Gå til innhold

Boing_80

Medlemmer
  • Innlegg

    780
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Boing_80

  1. Herregud altså! Leser du filosofi? Hvis ikke kan jeg fortelle deg at med uangripelig menes det ikke at ideen ikke kan kritiseres. Nei, med det menes at ideen kan ikke drepes. Eks. Norge var okkupert av tyskerne under andre verdenskrig. Etter en stund ville folk ha tilbake friheten sin fra okkupantene. De første som begynte å snakke om å ta opp kampen med okkupantene arbeidet ut i fra en idè. Disse ble drept, men ideen om et fritt Norge levde videre. Det er det som menes med at en idè ikke kan drepes. Kan du drepe ideen om en hest? Og siden du refererer til evolusjonsteorien, hvilken rolle har kvinner i den? Å være trellene til menn? Survival of the strongest? God gammeldags rasehygiene basert på evolusjonsteorien?
  2. Selvsagt er mennesker forskjellige og reagerer på forskjellige måter. Men vi vet at mennesker handler omtrent alltid på samme vis når de blir stilt overfor kriser (om PTSD: ikke alle som opplever krig utvikler symptomer på PTSD, men noen har mer tilbøyelighet til det enn andre. Men de aller fleste går ikke uskadet ut av slikt). Angst er en universal opplevelse/følelse hos mennesker. I denne tilstanden er det enten å slåss mot faren, flykte om en tror at det ikke er noen måte å forsvare seg mot faren på og eventuelt gå inn i en frystilstand. Jeg tror imidlertid og med kreftpsykologien i bakhånd at ganske mange vil bli såpass rystet i en slik situasjon at de vil vende seg til gudetroen. Men det er min påstand og trenger selvsagt ikke å være generaliserbar. Jeg vet at mennesker kognitivt sett blir veldig preget av kriser. Vi lever med noen livsantakelser der vi tror at vi er usårbare. For eks. en gammel dame som hele livet har vært et godt menneske, vist omsorg for andre og vært god mot folk blir ranet på åpen gate og får hjernerystelse og beinbrudd. For henne skulle ikke slikt skje fordi "Vonde ting skjer ikke med gode mennesker". Men så skjedde det og mange av de grunnleggende antakelsene blir utfordret og rokket ved. Mennesket innser plutselig hvor sårbart det er og hvor fort ting kan endre seg. Et annet eksempel: en mann har levd sunt hele livet, aldri røkt og drukket alkohol, og i det hele tatt fornuftige valg. Vedkommende får en kreftdiagnose som endrer trossystemet hans fullstendig. Det er det jeg mener med eksistensielle kriser og Søren Kierkegaard har noen tankevekkende betraktninger om dette.
  3. Det virker ikke slik. Feminismen slik jeg forstår den er først og fremst en idè (mennesket kan drepes, men ideen blir tidløs og uangripelig). En ide som går ut på at kvinner har egenskaper og evner de kan bruke til å utvikle seg selv. Den går ut på å bestyrke kvinner og frigjøre dem fra patriarkalske strukturer. Men først og fremst handler den om oppvåkning.
  4. Jeg snakker om det sjokket og den ensomheten du kan kjenne der frykten for å dø kommer. Teknisk sett er du ikke alene. Men når det oppstår en eksistensiell krise (noe kreftpasienter kan beskrive godt) så blir du alene blant mange. Og det er også kommentaren min til de andre avsnittene du siterte meg på. Eksistensielle kriser er ille og i det "fallet" (der du i psyken/fantasien plutselig føler at du har blitt kastet utfor et stup) trenger en noe større enn seg selv.
  5. Når du ligger på intensiven med et hjerteinfarkt og legene vurderer stenting, da er du så alene og trenger noe større enn deg. For mange er det troen på en Gud som vil hjelpe dem og det gjør ting litt lettere. Ingen vitenskapelig forklaring gjør smerten mindre eller lindrende. Derfor blir det i mine øyne ikke lenger snakk om at noe er logisk eller ulogisk. Det blir noe eksistensielt og da viker den sunne fornuften. Det blir en kamp om væren. Når man står midt oppi det så ber man til alle guder. In a storm humans pray to their God. In real crisis humans pray to every god. For de interesserte kan denne boken anbefales: https://www.adlibris.com/no/bok/the-psychology-of-religion-and-coping-9781572306646
