du, er uenige, er greit nok. At du må løpe med merkelapp som et argument i diskusjoner viser bare at du ikke klarer å diskutere problemstillingene. Og det er også helt greit! Rekker du ikke opp til håndtaket, så er du i bunn og grunn unnskyldt. Du er hjertelig velkommen til å kommentere med merkelappen "Feminist" på alle mine innlegg her inne! Det er fryktelig koselig at du deltar! Ja, det gjør jo det. Prøv det!

Du har plassert deg i et ganske så destruktiv bur om du tenker at kritisk sans er fordommer, særlig når du selv går i samme fellen i samme setning. Jeg tenker mennesker som kun kan bidra til diskusjoner med merkelapper og personangrep er no-go.

Jo, men det sier jo kanskje mer om hvor utrolig teit det er å ha slike sort/hvit no-go lister. Det blir en heuristisk snarvei hvor man trolig skjærer så grovt at man ender opp med det motsatte av intensjonen sin. Tenker folk flest styrer unna mennesker som kaster bort timer på timer på ganske meningsløse ting og særlig blir det lagt merke til om man samtidig ser underutviklede problemstillinger hos individet. Om det er en god eller nyttig ekskludering, det vet jeg ikke, og om vi bare skulle datet og parret oss med perfekte mennesker, så hadde ingen av oss vært født. Ingen. Av. Oss. Forøvrig syns jeg dette er feil bruk av statistikker. Mengde mennesker som gjør en ting, gjør det ikke rett eller bra. Flokkmentalitet har man som sosiologisk fenomen plukket ifra hverandre til å være total skivebom for lenge siden. At det har en sosial verdi å kopiere/speile gruppen sin, gjør det ikke smart som progressiv løsning. Heller ikke reduserte størrelser. Bare en tredel av mennesker har d-vitamin mangel. Så da er jo det bra å ha lite d-vitamin? Eller logikken med at en gruppe er godkjent og bra hvis det fins en verre gruppe enn en man undersøker. Det er oppskriften på å gå rundt grøten og aldri komme i mål. Det blir rett og slett meningsløse diskusjoner med slike logikker.

@skaftetryne32 Jeg bare påpeker intensjonen. Altså, hva som får folk til å rømme. For man kan rømme inn i noe av positive årsaker også! Eksempelvis hvis man spiller fordi det er gøy og spennende. Eller leser bøker fordi man ønsker å lære. Det er årsaken som er poenget, ikke aktiviteten, og man kan si det samme om alle aktiviteter. At gaming har fått et skittent rykte sånn sett, er jo fordi det i store samfunnsperspektiver har lammet en hel generasjon, eksempelvis i asia. Hvor mange menn spiller bort livene sine til et nivå man kan sammenligne med å leve i en simulering. Simuleringsteoriene har jo også vært et tema innen filosofi. Spørsmålet startet med om vi ville valgt å leve i en simulering hvis den angivelig kunne oppfattes som smertefri og perfekt. I disse dager har spørsmålet gitt oss svaret, og vi slipper å gruble på det.

Men her peker du jo litt på problemet hvor eksempelvis gaming kan være et rødt flagg. Når folk bruker det som en virkelighetsflukt framfor å løse problemene sine. Da grenser det til misbruk. Samme når man drikker alkohol for å rømme fra noe/kunne slappe av. Eller om man aktiverer seg vekk ifra tanker, fremfor å nøste opp i tankene. Da styres jo aktiviteten av frykt for noe. Ganske kipt om folk gamer fordi de er redd, og de blir neppe mindre redd av å skyve slikt unna. Har man orden på livet sitt, eller jobber med å få orden på livet sitt, på en seriøs måte, så klarer man å slappe av uten stimuli. Man er på et indre godt sted, fordi man gjør så godt en kan, og det er ikke noe der man trenger å flykte ifra. Er jo i grunn samme hva aktiviteten går ut på. Mange ønsker seg stabile medmennesker, som klarer å koble av med egen mental styrke og selvregulering. (og det er vel kanskje også det som menes, når det pekes mot at gaming er en gutte-ting som man vokser av seg. At man vokser og får selvkontroll på følelser og tanker, og ikke trenger en virkelighetsflukt som voksen.)

