Tronhjem

Jeg antar denne kommentaren er ment å antyde at EU har ingen rolle i forsvaret av medlemslandene. I så fall tar du feil. Rett nok la de fleste europeiske land i løpet av 1990- og 2000-tallet ned det massive mobiliseringsbaserte invasjonsforsvaret de hadde under den kalde krigen. Dette var en tid preget av optimisme, fredsvilje og innlemming av tidligere østblokkland som søkte seg mot EU og NATO. Denne nedlegging gjorde det meste av datidens ammunisjons og våpenindustri overflødig. Rett nok har det meste av initiativ til å opprette en EU-hær og/eller tettere samarbeid/integering av medlemslandenes militære kapasiteter og våpensystemer strandet på manglede kompromissvilje og kryssende nasjonale interesser. Dette gjorde EU og medlemslandene uforberedt og ute av stand til å selv gi den militære støtten Ukraina trengte for å kunne stå imot Russlands invasjon i 2022. Onkel Sam måtte trå til nok en gang. Men den som tror at EU og dets medlemsland vil være forsette å være like tafatte og uforberedte på å bli angrepet militært som de har vært til nå, tar feil. Sjokket med at Russland gikk til fullskala krig mot et annet europeisk land og nå Trumps USA "fillerisiting" og trusler mot selv dets nærmeste allierte, har vekket de fleste europeiske lands myndigheter fra "tornerosesøvnen". De fleste europeiske nasjoner har satt i gang målrettede programmer for å øke deres militære slagkraft og stridsevne. De to fremste eksemplene er i mine øyne Polen som begynte tidlig og Tyskland som har lagt vekk landets utenrikspolitiske linje siden andre verdenskrig om å hold en lav militær profil, til nå å bli Europas militære stormakt: https://washingtonmonthly.com/2026/01/07/germany-rearmament-bundeswehr/ https://militarnyi.com/en/news/poland-plans-to-formally-increase-its-army-to-500-000-by-2039/ På EU-nivå har det også skjedd mye i det siste. Det første EU tok tak i var den manglende kapasiteten til å produsere ammunisjon og satte i gang en "dugnad" for å gjenoppbygge tilstrekkelig industriell kapasitet. Der er de langt på vei i mål allerede: https://united24media.com/latest-news/europes-artillery-production-skyrockets-poised-to-overtake-russia-and-rival-china-by-2026-7873 Det neste EU tok tak i var EU-traktatens begrensinger i medlemslandenes muligheter til å budsjettere med underskudd i statsbudsjettet. Dette ble lempet på og samtidig opprettet EU en finanspakke på sykt mye penger, 800 milliarder Euro(rundt 10 000 milliarder norske kroner) som er øremerket forsvarsformål: https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2025/769566/EPRS_BRI(2025)769566_EN.pdf Deretter la EU ned en forsvarsplan for koordinering og målsetninger i oppbyggingen av regionens militære kapasitet. Denne planen, "Readiness Roadmap 2030" inkluderer alt fra å bygge opp felles militære kapasiteter som vi i dag er avhengige av å få fra USA, koordinere utvikling og anskaffelser av våpensystemer, bygge opp europeisk våpenindindustrikapasitet, utbedre veier og jernbane for raskere flytting av styrker dit de trengs, prioritering av egenutviklede og egenproduserte våpensystemer, m.m. https://defence-industry-space.ec.europa.eu/eu-defence-industry/readiness-roadmap-2030_en https://www.europarl.europa.eu/topics/en/article/20190612STO54310/defence-how-the-eu-is-boosting-its-security https://www.euronews.com/my-europe/2026/02/06/eu-parliament-pushes-for-european-preference-in-military-mobility-plan https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_25_2396 Kort sagt jobbes det målrettet med betydelige innsatsmidler i EU med å få Europa i stand til å forsvare seg selv mot militære trusler fra hvem som helst. Europas samlede forsvarsevne er allerede stor og vil bli virkelig formidabel. Det er mange som ønsker at dette skal munne i en felles EU-hær ala det USAs forente stater har fordi det gir langt bedre evne til å samkjøre og sette inne hele styrken koordinert enn når styrkene er et lappeteppe av najonale styrker under nasjonal kontroll frem til at kommandoen overføres til EU. Om dette vil lykkes gjenstår å se. Men, uansett vil Europas forsvarsevne mangedobles over de kommede 5 - 10 år og vil kunne ledes av en felles europeisk kommando. Et ledd på veien er allerede opprettet, en felles "brannslokkingsbrigade" som skal stå i konstant beredskap og skal kunne settes inn på timers varsel der det måtte trengs: https://www.eeas.europa.eu/eeas/common-security-and-defence-policy-eu-rapid-deployment-capacity-becomes-operational_en Etter hva jeg forstår er det både meningen og et sterkt ønske at denne samkjøringen fra Europa skal underlegges NATO hvor USA er med. Men til forskjell frai dag vil dette være et NATO der Europa og Canada (de er med i EUs forsvarssamarbeid) står på egne bein som likeverdig partner. Om USA trekker seg ut, vil EU ha kapasistet og apparatet som trengs til å ta den rollen USA har i Nato i dag. Dette er hvorfor jeg mener Norge bør inn i EU jo før enn senere. Slik verden er i dag under Trump risikerer vi å stå alene om Putin skulle få lyst på Svalbard eller den strategisk viktige posisjonen som den som eier Troms og Finnamerk får over trafikk i nordatlanteren. EU-traktaten har en klausul ala Natos artikkel 5 som forplikter hele EU til å yte den hjelp de kan, Kort sagt vil Norge være mye tryggere mot å bli invadert om vi melder oss inn i EU.

https://www.bbc.com/news/science-environment-66289494 https://www.mn.uio.no/geo/english/research/news-and-events/news/2025/researcher-disputes-the-gulf-stream-is-on-the-verge-of-collapse.html https://www.politico.eu/article/gulf-stream-could-collapse-lifetime-warn-eu-wopke-hoekstra/ https://www.theguardian.com/environment/2025/aug/28/collapse-critical-atlantic-current-amoc-no-longer-low-likelihood-study Det tok meg 30 sekunder å finne disse. Jeg vet av egenerfaring at det fins mange, mange flere eksempler på presseoppslag både i norsk og utenlandsk presse i hvert fall 20 år tilbake i tid rundt temaet mulig nedstenging av en gren av Golfstrømmen. Men de får du lete opp selv. Jeg tok med vilje og klippet inn både alarmerende og beroligende oppslag rundt dette tema fordi det er delte meninger blant de lærde om dette. Det er ingen konsenus om at havstrømmen som kalles Atlantic Meridional Overturning Circulation vil stanse i dette århundret. Jeg har ingen peiling på om denne sannsynligheten er lav eller høy. Men det jeg vet er at paleogeologien (studier av jordklodens historie) finner tydelige spor i naturen på at denne havstrømmen har tidligere stanset brått i tider med stor issmelting i arktis og skapte et vedvarende mareritt av en fimbulvinter i den nordatlanstiske regionen i flere hundre år. Iskjernedata fra Grønlandsisen viser at temperaturfall rundt 10 °C (i årsmiddeltemperatur!!) på kanskje så lite som 1-2 år har skjedd flere ganger på Grønland. Siste gang dette skjedde kalles for Yngre Dryas. Disse bråe klimaskiftene forklares med bråe stans i denne havstrømmen som skyldes at havvannet i nord ble for lett (lav massetetthet) grunnet høyere temperatur og mer innsig av ferskvann (fra smeltet landbasert is) til å fungere som en pumpe ved å synke ned i dypet som ramsalt kald vann . Jeg lener meg her på egen hukommelse fra å ha lest førsteutgaven av denne boken da den kom i 2002: "The Two-Mile Time Machine: Ice Cores, Abrupt Climate Change, and Our Future" av Richard B. Alley (2002/2014). Om noe er upresist eller feil i mitt innlegg, setter jeg pris på om det korrigeres (selvsagt uten uten spydigheter eller løgnbeskyldninger). Jeg er ikke ute etter å desinformere. Går vi inn i Wikipedias side om Yngre Dryas finnet vi blant annet at årsmiddeltemperaturen i England var så lav som minus 5 °C: https://no.wikipedia.org/wiki/Yngre_dryas Jeg tror de fleste forstår hva en årsmiddeltemperatur som i dag er normalt i januar og februar måned vil betyt. Det er knapt mulig å overdrive hvor viktig denne havstrømmen som kalles Atlantic Meridional Overturning Circulation er for oss som bor i Skandinavia, og dermed heller ikke å overdrive hvor katatsrofalt det blir oss i nord om denne strømmen stanser opp. Dette er noe av det som har gjort meg til en tastaturvariant av klimaaktivist og gidder å skrive slike innlegg. Jeg er genuint bekymret for hva den globale oppvarmingen vil medføre.

