Neffi

Det er aldri for sent å angre 😉 Stadig flere eldre mødre i India – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer

Hvordan klarer du å dra inn "ett godt menneske" i denne konteksten? Ikke alle har omsorgspersoner, men selv de finner noen å speile. Men det er ikke normal tilknytningsteori at barn eller voksne avviser hverandre. Under normale forhold vil man da lete etter diagnoser. Men har hørt det er inn å vri ting ut av sammenheng for å lage drama. Særlig på forum.

Det syns jeg høres nesten verre ut. Alle barn speiler seg i foreldre. Det er ikke et kompleks, men å lære av foreldre i et samspill gjennom hermelek. Å ikke gjøre det vil oppfattes som sykelig.

Nå er det jo en hel del menn i denne tråden du heller ikke forstår hva sier, så kanskje det fins mer enn to språk?

Jo, jeg forstår hva du skriver. Jentebarn er mer empatiske enn guttebarn, og guttebarn mer fysiske. Generalisert sett. Litt sånn innovervendt og utovervendt, Yin og Yang. Det er en forskjell der, som også påvirker hva den generaliserte befolkningen velger av yrker osv. Dette er jo så klart ikke din skyld. Men det at det fins en sånn generalisert forskjell, må ikke lage begrensninger for de som ikke faller under den generaliserte massen. For avvikene er for store. Det er nok mer det at den sterke generaliseringen blir brukt imot individer og diskriminerer. Da blir folk sur og sint, og det er forståelig. Dette skjønner du og, og du vet godt at du provoserer frem reaksjoner når du generaliserer på den egentlige lille normalfordelingen. Du kan jo også velge å snakke om temaet og generaliseringen på en måte som ikke virker diskriminerende for den største delen av befolkningen som befinner seg på begge ytterkantene av bellkurven. Ok. Men den setningen sier noe rart i mellom linjene, om forventninger og begrensninger som ligger på kjønnene. Da blir det vanskelig for alle som ikke er helt A4 å bli glad over at du er kjempeglad for noe som oppfattes som kjønnsrollemønster.

Ja, hvis standarden på import-brudene var jevnbyrdige og likestilte i henhold til alder ville vel aldri denne tråden sett dagens lys.

Men samtidig må det jo erkjennes at dette vil være en enorm sorg-problematikk. Og det er det for alle som er ufrivillig barnløs. Det trenger ikke avhenge på om man har barn fra før eller ikke engang. Slike ønsker ligger i instingtene våre og en tom stol i hjertet er akkurat det; en tom stol. Ubeskrivelig vondt for den det gjelder.

Jeg har selv vært 20 år, og om vi skulle målt graden av voksenhet, og hvor mye man normalt angrer på det man gjør av valg som 20 åring, så hadde vi sprengt alle skalaer. Men som jeg sa, hvis noen ikke klarer å se denne problematikken, så er det jo håpløst å diskutere det. Det er også en side av det. Hvis det var det som var problemet. Skjønner at du kan oppleve det slik, når jeg sier det, siden jeg har en flokk med unger, og du ikke. Unner alle unger jeg, men innenfor den tidsrammen som ikke skader barnet.

Det er jo lite lurt å forplante seg i en marginal genpool, og dette vet vi jo både kognitivt og instingtivt. Ikke noe rart med det. Det handler her om nyanser og hva man ser av sosiale utspill. Jeg syns det ser like merkelig ut om det er store maktskjevheter i forhold, være seg om det er en norsk mann eller norsk kvinne som finner seg noen som teknisk sett kunne vært barnebarnet, eller får en forsørger-rolle over den andre part. Ikke fordi det nødvendigvis er galt å forsørge folk, men vi er forbi det stadiet at vi utelukkende ser på givere som skinnhellige. Man kan jo til og med forsørge svakerestilte uten å ha partner-relasjon. Problemet blir når forsørgingen kan sees på som betaling. At den som forsørges settes i gjeld til motparten. Idealet og fasiten her er at vi som storsamfunn, i vårt land, sørger for at alle mennesker har en økonomisk sikkerhet og trygghet, slik at det ikke skal være behov for å slavekontrakter. Dette er verdifulle normer. Og her har vel staten vært med på å motarbeide en god maktbalanse, når de har satt et forsørgerkrav og minimumsinntekt hos det individet som skal hente en partner i utlandet. Den loven støtter jo opp om slavekontrakter.

