Tronhjem

Det ligger en kost-nytte-vurdering bak ethvert sikkerhetstiltak. Jeg har sett en begrunnelse for å bruke ladeboks når man lader elbilen som går på at ladekabelen er såpass tung at pinnene til støpslet kan vris litt ut av posisjon og skape en lysbueovergang i en schuko-kontakt. Dette gir større brannrisiko jo større effekt du tar ut og jo lengre belastningen pågår. Hvor mye mer brannfarlig det er å lade med schukokontakt vet jeg ikke, men brannfaren er stor nok til at til at industri og andre sektorer som bruker relativt mye strøm har utviklet og brukt et mekanisk mer robust støpsel som eliminerer denne brannårsaken fra lenge før elbilen ble vanlig. Ladeboksene bruker denne type støpsel (type 2). Av samme grunn, før jeg fikk ladeboks og ladet med schuko-kontakten, satte jeg inn en spiker halveis inn i veggen like ved stikket og hengte kabalen opp i den for å sørge for at det ikke var et spenn i kabelen som kunne dra stikket ut av posisjon. Slik ladet jeg med 3,4 kW på en enfase 16A kurs (230 V).

Den er seiglivet denne myten om at elbilen er ubrukelig på langtur. Min kone og jeg har over de siste fem årene kjørt til München, Dresden, Berlin, Helsingfors, Aarhus og land og strand rundt i Norge og Sverige med elbil. Til å begynne med en bil som hadde 417 mil (VLTP) og det siste året med en som har 580 mil (VLTP) rekkevidde. På motorveiene på kontinentet kjørte vi med 130 km/t de det var lov. Vi har kun en gang opplevd ladeproblemer på disse turene. Vår erfaring er at rekkeviden er god nok også på langtur fordi batteriet holdt til tre timers kjøring og tok en halvtime å lade opp til 80 % på en 150 kW lader eller større. Det passet oss ypperlig. Vi rakk sjeldent mer en et dobesøk og en kaffe før bile var klar til en ny tretimersøkt. Jeg har osgå kjørt med henger og takstativ. Det tar selvsagt mer strøm, men ikke så mye at det er et problem.

Dette innlegget er en god illustrasjon på hvorfor det er god grunn til å være redd for hva den superraske globale oppvarmingen vil bringe i tiden som kommer. Det er alt for mange i dagens samfunn som ikke innser hvor farlig den pågående komboen bestående naturmangfoldskrisen og klimakrisen kan bli, og tror derfor dette er først og fremst et økonomisk spørsmål om hva som blir billist av å tilpasse seg endringene versus å løse problemene. Teknologien vår vil uansett berge oss. Alt liv på jorda - det moderne mennesket er intet unntak - er avhengige av naturens sentrale kretsløp av livets byggesteiner (karbonkretsløpet, nitrogenkretsløpet, vannets kretsløp m.m.) fungerer slik de skal. Disse kretsløpene sammen med de store sentrale økosystemene på jorda utgjør Moder Jords evne til å opprettholde levende organismer ved å "frigjøre" og spre livets byggesteiner fra død biomasse og gjøre de tilgjengelige for nye generasjoner. Det er dette systemt som sørger for at fins drikkevann på jorda, oksygenholdig luft å puste i, og muligheter til å å gro/skaffe oss mat. Paleogeologer (de som studerer jordklodens geologiske historie og utvikling) finner fossile spor som forteller at jordas karbonkretsløp har fra naturens side vært relativt stabilt og forutsigelig i mange titalls millioner av år tilbake i tid. Over de siste 50 millioner år har naturens karbonkretsløp hatt en stabil tilstand som har gitt en nettostrømning av karbon fra atmosfæren, havet og biosfæren og ned i jordskorpas grunnfjell. I gjennomsnitt har denne nettotransporten utgjort rund 100 millier tonn per år. Dette har over disse årene trekt ut så mye karbon at jordas klima har gått fra tilstanden som kalles paleocen-eocen-termalt maximum, som var så varmt at du og jeg ville måttet oppholdt oss nære polpunketene for ikke å dø av heteslag til de siste tre millioner år med kalde istidsklima. Dette er en langt større klimaendring enn det vi mennesker vil få til, men var ikke et problem fordi klimaendringen forløp så sakte at evolusjonen klarte "å henge med" og tilpasset livet på jorda i takt med endringene i klimaet. Det var dessuten ingen menneskesivilasjon som la beslag på det meste av de fruktbare områdene og fortrengte det ville livet til å klare seg på små flekker med byer, veier, landbruk etc. mellom dem. I de siste tiårene har mennesket årlig hentet opp 8-10 milliarder tonn fossilt karbon fra jordskorpa og spredt dette utover havet, atmosfæren og biosfæren. Dette betyr at vi mennesker overkjører den 50 millioner år gamle naturlige balansen i jordas karbonkretsløp og snudd den på hodet til en netto overføring fra jordskorpa til jordas overflate med en hastighet som er rundt 100 ganger så stor som det naturen har fått til i denne perioden. Dette betyr at "we are tampering with the very life-sustaining ability of Mother earth" som avdøde klimaforsker Stephen Schneider sa det. Jeg sier ikke når at det kommer til å gå til helvete med sivilisasjonen og menneskets eksistengrunnlag- på ingen måte. Forskere flest på området er tydelige på at dette er på langt nær det mest sannsynlige utfallet. Enn så lenge er det lite som tyder på at vi får en slik katastrofe i fanget. Problemet er bare at du skal lete etter å finne klimaforskere og andre som har greie på dette som utelukker at det kan gå så galt. Det uroer meg. Og jeg mener det burde uroe alle andre også. Vi spiller russisk rulett med vår felles fremtid. Hvis du vil lese om hvorfor det enorme opptaket, rettere sagt forstyrelsen av det naturlige karbinkretsløpet er så forstyrende og potensielt dødelig, anbefaler jeg boken "The Ends of the World" av Peter Brannen. Han er journalist og betyr at den er skrevet på et språk forståelig for alle. Brennan har jobbet tett med verdens paolegelogiske fagmiljøer for å få fakta og påstander samstemt ned hva vitenskapen vet om de tidligere masseutryddelsene av livet på jorda slik at det som står i boka er ikke en legmanns dommedagsfantasier. Dette er kunnskap som forteller at store bråe (i geologisk tidsskala, dvs. myye saktere enn det vi mennesker får til i dag) skifter i jordas karbonkretsløp (så som f.eks. perioder med ekstrem vulkanisme) er svært farlig for alt liv på jorda. Det hører med til bildet at massutryddelser er med unntak av den som skyldtes innslaget av en diger metoritt for 65 millioner år siden, langsomme prosesser. De skjer ikke over natta man tar antagelig mange tusen år å gjennomføre. Jeg finner lite trøst i det.

