Tronhjem

Det er med undring å se at det norske samfunnet gjennomfører en stortingsvalgkamp i 2025 uten at klimaspørsmålet og spørsmålet om fremtiden til vår aller største næring står høyt på dagsorden. Det kan virke som vi her oppe på bjerget er så selvopptatt fornøyd med vår velferd og rikdom at vi enser ikke at verden endres for tiden raskt også på andre områder enn sikkerhetspolitikk. Denne tråden skal ikke berøre klimadebatten - det jeg ønsker å ta opp er hva som i dag skjer i verdens energimarkeder og hva det burde bety for norsk oljedebatt. FN (ikke klimapanelet) ga i sommer ut en rapport "Seizing the moment of opportunity" som summerer opp utviklingen i verdens kraftmarkeder. Kilde: https://www.un.org/sites/un2.un.org/files/un-energy-transition-report_2025.pdf Det første jeg vil trekke frem fra denne rapporten er denne figuren som viser utvikling over de siste 15 årene av kostpris og installert kraftproduksjonskapasitet for henholdsvis solcellekraftverk, solvarmekraftverk, landbasert vindkraft og havvindkraft: Det denne figuren illustrerer er at fornybar kraft har hatt en formidabel utvikling med sterkt økende utbygging av kraftverk og samtidig sterkt fall i kostprisen de siste 15 årene. Slike kurver har mange vist til før uten at det har skremt mange. En voldsom vekst av ingenting er fortsatt nært ingenting. Dessuten er det vanlig å høre påstander om at den fornybare kraften kan aldri monne, den er for arealkrevende, for uforutsigelig osv. Men, nå er det på høy tid å legge vekk de fordommene og ta et blikk på hva som skjer utenfor vår egen epistemologiske innhengning. FN-rapporten gir noen fakta som burde sende iskaldt vann i blodårene til oss i Norge som er så selvsikre på at olje og gass vil være en lukrativ næring i mange tiår fremover. Det første fakta jeg vil trekke frem er at i 2024 var solcellekraft og landbasert vindkraft nesten uten unntak den billigste energien som kunne skaffes over hele jordkloden. Tre av fire solcellekraftverk og landbasert vindkraftverk gir så billig strøm at selv ikke etablerte varmekraftverk kan drives lønnsomt. I gjennomsnitt for alle verdens energimarkeder vil fornybar kraft i dag bygges levere strøm til nettet fra en kostpris på ca. halvparten av det selv det mest moderne og effektive varmekraftverk trenger for å gå i null: Solar and wind are now almost always the least expensive — and the fastest — option for new electricity generation. By 2023, an estimated 96% of newly installed, utility-scale solar photovoltaics (PV) and onshore wind capacity had lower power generation costs than new coal and gas plants, while around 75% of new wind and solar PV plants offered cheaper power than existing fossil fuel facilities globally. In 2024, the global average electricity generation cost from solar PV was 41% cheaper, and onshore wind 53% cheaper, than the least-cost new fossil fuel-fired power plant. Det disse tallene viser er at nå kommer de økonomiske tyngdelovene til å ta over styringen og sørge for at fornybar samfunnet kommer med stormskritt. Dette bekreftes av dette fakta: In 2024, renewables made up 92.5% of all new electricity capacity additions and 74% of electricity generation growth. Det Internasjonale Energibyråets 2025-rapport over investeringer i verdens energimarkeder viser det samme: Kilde: https://www.iea.org/reports/world-energy-investment-2025/executive-summary Verdens samfunn investerer nå 2 av 3 kroner innen energiproduksjon og tilhørende nettløsninger etc. innenfor fornybar kraft. Verdens energimarkeder er snudd opp-ned i forhold til hva som var normalen i hele forrige århundre. Dette bildet bekreftes ytterligere av IRENAs kurve for historikken til utbyggingstakten av fornybar energi: Kilde: https://ourworldindata.org/grapher/installed-global-renewable-energy-capacity-by-technology Til sammenligning er Norges maksimale kapasitet rundt 30 GW. Det ble i 2024 installert solcellekraftverk på til sammen ca. 15 ganger Norges kapasitet. Jeg bruker begrepet Kodakøyeblikk i tittelen. Dette begrepet brukes i to betydninger. Fra fotograferingens spede begynnelse på midten av 1800-tallet til 1990-tallet var fotografering filmbasert og man måtte fremkalle bildene på fotopapir. Det amerikanske selskapet Kodak var det store dominerende selskapet innen filmbasert fotografering og ble så synonymt med og allment kjent over hele jorda som den beste filmprodusenten at varemerkeretten snakker om såkalte Kodakvern på supersterke varemerker. Et Kodakøyeblikk betød til å begynne med et virkelig blinkskudd av et bilde. Men til tross for at Kodak var tidlige ute med digitale kameraer klarte ikke selskapet å følge med i timen da digital fotografering tok av for alvor. Selskapet var for tungt investert i den gamle filmbaserte fotografiteknologien og gikk konkurs i løpet av få år. Mastodonten og selve symbolet på kvalitetsfotografering i generasjoner gikk på få år ut på dato. Dette at etablert næringsliv kvier seg for lenge med å gi opp deres tradisjonelt lukrative markedsandeler og oppdager for sent at verden har løpt fra dem er vanlig. Kodak er slett ikke alene om dette. Det bringer meg over på dagens tema, den åpenbare skråsikkerheten Equinor og store deler at det etablerte næringsliv og politiske miljø i Norge har på at investeringene vi gjør i dag innen olje og gass som vil komme i produksjon 10 - 15 år frem i tid vil være lukrative og lønnsomme. Jeg er overbevist om at dette er å lure seg selv. Fossil energi er i dag kraftig utkonkurrert av fornybar energi i alle markeder verden over. Det kommer ikke til å gå like fort å bytte ut fossil energi som det gjorde å bytte ut filmkamera med digitale kamera. Til det er det for store bindinger og tekniske hindringer til å få til. Men ingen bør i dag lure seg til å tro at oljealderen er livskraftig. Den vil nå dø ut raskere enn de fleste ser for seg er mulig. Dette burde være et sentralt tema i norsk valgkamp og politikk. Men vi stikker hodet godt ned i oljetønna og tror at alt er som før og vi går mot tidenes feilinvestering. Jeg oppfordrer derfor alle til å bruke stemmeretten i årets valg på partier som vil sette i gang å fase ut norsk petroleumsindustri. Det er det eneste kloke valget, både i et klimaperspektiv, og i enda større grad i et økonomisk perspektiv.