Denne kronikken er et godt eksempel på hvorfor jeg mener at økonomer og deres Hellige Gral om å styre aktiviteter/virksomheter blindt etter hva som gir mest igjen for hver krone bør holdes langt vekk fra politiske beslutningsprosesser. Det jeg konkret reagerer på i denne kronikken er at Magne Mogstad og Tom Grimstvedt Meling fremstiller det som sløsing at de klimatiltakene Enova har støttet ville gitt dobbelt så store klimagasskutt om Enova i stedet hadde brukt disse midlene til å kjøpe en bit regnskog for å berge den fra nedhuggging eller kjøpe CO2-kvoter i EU for destruksjon. Med dette avslører disse professorer i økonomi en oppsiktsvekkende mangel på forståelse for de fysiske realitetene i det system de anvender sin økonomiske teoretiske kunnskap på. Den fysiske realiteten enhver analyse/vurdering av nytteverdien til klimatitak bør vuderes opp mot er følgende: I dag er de aller fleste av verdens rundt 200 nasjoner avhengige av fossile brensler for å dekke sitt energibehov de fleste sektorer i våre samfunn. Mye av de teknologiske løsningene innen maskineri og annet teknisk utstyr som benyttes i dag er m.a.o. teknisk innrettet på å nyttegjøre fossile brensler som energikilde/drivstoff. Avhengigheten er derfor absolutt. De fleste av oss ville sultet ihjel om noen plutselig fjernet de fossile brenslene fra jorda. Vi vet imidlertid at de fossile brenslene er en engangsressurs. Det er derfor tvingende nødvendig, uavhengig av hva du måtte mene om CO2 og global oppvarming, for verdens samfunn å utvikle og ikke minst å ta i bruk maskiner/prosesser/teknisk utstyr som driftes av elektrisk energi (er eneste eksisterende alternativ) slik at våre samfunn kan bli i stand til å kutte forbruket av de fossile brenslene uten å skape en alvorlig energikrise og det den måtte medføre av konskevenser for folk og samfunn. Ser man på Enovas virksomhet i lys av denne fysiske realiteten gir det mening at de gir støtte til husstander og næringsliv for at de skal ta i bruk nye teknolgiske produkter og løsninger som drives elektrisk og eller som har en enrgieffektiviseringseffekt. Enovas tilskudd bidrar dermed til å gjøre vårt norske samfunn mindre avhengig av de fossile brenslene og fermed bedre rustet for fremtiden. Hvis Norges målsetninger for klimagasskutt skal oppnås ved å kjøpe og destruere karbonkvoter, eller å kjøpe en skogflekk, vil det bety at istedet for å få implementert og tatt i bruk ny teknologi som reduserer vår avhengighet til disse fossile brenslene vil vi opprettholde denne avhengigheten på samme nivå. Økonomiprofessorenes kostnadseffektiviseringsprinsipp vil m.a.o. sementere vår absolutte avhengighet av denne engangsressursen og gjøre oss mer utsatt for en fremtidig energikrise. Krtitikken av Enova fra disse økonimprofessorer et grelt eksempel på akademisk dårskap hvor man (blindt) anvender en teoretisk (i dette tilfelet en samfunnsøkonomisk) modell på et et reelt fysisk system uten å sette de fysiske realitetene i dette systemet som en rammebetingelse for løsningene modellen kan gi.

Godt sagt. Støttes uforbeholdent. Jeg vil legge til at ta fra før vikingetiden har Norge og dets befolkning blitt preget og endret av kulturelle, intellektuelle, teknologike, politiske og andre inntrykk fra verden rundt oss, både i form av spredning av ideer/skikker og av inn og utvandring av mennesker. Det vi oppfatter som norsk kultur og det å være etnisk norsk aldri vært hugget i stein (noe uforanderlig) slik man kan få inntrykk av at en del innvandringskritiske røster argumentere ut fra, men stort sett alltid vært i bevegelse i takt med inntrykk fra verden rundt oss. Hvis jeg hadde gjenopplivet en etnisk norsk som døde på 1950 tallet, ville den personens holdninger og væremåte vært fremmedkulturell fra etnisk norske som er ung i dag. Forestillingen om at norsk kultur (anno 2025) er truet grunnet innvandring av folk med fremmede kulturer er derfor meningsløs. Stor innvandring kan selvsagt påvirke hvilken retning og tempo den norske kulruren vil endre seg fremover, men selv om vi klarte å stenge grensen 100% ville norsk kultur likevel være i endring.