Dette er en lang tirade som kan oppsummeres med at jeg verken tror på eller forstår hva klimavitenskapen har av kunnskap og observasjoner knyttet til konsekvenser av raske globale klimaendringer men krever allikevel at min mening tas like seriøst og blir like respektert. Jeg og samfunnet har derfor krav på å slippe å bli utsatt for dommedagsretorikk fordi det er unødig skremming og undertrykking av folk. Du er berettiget til å ha dine egne meninger og står fritt til å vise verden hvor lite du forstår av alvoret i den pågående globale oppvarmingen, men du har ingen rett til å kneble ytringsfriheten til de som forstår langt mer enn deg av betydningen av det som klimavitenskapen og mange andre forskningsfelt finner og obserberer om det som skjer rundt omkring på jordkloden. Jeg kommer ikke til å følge din oppfordring.

Slik kan man illustrere at man skjønner ikke filla av eksponentiell vekst. Jeg har møtt mange som var skråsikre på at elbiler var et feilslått blaff fordi de var altfor dyre, hadde for liten rekkevidde og salgstallene utgjorde promiller av bilsalget. Jeg har møtt mange som var skråsikre på at vindmøller kom det aldri til å bli noe av fordi det var for dyrt, bruker for mye areal, og har ustabil værutsatt produksjon. Jeg har møtt mange som var skråsikre på at solcellekraft kom det aldri til å bli noe av fordi det var for dyrt, bruker for mye areal, og har ustabil værutsatt produksjon. I dag vet vi at tok alle som en grundig feil fordi de evnet ikke, eller rettere sagt. ville ikke forstå at verden trenger å erstatte de tradisjonelle energi- og transportløsningene som er avhengig av å forbrenne fossile brensler som skaper en farlig global oppvarming og fordi fossile brensler er en ikke-fornybar ressurs. Det har derfor aldri vært en reell problemstilling om man skal beholde oljealderens løsninger eller ikke. Spørsmålet de som forstår hva ordet hva "ikke fornybar ressurs" betyr for et samfunn som dekker 4/5 deler av sitt energiforbruk med fossile brensler har fokusert rundt hvilke løsninger er best egnet og vil koste minst både i økonomisk og økologisk forstand. Den diskusjonen har jeg aldri lyktes med å få i gang - jeg har prøvd mange ganger, men jeg opplever hver gang at mine ærede motdebbtanter tilter og begynner å lete etter halmstrå de kan bruke som brekkstang til å "bevise" at det blir aldri noe fornybarsamfunn - dette er dyrt, dprlig oif uegnet samme hva dere blir fremlagt av argumentasjon mog dokumentasjon. Dette gjør deg og dine likesinnede blinde for de fordeler disse nye energi og transportløsningene bringer, og gjør dere ute av stand til å se og forstå de utviklingstrekk i grønn retning som skjer ute i verden. Hva du mener om batteriagring er med andre ord like lite interessant som brukt dopapir.