Det hører også med i bildet at de svevepartikler (kalles aerosoler på fagspråket) det er snakk om her har en avkjølende effekt på klima fordi de reflekterer sollys tilbake til verdensrommet. De tidligere utslippene av urensede røykgasser tilførte atmosfæren både klimagasser som forsterker atmosfærens drivhuseffekt og disse svevepartiklene som reduserer innsoleringen til jordas overflate. Disse svevpartiklene maskerte dermed drivhusgasseffekten og ga en tregere global oppvarming enn hva klimagassene alene skulle ha lagd. Nå som Kina og andre land renser mye mer av røykgassene før de slippes ut får vi merke den fulle effekten av CO2-utslippenes forstrekning av atmosfærens drivhuseffekt.

Hvem mener du man skal høre på da, spåkoner, kaffegrut?

"Seiglivet fordom du liksom." sier du i første setning og fortsetter resten av innlegget ditt med å servere anekdoter og spekulative påstander om hvor økonomisk risikabelt det er å eie gammel elbil grunnet batteribytte....

Når det kjører titalls millioner elbiler på veiene rundt omkrimg finner man selvsagt eksempler på problembiler. Det er en maskin vi snakker om. Likeså er det heller ingen problemer med å finne eksempler på ICE-biler med motorhavari. Slike anekdotiske bevis forteller ingenting om det er en kjøper av en 10 år gammel bruktbil med forbrenningsmotor eller batteridrift som tar den største økonomiske risikoen. Det kan kun besvares med å samle nok erfaringsdata til å få statistisk signifikante utvalg og gjøre en analyse. Hva "tanta til naboen min" har erfart med sin bil betyr null og niks.

Det er en siglivet fordom at elbilers batterier slites ut og må kanskje byttes ut. Dette stemte for elbiler på 1990-tallet som hadde blybatterier. Men etter at litiumionebateriene har tatt over er dette problemet vært sagablott. Her er hva KI-roboten til Microsoft svarte når jeg spurte om hvor pålitelige har elbilers batterier vist seg å være i praksis: 180 til 260 tusen kilometer tilsvarer 15 til 22 år med nordmenns gjenomsnittlige årlige kjørelengde på 12 000 km/år. En restkapasitet på 95 til 98 % betyr at man vil ikke merke at batteriet er dårligere enn et nytt. Det har vært mange slike undersøkelser og presseoppslag som viser at frykten for at en elbileier skal få en gigautgift fordi man må bytte batteripakken eter noen år er ubegrunnet. Det hender selvsagt at det er produksjonsfeil, men da merken man problemene lenge før utløpert av nybilgarantien. Sannsynligheten for at det skal oppstå en batterifeil for en brukt elbil hvor batteriet har fungert utmerket frem til nå er ikke stor.