Dette er en grov forenkling og forvrengning av problemstillingen. Årsaken til at EU er blitt aktuell som nødhavn er at gårsdagens USA-initierte og USA-ledete sikkerhetsløsninger som i hele etterkrigstiden stabiliserte og garanterte freden i Vest-Europa har gått i oppløsning. Dette er noe langt mer og alvorlig enn at Putin har gjort Russland fra venn til fiende. Vår del av verden har i hele etterkrigstiden levd under en beskyttelse av og nytt godt av et regelstyrt samvær mellom nasjoner som ble initiert, opprettet og beskyttet av USA (via FN, WTO, WHO, m.m.) for å hindre en gjentagelse av katastrofen vi kaller andre verdenskrig. Det er vanskelig å utrykke sterkt nok hvor viktig denne ordningen har vært for små selvstendige land som f.eks. vårt eget. Ikke bare sikkerhetsmessig, men vel så mye handels- og næringslivsmessig ved at store som små land (som oftest) fulgte de samme regler for internasjonal samhandel. Det har lenge vært tegn til økende slitasje i USA og et ønske om å få væres seg selv nok og slippe ansvaret som «verdenspoliti» som beskytter den demokratiske verden. Slik sett var det ikke annet å vente at USA ville få en regjering som gjorde alvor av å sette seg selv nok. Men svært få så at bruddet skulle bli så brått og brutalt som det Trump har skapt. Han har truet med - om nødvendig militært – å annektere territorier fra så nære allierte som Canada og Danmark. Han har gått inn militært i Iran og i Venezuela (enn så lenge i begrenset omfang). Han har gjort handel til et økonomisk våpen som han bruker skamløst, bla. ved å innføre tollsatser på vims og innfall med 50 % her, 15 % der, og noe helt annet i morgen. Han har mer enn antydet at USA kommer ikke til å respektere NATOs artikkel 5 uten at USA selv vil det, osv. Trump har skapt et «opprørt og uforutsigelig hav» i diplomatiets og utenrikspolitikkens sfære få trodde var mulig. Mye tyder på at verden ser ut til å gå tilbake til den gamle ordningen om at den sterkestes rett gjelder. Dette er alvor. Ingen bør tro noe annet. Det ser man ved innholdet i talen til Canadas statsminister Carney i Davos og den oppslutning den fikk. Man ser det ved at Canada, som i 80 år har vært tett integrert handelsmessig og militært med USA søker nye allianser. Canada har nylig inngått bilaterale handelsavtaler med EU, Kina, Mexico og andre, de har inngått et forsvarssamarbeid både innen våpenindustri og rent militært med EU. Vi ser det på at EU-landene, til tross for at det er veldig mye penger å spare og ikke minst mye militær slagkraft å hente på å samordne Europas militærstyrker både taktisk og utstyrsmessig, i årtier ikke klarte å sette til side nasjonale særinteresser slik at samordningen kom ingen vei. Alle nasjoner utviklet sine egne løsninger parallelt og Europas forsvar er i dag et lappeteppe av uhorvelig mange våpensystemer og militærstrategiske prioriteringer. Nå, nesten over natta står statslederne i de store EU-landene skulder til skulder skjønt enige om å legge en fantasimengde penger og ressurser inn på å ruste opp Europa til å bli en militær stormakt så fort det lar seg gjøre. Vi ser det på at EU, som i årtier heller ikke kunne enes om handelspolitiske prioriteringer plutselig har inngått handelsavtaler i Sør-Amerika, India og andre som har stått i stampe i årtier. Vi ser det videre på at EU går ut og skal bygge 100 GW havvind – og begrunner det med at EU trenger nasjonal energisikkerhet. De skal fjerne avhengigheten av import av energi fra andre regioner. Det vi ser i disse eksemplene er at de utenrikspolitiske fagmiljøene i en rekke nasjoner ikke lengre ser det som sannsynlig at den verdensordning vi har hatt til i dag vil komme tilbake etter at Trump er ute av presidentstolen. Skaden og tillitsbruddet er for stort. Verdens små og mellomstore nasjoner er derfor i gang med å reorientere seg handels- og sikkerhets­politisk for å kunne stå imot det som kan komme i en verden der USA ikke lengre er alliert og kanskje til og med en fiende (om de f.eks. gjør alvor av å ta Grønland). Med et slikt politisk og sikkerhetsmessig bakteppe synes jeg det er utrolig og skremmende naivt at mange på Nei-siden i EU-debatten bare rister på skuldra og ofrer ikke en tanke på denne problem­stillingen og insisterer på at Norge har det best alene. Jaså, er du redd krig du, men det betyr ikke at vi skal inn i EU for det altså.

Her hører det med til bildet at det er en bred men feilaktig oppfatning blant folk om at utbyggingen av variabel fornybar energi er årsaken til kraftmangel og høye ustabile strømpriser i sørlige deler av Skandinavia og nordlige deler av Tyskland. Dette er stikk motsatt av sannheten/realiteten. I følge en rapport fra FN som kom siste sommer bygges det i dag ut sol- og vindkraft med batteribanker (for balansekraft) i et tempo som utgjør det raskeste teknologiskiftet i energiforsyningen i menneskets historie. Driveren bak dette skiftet er at kostprisen for solceller, vindturbiner og lagringsbatterier er sunket til et nivå ingen annen kjent teknololgi for å produsere elkraft kan leve med. FN regner det som sikkert at denne utviklingen vil fortstette fremover med økende hastighet fordi kostprisen på solceller, vindturbiner og lagringsbatterier kommer til å synke videre fremover. Dette fordrer et svar på hvorfor har ikke EU og sørlige deler av Skandinavia fått billigere strøm når de bygger ut så mye variabel fornybar kraft som de gjør? I Tyskland dekkes nå mer enn halvparten av landets strømforbruk med sol og vindkraft. Svaret er kombinasjonen av at Tysklands "Ostwende"-politikk slo feil og at EU/Skandinavia bruker bruker marginalprisprinsippet. Putins Russland lot seg ikke passivere til å frastå fra å angripe sine naboland ved at EU/Tyskland var en nøkkelkunde av deres olje og gassproduksjon. De invaderte Ukraina alliekevel og brukte Tysklands og EUs avhengighet av denne olje og gassimporten som et handelspolitisk våpen. Det skapte en energiforsyningskrise nesteno ver natta i Tyskland som de sliter fortsatt med å fylle opp. Dette er den ene faktoren. NVE forklarer hva marginalprissetting er: "Strømmen vår kommer fra flere kilder med ulike produksjonskostnader. I strømmarkedet blir prisen fastsatt etter prinsippet om marginalprising, som betyr at strømprisen blir satt etter den dyreste produksjonen som må til for å dekke behovet." https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/slik-fungerer-kraftsystemet/hvordan-settes-stroemprisen/ Den kombinerte effekten av dette er at energimangelen gjør at EU/Tyskland kjøper inn flytende gass fra USA for å dekke sitt energibehov. Dette er en dyr gass og blir derfor relativt ofte den kraften som definerere strømprisen du og jeg må betale. På dager hvor det er gunstige sol og vindforhold lages det nok fornybar strøm til at det behøves ikke kraft fra flytende gass eller fra annen gass. På slike dager blir strømmen nesten gratis. Dette viser at variabel fornybar kraft er billig. Bygg ut mer av den og vi vil få flere dager der fornybar strøm fortrenger behovet for å toppe med dyr gasskraft.

Rent prinsipielt forsvarer jeg - som er en ateist - religionsfriheten. Jeg ser at for mange er troen en viktig om ikke den viktigste delen av deres liv. Dette mener jeg må være opp til den enkelte å velge. I utgangspunktet virker det derfor greit at enhver får høre evangeliet og velger selv om de vil tro på dets innhold og bli en troende kristen. Men dette er ikke problemfritt fordi religioner tuftes på dogmatiske (gudegitte) absolutte sannheter om den verden vi lever i, og som lett kan bli et altoverskyggende ideologisk ståsted troende forstår verden gjennom. Problemet med dette er at absolutte sannheter er antitesen til kritisk tenkning. Dagens samfunn strever med mange naturlovrelaterte (pandemi, sykdospredning, forurensing, klima osv.) problemer, en rekke samfunnsrelaterte problemer som fri flyt av løgner og sannheter i sosiale medier, algoritmestyrt propaganda, politisk prolarisering, fremvekst av fascisme/høyreekstremisme, økende sosial ulikhet, osv. Skal det være et håp om å kunne løse disse problemene må folk flest bruke kritisk tenkning for å kunne skille mellom løgn/uriktig informasjon og sann (i betydning virkelighetsnær) informasjon slik at flertallet enes om og danner en felles virkelighetsnær oppfattelse av hva som er den objektive sannheten. En religiøs fastlåst absolutt sannhet kan fort bli et problem for å danne en slik virkelighetsnær plattform som trengs for at samfunnet skal løse slike problemer.

Opplyses om hva da?