Det må selvsagt bygges ut mer balansekraftkapasitet for å kunne stabilisere strømnett med høy andel variabel fornybar kraft der det trengs (noen land har allerede dette på plass, deriblant Norge). Stridsspørsmålet er derfor ikke om dette lar seg gjøre eller ikke. Det er et ubestridelig faktum. Stridsspørsmålet overfor de som svarer mine innlegg går på om dette lar seg gjøre til en kostnad (i kroner og øre) som er billigere enn å fortsette å bruke den tradisjonelle løsningen med å la fossilbrenseldrevet varmekraft eller kjernekraft sørge for vårt kraftbehov. De tror at strømmen blir dyerere når man bytter ut kullkraft/gasskraft med sol og vind fordi balansekrafttiltakene er så dyre. Det er her batteriutviklingen kommer inn: Kilde: https://rmi.org/the-rise-of-batteries-in-six-charts-and-not-too-many-numbers/ Kostnaden for storskala (MWh og mer) batterier for å balansere strømnett har nådd et viktig vendepunkt ved at det nå i mange solrike områder er billigere å sette opp en solcellepark og koble den til batterilagring med stor nok kapapasitet til å sikre 14/7-leveranse av den strøm markedet etterspør enn det er å dekke strømbehovet med gasskraft, kullkraft for ikke å snakke om den dyre kjernekraften. Derfor "popper det opp" solcellekraftverk med batterilagring over store deler av verden i et sterkt økende tempo. Jeg gidder ikke fremlegge samme dokumentasjon på dette enda en gang. Men veksten er vanvittig. Selv i Trumps USA tar sol og batteri over strømmarkedene. https://ig.ft.com/mega-batteries/

Ustabiliteten som følger med store andeler sol og vindkraft kan løses på flere måter og kommer mest sannsynlig til å,bli en blanding av disse alt ettersom hva som passer lokale geografiske og værmessige forhold. Jeg er ingen nettverkselspert, så korriger meg gjerne om jeg sier noe feil, men slik jeg forstår dette er problemet som skal løses er at fysikkens lover krever at det til enhver tid må være en balanse mellom elektrisk kraft (energi) levert til nettet og kraft (energi) konsumert av strømkundene. Hvis det oppstår ubalanse vil man få avvik i frekvensen som er skadelig for masse elektronisk uttstyr koblet til nettet. For å hindre det kobles nettet ut hvis frekvensavviket blir for stort. Det er grunnlegende to måter å sikre en balanse i et strømnett: 1) Man kan regulere produksjonen i takt med forbruket og 2) man kan lagre elektrisk energi når det er overskudd og tappe disse lagre når det er underskudd, og 3) man kan lage en blandingsløsning av 1) og 2). Dette gjelder ethvert strømnett uavhengig av hvordan strømmen blir produsert. Dette er ikke sært for nett med mye variabel fornybar kraft. De krever kun økt kapasitet, ellers er det AKKURAT samme løsninger og problematikk som gjelder. Det blir for mye å gå inn på alle mulige tekniske løsninger, men nevner noen lagringsmuligheter: Vannmagasin, batterier, svinghjul, trykkluft, pluss mye mer. Å justere produksjonen til forbruket kan løses med å koble sammen nett over mange land/store regioner og flytte kraften dit den trengs fra områder som har overskudd, justere uttak av vann fra magasiner, regulere driften av varmekraftverk, tappe/fylle batterier osv. Spesielt å knytte sammen nett over store regioner er egnet for å balansere variabel fornybar kraft. Så lenge sola skinner vil det aldri være vindstilt over alt eller overskyet eller mørkt over alt. Batterier er også supre her fordi de kan justere uttak/mottak av strøm på millisekunder.

Les brevet som den ytrehøyreavisen "Brussel Signal" du viser til angir som dokumentasjon for sin artikkel. Det står intet om å ty til gasskraft der. Dette er et høringssvar fra et kraftverk til spanske nettverksmyndigheter på myndighetenes foreslåtte midlertidige tiltak for å sikre strømnettet i Spania mot store spenningsfall. Her mener dette kraftselskapet at de foreslåtte tiltakene i høringsutkastet er ikke kraftige nok i tilfelle man får like sterke kraftutfall som i april og foreslår i tillegg til myndighetenes høringsforslag å ha gasskraft stående "standby" som reservekraft som skal startes opp i tilfelle nettet opplever truende ustabiliteter. Dette er ingen ukjent løsning. For det første har ikke Spanske myndigheter konkludert med hvorfor nettet brøt sammen i april i år. Dette er et komplisert hendelseforløp som ikke peker ut en klar synder. Spania har derfor satt ned en bred internasjonal kommisjon løftet opp på EU-nivå som skal etterforske og finne ut hva som skjedde og anbefale varige tiltak for å sikre nettet. Denne kommisjonen har levert en foreløpig rapport som forteller hva som skjedde: https://www.entsoe.eu/publications/blackout/28-april-2025-iberian-blackout/ Men kommisjonen har enda ikke pekt ut hvorfor dette skjedde. Det kommer i neste rapport som skal levers i første kvartal i 2026: Have the causes of the blackout been identified yet? The factual report released on 3 October 2025 provides a detailed description of the sequence of events that occurred in the lead-up to and following the blackout. The investigation to determine the root causes of the incident is still ongoing, and their analysis will be presented in a final report, which will be published. Understanding events of this scale and complexity requires time and a rigorous technical and scientific approach. Jeg foretrekker derfor å vente med å konkludere hvorfor denne utkobling skjedde. Det overrasker meg dog ikke det minste at du og mange andre som tilter over i det irrasjonelle så snart det er snakk om klimapolitikk eller grønn teknologi straks konluderte at dette bare måååååå skyldes sol og vindkraften asså.