Den er oppfunnet. I Kina kom den første bilen med Na-ionebatteri i masseproduksjon i 2023. Kilde: https://www.uvozizkine.com/en/blog/the-first-mass-produced-electric-vehicle-with-a-sodium-ion-battery Fra denne artikkelen kan vi lese at denne bilens Na-ionebatteri har en driftstemperaturvindu fra -40 til +80 °C. Det beholder 90 % kapasitet i -20 °C. Det er langt sikrere enn Li-ionebatteriet fordi det tar på langt nær så lett fyr ved en punktering. Men den kanskje største fordelen er at det er 10,7 gram Na i en liter sjøvann - hvilket betyr at natrium er både lettere tilgjengelig og fins i mye større mengder enn litium. Dette betyr at Na-ionebatterier kan produseres vesenlig Ulempen er at natriumionebatteriet har betydelig lavere energitetthet enn litiumionebatterier med katode av nikkel, mangan og kobolt (LMNC-batterier). Dette batteriet har bare rumdt halvparten så god kapasitet. Men det er i ferd med å endres. CATL, verdens i særklasse største elbilprodusent annonserte i april i år at de vil begynne å masseprodusere et natruimionebatteri til tungtransport i juni år og at de vil levere til personbiler i desember i år: CATL’s new Naxtra batteries feature second-generation sodium-ion cells with an impressive energy density of 175 Wh/kg. This matches the levels of lithium iron phosphate (LFP) batteries commonly used in top-tier electric cars today. Along with this high energy density, the batteries maintain remarkable durability. Naxtra sodium-ion cells can retain their capacity across 10,000 charge cycles and even perform reliably in freezing temperatures as low as -40 degrees Celsius. Kilde: https://sodiumbatteryhub.com/2025/04/22/catl-announces-sodium-ion-battery-with-300-mile-range-for-evs/ Dette batteriet vil gi en personbli rundt 50 mil rekkevide (WLTP). Det er allerede billigere enn litiumionebatteriet og kommer til å synke raskere i pris når produksjonsvolumet går opp enn hva Li-ionebatteriet vil få til fori det er mer utviklet og har allerede tatt ut mye av stordriftsfordelene og fordi litium er et dyrere råstoff. Men det beste er at det kommer til å virke nestem like godt som å en varm sommer dag i minus 20 °C. Dette batteriet kommer til å ta over mye av elbilmarkedet, spesielt i strøk med lang og kald vinter. Det er nok mange på bygda som fortsatt tror at elbiler har en så begrenset rekkevidde at de egner seg best til bykjøring. Det stemte på 1990-tallet og frem til ca. 2010. I dag er dette intet annet enn en fordom. Min kone og jeg har kjørt elektrisk bil siden 2016. Den bilen hadde kun 28 mil (WLTP) rekkevidde og begrenset ladehastigeht, og forble en "konebil". Den neste modellen vi kjøpte hadde 42 mil WLTP og ladet til 80 % på litt over en halvtime. Det ble som natt og dag fordi den kjørte rundt tre timer på motorvei før den måtte lades. Det er passende etappelengder hvor det for oss var naturlig å ta en pause og en kaffe mens bilen ladet seg opp. Vi har kjørt den til München og hjem problemfritt. Bilenvi kjører nå har 58 mil WLTP. I sommer kjørte vi Drammen til Trondheim uten å lade (med et nødskrik) og vi har brukt den til å besøke Helsingfors og Dresden, m.m. uten å ha problemer grunnet rekkevidde. Dette anekdotiske beviset er kun ment å illustrere at dagens elbiler har mer enn god nok rekkevidde selv til de som bor på landet og har lang kjørevei til/fra jobb, butikk etc. Det er dessuten ikke sant at folk på landet kjører så mye lengre enn den på bygda: I Oslo, Bergen og Trondheim er årlig gjennomnittlig kjørelengde 10-11 tusen km. De ti kommunene med lengst kjørelengde er: Kilde: https://www.aftenbladet.no/forbruker/i/rPpRv3/bilbruk-se-oversikten-over-hvor-i-landet-det-kjoeres-mest-og-minst-bil Det er ene og alene en fordom at elbilen er uegnet for folk å landet. For det første kjører de ikke så mye lengre enn de som bir i og rundt de store byene, for det andre bor folk flest på landet i eneboliger og har dermed gode muligheter til hjemmelading, of for det tredje vil de på landet som kjører mye bil ha mer å tjene på at elbiler er vesentlig billigere å drifte enn en ICE-bil. Den som bor grisgrendt og tror at det binder de til å kjøre bensin eller dieselbil gjør seg selv en riktig bjørnetjeneste.