Det er kun EU som er alternativet. Det nytter ikke å drømme om noe bedre, nå gjelder å forholde seg til realiteten. Jeg er ikke nødvendigvis redd for krig. Det fins mange andre former for maktutøvelse i "verktøykassa" til stormakter og især USA. Jeg er brennsikker på at hvis Trump lykkes med sitt pågående prosjekt med å ødelegge USAs demokratiske organer og institusjoner og for så å kuppe makten og gjøre seg selv til USAs svar på Putin, vil det kun være et tidsspørsmål før Trump søker hevn på det norske samfunnet for å ikke gitt ham fredsprisen han krevde og fordi vi var så ufin som å stå opp imot hans krav om å få Grønland. Den mannen er livsfarlig.

Jeg stemte under tvil Ja i 1994. I dag er jeg ikke i det minste tvil om at vi må inn, jo før jo bedre. Skal jeg gi en utfyllende begrunnelse for hvorfor blir innlegget alt for langt. Jeg setter derfor opp noen kulepunkter. Bakgrunn/premiss: Katastrofen vi kjenner som andre verdenskrig la store deler av Europa i grus mens USA kom ut med et intakt sivilsamfunn og gjorde USA til den ubestridte supermakten på jorda. Omfanget og råskapen i de mange grusomhetene utført av Nazi-regimet sjokkerte "hele" verden. USA påtok seg lederrollen for å skape en ny verdensordning som skulle hindre en gjentagelse og ledet arbeidet med opprettelsen av universale menneskerettigheter for å beskytte enkeltindivider, og av overordnede mellomstatlige organer som FN, WTO, IMF, etc. som ga en regelstyrt verden på mellomstatlig nivå bygget på premisser som at territorialgrenser skal respekteres, fremmer internasjonal handel, har en internasjonal domstol for å avgjøre mellomstatlige interessekonflikter etc. Sovjetunionen kom også ut av andre verdenskrig som en sterk makt. Dette var et totalitært komunistregime som ikke aksepterte den nye USA-ledete regelstyrte verdensordningen, men ble fiendlig innstilt og vi fikk "den kalde krigen" som delte Europa i to: En vestlig del av frie demokratiske land, og en kommunistisk del strengt kontrollert av Moskva. De vestlige landene med USA i spissen svarte med å opprette NATO. Her påtok USA seg rollen som den vestlige verdens beskytter og brukte sin overlegne marine til å holde sjøveier viktige for handel åpne. I hele etterkrigstiden har denne USA-ledete regelstyrte verdensordningen gitt fred og politisk forutsigelighet/stabiltet i vår del av vereen som har muliggjort at selv små nasjoner (som Norge) kunne utvikle åpne eksport/handelsbaserte økonomier som ga grunnlaget for en økonomisk vekst uten historisk sidestykke. EU-valget i 1994: I begynnelsen av 1990-tallet brøt Sovjetsamveldet sammen. Trusselen fra den totalitære marxist-leninistiske ideologien forsvant som dugg for sola og de tidligere østblokklandene inkludert Russland ble vennliginnstilte og orienterte seg mot det vestlige Europa. Jeg husker godt (og savner) den sterke optimismen og den indre roen og trygghetsfølelsen vi hadde den gangen. Utvidelsen av demokratiet og bortfallet av kommunismens åk ga en ny rolle for EF fordi nå ble det opprinnelige fredsprosjektet mellon noen få land i "rikmannsklubben" (for å låne Kjell Magne Bondviks beskrivelse), utvidet til å gradvis inkludere våre nye naboer i øst som hadde en alvorlig skakkjørt økonomi etter 40 års undertrykkelse. Jeg mente den gangen, og står fortsatt for, at Norge burde delta i den viktige fredsskapende og stabiliserende dugnaden som EF-landene påtok seg med å inkludere de nye naboene med deres skakkjørte økonomi i det europeiske fellesskapet og vestens blomstrende økonomi. Dette var den avgjørende grunnen til at jeg endte med å stemme Ja i 1994. Jeg delte også norsk næringslivs bekymringer om at det kan bli problematisk å stå utenfor EU (noe som viste seg ikke å holde stikk). Grunnen til at jeg tvilte var innføringen av Maastrichttraktaten i EUs grunnlov som dikterer at EUs indre marked skal reguleres i henhold til nyliberalitisk økonomisk ideologi. Jeg "følte på gikta" at nyliberalismen som feide over de vestlige landene den gangen var noe vi burde holde på avstand. Dette var for meg et sterkt Nei-argument og gjorde at jeg tvilte meg frem til et ja. Dagens situasjon: Kinas sterke vekst både miitært, økonomisk og teknologisk de senere tiårene har fått mange (seriøse) stemmer i USA til å argumentere for at USA bør vende blikket bort fra Europa og over på østkysten av det asiatiske fastlandet. Selv USAs militærmakt kommer til kort for å kunne sikre freden i både Europa og østkysten av Asia. USA må prioritere. Om det er freden på 1990-tallet som følge av Sovjetunionenes fall vet jeg ikke, men de isolasjonistiske miljøene som mener USA bør være seg selv nok har fått mye "vind i seilene". Dette er blitt en gruppe som har politisk makt i dagens USA. Konklusjonen av disse to kulepunktene blir at det er kun et tidsspørsmål før USA vil måtte prioritere mellom å beholde sin gamle rolle som beskytter av Europas demokratier og å demme opp for Kina. Vi i Europa har ikke noe valg, vi må beskytte oss selv uten USAs mektige forsvar i ryggen. Lille Norge har ingen mulighet til å gjøre dette alene - vi trenger å ha en sterk allianse i ryggen. Det er kun EU som "tilbyr" dette når NATO ikke lengre kan stoles på. Dette er for meg i dag et altoverskyggende hensyn og gjør meg sikker på at Norge bør inn i EU. Disse fire siste kulepunktene ovenfor gjelder selv om USA skulle komme til seg selv igjen og bli en rasjonal fornuftsstyrt stat som fortsetter å jobbe for å ivareta den regelstyrte verdensordningen. Dagens sittende president i USA oppfører seg imidlertid som om han var en enehersker den gangen mellomstatlig maktutøvelse ble regulert av den sterkestes rett. Han viser ingen respekt for verken menneskerettigheter, territorialgrenser, handelsregler, eller å ivareta de tette båndene mellom USA og dets NATO-allierte har utviklet over de 80 årene etter andre verdenskrig. Hvor lenge Trump tillates av kongressen å opptre som en løs og uforutsigelig kanon som skyter i hytt og gevær med løgner, utpressinger, ulovlige krigshandlinger og rett ut trusler/sabelrasling selv overfor USAs nærmeste allierte er vanskelig å spå. Jeg er både bekymret og fornundret over at republikanerne i kongressen fortsatt lukker øynene og stikker fingrene i ørene for ikke å se og høre hva "sjefen" sier og gjør. Hvor stor skade dette vil påføre den regelstyrte verdensordningen og tilliten mellom Europa og USA gjenstår å se. Jeg tror svaret blir nedslående. Trumps opptreden og USAs abdisering som beskytter av den, en gang USA-skapte, regestyrte verdensordningen gjør det enda mer presserende for oss å søke oss inn i EU fordi det som skjer ute i verden i dag har så store sikkerhetsmessige konskevenser at det haster med å gå inn i EU for å bli fullverdig medlem av deres gigaopprustning av militær slagkraft. For små nasjoner med svære naturressurser og strategisk viktig beliggenhet er det reelle valget i dag å enten å bli medlem av EU eller leve med en overhengende risiko for at en større nasjon vil innlemme oss i deres interessesfære.

