Neffi

En krangel om hvilke land som tar minst og mest selvmord, blir litt flåsete, men ser man på verdenskartet vil man se at det hjelper å bo nært ekvator, og jo lengre nord man kommer, jo høyere risiko. Så kan man undre seg hvordan det går an og hva som er sammenhengen? Er det solen direkte eller det et uv-strålt kosthold? List of countries by suicide rate - Wikipedia

Selvmordsstatistikker representerer ikke hvor godt eller dårlig et land er. Det reflekterer hvor funksjonell individer er. Stor forskjell. Og det blir en viktig forskjell, for det fins mennesker som tror at hvis de bare fikk alt det de ønsker seg, så ville de bli glad. Sånn er det ikke. Folk som ikke har det bra (eksempelvis på grunn av dårlig kognitive strategier) vil slite selv om de fikk alt det de pekte på. Folk trenger utfordringer, og folk opplever glede og mestring når de klarer å løse problemer.

Jeg syns det er rart å spørre andre om hva de gir sine partnere i gave. Gaver er en personlig sak, og klarer man ikke komme på noe personspesifikt, så tror jeg man like gjerne kan droppe det. Er prinsippet at man skal gi noe, bare for handlingens skyld, kan man like gjerne bare gi de penger, så kan de kjøpe det de vil selv. Forhåpentligvis legger man noe mer i det å gi noe, ut over det at man utfører en transaksjon. Da er det personligheten, relasjonen og interesser som teller. Og slikt vet man best selv, i alle fall langt bedre enn fremmede på et forum. Tullete spørsmål får gjerne tullete svar.

Går an å programmere AI til å gråte. Kan sikkert også spille død.

Nå vet jeg hva du kan gi han: Gi han en pakke kondomer, også setter du han utenfor døren!

Jeg bare testa om du har humor

Kanskje en enveisbillett til filippinene, i stedet?

Ja, nei, ikke noe poeng i å gjøre han glad 😄

Eventuelt, gi han en enveisbillett til Thailand. Da blir han kjempeglad.

Joda, hygiene er et hyggelig bidrag til fellesskapet 🙂

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med familievernkontoret/Bufdir, slik at dere alle kan få oppfølging rundt fars diagnose. Det er viktig at sønnen din får de ressursene han trenger, som pårørende til far med psykisk diagnose. De har kurs for både foreldre og barn, samt annen veiledning og støtte.

Jeg tenker dette kan handle om hvordan far selv har blitt oppdratt. Altså, at han har utviklet et ubevisst 'språk' som han viser faderlig omsorg med. Jeg ville anbefalt han terapi, for å bearbeide, utvikle bevissthet og forståelse for hvordan han selv vokste opp og hvordan han egentlig selv ønsker å være. Men; jeg har også veldig sterk tro på medmenneskelighet og selvhjelp. Vi roper veldig fort terapi med en gang ting begynner å bli vanskelig. Vanlige medmennesker kan fort gjøre samme nytten. Du selv kan prøve å se på han med litt mer empatiske øyne. Når han glefser rundt seg, se for deg hvordan han selv har blitt glefset til som liten. Kanskje omsorg og kjærlighet fra deg, kan få han til å lettere mykne opp. Slike ting endres ikke over natten, men desto mer fruktbart og meningsfult at vi samjobber som partnere. Hårete og krevende mål gir et felles rikt erfaringsgrunnlag og styrker relasjonene på sikt.

Feilslått synsing også. Jeg er dødslekker å se på, men helt ufordragelig å ha med å gjøre, og se, her sitter jeg alene å kriger på et tastatur. Så selvfortjent at man skulle tro akkurat det var intensjoner bak! Haha!

Absolutt! I alle fall den type menn. Vet ikke om jeg tenker på gutter som runker til barbie som menn. Er ikke det mer gutter? På samme måte som de som skal ha Ketchup på all maten sin, fordi de ikke har utviklet smaksløkene sine.