Går vi tilbake kun 25 år i tid, var sol og vind et dyrt alternativ til å produsere elektrisk kraft og var mest for spesielt interesserte. Vind og solkraft utgjorde maksimalt noen få promiller av verdens energimarkeder. Storskala batterilagring av nettstrøm var ren utopi. Jeg forstår derfor godt skepsisen mot denne energiteknologien for 25 år siden. Den gangen var dette et mye dyrere alternativ enn tradisjonell varmekraft og problematikken rundt nettets toleranse mot å lastes med høye andeler variabel fornybar kraft var et reelt og ubesvart spørsmål. Men skrur vi klokka tilbake til i dag vet vi at denne teknologien og næringen har hatt en voldsom rask utvikling. I 2024 ble det installert over 600 GW (peak) solcellekraft og 120 GW (peak) vindkraft i verden. Målt i effekt utgjør dette like mye som 720 kullkraftverk (a 1 GW) og 1800 gasskraftverk (a 400 MW). Men også målt i levert elektrisk energi er dette voldsomme tall: Hvis vi antar en kapasitetsfaktor på 25 % for vindkraft og 20 %, ble det i 2024 bygd ut vindkraftverk som leverer rundt 300 TWh og solkraftverk som leverer rundt 1000 TWh over et år. For å sette dette i perspektiv. 1300 TWh er like mye kraft som rundt 250 kullkraftverk a 1 GW eller rundt 600 gasskraftverk a 400 MW vil levere over et år (har satt kapasitetsfaktoren til 60 % for begge). Over disse 25 årene har denne teknologien og næringen hatt en voldsom teknologisk og markedsmessig utvikling og dominer i dag "nysalget" av kraftverk i verden. Det er en rekke land som har høye andeler variabel fornybar kraft inn på nettet og som klarer å håndtere variabiliteten. Innvendinger som bygger på balansekraftproblemet er gått ut på dato. Innvendinger som bygger på at det er ikke mulig å oppnå nok volum med variabel fornybar kraft, det er kun kjernekraft eller kullkraft som duger, er også gått ut på dato. Det jeg finner mest håpløst med min æredes motparts holdninger/argumentasjon er at de nekter å innse den voldsomme veksten og voksende dominansen som denne næringen/teknologien får i verdens energisektor, og argumenterer som om ingenting har skjedd og kommer med de samme innvendingene som kom for 25 år siden. Dette er mildt sagt useriøst. Dessuten, nå skyter også produksjonen av høyytelsesbatterier for beredskapslagring av elektrisk energi fart. I 2024 ble det globalt koblet opp en batterikapasitet tilsvarende 1 TWh til strømnett. Nå kommer lagringsløsningen og kapasiteten med stormskritt. Kilde: https://rmi.org/the-rise-of-batteries-in-six-charts-and-not-too-many-numbers/

Hvis det er omfang i feilet satsning på etablering av ny industri du er ute etter, burde du ha trukket frem Equinor. Statoil som selskapet het den gangen gikk tungt inn i USA på begynnelsen 2000-tallet for å bli stor på uttak av olje og gass bundet i skiferstein. Det endte i en heidundrende fiasko som har kostet norske skattebetalere mye: https://www.nrk.no/norge/equinor-har-tapt-200-milliarder-i-usa-_-oljeministeren-ma-svare-stortinget-1.15009406