Jeg tror at 10 år frem i tid vil verdien på en ICE-bil (med forbrenningsmotor) være den samme som nokiatelefonen er nå - helt uselgelig. Nokia var en av vinnerne i det globale mobiltelefonmarkedet rundt årtusenskiftet da mobiltelefoner fortsatt var kun en telefon. Da "smarttelefonen" oppstod i Japan rundt 2005 fulgte Nokia ikke med i timen. De fortsatte å satse på å lage rene mobiltelefoner og ble snart en parentes fordi folk flest ville ha de nye mobile lommedatamaskinene med innebygd modem vi kaller smarttelefon. Det samme er jeg overbevist om vil skje med ICE-bilen. Det elektriske formatet tillater mye funksjonalitet som en ICE bil ikke kan få. Et eksempel er Mercedes har lansert en elmotor som er en integret del av bilens hjul: Kilde: https://www.tu.no/artikler/slik-ser-mercedes-for-seg-fremtidens-hoyytelsesbiler/519725 Tenk over hvor mye det betyr for plassutnyttelse og funksjonalitetsmuligheter som oppstår når alt av bilens drivverk legges i rammen og hjulene. Dette er bare et eksempel på den rivende utviklingen av batteridrevne elbiler som gjør disse bilene stadig billigere og kan gis funksjonaliteter som er umulige å gi en ICE-bil. En annen faktor er at i Norge er nå godt over 90 % av nybilsalget elektriske biler. Om 10 år betyr det at det vil være bare en brøkdel av dagens antall ICE-biler på veiene. Det betyr langt færre verksteder, bensinstasjoner og annen støtteinfrastruktur som trengs for å vedlikeholde og reparere ICE-biler om 10 års tid. Derfor tror jeg at ICE-biler vil være bortimot uselgelige her til lands innen 10 år.

Det er mulig å presse ned strømprisen i Norge ved å strupe utenlandskablene når det er kraftoverskudd i vårt nett. Sett fra vår side av utenlandskablene kan kanskje dette virke forlokkende. Men tenk deg at du er på den andre siden av nevnte utenlandskabler. Hvordan tror du en tysker, som etter struping av Russisk olje og gass har fått en kraftkrise som gir periodevis ublu høye strømpriser som skader tysk næringsliv og gir en økonomisk nedgangstid, ville ha følt det om europas rikeste land Norge nektet å hjelpe avhjelpe det tyske samfunnets kraftkrise ved å heller bruke vårt kraftoverskudd til å presse ned strømprisen på vår side av kablene? Hvordan tror du dette ville virket på tyskernes vilje til å overføre kraft og avhjelpe kraftunderskuddet i Norge neste gang vi får et skikkelig tørrår, eller deres vilje til å hjelpe oss militært om Putin skulle få det for seg at Svalbard hører til Russlands interessesfære?