Enig med @Krig og fred her. Vi velger våre tanker selv. Når jeg ble alene for gud vet hvor lenge siden (sikkert før krigen), så var jeg deppa en stund, men så valgte jeg å snu på tankene. Og fra det nye perspektivet så har jeg det helt supert alene. Vokser på alle nivåer og kan forutsi dagene mine, som er et direkte resultat av hva jeg selv finner på. Når man forteller seg selv slike offer-tanker som at man ikke får det til osv, så ser man ikke virkeligheten lengre. Disse parene som du ser på butikken lever helt andre liv enn det par-livet som du forestiller deg i dine fantasier. Forhold er ikke noe bedre enn alene-tilværelsen. Svært mange par viser fram et perfekt liv når de er blant folk, mens bak lukkede dører er de både ensom, ulykkelig og redd. Noe å tenke på...

Johnny Depp syns spørsmålet ditt er dumt, men deilig.

Jeg tenker at det er veldig spesielle personer som tenker på en sånn problematikk. Man forteller mer om hva man selv er full av, enn at det sier noe om systemet vi lever i. Kan godt hende det er fordeler med å være pen, men det er like mange ulemper også. Det skjønner man etter å ha fått noen år på baken. Så hvis man fremdeles henger seg opp i slike tanker, så har man rett og slett ikke forstått hvordan verden fungerer, men har havnet i en ekstremitet av en virkelighet, som bare opprettholdes av sine likemenn. For å ta eksempelet fra noen i tråden her, som vet om kvinner som har seilet på utseende til bedre jobber. Det har de bare kunne gjort på grunn av en kåt sjef. Altså, fordelen de kanskje kan ha opplevd ble skapt av en kåt og mindre smart sjef, ikke at de hadde et spesifikt utseende. Men denne tråden handlet om dating. Det vet jeg ikke noe om, siden jeg ikke dater. Men skulle jeg ha datet hadde det vært en date med et menneske, ikke et gavepapir.

Jeg skjønner veldig godt at du i din vanskelige situasjon ikke klarer å være ressursen i relasjonen til din mor, og jeg sier ikke dette for å legge skyld på deg, men for å hjelpe deg til å finne ut hva og hvordan din situasjon og relasjon kan bli bedre. Det fins et ordtak som sier at man aldri er mer lykkelig enn sitt mest ulykkelige barn. Så om du har det vanskelig, så har din mor det vanskelig. Nå vet ikke jeg hvor lenge du har stått i denne situasjonen, men når din mor ber deg oppsøke hjelp, så er det fordi hun føler seg hjelpesløs selv. Sorg. Hun ser at hun ikke kan hjelpe deg, og det tærer også på henne. Jeg vil tippe hun har forsøkt før, å møte følelsene og kaoset ditt, uten at det kom noen vei. Nå sier ikke jeg at du nødvendigvis må oppsøke hjelp. Hvis du klarer å løfte deg selv ut av situasjonen din, så trenger du ikke det, og ingenting vil være bedre enn at du selv mestrer det. Men for å klare det trenger du punkter å jobbe mot. Mål, med konkrete planer. Har du det? Hvis du ikke har det, er jeg sikker på at det er mange her som kan gi deg gode tips på en vei videre. Se for deg at du kommer på besøk til mammaen din og kan fortelle henne noe positivt. Hva tror du hadde skjedd da med dere? Hvor ville samtalen ledet dere?

Det er helt greit å ikke ha et bekreftelsesforhold til mammaen sin når man er 38 år, og jeg lurer litt på om en sånn relasjon i seg selv er ganske usunn. Altså en relasjon hvor man deler alle sine sorger, skuffelser og bekymringer med sin mor, som nesten midtlivs og godt voksen. Greit å gjøre det når man er et barn, men ett eller annet sted på tidslinjen må man bli voksen og klare å regulere følelser og tanker om opplevelser selv. Høres ut som om at du selv klarer å definere hvordan du føler deg i din situasjon, og at du selv antagelig klarer å finne gode løsninger for deg. Skal mammaen din fortelle hva hun syns og mener om alt, vil du jo leve hennes liv, eller en forlengelse av... Hva tenker du selv at du kan gjøre for å bedre/endre din situasjon?