Det er ingen konstitusjonell rett til å ha folkeavstemminger i Norge. Vi har et representativt demokrati hvor folket velger hvem som skal få representere oss i nasjonalforsamlingen (Stortinget). Disse representantene har fått din og min fullmakt til å bestemme på vegne av hele landet i alle løpende saker, lover etc. I spesielt dyptgripende store veivalg, som f.eks. et EU-medlemskap, er det selvsagt politisk klokt og riktig å be folket om råd via en folkeavstemming. Det er selvsagt langt å foretrekke - og er også mitt primærvalg. Jeg husker imidlertid hvor nølende og unnvikende "Nei-dronningen" Anne Enger Lahnstein ble da hun ved flere anledninger ble spurt av pressen om hun ville følge et ja-flertall i det kommende EU-folkeavstemmingen. Hun var så unnvikende i sine svar og i kroppsholdning at jeg ble sikker på at hun ville stemt nei om så det ble et solid ja-flertall i folkeavstemmingen. Hun begrunnet sin nøling med at folkeavstemminger er ikke bindende - rent konstitusjonelt. Nøddøren jeg mener dagens folkevalgte bør gripe for å få oss inn i EU var myntet på den usikkerheten som rådde i forrige uke da Trump mer enn antydet at USA ville gå til krig om de ikke fikk "kjøpe" Grønland. Hadde USA gjennomført noe slikt ville NATO opphørt på dagen og den søkkrike lille nasjonen vi er med den strategisk viktige beliggenheten vi har ville stått nærmest helt alene i en opprørt verden der stormaktene forsyner seg meg med det de ønsker seg. I en slik situasjon er jeg overbevist om at vi burde kommet oss inn i en større allianse så fort som svint - da ville en slik nøddør vært en velsignelse. Men ingen må tro at ting blir som før selv om Trump skulle fratas presidentembetet i dag og USA kommer til seg selv igjen. NATO var et samarbeid bygd på tillit. Trumps herjinger har grundig ødelagt den tilliten. Canadas statsminsters tale i Davos i forrige uke sa rett ut at den 80 år lange verdensordningen der USA var nær alliert handelsmessig og militært med Vestlige land var over. Canada orienterer seg nå systematisk mot å alliere seg med andre mellomstore land (England, Frankrike, Tyskland, Brasil) osv. for å oppnå en felles styrke til å balansere et USA som under Trump er blitt fiendlig og truende overfor vestlige land. Mark Carney sa at det som hjelder i tiden som komme er at de mellomstore og små nasjoner som ikke sitter ved bordet (er allierte og så sterke til sammen at de får plass rundt stormaktenes bord) vil være på menyen. EU mener det samme. Det er et samhold og satsing på å bygge opp og samkjøre miltære kapasiteter i EU som en aldri har sett før. EU ser likt på dagens verden som Canadas statsminister gjør. Den som ikke står sammen med andre vil bli "spist". I en slik verden mener jeg det er selvutslettende naivt å tro at Norge med sine rikdommer vil klare seg bedre utenfor EU enn innenfor. Det vil kun være et spørsmål om tid før vi er "på menyen" til Russland, USA eller annen stormakt.

Her beskriver du EU av i går. Amerikanerne med Trump i spissen ble "tatt på sengen" av EU-landene pluss Norge og England dannet en felles front mot Trumps forsøk på å presse Danmark med trusler til å avstå Grønland og at åtte land sendte en symbolsk styrke til øya sammen den danske kontigenten. Det hadde de ikke regnet med. Ei heller hadde amerikanerne regnet med at da Trump (sabel)raslet med sitt tollvåpen mot de åtte landene som åpenbart trasset USAs diktat om å få "kjøpt" Grønland svarte EU-parlamentet med en forent front inkludert de høyreradikale partiene som normalt støtter Trump og hans politikk at gjør USA alvor av denne "straffetollen" går EU til full handelskrig. EU har forberedt en målrettet sanksjonspakke mot amerikanske selskaper og økonomiske interesser i Europa som de kaller "bazookaen". Ursula Van Leyden sa i klar tekst som ikke kan misforstås at nå er det nok, EU er klare til å utløse denne bazooka-pakken. Trump har med sin bølletaktikk der han med makt truer frem sin vilje, til og med mot USAs mest trofaste allierte, ikke bare klart å ødelegge tilliten mellom Europa og USA, han har fått oss til å forstå at for alle mellomstore (og selvsgt små nasjoner) gjelder det nå å enten stå sammen i tykt og tynt, eller bli overkjørt av USA eller Russland (og kanskje også Kina). Tyskland har signalisert at de vil be EU om å åpne en "nøddør" for å la Norge, Island og England bli med inn i EU og delta i Europas forente stater mot bøllete stormakter som tror de kan presse frem sin vilje med makt der det måtte passe dem. Åpnes det en slik "nøddør" bør Norge gripe den muligheten og gå inn i EU på "direkten" uten folkeavstemming. Nå som Norge har vært "slemme" mot Trump ved ikke å gi ham Nobels fredspris som han forlangte å få og har stått skulder til skulder med Danmark mot Trumps forlangende for å få Grønland, er det bare et spørsmål om tid før den hevngjerrige nassisten han er vil ta igjen overfor oss. Når det skjer bør vi ikke stå alene mot Trumps maktapparat. Han kommer til å be om å få oljefondet vårt eller tisvarende hårreisende krav. Norge er en bitteliten stat (i folktall) med enorme naturressurser og en meget strategisk beliggenhet og et oljefind som eier mer enn 1 % av verdens bedrifter/eiendommer. Når USA har gått fra å beskytte oss til å bli trusslen er det etter mitt syn galskap å tro at vi vil ha det bedre utenfor EU.

Jeg har flere ganger blitt forbauset over at statistikere hos SSB beveger seg inn på å tolke hva deres statistikker forteller om klimavitenskapelige og andre komplekse problemstilinger på fagområder som krever innsikt i enorme mengder empiriske data og en vid teoretisk dybdeforståelse av en eller flere fagområder innen naturvitenskapen som fysikk, kjemi, biologi, geologi, oceanologi, atmosfærefysikk, medisin, økologi, osv. Da jeg studerte (kjemi) ble vi innprentet at som akademiker plikter man å vite hva man snakker om. Unngå å uttale deg sikkert om ting du ikke kan (les: andre fagområder enn ditt) eller som ikke er forankret i en solid mengde empiriske bevis.

Hva konkret er det du sikter til her? Jeg kan ikke huske andre toner fra FrP enn at klimatiltak/politikk fremstilles som sløsing av folks skattepenger.

Prøv å se det fra EUs side, så får du svaret. Det er ikke slik at europeere flest er blinde for de ulemper og uheldige sider ved EU som EU-motstanderne i Norge legger avgjørende vekt på. Å lage en union mellom mange land som lager overordnede fellesløsninger på tvers av landegrensene på en rekke samfunnsområder vil innebære ulemper. Men motsetning til flertallet den norske befolkningen finner eurpeere på kontinentet at fordelene med EU teller mer enn ulempene. Dette gjør naturligvis EU medlemmene vare overfor nasjoner som har valgt å stå utenfor og som søker å skumme fløten ved å inngå bilaterale avtaler som gir de alle fordeler med EU-systemet uten å måtte ta de ulemper et fullt medlemskap innebærer. Ingen liker "gratispassasjerer på min regning". Noe av det mest naive i dagens norske politikk er de innbitt Nei til EU menneskene som tror at Norge er tjent med og vil komme bedre ut av å si opp EØS-avtalen og forhandle frem en bilateral avtale der EU vil la oss i Norge få ta del i fordelene med EU uten å ta ulempene de selv må ta.