Godt spørsmål. På den ene siden har man klimaaktivister som ber om stans i oljeletingen. De begrunner sitt krav med å vise til 1) Kunnskapen fra mer enn hundretusen fagfellevurderte vitenskapelige studier av jordas klimasystem som inkluderer klimarelaterte observasjoner over hele jordkloden fra nordpol til sydpol, fra øst til vest, og fra de store havdyp til øvre atmosfære, og som strekker seg noen få tiår tilbake i tid. og viser hvordan klimaet på jorda har oppført seg og blitt endret i denne peridoen over hele jordkloden, og Klimafysiske/teoretiske studier som inkluderer alt fra studier som søker å forklare ut fra naturlovene hvorfor man fikk en eller flere av de nevnte observasjonene og studier som søker å sette opp én samsvarende teoretisk forståelse av jordklodens klimasystem som er best mulig i samsvar med alle disse observasjonene. Det aller meste av denne forskningen er åpent tilgjengelig i form av søkbare artikler som viser hvordan observasjonene er samlet inn, hvilke faktorer/antagesler er veklagt i de enkelte teoretiske studieen etc. - enhver kan selv kontrollere at forskerne arbeider. Denne kunnskapen sier at jo mer global oppvarming, desto mer ekstreme værfenomener får man, men at opp til en global oppvarming på 1,5 °C fra førindustriell tid vil mest sannsynlig være relativt ufarlig og håndterbar for de fleste av verdens samfunn (det er derfor Parisavtalen fra 2015 satte et 1.5 gradersmål). Samme kunnskap viser også at jo mer jorda varmes opp over dette 1,5 gradersmålet, desto større sannsynlighet blir det for at den globale opvarmingen påfører et av jordklodens sentrale livsoppholdende økosystemer ubotelig skade. Vi snakker nå om så alvorlige ting som at regioner rundt omkring på jordkoden risikerer å bli ubeboelige - at de berørte samfunnene kanskje kan kollapse om den globale oppvarmingen går over 1,5 °C. 2) Klimaaktivistene viser videre til at klimavitenskapens har lagd mange predikdsjoner over hvordan klimagassutslippene påvirker det globale klimaet som har truffet veldig godt - for å vise at klimaforskerne vet hva de snakker om, og 3) påpeker at nå har den globale oppvarmingen nådd 1,48 °C, vi vil om få år få en global oppvarming i det området klimavitenskapen i flere tiår har advart om vil medføre reell fare for at naturens sentrale økosystemer og dermed jordas evne til å opphlolde liv påføres ubotelig skade. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- På den andre siden har vi de som ber om å bore så lenge det er olje og gass å hente av økonomiske hensyn. De bryr seg ikke om klimatrusselen, den er de flreste av dem overbeviste om er bare alarmisme. Grunnlaget de har å vise til er; 1) enten at de har tenkt selv, eller 2) at de viser til uttalelser fra en eller annen enkeltstående akademiker som forteller at CO2 utslipp er harmløse, det reelle problemet her er skadene på samfunnsøkonomien av å kutte ut fossil energi. Hvem av disse har mest troverdighet ?

Det er vi enige om. Jeg forsvarer på ingen måte denne unge mannens handlinger eller kritiserer dommen han fikk. Dette synes jeg ble riktig håndtert av den påtalemakten og domstolen. Det jeg forsvarer er retten til er sivil ulydighet - som er en ikke-voldelig protestform som kan benyttes som siste mulighet (skal først ha prøvd å nå frem med alle lovlige demokratiske virkemidler) for å provokativt påkalle storsamfunnets oppmerksomhet rundt en sak ved å bevisst og åpenlyst bryte en lov av samvitighetsgrunner. Sivil ulydighet mener jeg er en nødvendig "sikkhetsventil" i et demokrati for å sikre et mindretallige grupper i samfunnet en rettighet til å kunne si kraftfull fra hvis man konsekvent blir overhørt/overkjørt av av majoritetens interesser. Derfor er jeg glad for den nylige dommen fra Høyesterett som frikjente fosenaktivistene fra straffeansvar selv om jeg er uenige med dem i sak.

Vi skal alle prise oss lykkelige for at det norske samfunnet tillater uenighet og at man kan aksjonere med sivil ulydighet uten å bli dømt og behandlet som en terrorist. Storbritannia har i sin iver etter å stanse klimaksjoner mistet av syne hva et liberalt demokrati er og har innført lover for å holde befolkningen "lydig" som man må til autoritære diktaturer for å finne maken til.

På hvilket rettsgrunnlag skal du stanse en frivillig kronerulling til en person som har behov for hjelp?

Takk for at du åpnet mine øyne. Jeg viste ikke at et lite knippe ideelle miljøvernorganisasjoner satt med både den realpolitiske makten og definsjonsmakten i vårt samfunn til å klare å misbruke vitenskapen til å fremme en klimakult som overstyrer og skremmer det tafatte stortingsflertallet, regjeringen, NHO. LO, og ikke minst den industrien som fylte opp oljefondet vårt til å stiltiende se på at klimakultens propaganda sine sinne og emosjoner ta over den politiske dagsordenen og styringen av det norske samfunnet. Men nå har jeg skjønt det. Tusen takk. Men det er noe jeg lurer på fortsatt, hvorfor gjør MDG det så dårlig på meningsmålingene?