Hey, @Stripete, de skjønner det ikke før de ser det med egne øyne, og står i det selv. Sånn er det noen ganger. La det bare flyge. Skal vi konkurrere litt? Se hvem av oss som klarer å være lengst borte fra forumet? 🤪 Tipper jeg vinner!

Men jeg skjønner ikke hvordan man kan si at noen ER noe religiøst. Det er jo bare tanker, og tanker er dynamiske. Det er ikke noe fysisk. Human-hva som helstere. Hva er det, sånn fysisk sett? Jeg ser ikke sånn på mennesker og deres tanker og opplevelser av virkeligheten. Det er snapshots av en tanke-reise. Så før man kan si "muslimer gjør ditt og datt" eller "Kristne er sånn eller slik" eller humanetikere eller hva som helst, så forutsetter jo det at man har funnet en fysisk klump eller noe i disse, som kan defineres med akkurat slike påstander. Så kan noen kanskje si at det er en identitetsdel. Når ble identiteter statiske? Altså tenkte identiteter? For det er vel ingen biologisk kobling med kropp og religioner? Forøvrig hvordan jeg ser på ismer også. Mennesker ER ikke sine tanker. Så syns diskusjonsgrunnlagene i slike problemstillinger blir vagt og rart. Objektifisering av tanker. Jeg får det ikke til, og var vi statiske sånn, er det jo også lite mening i meningsutveksling. Og det fornekter jo også læring og vekst-funksjonen i mennesker som i alle fall er en biologisk virkelighet.

Nei, jeg skulle hold det til en eller annen formyndri over hva andre har lov til å stille spørsmål om, ut ifra hva de har svart tidligere. Men det blir for vanskelig for meg, siden jeg ikke er forumspoliti, og loggfører hvem som sier hva. Videre blir det ekstra vanskelig når man skal svare på kommentarer fra selveste forumspolitiet. Logikk etter din målestokk. Jeg svarte på din kommentar. Det var jo endel som forsto poenget og spørsmålet selv om ikke du gjorde det. Ok, men om du er kontrollorganet for hvilke tråder som bør/skal postes, hvor sender vi inn søknaden? Har vi lover mot utroskap? Opplys meg.

Jeg skjønner virkelig ingenting av problematikken/problemstillingen, men en ting jeg har tenkt på; Tror 17 mai hadde vært litt gøyere for alle om vi foreksempel feiret politietaten den dagen. Gikk i tog og ropte hurra for politiet! Mer relaterbart for folk, siden det er de som praktisk forvalter lovverket ute på gaten, på sett og vis. Også vet om mange som kaller lønningsdagen for jul. Kult å heller ha 12 juler i året, enn 1.

Vanvittig bra tenkning utført av deg her! Gratulerer. Argumentasjonen står som en soleklar vinner og besvarer alle spørsmålene vi måtte ha rundt temaet. Hvem sier at det er en eller annen logikk i spørsmålet? Spørsmålet handler om grenser, og hvor de går, ut ifra sosiale konstruksjoner i samfunnet. I den andre pollen, om man syns sex skal være en handelsvare, sier noen brukere av forumet at sex er sunt og at sex som vare ikke har moralske sider. Da kan man jo spørre seg om hvor konsekvent de mener det? Eller er det bare sunt for kjøperen? Og videre, hvis man slipper å vedkjenne seg selgeren? Kant sitt kategoriske imperativ sier at slike spørsmål har en logikk i moralske spørsmål. Kanskje jeg heller burde spurt noe mer logisk, om flertallet i forumet foretrekker sten saks og papir, fremfor diskusjon?

Syns du greier fint ut om hvordan du tenker og er ikke nødvendigvis uenig i alt, men ser ingen relevans i alderen på yrket. Mange gamle yrkesgrupper som har forsvunnet. Mange gamle tradisjoner også. Forøvrig er jeg praktisk trent på å ikke akseptere argumentet "Fordi vi alltid har gjort det sånn", så det er for meg det motsatte av et argument. Altså en ubegrunnet unnskyldning man bruker når man mangler argumenter. Kan vi være enige om akkurat det?