Som jeg sa handler det om andre, altså mange andre vurderinger som må gjøres. Det holder ikke å bare se på en liten side av det, eller løfte opp et punkt som man muligens kan hake av med en "ok". Det fins mange moralske spørsmål å stille i en sånn situasjon. Først og fremst er det en maktskjevhet i modenhet. Slike relasjoner vet vi mye om. Det er like skrullete fra et psykologisk perspektiv at en 20 åring finner en 60 åring attraktivt, som at en 60 åring finner en 20 åring attraktiv, og her er det ikke sånn at to negative blir til en positiv. Videre vil vi medmennesker på kloden sette 60 åringen som ansvarlig, fordi det er forventet at denne personen (mann eller kvinne) er mest utviklet og bør være såpass opplyst at de forstår at det er galt. Fordi den mest modne får mer makt og et stort psykisk overtak, ser vi på det som maktmisbruk. En form for grooming. Også fordi en 20 åring fremdeles trenger å lære mye og ikke har en fullvoksen hjerne. Videre har en 60 åring gjennomgått store prosesser i kroppen sin og samme hvor lite vi liker å fokusere på det, er arvematerialet i form av individets DNA sterkt redusert. Samme om det er en kvinne eller mann. Et slikt individ har en opphopning av miljøgifter i seg, fra et langt levd liv, samt at alle funksjoner som skal reparere kroppen går saktere og er redusert. Dette ser vi hvis vi leter i statistikk; jo eldre foreldre er (mann eller kvinne) jo verre blir helseutfordringene for avkom. Eksempelvis kan jeg selv teknisk sett fremdeles få barn, men skulle jeg gjort noe slikt, ville jeg utsatt fosteret for en ekstrem høy risiko med henhold til dens helse. Fra et sånt perspektiv må man være helt spesielt egoistisk for å velge å forplante seg. Det er mange flere sider ved en slik aldersproblematikk også, men jeg mener at hvis man ikke forstår disse to nevnte her, og ser de som alvorlig, så kommer man ikke til å forstå noen andre sider ved det heller. Så jeg kan spare meg fra å holde en avhandling.

Er du klar over hvor sinnsykt lite det har for seg å diskutere på et forum?

Her forteller du at du ikke er klar over miljøaspekteret. Med egne ord.

Å være oppdatert er her ifølge deg å ha et ensformig syn på en sak. For befolkningsveksten har flere sider og problemstillinger. Når det blir funnet plast i samtlige morkaker, mener jeg befolkningsveksten (mangelen av) ikke er problemet. Befolkningsveksten menes å være reell fordi vi må fortsette å vokse for å ha økt økonomisk vekst, som betyr økt forbruk som igjen gir økt forurensing og problematisk klimastimulering. Da kommer det an på hvilke problemer man vektlegger. Jeg vektlegger ikke at vi skal vokse oss syke, og det har vi allerede gjort. Da mener jeg de problemene overskygger at vi ikke får den samme eskalerende folkeveksten. Kvalitet fremfor kvantitet. Ett annet argument er at andre nasjoner kan vokse seg større enn oss, og at vi dermed blir 'svakere' i en politisk situasjon. Kina er den mest fremvoksende økonomien vi har idag, og Kina sin befolkning er på 1,412 milliarder (2022) mennesker. Vi er knapt en flue på veggen sammenlignet, og ikke de villeste tiltak kan endre det. Dermed mener jeg argumentet om at vi blir svakere er irrelevant, og ikke koblet til noen verdens logikk eller sammenheng. Rett og slett et konstruert problem, med like mye realisme som en fantasi med fabeldyr. Å dumme ned meningsmotstandere med at de ikke er informert, fordi de ikke kjøper hersketeknikkene utøvd av en sånn propaganda faller bare i død jord. Jeg syns problemstillingen er tull. At vi må skynde oss å befrukte alt mulig og at befruktning skal trumpe alle andre verdier eller moral, er et prosjekt for de som tror på narrativet. For alle andre er det bare en hersketeknikk basert på irrasjonel fryktpropaganda. Det fins mer enn 1 faktaopplysning og ting må sees på i sammenheng med en helhet. Ja, og enig i at folk må få befrukte hva de selv vil. Men når 60-åringer befrukter 20 åringer så er det drøyt i de aller fleste sammenhenger. Ergo fins det nyanser, og et middel eller mål slår ikke ihjel andre middel og mål. Man kan ha flere tanker i hodet samtidig. Tallene kommer nok til å gå opp og ned om hverandre, alt etter den større sammenhengen som utspiller seg. Igjen, det må sees i sammenheng av noe større. Løsningen ligger i alle fall ikke i å lage ett skrekksenario med dødsdommer og tro at folk blir kåte og lager barn av den grunn. Det er faktisk fullstendig tåpelig. Hvis mennesker har sluttet å få barn fordi de er bekymret (samme hvilke bekymringer de har) så hjelper det ikke å lage flere nye bekymringer. Hva skal til for at du selv velger å få flere barn? Penger? Har du noen gang tenkt "Hmm, tro om ikke vi ville fått ganske bra økonomi hvis jeg og fruen hoppet litt å høyet og laget noen barn?". Og om noen tenkte sånn, vil vi at det skal fødes barn fordi foreldre trenger penger? Er det nivået vi mennesker opererer på? Barnetrygden reflekterer verdier i samfunnet. Våre andre prioriteringer også. Når skolene barna skal sendes i har så lav dekning av voksne at det føles som å sende de inn i en krigssone, så tror jeg det demper lysten til å lage barn. Det hadde hjulpet å gi folk troen på framtiden. Det vil si hvis politikere tok tak i miljøutfordringene vi har. Uten en framtid blir barn irrelevant for folk. Tror jeg.