Sukk hjerte, men brist ikke! Jeg har i mange år vært overbevist om og argumentert for at, etter min forståelse, er det beste svaret på klimakrisen, luftforurensingsproblemet, plastproblemet og i bakgrunnen i en gryende energikrise (peak oil, peak gas) en 1) elektrifisering av våre samfunn for å gjøre oss uavhengige og dermed kan kutte ut bruken av de fossile brenslene som skaper alle disse problemene , og 2) kombinert med en massiv utbygging av såkalt variabel fornybar kraft for å skaffe den elkraft dette vil kreve. Jeg har begrunnet dette synet mange ganger med å vise til dokumenterbare påstander og fakta som viser at dette er med god margin den billigste kraftproduksjonsteknologien som fins (og at kostnadene kommer til å synke mer), at det fins rikelige mengder av gratis vind og/eller solskinn de fleste steder på jorda, at denne energien er "evigvarende", den kommer til å være tilgjengelige i noen milliarder år til, og at dette er en av, om ikke den energiteknologien som forurenser minst og har laveste negative konsekvenser for naturen. Jeg trodde en gang at budskapet om at det fins et alternativ til dagens fossilbrenselsdominerte energiforsyning som er billigere, langt mye mindre forurensende, beredskapsmessig mye bedte og som fins i rikelige mengder i nærområdet ville møtes med entusiasme og iver. Hvem kunne vel være imot en billigere,sikrere, langt mindre helseskadelig energiforsyning, som attpåtil løser klimabroblemet tenkte jeg? Mange viste det seg. Mine (og andres) innlegg har nesten alle blitt besvart av mer eller mindre aggressive motsvar som søker å fremstille den variable fornybare kraften som dyr - først i seg selv - senere ved å hevde at det må inn så mye balansekraft at den blir dyr. Selv ikke når jeg svarte med å vise til 1) erfaringsdata som viser at dette er den billigste energiteknologien som fins, 2) kurver som viser hvor enormt stor veksten i disse energiformene har vært i disse årene, 3) viser til fakta som beviser at det opptil 90 % av sitt krafbehov med variabel fornybar kraft, 4) lenket opp rapporter fra tunge seriøse kilder så som IEA, USAs energidepartement, EU kommisjonen, IMF pluss endre, kan fornybarskeptkeres disses syn.: Variabel fornybar energi er bare dyr og uegnet den. Noen ganger kan man lure på om min ærede motpart gjør noe som helst forsøk på å forstå. Jeg har uttalige ganger svart på mine meningsmotastnderes påstander at variabiliteten til denne kraftformen gjør den uegnet med å vise til at dette problemet er ikke så alvorlig, det lar seg langt på vei fikse med import av strøm. Og så kommer du og tror du "skyter ned mitt budskap med å vise til data som viser at den variable fornybare kraften er varabel.... og at dette problemet løses mest effektivt med å knytte sammen nasjonale nett.

Gishgalloppen tar av. Ta deg en pause nå.

Nei, det gjorde du ikke. Du serverte nok en gang den samme gamle fordommen om at fornybar energi er for ustabil til å kunne fungere uten noen form for dokumentasjon eller forsøk på å forklare hvorfor fornybar energi er for ustabil til å kunne fungere. Dette er ingen forklaring. Det er en ubegrunnet påstand. I tillegg forsøker du å vri tema over på en metadebatt ved å stemple mine innlegg som fantasi, og er attpåtil frekk nok til å kritisere mine innlegg for manglende dokumentasjon!! En rask titt gjenom denne tråden burde gjøre deg flau. Der det glimrer med fravær av dokumentasjon er ikke mine innlegg.... Siden denne diskusjonen er i ferd med å degenere til en Gishgalopp vil jeg avslutte min deltagelse med å vise til følgende dokumentasjon som viser hva den danske utgaven av NVE har rappotert var andelen fornybar energi i det danske strømnettet i 2023: VE-andel af endeligt energiforbrug (RES) EU-opgørelse* 44,4 % VE-andel af samlet elforsyning (RES-E) EU-opgørelse 79,4 % VE-andel af elforsyning i Vestdanmark 82,1 % VE-andel af elforsyning i Østdanmark 74,6 % Kilde: https://ens.dk/analyser-og-statistik/noegletal-om-energiforbrug-og-forsyning Her er ett bevis på det fins strømnett som domineres av variabel fornybar energi - noe som fjerner enhver tvil om at dette lar seg gjøre. At du mener noe annet er useriøst og kontrafaktisk.