Det er ingen andre enn du som har kommet med den påstanden - den har du diktet opp helt på egen hånd. Men det er vel ikke annet å vente fra en som påstår at gass og kullkraft er den eneste produkjsonsteknologien som fungerer og derfor kommer til å vare i tusen år.

S varet er at Tyskland skal bygge til sammen 10 GW gasskraftkapasitet som skal benyttes som balansekraft i det tyske nettet: «The government plans to subsidise the construction of a fleet of 10 gigawatts (GW) of gas power plants which can run at times when intermittent wind and solar energy are insufficient to meet electricity demand.» Kilde: https://www.cleanenergywire.org/news/eu-approve-german-plans-new-backup-gas-power-plants-industry-power-price-merz-says I et større bilde tolker jeg dette vedtaket om 10 GW gasskraftreserve som del av den tyske statens løsning på problemet med at etter at den billige russiske gassen falt bort, har høye strømpriser rammet tysk industri og næringsliv hardt. Dette begrunner jeg med at Tyskland dekker i dag litt over 50 % av sitt strømbehov med variabel fornybar kraft (sol og vind) og har bestemt at denne andelen skal øke vesentlig fremover: « Germany’s Climate Law sets out the framework for reaching net zero emissions by 2045. In order to achieve the ambitious Energiewende by 2030, 80% of all electricity supply will need to come from renewable energy sources (and 100% by 2035) and coal is to be completely phased out.» Kilder: https://www.ise.fraunhofer.de/en/press-media/press-releases/2026/german-public-electricity-generation-in-2025-wind-and-solar-power-take-the-lead.html https://www.iea.org/countries/germany Dette fordrer som vi alle vet at det fins balansekraftkapasitet når sol- og vindkraftparker "tar seg en pause". Det er tre nivåer på behovet for balansekraft. Øyeblikkelig, mellomlang (over et døgn) og langvarig (lengre enn et døgn). Det øyeblikkelige behovet kommer av at fysikkens lover sier at det må til enhver tid være en perfekt balanse mellom strømleveranse og strømforbruk for at strømnettet skal være stabilt og fungere optimalt. TV-programmet "UT i Vår Hage" med Tufte-Johansen, Eia og Antonsen har en morsom vri på dette behovet: I virkelighetens verden er den vanligste tradisjonelle løsningen på øyeblikkelig balansering rett og slett den mekaniske tregheten til det roterende maskineriet i kraftverkenes strømgeneratorer: « As of the beginning of 2020s, the actual balancing service was provided primarily by the conventional power stations: [1] frequently, the only quick-response safety margin is the inertial response provided by the kinetic energy of the physically rotating machinery (synchronous generators and turbines).» Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Grid_balancing Til dette formålet er batterier mye mer egnede og gjør en mye bedre jobb fordi de kan justere lasten (mengde strøm inn/ut av batteriet) på millisekunder. For å sikre et strømnett basert på variabel fornybar kraft balansekraft til å balansere de øyeblikkelige svingningene i strømforbruket i et nett, er det anslått at en total batterilagringskapasitet til å forsyne nettet med kun batterikraft i fire timer er nødvendig. Det neste nivået i balansekraftbehovet er døgnvariasjonen. Et samfunns strømforbruk er lavt på natten, noe høyere midt på dagen og har en topp på morgenen og en diger topp på ettermiddagen/kvelden. Dette er noe mer krevende å balansere i nett med mye solkraft fordi sola går ned og blir svakere utover ettermiddagen/kvelden når strømbehovet er på det høyeste. Her anslås behovet for batterilagringskapasiteten til å være dobbelt så stor, dvs. å kunne dekke strømforsyningen i åtte timer med kun batteridrift. Den tradisjonelle måten å løse denne døgnvariasjonen, er å estimere samfunnets strømbehov ett døgn frem i tid og å regulere driften av gasskraftverk/vannkraftverk i takt med estimatet (kull og kjernekraftverk kan ikke reguleres over så korte tidsrom). Helt frem til i fjor ble batteribasert døgnkapasitets balansekraft ansett uegnet grunnet kost. Men batterikostnadene faller stadig og det settes nå opp batteriparker med kapasitet til å balansere døgnvariasjonen i kraftbehovet. Tyskland har i de senere årene bygget ut en betydelig batterikapasitet til å balansere strømnettet: "Germany adds 6.57 GWh of battery storage capacity in 2025, total capacity hits 24 GWh" Kilde: https://www.ess-news.com/2026/01/09/germany-adds-6-57-gwh-of-battery-storage-capacity-in-2025-total-capacity-hits-24-gwh/ Det fremgår ikke av de kilder jeg har funnet om Tyskland planlegger å bygge ut stor nok batteri­lagrings­kapasitet til å dekke døgnvariasjonen eller om de nøyer seg med fire timer (til å dekke øyeblikksvariasjonen). Siden batterikostnadene fortsetter å falle og at døgnvariasjonskapasitet kommer andre steder, tror jeg vi trygt kan konkludere med at om ikke Tyskland i dag ser for seg åtte timers batterilagringskapasitet, så blir det der det vil ende opp. Enn så lenge, og mange tror for alltid, vil det være kostnadsmessig avskrekkende å basere det langsiktige balansekraftbehovet på opptil et par uker på batterilagring. Til å sikre balansekraft over så lange perioder trengs det andre løsninger. Det er her jeg tror Tyskland planlegger disse 10 GW med gasskraft skal ha en rolle. De skal være stående reservekraftverk som skal brukes under «dunkelflaute». Oppsummert: Tyske myndigheter bygger ut både mye sol/vindkraft, batteribasert balansekraft og gasskraft til å dekke behovet når batteriene (og strømimport) ikke strekker til. Et annet moment jeg mener bør ses i sammenheng er at Tyskland har søkt EU og fått ja til å subsidiere kraft til industrien/næringslivet. Den tyske staten vil også subsidiere nettleien for ikke å belaste strømkundene nødvendige utbedringer for at nettet skal tåle å driftes med nesten bare variabel fornybar kraft. Kilder: https://www.cleanenergywire.org/news/germany-urges-eu-let-industry-combine-electricity-price-subsidies https://www.cleanenergywire.org/news/eu-approve-german-plans-new-backup-gas-power-plants-industry-power-price-merz-says Det disse gasskraftverkene betyr er at Tyskland tar tak i både problemene med høye strømpriser og problemet med «dunkelflaute». Jeg registrerer med glede at "ryggraden" i denne løsningen ser ut til å bli sol og vindkraft med batterilagring.

Under visse forutsetninger ja. Kurven du trekker frem viser utvikingen i gobale utslipp av CO2 fra industri, og alt forbruk av fossile brensler i våre samfunn. Den utviklingen jeg har trukket frem gjelder kun biltrafikk og elkraftproduksjon. Dette er rett nok relativt store bidragsytere til kurven du viser slik at dersom veksten i elbilsaget og implementering av variabel fornybar kraftproduksjon fortsetter i årene som kommer, er det grunn til å forvente at de totale globale CO2-utslippene vil begynne å bikke nedover. Jeg håper dette skjer.