Jeg skrev om ett personlighetstrekk jeg mente du hadde - at du er raus, men det tar jeg fint tilbake, for det var helt klart en feil analyse. Nei, jeg skrev at at det var flisespikkeri om jeg skulle gå i detalj på å forklare nyansene, men jeg valgte jo fremdeles å gjøre det. Det var egentlig ment som en "Dette jeg skriver nå har ikke så stor betydning, men..." Det skulle jeg altså ikke ha gjort, for det tok du som et angrep. Og det ser ut som om at du tar absolutt alt i verste mening og som et angrep. Så hva om jeg gir deg en blomst? Ja, jeg sitter selv og jobber, og angrer stort på at jeg gikk inn i denne tråden. Man skal være forsiktig med hvem man diskuterer med her inne. Skulle bare konsentrert meg om mitt. Ha en fin dag.

Nå la ikke jeg ut en psykoanalyse av deg her. Vet ikke om du noen gang har sett en sånn analyse? Jeg sa at jeg automatisk utfører en psykoanlayse av folk jeg ser. Derav kunne jeg påpeke forskjeller mellom deg og meg, hvilket blir viktig når man skal peke på ulike perspektiv og hvordan de faktisk blir ulik. Men skjønner jeg at jeg har hatt helt feil inntrykk av deg, og det skjer jo også rett som det er, at folk viser frem hvem de er i ulike situasjoner... Videre har jeg ikke sagt at mitt perspektiv er rett. Det er rett for meg. Og det sa jeg også til deg, at ditt perspektiv henger sammen med din personlighet. At du tar det som at det fins en fasit kan jeg ikke gjøre noe med. Klart jeg skjønner at noen kan mislike å bli tiltalt ved navn. Jeg ser bare ikke hvordan det skal fungere så bra i arbeidsliv og generelt, om vi skal slutte å forholde oss til navn. Også tenker jeg (min mening, ikke en fasit), at det kan være praktisk å ikke ha en så sterk emosjonell reaksjon på å bli tiltalt med navn av rent funsjonelle årsaker.

Nei, jeg forsøker ikke belære deg, men vise deg andres (i dette tilfellet mitt) perspektiv av temaet. Men skjønner at det ikke er velkommen i tråden din, så skal droppe det.

Joda, men hvis du tenker litt lengre på det, så skjønner du kanskje at du ikke klarer, eller har makt til å få andre mennesker til oppføre seg på bestemte måter. Din makt begynner og slutter ved deg selv, og i den sammenhengen kan manipulering bare fungere om man tillater det. Snakker vi om et ideal blir det noe annet. Idealet er at alle er snille med hverandre hele tiden, men det vet jeg aldri kommer til å skje. Derfor er det vi som setter grensene og ikke overlater det til omverden.