Det har du slett ikke til gode. Du svarer her på et innlegg som listet opp flere teknologier som kan stabilisere fornybare strømnett. Det gjør dine meninger uinteressante.

skOyern har blitt besvart mange ganger med dokumentert kunnskap om at man trenger ikke på langt nær 100 % lagringskapasitet av strøm over flere døgn for å stabilisere et ren fornybar strømforsyning fordi det fins noe som heter strømnett. De kan sende kraft fra områder som har nok kraft til områder som har for lite kraft. Det elektriske potensialet som driver strøm i nettet sprer seg med lyshastigheten og muliggjør øyeblikkelig overføring av kraft over enorme avstander. SkOyern har også mange ganger blitt forelagt dokumentert kunnskap om en rekke mulige tekniske løsninger på hvordan lagre elektrisk energi og holde den i beredskap til den trengs for å balansere strømnettet. Men skOyern er ikke interessert i verken å debattere temaet eller å ta til seg kunnskap. Han fortjener ikke annet enn å bli neglisjert.

Det problemet er løsbart. Her er hva Microsofts KI-program Copilot svarte på spørsmålet "how can a pure variable renewable electricity grid be stabilised" : Stabilizing a grid powered entirely by variable renewable energy (VRE)—like solar and wind—is a fascinating challenge, and one that’s increasingly within reach thanks to a mix of smart technologies and strategic planning. Here’s how it can be done: Energy Storage Systems: Batteries (like lithium-ion or flow batteries), pumped hydro, and even thermal storage can absorb excess energy when the sun shines or the wind blows, and release it when demand peaks or generation dips. Grid Flexibility and Demand Response: Encouraging consumers to shift their energy use to times of high renewable output—like running dishwashers at midday when solar is abundant—helps balance supply and demand in real time. Smart Grid Technologies: Advanced sensors, automation, and AI-driven forecasting allow grid operators to predict fluctuations and respond instantly to changes in generation or consumption. Geographic and Technological Diversity: Spreading out wind and solar farms across wide areas and combining different types of renewables (like solar, wind, and hydro) reduces the risk of simultaneous low-output periods. Grid-Aware Incentives and Market Design: Policies that reward renewable generators for contributing to grid stability—such as providing reactive power or frequency support—can make a big difference. Interconnections and Transmission Upgrades: Linking regions with different weather patterns allows surplus renewable energy in one area to support another, smoothing out variability across the system. It’s a bit like conducting an orchestra where every instrument plays at its own tempo—but with the right tools and coordination, the result can be a harmonious, low-carbon symphony. Want to dive deeper into any of these strategies? Man kan selvsagt ikke bare sette opp vindmøller og solceller og så stenge ned all annen kraftproduksjon. Det må gjøres tiltak for balansere et slikt nett. Men dette er på langt nær så dyrt og teknisk uoverkommelig som mange tror. Jeg spurte Copilot om hva er den høyeste andel av variabel fornybar kraft i dag, og fikk til svar: As of early 2025, Denmark leads the world in integrating variable renewable electricity into its grid, with 88.5% of its net electricity generation coming from renewable sources—primarily wind and solar. Portugal follows closely at 86.6%, and Croatia at 77.3%. Globally, wind and solar together now account for about 15% of total electricity generation—wind at 8% and solar PV at 7%. While these numbers are growing steadily, Denmark’s achievement stands out as a real-world example of how a grid can operate with a very high share of variable renewables. Want to explore how Denmark manages such high levels of wind and solar without compromising grid stability? It’s a masterclass in smart energy policy and infrastructure. Det fins nasjonale strømnett som i dag opererer med i underkant av 90 % sol og vindkraft i strømforsyningen. Det er på høy tid å oppdatere seg. Motargumentet om at variabel fornybar kraft er uegnet grunnet væravhengigheten er for lengst besvart.