Det er på høy tid å løfte blikket og erkjenne hva som skjer i energimarkedene rundt oss. Det har lenge "ligget i luften" at vind og solkraft kommer til å bli morgendagens energiløsning. Det kunne man se ved de bratte læringskurvene til disse industriene. For hver dobling av produksjonsvolumet sank prisen med 20 % og det var derfor kun et spørsmål om tid før disse energiteknologiene ville utkonkurrere eksisterende kartftproduksjonsteknologi på pris. Denne teknologien hadde imidlertid to store utfordringer. Den ene var at kostprisen lenge var så høy at utbyggingen var politisk bestemt (trengte subsidier) - den gangen var det et legitimt motargument å peke på at fornybar kraft er dyr. Den andre var at sol og vind er høyst variabel og uforutsigelig mer enn noen får timer/dager frem i tid. En massiv utbygging av variabel kraft gjorde det utfordernde å skaffe nok balansekraft til å holde nettet stabilt. Dette er slik det var før. Flere i denne tråden ser ut til å tro at slik er det fremdeles, men de har ikke fulgt med i timen fordi over de tre siste årene eller så har salget og installasjonen av solkraft, vindkraft, batterillagring og elektiske kjøretøy formerlig ekplodert på verdensmarkedet og satt i gang tidenes raskeste energiteknologiskifte. Dette skjer fordi begge omtalte utfordringer er nå løst ved at sol og vindkraft er med god margin den aller billigste kraften som kan skaffes i store deler av verden, og at læringskurven til batteriindustrien har gitt billige nok batteriløsninger til at realøkonomiske hensyn presser dette frem. Det vi ser nå er at "money talks", dvs. utviklingen er ikke lengre politikkstyrt, men presses frem av markedet og realøkonomiske hensyn. Dette er den billigste mulige kraften som kan skaffes. En annen viktig driver er at sol og vind er noe "alle" har. Ved å basere sitt kraftforbruk på sol og vindkraft får man en bedre handelsbalanse ved at samfunnets utgifter til energi omsettes innenlands og ikke i en annen stat. En tredje viktig driver er at dette gir samfunnet en betydelig økt energoifosyningssikkerhet ved at samfunnets livsvikige energiforsyning ikke lengre er avhengig av import. Det teller mye i dagens usikre politiske situasjon. Dette tror jeg er de viktigste driverne til at sol/vind pluss batteri bygges ut i rasende fart. Kina har så langt i 2025 i snitt satt i drift 1 vindmølle per time. I mai måned i år satte Kina i drift sol og vindkraft i et tempo som tilsvarer tre nye kullkraftverk hvert døgn. Globalt ble det i første halvår av 2025 for første gang i menneskets historie satt i drift mer sol og vindkraft som til sammen leverte mer strøm enn hva verdenssamfunnets strømbehov økte med i samme peridoe. Det vil si at nå dekker utbyggingen av sol og vindkraft alene veksten i verdenssamfunnets elkraftbehov. Det er ikke behov for flere atomkraftverk eller varmekraftverk. Jeg har for lengst mistet oversikten over hvor mange ganger jeg er blitt forsikret av motdebattanter at sol og vind var for uegnet (ustabile) og alt for dyr til å noen gang å bygges ut så det monner. De tok feil alle sammen. I dag produserer sol og vindkraft globalt ca. 2000 TWh per år, eller nesten 15 ganger hva Norges vannkraft kan levere. Det er Kina som er den som driver denne utviklingen. De bygger ikke bare ut sol og vind i høyt tempo, de investerer også svært tungt i økt nettkapaistet og enda mye mer i batterilagring, og de utvikler KI-systemer for å kunne styre og regulere strømflyten i nettet optimalt i takt med forbruket. De som vil kan lese om dette her: https://ember-energy.org/latest-insights/china-energy-transition-review-2025/ Selv om det er i Kina, kommer dette til å få konsekvenser her også fordi det er en egenskap ved fornybar energi som mange overser. Ingen eier vinden eller solskinn. Komboen med sol/vind og batteri er så godt som vedlikeholdsfri. Kostnaden med denne kraftformen er stort sett utbyggingen. Det er tett på gratis å produsere strømmen når anlegget først er satt i drift (vindkraft har noe driftskostnader). Kina er med andre ord godt på veil til å skaffe seg en superbillig og 100% egenkontrollert strømforsyning hvos kull og gass ikke har noen plass. Det tvinger oss andre til å henge oss på og gjøre det samme. Europeisk næringsliv kan ikke leve med at Kina og andre store konkurrentland rister av seg kullstøvet eller oljetåka og skaffer seg en superbillig strømforsyning. Derfor vil det samme komme hit i en eller annen form. Det er allerede i gang. EU har selvsagt sett dette og det bygges ut både fornybar kraftproduksjon og batterilagringskapsitet i er forsert tempo. Se f.eks. her: https://www.nve.no/media/18953/sommerprosjekt-rme-2025.pdf Lilleholt kommer til å få rett i at strømprisen i Tyskland, Danmark og i Norge kommer til å synke mye når det kommer opp nok sol og vind med batterilagring i nettet. Om det skjer så tidlig som neste år er ikke sikkert mend et vil komme.

Selv ikke når det er en eneeier kan vedkommende diktere fritt hvilket utbytte som skal utbetales. Aksjeloven er klar på at maksimalt utbytte som skal kunne gis bestmmes av bedriftens styre og skal være i samsvar med hva selskapets årsresultat, likviditetsbehov og gjeldsforplikteleser tilsier er forsvarlig. Loven er eksplisitt på at bedriftens aksjonærer kan ikke vedta et større utbytte enn det styret mener er forsvarlig. Det er ikke opp til eieren å forsyne seg av bedriftrens kasse. Styret på sin side er lovpålagt å være aktsom og ta hensyn til bedriftens overlevelse. Hvis styret vedtar et utbytte som anses uaktsomt, kan styrets medlemmer bli personlig ansvarliggjort og i verste fall stå overfor et svært ubehagelig regresskrav fra kreditorer etc. Åsaken til at loven setter disse begrensingene er at det er flere enn bare aksjonæren som har bindinger til befriftens ve og vel. Det er ansatte som skal ha et vern mot for grådig eier og det er som regel eksterne kreditorer som også vil lide tap om eieren kjøre bedriften på dunken for å få betalt sin personskatt.. Loven har skjønt at man det må settes noen sperrer for å hindre bukken fra å spise hele havresekken. Dette har jeg hevdet mange ganger med henvisninger til de bestemte lovparagrafer. Men det stilner ikke min ærede motpart. De er like fast i trua på at den vedatte sannheten er sann.

Legg frem dokumantasjon på at formuesskatten er så negativ at det ødelegger for nyskapingen i Norge. Hvis det er så at "alle" andre enn Sør-Amerika og Norge har forlatt denne skatten fordi den har så negativ virkning, burde det være en smal sak å legge frem dokumentasjon. Der må være masse å ta av. Så hva nøler du med? Jeg lever etter prinsippet at jeg revurderer ethvert syn jeg måtta ha om et samfunnsforhold hvis jeg blir konfrontert med empirisk informasjon som forteller at jeg tar utvilsomt feil. Jeg har min holdning i denne tråden basert på SSBs undersøkelser, Frischsenterets undersøkelse og et par andre undersøkelser fra UiO og Handelshøyskolen. Så lenge du bare argumenter med påstander og appell til autoritet som du gjør her, preller det av meg som vann på gåsa.