Hvilket Kina beviser til fulle. Kina hadde ved starten av dette århundret som følge av en kullkraftbasert strømforsyning og eksospyende biltrafikk fått et bokstavelig talt dødelig luftforurensningsproblem i de mest tettbefolkede og industrialiserte delene av landet. Det kinesiske kommunistpartiets ledelse innså at dette var uholdbart og at det kunne destabilisere samfunnet og bestemte å rense opp lufta. Men det skulle gjøres med innenlands ressurser. Kinas ledelse sa landet skulle ikke bli (mere) avhengig av import av olje og gass – det er for sikkerhetsmessig sårbart. Kina opprettet derfor en rekke nasjonale forsknings- og kompetanse­miljøer innen elektrisk transport, fornybar energiproduksjon, nettstabiliseringsteknologi, batterier, m.m. som drev med alt fra ren grunnforskning til målrettet produktutvikling og industriell produksjons­teknologi innen disse områdene. Samtidig bygde Kina opp en diger nasjonal industribase ved at staten Kina bestilte megastore utbygginger av grønn energiteknologi for å gi den hjemlige industrien oppdag men ikke minst førstehåndserfaring med produksjonen og hvordan disse teknologiske løsningene fungerte i det praktiske liv. Jeg vet ikke hvor mange milliarder kroner den kinesiske statskassa har brukt på denne satsningen over de siste 15- 20 årene, men det er nok ikke få. Men nå kommer uttellingen: “China’s clean technology exports hit record high in August, reaching $20bn. The new record has been reached amid strong growth in EV and battery exports in 2025, half of which has come from emerging markets.” https://ember-energy.org/latest-updates/chinas-clean-technology-exports-hit-record-high-in-august-reaching-20bn/ “China's longstanding dominance of clean energy manufacturing is translating into a behemoth export business, with close to $1 trillion worth of batteries, solar components, electric vehicles and wind power systems shipped globally since 2018.” https://www.reuters.com/markets/commodities/tracking-chinas-clean-energy-export-dominance-seven-charts-2025-10-09/ Jeg har også sett en kilde, men finner ikke igjen den, på at kinesere flest er superfornøyde med denne satsingen fordi de ser at luftforurensningsproblemet blir mye mindre, de ser hvor mange arbeidsplasser den gir, og de ser den nasjonale «æren» ved at de har tatt rotta på Vestens teknologiske hegemoni og gått langt forbi oss på fremtidens dominerende energiteknologier. Tenk om vi i Norge kunne være like visjonære og hørt på de mange som, siden Åslaug Haga var energiminister og tenkte høyt om at Norge kunne bli en stormakt innen havvind, har etterlyst en tung og langsiktig nasjonal målsetning om å bli best på flytende havvind.

Det er en måte å lese hva jeg skrev. Jeg velger å tolke det jeg skrev i lys av din innfallsvinkel slik: Nytteverdien av å få en veiforbindelse fra der en bor til omverdenen målt opp mot å måtte klare seg med ingen veiforbindelse er som natt og dag. Det berettiger at det er et statlig ansvar å sørge for at alle i vårt land får nyte dette godet. Nytteverdien av å kunne reise en time eller to raskere fra en region til en annen er en bagatell i forhold. Jeg som er bosatt i Osloområdet synes det er veldig kjekt at motorveiene som er bygd siden 90-tallet gjør at det tar nesten to timer mindre tid i dag å kjøre til Kristansand enn hva det gjorde for 30 år siden (uten køer), men jeg sliter med å rettferdiggjøre at folk bosatt på helt andre kanter av landet skal tvinges til å bidra å betale dette godet som jeg og alle andre som kjører dette strekket nyter godt av. Det jeg hevder her kan generaliseres til at jeg mener at alle tjenester og infrastruktur som trengs for at vi alle i dette land skal kunne leve moderne komfortable liv bør være felleskapets ansvar for å sørge for at alle, unansett deres sosialkonomisk status og betalingsevne, skal kunne få ta del i disse godene, og at de som vil ha noe ekstra utover denne nasjonale standarden må bidra i form av brukerbetaling som dekker kostnaden med dette ekstra. Veibygging er ikke et unntak fra dette prinsippet.

Dette er en karikert og feil fremstilling av menneskerettighetene. Her er hva google.com svarer på søket "hva er menneskerettighetene": Menneskerettigheter er universelle, umistelige rettigheter alle mennesker har fra fødselen, uavhengig av rase, kjønn, religion, nasjonalitet eller hvor de bor, og de sikrer grunnleggende frihet, verdighet og livskvalitet. De er ment å beskytte individet mot statlig maktmisbruk og regulerer forholdet mellom borger og stat, der staten har plikt til å sikre og beskytte disse rettighetene. De omfatter sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, nedfelt i bl.a. FN-deklarasjonen fra 1948. Årsaken til at verdenssamfunnet gikk sammen like etter 2. verdenskrigs slutt om å lage en traktat som juridisk sikrer universelle umistelige rettigheter til alle mennesker fra fødselen av ar de omfattende og sjokkerende brutale og bestialske overgrepene mot sivile fra flere av de krigførende parter som viste at det er et behov for et regelstyrt verdenssamfunn der enkeltindivider beskyttes mot statlige overgrep. Land som har en liberal demokratisk forfatning - som vi med rette er stolte av å ha i Norge - har nedfelt disse menneskerettighetene i grunnloven sammen med rettsstatsprinsippene som bygger på prinsippene at ingen kan dømmes/straffes uten lov og dom og at loven er lik for alle. Jeg er derfor sterkt kritisk til flere av FrPs politiske forslag for å begrense innvandring så som at asylsøkere skal interneres (les: fengsles) til at søknaden deres om asyl er avgjort. Dette kan etter hva jeg kan se umulig være i tråd med alle menneskers universelle umistelige rettigheter til fra fødselen av. Jeg er enda mer kritisk til FrPs forslag og rett ut dypt skuffet over at Ap og andre partier har godtatt at innvandrere som er blitt norske statsborgere og som tas for juks/løgn da de søkte om statsborgere fratas statsborgeskapet og utvises sammen med etterkommere (barn og barnebarn) selv om de født og oppvokst her i landet. Dette er i mine øyne en skremmende historieløs og tankeløs lefling med enkelindividers rettsstatsbeskyttelse og menneskerettigheter. Enn så lenge kan dette virke ufarlig og marginalt, det rammer jo kun "fremmedkulturelle" innvandrere (som mange uansett ikke ønsker velkommen til vårt samfunn). Men det er viktig å holde en streng og absolutt linje som verner mot enhver lemping av rettsstaten og menneskerettighetene. Begynner vi å normalisere tankegodset om at disse rettigheter kan lempes på i enkelte tilfeller kan det lett ende i en utgliding som gjør oss alle, deg og meg inkludert, om ikke direkte utsatt for, men i alle fall ikke lengre sikret mot brudd på dine og mine grunnleggende rettighter mot utilbørlig bruk av statsmakt. Det er grunn til å minnes Arnulf Øverlands dikt "Du må ikke sove" der han advarer mot datidens fremvekst av høyreradikal ekstremisme og teologen Hans Niemöllers dikt "Likegyldighet" han skrev i sitt fangenskap "i helvete på jord" Sachsenhausen: Først kom de etter sosialistene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke sosialist. Så kom de etter fagforeningsfolkene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke fagforeningsmedlem. Så kom de etter jødene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke jøde. Så kom de etter meg - og det var ingen tilbake som kunne tale min sak.