Elektrisk kraft i EU/EØS omsettes i strømbørser hvor prisen hver time fastsettes etter balansen mellom produksjon (tilbud) og forbruk (etterspørsel). Se f.eks: https://www.nrk.no/rogaland/slik-pavirkes-stromprisen-av-kraftmarkedet-i-europa-1.17166241 Tyskland har som du skriver bygd ut mye fornybar produksjonskapasitet. Men som dokumentert av skOyern litt lengre opp i tråden har landet stengt ned mer kjerne- og kullkraft slik at Tyskland årlige kraftproduksjon har falt en del over de ti siste årene. Dette endrer tilbud/etterspørselsbalansen i det tyske kraftmarkedet mot en høyere strømpris. Dette problemet forverres når været er ugunstig for den variable fornybare kraften. Da blir det ekstra store kraftunderskudd som gir kraftige sprang i strømprisen. Dette påvirker også Tysklands naboland som har overføringskabler til det tyske nettet fordi Tyskland øker i disse periodene strømimporten og endrer dermed balansen i nabolandenes strømbørser mot høyere strømpriser. Dette er problematisk. Men løsningen er ikke slik mange tror å kutte utenlandskablene, eller å starte opp igjen de nedlagte kjerne- og kullkraftverkene i Tyskland. Det er gode grunner til at de ble nedlagt. Det er heller ikke slik mange ser ut til å tro, at årsaken til dette problemet er utbygging av variabel fornybar kraftproduksjon (sol og vind). Årsaken er at det er oppstått et prisdrivende kraftunderskudd i denne regionen, dels som følge av en planlagt nedstenging av kjernekraft og kullkraft i Tyskland, men i stor grad som følge av bortfallet av Russisk olje og gass. Faktum er at dette kraftproblemet og strømprisene ville vært mye verre uten den utbygging av variabel fornybar kraft som er utført. Den variable fornybare kraften er derfor ikke problemet, men løsningen på hvordan skape en stabil strømforsyning (til billigst mulig kostnad). Beviset for denne påstanden kommer hver gang det er gode sol og vindforhold. Da synker strømprisen i området kraftig og kan til og med bli negativ, fordi det er bygd ut nok kapasitet av variabel fornybar kraft til å gi et kraftoverskudd når været er optimalt for denne kratformen. Ergo, desto mer vi bygger ut ny variabel fornybar kraftproduksjonskapasitet, desto mindre blir problemet med «dunkelflaute» i Tyskland, og desto flere og lengre perioder med superbillig strøm får vi. Variabel fornybar kraft er løsningen, ikke problemet slik mange ser ut til å ha problemer med å forstå. Heldigvis har myndighetene i EU skjønt dette: "To ensure that electricity bills are not dictated by high and volatile gas prices, the Commission will also bring about significant benefits for consumers by supporting a broader uptake of energy efficiency solutions, which can lead to savings of up to €162 billion per year in 2030. Given that the increase of renewable energy is key to lowering prices, the Commission will keep supporting Member States to bring more and faster renewables, and to roll out necessary grid infrastructures." https://commission.europa.eu/news-and-media/news/new-action-plan-save-eu260-billion-annually-energy-2040-2025-02-26_en

Tvert om. Dette diagrammet viser kun at Tyskland har bygd ut for lite ny kraftporoduksjon til å erstatte de kull- og kjernekraftverkene de har lagt ned. Det du dokumenterer bekrefter dermed kun hva jeg har hevdet konsekvent i snart 30 år: At det gjøres for lite for å bygge ut fornybar kraft.

Du må gjerne forklare oss hvordan denne kurven viser at det er nedleggingen av noen kjernekraftverk og utbygging av fornybar energi er årsaken til de høye kraftprisene og kraftunderskuddet. Det greier ikke jeg lese ut av disse kurvene.

Tyske politikere gjorde et realt forsøk på å stanse den økende polariseringen og fiendtligheten mellom Russland og Vesten/NATO med å bruke gjensidig handel for å forsøke skape en konfliktavergende og vennligere atmosfære. Tyskerne kaller dette for Ostpolitik og har vært brukt flere ganger tidligere. Jeg er overbevist om at tyske myndigheter var fullt klar over faremomentet med å gjøre seg avhengig av russisk olje og gass. Men de "tok en for laget" og prøvde å stanse utviklingen som endte i tragedien i Ukraina. Dessverre lyktes det ikke, men jeg synes vi skal ha respekt for at de gjorde et ærlig forsøk som satte eget samfunn på en prøve.

Det er merkelig hvor fast bestemte mange er på at kraftmangelen rundt Skagerak skyldes nedstenging av atomkraftverk i Tyskland og utbygging av variabel fornybar energi. Du kan hente frem så mye fakta, prognoser og gode argumenter du bare vil. Det preller av dem som vann på gåsa.