Her er vi veldig enige; "Spørsmålet er hva som er de praktiske realitetene." Kanskje du skal begynne med å legge frem beviser/dokumentasjon for at det du tror er de praktiske realitetene eksisterer? Frischsenteret har på oppdrag fra de som vil ha bort denne skatten undersøkt beriftsregnskapet, skattetalle etc. og finner ikke det du er så skråsikker og bombastisk på. Det har jeg konfrontert deg med flere ganger uten at du tar det til etterretning. Så lenge det er slik fatt har dine påstander null troverdighet hos meg.

Poenget mitt er at dette er en ubegrunnet påstand. Dette er en vedtatt sannhet. Det har vært utallige oppfordringer om å legge frem beviser for at formuesskatten virker slik den teoretisk kan tenkes å virke. Så langt glimrer de bevisene med sitt fravær. Ernas regjering satte ned et utvalg (ledet av økonomer fra Frsichsenteret) som skulle inn i bedriftsregskapene og skattetallene for å legge frem beviser. Rapporten kom og ble lagt øyeblikkelig i skuffen fordi den viste det motsatte av hva Erna/høyresiden/NHO/og de søkkrike lenge hadde hevdet er tilfelle. Forklaringen på hvorfor denne rapporten fant det motsatte er omtalte lengre opp i denne tråden. Det la ingen demper på mine æredes motstanderes klokkertro i denne tråden på at verden er slikde har vedtatt den skal være. Ingen av dem har engang forsøkt legge frem dokumentasjon på at formuesskatten skader gründerbedrifter/små og mellomstore familieide bedrifter. Det er en ting at folk her inne holder så lav standard på egen etterrettelighet. Det er langt værre at Erna, Sylvi, Guro, NHO, Spetalen, Sissner og mange andre som ønsker å fjerne denne skatten fortsetter å fremføre fantasien om denne skattens forferdelige effekt på næringslivet uten at de legger frem et fnugg av dokumentasjon vel vitende om det som fins av empiri fra norsk næringsliv forteller det motsatte. Dette er lavmål så det holder. Denne siden er i dag høy og mørk over for Ap fordi de har levert et statsbudsjett på tvers av noe av valgkampflesket de serverte før valget og som de da viste at budsjettet ikke vile ta med. Det er den rette ræva som fiser.

Selvsagt. Du tror vel ikke at det er gründere og andre selvstendige næringsdrivende i små ikke-børsnoterte selskaper (som hevdes å ikke ha råd til å betale promiller i formueskatt) som har gjort årets valgkamp til tidenes mest sponsede? Det er i mine øyne i så fall svært naivt. https://www.kampanje.com/markedsforing/arets-valgkamp-kostet-342-millioner-kroner/948744 De som står bak den senere tids fokus på Aps forsiktige innskjerpelser av skatt fra næringer som går ektstra godt (oppdrettsnæringen) og mulitmilliardærer er storkapitalen. Disse folkene har ingen som helst omtanke for hvordan småkårsfolk og andre har det. De bruker kun gründerens vanskelig økonomiske situasjon som et vikariende argument for å stanse tilløpene til innskjerpelser av skatt som rammer først og fremst dem. Det jeg er sikker på som ligger under det hele er at storkapitalen er nervøse for at politiske myndigheter skal komme på gli og normalisere tanken på at også rike folk må delta i å betale skatt etter evne. Rent konkret tror jeg de er skremt av at deler av venstresiden (SV og Rødt) har gått hardt ut og vil "ta de rike" og at Ap blir avhengige å komme disse partiene litt i møte for å beholde det parlamentariske grunnlaget. Det kan i alle fall forklare hvorfor formuesskatten hevdes å ha blitt giftig for norske gründere i de senere årene. Formuesskatten har eksistert i mange tiår, og hadde større sats enn i dag i lange tider. Vi hørte ikke noe slikt fra de superrike den gangen.

Hvis du ikke orker å lese deg opp, kan du ikke forvente å få svar. Det er grenser for hvor ofte jeg gidder å svare på de samme innvendingene. Det er dessuten ødeleggende for denne trådens meningsutveksling, som jeg mener har vært god og informativ i deler av tråden. Det jeg mente med å lenke inn siden tl denne siden Aksjon for Borgerlig Valgseier er å vise hvor skjev fremstilling de har av denne trådens tema. De brukte antagelig et 100-talls millioner på annnonsekampanjer (gjentatte 2-siders annonser i alle landets riksdekkende aviser gjennom hele sommeren opp til valget samt titalls millioner i valgkampstøtte til de blå). Jeg synes det smakte ubehegelig nært politisk korrupsjon slik vi ser er vanlig i USA. Jeg gidder gå inn i hvorfor, det vil du delvis se om du leser deg opp i denne tråden, hva konkret som er feil med denne aksjonens mange tvilsomme påstander, og fordi det vil avspore tråden.