Det er slik jeg ser det to overordnede hensyn som skal ivaretas av generell veibygging og vedlikehold. Det ene er det allmene godet at veinettet gjør det mulig å transportere folk og varer med bil til/fra der de bor. Dette er et nasjonalt behov som kommer alle i samfunnet til del, også de som ikke selv kjører bil. Det gjør det rett og rimelig etter mitt syn at samfunnet ved staten dekker den generelle veiutbyggingen og veivedlikeholdet etter en nasjonal standard. Det andre hensynet er behovet den enkelte bilist har til å kunne kjøre uhindret/unngå stillestående køer på enkeltstrekninger. Der er det behov for en bedre veistandard for å kunne ta unna en relativt høy trafikkbelastning. Men dette er et lokalt behov som kun kommer de som kjører på disse enkeltstrekningene til gode. Folk bosatt i f.eks. Vesterålen har ingen glede av at Oslofolk kommer seg raskere til hytta på Sørlandet. Da blir det etter mitt syn urettferdig og feil at kostnaden for lokal oppgradering av veistandarden i enkelte lokale områder skal dekkes av staten, dvs. spres jevnt over alle nroske statsborgeres skatteseddel. Her bør de som faktisk bruker denne veistrekningen dekke kostnaden med å oppgradere veien fra den allmenne nasjonale standarden til en fire-felts motorvei eller hva det måtte være. Bomavgifter på motorveier og andre landeveistrekninger med oppgarert standard er m.a.o. ikke noe annerledes enn at staten/samfunnet sørger for at det fins et kinoer/teater/konserthus/skiarenaer eller hva det måtte være av kulturtibud, og at de som buuker disse tjenesten må kjøpe en billett får å komme inn og se/høre forestillinger/arrangrementer. Jeg har derfor lite sympati med de som syter og bærer over seg bompenger på norske landeveistrekninger, og har mest lyst til å be de å slutte med sutringen. Bomavgifter brukes i tillegg i de store byene/tettbefolkede områdene som et trafikkregulerende tiltak. Enhver som har bodd langs E18 i sør/vest-gående retning fra Oslo sentrum og jobber i sentrum har over de to siste årene med uvanlig mye jernbaneproblemer og sperring av en viktig avlastningsvei i Oslo sentrum fått føle på kroppen at behovet for å regulere traffiken i tettbefolkede områder er høyst reelt og nødvendig. Bompenger rundt byene har vist seg å være et effektivt virkemiddel for å spre trafikken noe og få en del til å reise kollektivt. Jeg har derfor lite gehør for de som syter over bomringene rundt de store byene.

Her tar du veldig feil. Det fins mange sammenligninger mellom inntekt, levekostnader og skattetrykk mellom en person i USA og en person i Norge med tilsvarende alder, jobb og livsituasjon. Her er en som gjør dette for en 31 år gammel grafisk designer fra Austin i Texas og en i Oslo: Det fins mange slike sammenligninger og de gir litt forskjellig resultat etter hvor de som sammenlignes bor i USA og i Norge og hvilken jobb de har. Felles for de fleste jeg har sett er at på papiret lever vi nordmenn med en ågerstat som skatter oss i hjel. Amrikanere får beholde mye mer av sine "egne" penger. Folk flest har over et livsløp behov for en rekke tjenester og profesjonell help til utdanning, medisinsk hjelp, barnepass, eldreomsorg osv. Dette er tjenester/velferdsgoder amerikanere er mer eller mindre overlatt til å selv å skaffe seg og betale for, men som vi i Norge får enten gratis eller sterkt subsidiert av staten/kommunen. Forskjellen mellom hva det koster "Alex" i Austin, Texas å anskaffe dette sammenlignet med hva "Alex" i Oslo må betale for det samme, er så grotesk at at realårslønnen til "Alex" i Oslo er over 100 000 kroner høyere enn sin amerikanske utgave. En enda viktigere forskjell er at disse velferdstjenestene en lovpålagt rettighet i Norge til alle statsborgere betalt over skatteseddelen, mens i USA er mange av rettighetene knyttet til din jobb. Mister du jobben, mister du "alt". Dette er viktig. 2 av 3 som går personlig konkurs og havner på gata gjør det som følge av en uventet sykehus/legeregning. Den viktige lærdommen her er at en statsstyrt og statsprodusert velferdsordning fra vugge til grav er langt mye billigere enn om man som enkeltindivider skulle ha kjøpt de samme tjenestene i et marked, og at vår skattefinasisrete statsstyrte modell garanterer alle i samfunnet mot å miste alt om du blir syk, mister jobben etc. Dette systemet er antagelig den største enkeltfaktoren som gjør at Norge (og de andre skandinaviske landene) skårer i toppsjiktet på en rekke levekårsundersøkelser år etter år etter år. Dette er m.a.o. en meget viktig verdi ved det norske samfunnet som gjør at amerikanere spm lærer vårt system å kjenne lager slike videoer. Grunnmuren i dette systemet er de skatter og avgifter vi betaler inn til statskassen og som setter stataen/muyndighetene i stand til å levere velferden til oss alle. FrP, H, V og alle andre som roper på mindre skatt utgjør derfor en trussel mot dette systemet. Det er ikke slik at en grådig stat stjæler dine og mine penger som du hevder. Den skatten du og jeg må betale er større enn hva en amerikener må betale. Men de tjenester og velferdsgoder vi får tilbake fra stat/kommune er både målt i kroner og øre men også i trygghet langt mer verdt enn det amerikanske modellen der man får beholde penga selv, men også overlatt til å klare seg selv.

Professor Gjems-Onstad har rett i at det lett oppstår systematiske (ensidige) feil i forsøk/undersøkelser av folks oppførsel hvis de som gjennomfører studiet otg/eller de som er med i forsøksutvalget vet hvem har fått en virksom "dose" og hvem som har fått en "dummy". Jeg tror Stoltenberg gjorde det med vilje at de som fikk en skattelette vet dette selv. Om det medfører en systematisk skjevhet vil den gå i retning å bekrefte høyresidens ideoligiske overbevisning om at skatteletter motiverer folk til å jobbe mere. Det kan Jens og den røde siden leve med fordi: Hvis denne studien gir et resultat som bekrefter at skatteletter motiverer folk til å jobbe mere, kan Stoltenberg og den røde siden peke på denne systematiske skjevheten og hevde at det er slett ikke sikkert. Her trengs mer forksning. På den annen side, hvis denne studien ikke gir et resultat som bekrefter påstanden at skattelette motiverer folk til å jobbe mere, så skal det bli vanskeligere for høyresiden å hevde og å forsvare sin ideologisk begrunnede overbevisning om at skatteletter er alfa og omega i økonomisk politik/næringspolitikk. Denne studie bygger på 100 000 tilfeldig utvalgte, og selv om bare rundt 40 000 av dem er i en inntektsposisjon som gjør de aktuelle som "forsøkskaniner", er dette utvalget allikevel så stort og bredt at å tale imot denne studiens resultat dersom det peker i en annen retning enn hva den forventede systematiske skjevheten trekker studieresulatet mot, vil denne studien effektivt avlsøre "høyremannen" som ideologisk fjernstyrt. Jeg tror Jens Stoltenberg vet utmerket godt hva denne studien innebærer og hva han ønsker å oppnå med den.