Jeg syns 'pene' menn i form av menn som jåler seg, er skikkelig ufyselig. Syns damer med plastikk-farge i fjeset er like ufyselig, men det er nå mine preferanser. På hvordan måte er det fint å bruke en stor del av livet sitt på å se bra ut? Måle og fjase forran et speil? I en verden hvor folk dør av sykdommer og sult? Smaken er som baken. Hele denne problematikken er for umodne barn som ikke har lært å tenke selv.

Ironisk at du snakker om logikk, for bruker vi din logikk og tankerekke, er forskningstyveri ubetydelig, fordi mord er verre. Prinsipper eksisterer av en grunn og selv om grunnen ikke rammer deg personlig betyr ikke det at de er triviell. Skjønner du har interesser av at statsråden blir på sin post, men vi kan ikke omskrive det internasjonale referansekravet i akademia av den grunn. Videre misforstår du hele problematikken. Om statsråden har plagiert, er fullstendig uavhengig av spørsmålet om hun skal bli i stillingen sin eller ikke. Om noe viser det bare ditt motiv og agenda for den bristende logikken.

Jo. En ting er mer umulig, og det er mennesker som aktivt arbeider imot felleskapet og hvordan mennesker har det sammen som gruppe. Disse menneskene har den egoistiske egenskapen som ville utryddet mennesker fra jordens overflate for mange millioner år siden. Slike som mener vi ikke kan ta vare på alle individene i flokken. Slike som kommer med utsagn som dette: Fy faen så umulig de er. Det er rent praktisk og i makro- og langtidsperspektiv direkte uforenelig med liv.

Jo, men vi har jo fått flere slike avsløringer. Spiegel: Russisk desinformasjonskampanje avdekket i Tyskland – Siste nytt – NRK Det er jo klart at alt vi leser, ser, hører og opplever har sine motiv og agenda. Bankene har trodd renta ikke vil heves mer hver eneste runde (og fått feil) for å spre økonomisk optimisme for at folk skal våge å forbruke mer/ta opp mer lån. Første bud og steg 1 i alle kommunikasjonsmodeller er jo å redegjøre for avsenderen og kartlegge motiv.

Men det byr jo også på noen tullete stigma. At helse er så forbanna viktig. En personlighet som er gull, er gull også når de er syke, og hadde selv glatt sett meg ut en med diabetes eller protese, om personen var varm og fin. Forøvrig, for å gå tilbake til stor og sterk kontra liten og søt når det kommer til kjønn; Kvinner kan også ha stor glede av å være stor og sterk (hva man nå enn legger i det). Jeg syns det er kjempegøy å beskytte de jeg er glad i, helt uavhengig av fysiske størrelser. Og det tar egentlig litt tema til den andre tråden igår, om sex, og hvor du sa at preferansene kan endre seg som dagsform. Det er sånn over hele fjøla. Noen ganger er man liten, andre ganger stor, og det skifter, dermed behovet for å være tilstede og se både seg selv og partner, for å forstå behovet der og da. Alt i alt kan man falle på at generaliseringer er giftige tanker, og kanskje noe av hva som gjør slike partner-kataloger som Tinder ganske giftig.

For det første; Å få flere barn, som skal bæres fram i helst 9 måneder, så ammes til alle døgnets tider og videre bæres, trøstes, varmes og lekes med krever sykt mye fysisk kontakt. Til et nivå hvor man kan føle seg litt klaustrofobisk. I slike situasjoner drømmer man om 5 minutter alene på doskålen. Tviler på at menn kan forestille seg, eller forstå den følelsen. At da en voksen part, som egentlig i en eller annen form kan ta vare på seg selv (ikke så hjelpesløs som et barn i alle fall), også vil ha sin form for fysisk kontakt kan føles mer som en fiende, i denne mentale kampen om å få lov til å eie seg selv. Særlig med frykten for at akkurat denne intimiteten kan føre til flere svangerskap og krav, og mindre tid til å kunne få tisse i fred. Altså, barn og sex er fint, men om jeg og noen fler la oss på deg 24 timer i strekk over 5-6 år, så hadde du hatt en eneste drøm etterpå; å få lov til å ikke sitte fast i andres kropper! Det er veldig logisk og rett fram. Spiser man sjokolade hele tiden, så spyr man til slutt. Trøsten er at denne følelsen går over. 10 år er ikke lenge når man snakker om 3 svangerskap. 3 svangerskap er 27 måneder gravid. Legg til 3 år med amming. Over 5 år med fult hensyn på hva andre vil med ens kropp. Dere fikk neppe barn på første date, så alt i alt; dere står midt i det. Du kan gjøre akkurat hva du vil med situasjonen. Men en ting kan jeg love deg; din ektefelle kommer til å få opp libidoen igjen. Spørsmålet er om du klarer å være voksen nok til å bli den som får oppleve det.