Den siste halvdelen av din setning forlarer godt hvorfor markedet er problemet for dagens unge og andre med lavere betalingsevne. Markedet dersom det får virke fritt styres kun av en ting - optimalsiering av gevinst. Boligbyggere går derfor dit det er mest penger å tjene. Dette er et stjerneeksempel på hvorfor Gerhardsengenerasjonen i Ap styrte samfunnet slik at staten hadde kontrollen og brukte markedes effektivitet når de mente det var formålstjenlig, men grep inn og regulerte det, om nødvendig med statsmonpol, på områder der det ikke fungerte slik de gamle sosialdemokratene ønsket det skulle fungere. Målsetningen var å få alle i et anstendig lønnet arbeid, tilby alle lik rett til utdanning og likt helsetilbud uavhengig av den enkeltes kjøpekraft. Datidens Ap forstod at markeder er svært effektive i å skape verdier, men at markedet må aktivt styres/reguleres slik at det innrettes etter å tjene alle og ikke kun de med størst kjøpekraft. Det er hva som ligger i slagordet "markedet er en utmerket tjener, men en elendig herre". Dette slagordet er også meget betegnenede på skattedebatten vi har sett i Norge i nyere tid fordi klokkertroen på at privat investeringskapital i konkurransestyrte markeder er den beste måten å skape økonmisk fremgang og å utvikle norsk næringsliv er en viktig årsak til at de ekstremt rike får så mye makt og muligheter til å eie mer og mer av vårt lands ressurser. Dagens Ap ble (dessverre spør du meg) påvirket av nyliberalismen som kom på 80-tallet og brakte Høyre til makta i valg for første gang på mange tiår. Gros Ap svarte på den økte velgeroppslutningen rundt Høyre med det Jan P. Syse fra Høyre så syrlig treffende kalte "å stjele Høyres klær". Dagens Ap tør ikke slippe taket i nyliberalismens tankegods og gjøre markedet til en tjener, noe Gerhardsengenerasjonen ville gått rett på - å bruke statsapparatet og dets virkemildler til å overstyre boligmarkedene og sørget for at de også ivaretar frøstegangskjøperes behov og deretter inndra de urimelige og perverse akkumuleringene av privat rikdom vi ser dor tiden. Dagens Ap har dessverre også glemt at annet sentralt styringsprinsipp i Gerhardsentidens Ap som kan summeres i slagordet "å skape og å dele". Ap er for puslete med de skjerpelser i skatten og i å gripe inn og regulere markedene slik at verdiene som skapes der fordeles mer rettferdig. Det er alt for liten forstelse for at verdier må deles for at samfunnet skal bli godt å leve i for alle - den manglende forståelsen for behovet på å dele mer rettferdig på verdikspapingen er tydelig hos de fleste som har svart på mine innlegg i denne tråden.

Her blander du fælt. Boligpriser i Norge har siden Kåre Willochs "modernisering" vært styrt av tilbud og etterspørsel. I de senere årene har ressursmangler på verdensmarkedet gitt store prisøkninger på bla. byggevarer som har gjort bygging av nye boliger langt dyrere. En annen faktor er at nordmenn generelt har så god råd at vi stiller store krav til kvalitet og innhold i nybygde boliger - det gjør det også relativt dyrt å bygge nytt. Men den faktoren jeg tror betyr mest for at boligsektoren i pressområdene er tilpasset "fete" 50-åringer med nedbetalt enebolig og penger i banken og som vil bo enklere på gammeldagene er at tiden da politiske myndigheter via husbanken og andre tiltak grep inn i boligmarkedene og tvang frem bygging av store antall enkle leiligheter og boliger (ble kalt for husbankatandard) for å gjøre det lettere for folk med lav lønn og førstegansgkjøpere er forbi. Nå er det bare marked, marked, marked, og det går selvsagt etter kjøpekraften og tilretteleger tilbudet til de det er mest butikk i å betjene.

https://borgerligvalgseier.no/

Jeg synes du skal lese gjennom denne tråden og gjøre deg opp en overordmet mening som hva som er våre standpunkter før du tolker enkeltestninger ut av kontekst. Det er en grunn til at boliger har "skatterabatt". Det har vært en overordnet politisk bestemt målsetning siden 1945 at nordmenn skal ha råd til å eie egen bolig fremfor å måtte leve et liv som leietagere slik det er mye vanligere på kontinentet. Det mener jeg er riktig prioritering, men ser ikke relevansen til primærboligbeskatning i denne tråden. Den handler om noen få ekstremrike personers bruk av rå utilslørt pengemakt til å forsøke påvirke et valgutfall i årets stortingsvalg og få innsatt en regjering som har mottatt enorme valgkampbidrag fra disse personene og som fremstod i valgkampen som ivrige forsvarere av disse personenes særinteresser. Disse gutta har pekt seg ut formuesskatten som de har fremstilt som rene giften for bedriftene til en stakkars mililardær som får så dårlige kår i Norge at de har ikke annet valg enn å flytte ut av landet.

Det er godt å se at hykleriet til de rike over at de må betale formuesskatt avsløres for hva det er.