  6. Jeg tror du må lese deg opp på dette og slutte å ta det tosken Andrew Tate sier for god fisk.
  7. Det hørtes veldig godt ut. Har lagret oppskriften din
  8. Enkel potetgyte/potet curry Denne retten tar kun 15-20 minutter å tilberede og er god til lunsj eller når du ikke har ork til å lage en stor middag. Ingredienser: 6-8 poteter (er potetene små kan du ha flere. Jeg brukte kokefaste) 0,5 dl matolje 1 ts spisskummenfrø 1 ss chiliflak 0,5 ts chilipulver 0,5 ts malt gurkemeie 1 ts korianderpulver 1 ts salt (eller etter behov) 1 ss most ingefær og hvitløk (kan gjerne brukes fra glass) 1 boks finhakkede tomater (jeg brukte Mutti finhakkede tomater) Fersk koriander Fremgangmåte: 1. Skjær potetene i passende skiver og stek i oljen til de får farge. Vi steker potetene slik at de får fast konsistens og ikke går i stykker under tilberedningen. 2. Ha i krydderet og mosen og stek i noen minutter før du tilsetter tomatene. Vi ønsker å fordampe vannet slik at alt stekes på høy varme. Når vannet er borte strø over finhakket koriander. Retten er klar. Jeg spiste potetene med pitabrød og det smakte himmelsk. Bon apetit
  9. Fiske curry/fish curry Denne fiskeretten er en varmende og aromatisk og trolig en vinner i denne monsterkulden. Oppskriften er enkel og tar ca. 1 time å tilberede. Ingredienser til marinering: Halv kilo fisk (gjerne torsk) 0,5 ts salt 0,25 ts malt gurkemeie (turmeric powder) 4 ss sitronsaft (evt. saften av en halv sitron) Ingredienser til sausen/curry: ca. 1 dl matolje 2 løk (medium størrelse) 3 cm ingefærbit 6-8 hvitløkfedd 1 stor tomat (evt. to små tomater) 0,5 ts salt 0,25 ts malt gurkemeie (turmeric powder) 1 ts chilipulver 1 ts spisskummenfrø (caraway seeds) 1 ts korianderpulver (coriander powder) 0,25 ts Madras curry powder (mild type. Den sterke varianten blir for sterk) 2,5 dl vann + 1 dl vann Fersk koriander 2-4 grønne chili som kuttes i små biter Fremgangsmåte: 1. Skjær fisken i passende stykker. De skal ikke være for store og ikke for små slik at de går i stykker. I en bolle ha i sitronsaften, saltet og malt gurkemeie. Bland det godt sammen og smør inn fiskestykkene. Legg til side i 20 minutter. Deretter stekes fiskestykkene i en panne. De skal ikke bli godt stekte, men så mye at de ikke går i stykker. Legg til side. 2. Skjær løken i tynne skiver. Vi vil ha tynne skiver fordi løken oppløses bedre når vi skal jobbe med sausen (curryen). Ha oljen i en gryte og stek løken til den blir gyllenbrun siden den oppløses bedre i curryen. Mens løken brunes mos ingefær og hvitløken. Vi ønsker ikke ferdiglagd mos på glass siden den er tilsatt andre ting vi ikke vil ha i fisekeretten vår. Tilsett mosen i den brunede løken og stek i noen minutter. Vi er klare til å gå videre når lukten av ingefær og hvitløk er borte. 3. Skjær tomaten i tynne skiver og ha i gryten. Skru ned til middels varme og ha i alt krydderet. Stek i noen minutter før du tilsetter 2,5 dl vann. Vi skal jobbe mot en saus/curry med tykk konsistens slik at alt vannet skal fordampes. Når vannet er borte skru ned til svak varme og legg fiskestykkene over sausen. Strø over finhakket koriander og de grønne chilibitene over fiskestykkene. Strø Madras curry powder og ha på lokket. Vi ønsker at all aroma tyter frem og lar fisken kose seg i 5-8 minutter på svak varme. Hemmeligheten bak en aromatisk og smaksfull rett ligger i den innsatsen vi legger i selve curryen/sausen. 4. Ta av lokket og rør forsiktig i gryten slik at fiskestykkene ikke går i stykker. Tilsett 1 dl vann og skru på varmen. Målet vårt er å fordampe mesteparten av vannet, men du bestemmer hvor tykk eller tynn konsistens på sausen du ønsker. Alt etter hva du velger så er retten ferdig etter ca. 5 minutter. Jeg brukte 10 minutter siden jeg vil ha en tykkere curry. Du kan spise fiskegryten med kokt ris, chapati, pitabrød, nan eller som den er. Chapati er veldig enkel å lage og det finnes mange måter å tilberede disse brødene på. Min enkle oppskrift er som følgende: 4 dl sammalt hvete og litt vann. Ha melet i en bakebolle og lag en deig. Tilsett vann om deigen blir for tørr. Blir den for våt så kan strø over mer mel. Når du er fornøyd med deigen så ha den over i en bolle og la den hvile i 10-15 minutter. Om du vil lage chapati med en gang så er det bare å lage deigemner, rulle disse i mel og kjevle ut. Legg chapatien i en panne og stek på middel-sterk varme. Stikk gjerne hull på boblene som kommer når brødet varmes. Bon apetit