Jo, men da er kanskje poenget her som du sier, at det handler om aldersavstand. Unge gutter er sikkert mye 'tøffere' mot jevnaldrende, og mer ydmyk mot eldre. Mens eldre menn kanskje ikke føler behov for å være så veldig ydmyk mot noen som helst. Dog, dette må i såfall være veldig generalisert, for de gode folkene fins spredt ut over i alle lag, akkurat som de mindre gode (hvis man tenker ydmykhet som en karakter). Og da havner man på det samme som i stort sett alle sammenhenger i mellommenneskelig kontakt; maktbalansen. Tror gjerne det kan være noe i 'spøken'. Fins et ordtak som sier at all humor har en sannhet i seg. Kanskje mest et inntrykk man får ut ifra reaksjonene her i tråden. Her omtales kvinnen med påstanden som en ekvivalent til 'feit og eldre'. med peker på den stigmatiserte middelandrende mannen. Jeg syns ikke hun ser ut som noen av delene, men på grunn av kjønn stilles hun til en annen standard (uten at jeg vet hennes alder).

Men det er vel forskjell på å være påståelig på noe man kan teoretisk (fag), og sex, som man kanskje mangler erfarig med? Jeg kan en hel del om mange ulike ting, men vet veldig lite om mange andre ting. Hvordan jeg fremstår i de ulike temaene vil vel helst stå i forhold til erfaring? På den andre siden tror jeg kanskje du kan ha noe poeng i de ulike utdannelsene i forhold til rompeklasking. Jeg kunne aldri ha klappet noen på rumpa på jobb, og ingen på jobb kunne gjort det på meg, uten at man hadde stilt spørsmål til klaskerens tilregnelighet, mentale helse og livssituasjon. Men jeg kan se for meg at i et eksempelvis yrkesfag kunne kanskje noe slikt skje? Ikke vet jeg, siden jeg ikke har slike erfaringer...hvor skjer slike ting?

Jeg ville heller brukt litt vann under oppkoket, siden argumentet bare er at det ikke skal svies. Med mindre målet er å lage en krisp overflate, fungerer vann fint til steking. I dette tilfellet ville jeg i så fall brukt en nøttekrem etterpå for mer fylde, kokoskrem eller bløtede cashewnøtter blendet til krem (heller enn kokosmelk). Men det er hvis man baserer seg på en hele-planter tilnærming, og vil unngå å tilsette bare deler av en plante (Olje, ekstrakter, juice/melk osv. som i utgangspunktet tar ut fiber, hvilket vi mennesker har godt av). Det er mye forskning som peker mot at det er det beste for oss, og eliminierer mer av prossesert mat. Men eksempelvis Tofu er jo laget av bønnemelk, og alle vegan melkene likeså, så det skal godt gjøres at man klarer å spise hele planten hele tiden. Men kanskje desto viktigere å prøve der man kan med små vridninger og grep?

Samme gjelder sort salt syns jeg. Smaken kommer best fram hvis den tilsettes når retten er ferdig. Men kanskje det bare er meg som er feig når det kommer til mengde sammen med ordet salt?

For meg virker det som et bredspekteret ultimatum, gjennom flere nivå og dimensjoner. Om du ser på det som snevert, har du vel ikke tenkt over hva det innebærer.