Du har en for enkel inngang. Det stemmer at hvis en aksjonær får utbetalt som overføres aksjonærens private bankkonto utløser det en personlig plikt til å betale utbytteskatt. Satsen for 2025 er 38,74 %. Men det er tre faktorer du utelater fra regnestrykket: 1) Aksjonæren får et fradrag som kalles skjermingsfradraget og skal dekke aksjærens antatte utgifter til å kjøpe aksnes (meglerutgifter etc.) Det ligger normalt på 1 til 2 % av aksjens (opprinnelige) innkjøpspris. Dette skjermingsfradraget blir knapt merkbart for en småsparer som sitter på aksjer for noen få millioner kroner, men for de som eier aksjer for milliardsummer blir dette skjermingsfrdraget en meget pen sum de skattefritt kan ta ut som utbytte. 2) En aksjeeier kan skattefritt velge å overføre utbytte til et holdingselskap eller annen type personlig eid "skallselskap". Da slår det som kalles fritaksmodellen inn. Den gjør at aksjonæren kan velge å la pengene stå i holdingselskapet og(eller han kan reinvestere det i nye aksjer som står i holdingselskaptes navn så lenge han vil uten at det blir utbytteskatt. Det er først når aksjonæren overfører penger fra holdingselskapet til aksjonærens private bankkonto at det utløses utbytteskatt på den summen som ble overført. For en småsparer bosatt i Notge betyr dette at vedkommende må betale utbytteskatt på den inntekt vedkommend bevilger seg selv fra holdingselakapet. Men for en millardær er det fullt mulig å leve fett på et skattefritt utbytte i millionklassen innenfor skjermingsfradraget og reinvestere resten av utbyttet og på den måte skaffe seg enda større inntekter som blir skattefrie så lenge de står i holdingselskapet. 3) I tilegg hadde aksjonærer som eier aksjer med urealisert gevinst muligheten til å bruke det som heter femårsregelen. Når en aksjonær flytter utenlands beregnes det en utflyttingsskatt på den urealiserte gevinsten etter samme sats som utbyttesatsen, men denne skatten ble ikke innkrevd så lenge aksjonæren bodde i utlandet (og beholdt aksjene). Etter minimum fem år i utlandet ble utflyttingsskatten slettet og aksjonæren kunne flytte tilbake til Norge og ta med seg hele aksjeformuen skattefritt tilbake. For en som eier aksjer innkjøpt for en milliard kroner utgjør urealisert gevinst 10 millioner kroner for hver prosent aksjene har steget på børsen siden de ble kjøpt. Oslo Børs har i gjennomsnitt steget 188 % over en tiårsperiode. Urealisert gevinst på store aksjeposter blit fort svært store summer som med den opprinnelsige femårsregelen skattefritt kunne tas ut av aksjonæren. For en eier en børsnotert aksejpost på 100 millioner kroner som vekommende har sittet på siden 2015 vil har i gjennomsnitt en en urealisert gevinst på rundt 200 millioner kroner. Denne summen kunne aksjonæren utløse ved å selge aksjene på børsen når han kommer hjem igjen og putte hele salgssummen i lomma uten at det utløster en eneste krone i utbytteskatt. Eier du aksjer for milliarder som har steget godt på børsen siden du kjøpte dem er det milliardbeløp som kan unndras utbytteskatteplikt på å bo noen år i utlandet. En digresjon: Jeg er overbevist om at her ser vi den egentlige årsaken til at milliardærer dro til Sveits. De bryr seg katta om formuesskatten. I så fall hadde de ikke dratt til Sveits, fordi Sveits har en høyere formuesskatt enn Norge. Det ble en stygg ripe i regnskapet til disse skattesnylterne ved at SV i budsjettforliket i 2022 fikk innført at femårsgelen oppheves. Den som i dag flytter utenlands må nå betale utbytteskatt på urealiseste akskjekapitalgevinster innen 12 år. Men selv det har høstet mye kritikk fra FrP, H og V. Frp gikk til valg i år på å gjeninnføre den (men holdt klokelig kjeft om dette og fokuserte istedet på formuesskatten til småbedrifter og gründere). H og V ymter om at kanskje vil gjeninnføre den.

Her vil jeg protestere. Denne løsningen vil flytte skatteplikten vekk fra aksjeeiere til folk flest. Det er det motsatte av hva jeg ønsker og mener er nødvendig. 70 % av formuesskatten i Norge betales av de enprosent rikeste (om jeg huske rett). Jeg har lengre opp i denne tråden vist til SSBs funn om at den enprosent rikeste allerede betaler en langt mindre andel av deres realinntekt enn det f.eks. en sykepleier må gjøre (personer med lønnsinntekt).

Jeg forsvarer ikke formuesskatten som sådan. Jeg er ute etter å få gehør for at uforholdsmessig stor privat rikdom bør og må skattlegges så tungt at vi bryter dagens spiral (at investeringer > innteksvekst enn reallønnsveksten > som gir investoren mer å investere osv.) til at praktisk talt er all privat rikdom i landet samlet på noen få ultrarike oligarker. Akkurat hvordan en slik skatteordning bør utformes er ikke viktig for meg. Jeg har sett at mange økonomer er mener eiendomsbeskatning og et makstak på hvor mye jordisk gods og gull som kan overføres innad i familien er mer egnet og treffsikker enn formuesskatten. Problemet er at høyresiden har til nå blankt avvist ethvert forslag om å endre skatten på noe annet vis enn å redusere skattetrykket til nytaleordet "arbeidende kapital". De nekter å bli med på et forlik eller avtale som betyr eiendomsskatt eller annen skatteskjerpelse overfor privat rikdom. Så lenge det er slik menrer jeg det er viktig å slå ring om formuesskatten.