Det er jo veldig flisespikkeri i bunn og grunn, men tror kanskje jeg klarer å forklare litt forskjellene/nyansene. Det er ikke manipulering med mindre det har en slik effekt på en. Jeg har aldri følt nærhet, sånn intim eller fin nærhet som når en kjær person bruker ens navn, når en fremmed selger bruker navnet mitt. Det er liksom bare det det er. En selger som bruker navnet mitt, for å få kontakt. Og antall ganger navnet mitt brukes øker over hodet ikke oddsene for at jeg kjøper noe, men det kan gjøre den tiden selgeren bruker på meg litt hyggeligere. Men altså, jeg skjønner hvorfor du blir mer oppmerksom på det og det er egentlig en god greie med deg koblet til din personlighet. Fordi du er en GIVER som personlighetstype. Jeg er ikke sånn, men beundrer den egenskapen hos deg. Rause givere vil slite mer med å si nei, fordi det går mer imot deres natur. Så vi kan ikke si at løsere grenser er noe negativt i seg selv. Det fins et helt spekter av måter å være på. Og det er flere variabler som påvirker folk sånn. Eksempelvis kapasitet. Jeg blir veldig fort sliten av å være så veldig raus, så jeg er det kun veldig selektivt. Mens sånn som jeg ser oss to som ulike, så er du mer tilgjengelig etter andres behov, enn nødvendigvis dine egne (sammenlignet med meg). Forhåpentligvis har du mer kapasitet enn meg, sånn at det passer best for deg selv. (Ja, jeg psykoanalyserer alle menneskene jeg ser og måler og sammenligner. Så vi er ferdig oppmålt. Haha!) Så spørs det, opplever du den manipuleringen som ubehagelig? For hvis du gjør det, så kan det hende du trenger mer trening på å si nei. Eksempelvis at du tillater deg selv å være et unikt og vakkert menneske, til og med når du sier tydelig nei, og ikke er så raus. Altså, ingen vil at du skal slutte å være giver. Poenget er denne magiske balansen, hvor du ikke gir på bekostning av deg selv...og bare du vet hvor det punktet ligger. Hvis du ikke opplever manipuleringen med navnbruk som ubehagelig eller negativ, så er det jo ikke noe problem at de bruker navnet ditt. For det manipulerer deg ikke og da vil du knapt bruke en slik betegnelse på fenomenet. Da er det plutselig bare navnbruk. Jeg klarer ikke snakke med folk uten at jeg får en følelse av at det skulle vært snakket om under 4 øyne. Sorry! ADD her. Men altså, navnbruk har et enormt bredt spekter av funksjoner og betydning og er dypt forankret i identiteter og nettverk av relasjoner. Det er mektige greier, men ikke så privat at det kun er for ens nærmeste. Det er rett og slett facsinerende å se på hvor mye et navn berører, og vi vet av forskning at det å bruke folks navn fremkaller noe positivt. Men det fremkaller ikke at man kjøper ting av selgere. Bare at man hygger seg litt mer mens selgeren forsøker å tjene noen usle kroner...

Nordmenn ser ned på alle bortsett fra seg selv. Men det vet jo du også, at det gjelder bare til man blir kjent med folk. Samme hvor de er ifra. Fremmedfrykt varer bare så lenge de er femmed.

Hahaha! Jeg hadde ikke meg selv i tankene her altså, men takk så mye for omtanken. ❤️ Jeg tenkte mest på prosjektet "å redde Norge fra døden".

Har mange forretningspartnere som er polakker. Leger, tannleger, psykologer og spesialister, og de vil ikke date folk uten utdanning og ambisjoner. Tenker det kan bli god match med norske kvinner, siden de er flittige på det feltet.

Jeg bryr meg jo heller ikke. Har fått de barna jeg skal ha, og er ikke så bekymret for å dø. Så da bør ansvaret ligge på @Gouldfan, siden det er han som skal redde oss. Lag tråden @Gouldfan. Fortell kvinnene om hvor sterke og fine polakkene er! Kanskje jeg kan droppe inn litt markedsføringshjelp etter hvert.

Jo, men vi må oppfordre de til det. Altså mase litt. Lage en tråd om det. For at vi ikke skal dø.

Vet norske kvinner har fått øynene opp for polske menn. De er skikkelige arbeidsjern. Sterke, og ambisiøse. Kanskje vi kan kjøre kampanjen mot kvinner også? At de må parre seg med polakker? Er jo trist om hele ansvaret skal ligge på de norske mennene?

Ok. Så poenget med denne tråden er å få flere norske menn til å skaffe seg partner fra asia sånn at dere kan redde norge fra å dø ut? Og med det som mål, må dere hate på norske kvinner, sånn at menn ikke velger seg slike partnere? Si ifra om du trenger støtte og hjelp til rekrutteringen. 🎙️HEY, GUTTER!! Hør her: Dere må finne dere asia-damer og lage masse barn med, ellers dør norge ut! NÅ MED EN GANG! VI DØR! (men ikke fra sør-korea, for de får mindre barn enn norske kvinner. Æsj og fy!) Jeg har prøv å bidra. Men nå må jeg jobbe. Ha en fin kveld videre.