  10. Heisann til alle matentusiaster der ute! Det er alltid gøy å prøve nye matoppskrifter og verden er vårt kjøkken. På denne siden kommer jeg til å dele mine favoritt oppskrifter fra tid til annen. Inspirasjonen er primært det indo-pakistanske kjøkken, men jeg liker å teste oppskrifter fra hele verden. Legg gjerne til dine oppskrifter om du vil
  11. Der tar du kokelimonke feil! Hva du føler er ikke ensbetydende med fakta. Du kan ikke føle fakta, men du kan tenke deg til kunnskap. Det er en verdensomspennende bevegelse som ikke kun begrenser seg til vestlige land. I India og Pakistan er det mange feminister som jobber for en god sak. Si meg, slenger du bare ut påstander uten å ha belegg for disse? Pakistan: Mera jism meri marzi (The aurat march / Women march)- My body, my choice. https://en.wikipedia.org/wiki/Mera_Jism_Meri_Marzi https://en.wikipedia.org/wiki/Feminism_in_India Men jeg anklager deg ikke for å være uvitende (lurer dog på om du er det bevisst?). Sylvi Listhaug klarte fint å få feminismen til å handle om hvite kvinner og neglisjerte slikt sett den delen av befolkningen som er innvandrerkvinner. Rett og slett fordi de er muslimer.
  12. Jeg håper at du tok ironien i kommentaren min?
  13. Utrolig hvor mange faderlige råd TS har til kvinnene i dette landet. Er det ikke bra?
  14. En ting jeg kan si her er at flere menn må få seg baller og tørre å invitere en kvinne med på noe hyggelig. Altfor mange menn tør jo ikke noe lenger! Jeg mener at menn har en oppgave med å gjøre seg interessante. Rølpefylla tror jeg ikke er veien å gå. Istedenfor å tenke "Pule, pule, pule" så tror jeg begge kjønnene har godt av å bli kjent med hverandre. Og ærligheten må ligge til grunn uansett hvor man enn er. Denne oppgaven må norske menn selv ta og det nytter ikke å skylde på innvandrere. Begynn å tren og bli den beste utgaven av deg selv. Jobb litt med klesstilen og få deg en personlighet - det ville jeg ha sagt til menn som begynner med Andrew Tate tullet. De aller fleste kvinner vil ikke finne holdningene til TS og flere av de andre som er samstemte med han særlig attraktivt.
  15. Det verste er jo at de hadde politiets velsignelse til å marsjere.
  16. Det kjenner jeg godt til fra ymse grupper på den gangen Facebook. De er helt på trynet. Natteravnene er i alle fall skikkelig organiserte med klare og tydelige rammer. De er ikke politi, men har et nært samarbeid med politiet. Odin soldater trodde vel at de var hevet over loven.
  17. Du skriver: Men feministene vil heller drikke kaffe latte på Majorstua og bo i et frimerke av en leilighet midt i byn så det er kortere vei til cava og fest med venninnene. Kommentaren din er fullt mulig å tolke alle veier for det er skrevet så diffust. Eller kanskje du nettopp bruker en retorikk som treffer det publikumet du ønsker å nå frem til. "Men feministenene...." - allerede der sverter du halve norges befolkning og regelrett antar at alle kvinner er feminister. Det stemmer vel ikke? Og hele setningen bærer preg av en overlegen tone; du vet med 100% sikkerhet at disse kvinnene kun drikker kaffe latte på Majorstua og bor i en leilighet midt i byen fordi det er kortere vei til cava og fest med venninnene? Si meg; kjenner du alle disse kvinnene siden du generaliserer over en lav sko? Og hvorfor skal de flytte?
  18. Anbefaler deg å lese denne boken: https://respublica.no/produkter/prekariatet/ Og denne artikkelen: https://agendamagasin.no/artikler/de-som-faller-utenfor/
  19. Hvorfor skal ikke disse kvinnene få leve livene sine slik de vil? Hører du selv hvor paternatlistisk du er når du skriver slikt?
  20. Hva er det med disse gutta; bar overkropp og våpen? Så macho tendenser og alt det der.
  21. Du klarte det fint selv med åpningsinnlegget ditt.
  22. Ja, og hvorfor ikke få Breivik ut av fengslet i samme slengen?
  23. Hahaha Kast en brannfakkel og skyld på andre når de brenner seg.
  24. Ja, og det er takken vi får for å væære i fulltidsjobber og betale skatt. Jeg gremmes... https://www.vg.no/spesial/2015/nettkrigerne/
×
×
  • Opprett ny...