JK22

Sant. Disse partiene er den type som aldri ville ha fått disse stemmer under normale omstendigheter, og burde derfor aldri slippes inn, men som sett med SD i Sverige gjør det bare vondt verre. Etableringspartiene taper stort fordi de hadde gitt fra seg kontrollen - ganske enkelt fordi disse ikke innså at det er gode og dårlige tider, en ekstrem kortsiktighet hadde helt overtatt i slutten på 1990-årene. Det er hvordan en demokratisk krise som Putin fryder seg over, hadde kunne skje - og det var ikke tilfeldig at det hendt etter Finanskrisen. I USA hadde en kontrarevolusjonær bevegelse utnyttet det utdaterte topartisystemet for å vinne innflytelse. I EU hadde føderasjonstilhengerne ivret for sterkt, Merkels ledelse mer og mer virker som dumhet på høyeste nivå, man hadde valget mellom en løsere EU eller en tettere EU under Hellaskrisen - og det siste var valgt. Det var feil. Nå er det en stemning for å gjenskape kontrollapparatene som hadde blitt nedbygd i de siste tretti årene. Men timingen for dette er usedvanlig dårlig, veldig dårlig. Selv ikke under kriseårene 1935-39 hadde så ufordelaktige forhold oppstått. Skal Russland beseires, må det strammes til. Og; når klimakrisen utløse alvorlige klimatiske katastrofer i 2030-årene, kan det kaste demokratiet ut i historiens skraphaug fordi folk som Trump kan sette menneskehetens overlevelse i fare, så et teknokratisk styre kan bli nødt til å overta. Putin ignorere hele saken omkring klima fordi han bryr seg ikke om det som skje etter hans død, mens folk som Trump er for dumme.

Stadig flere og flere ønsker nå å gjøre for å løse den ekstreme ulikheten i befolkningen med altfor mye penger samlet på altfor få og voksende fattigdom eller økonomisk usikkerhet for det store flesteparten. Mange har mistet troen, mange stemmer nå på ytterpartier og personer som kom med lovnader som de ønsker, og det får mange i etableringspartiene til å tenke seg om. Markedsliberaliseringen er blitt politisk upopulært. Spørsmålet er bare hvordan å gjenreise politisk kontroll på nytt, dvs. reversere til pre-1994 tilstand. Og saken med innvandring er nå blitt meget eksplosivt, Hamaskrigen med etterfølgende palestinerdemonstrasjoner og deretter opptøyene i Storbritannia har ført motsetninger til nye høyder. Dette tjener Putin på.

Det er ikke så sikkert nå, for ikke bare har de russiske generalene giret opp mot Pokrovsk, de har begynte å aktivere alle aktive frontstyrker og sender dem inn - noe som kom brått på begge sider, ukrainerne ventet seg ikke en slik brå intensivering mens russerne ventet ikke et voldsomt hopp i ressurskrisen som er i ferd med å manifestere seg. I Nordøstfronten har de brutt seg gjennom sørøst for Kupyansk og skapt et brohode omkring Pishchane i hensikten om å ta seg fram til Oskil-elven og kutte fronten i to, ukrainerne er i ferd med å miste kontroll der. I Tsjasiv Jar-frontavsnittet klart russerne å krysse kanalen og ta vestre del av Kalinina. I Toretsk-fronten har russerne avansert inn i østre del av Toretsk og åpnet opp nye områder for dypere fremrykking, det ryktes om at en ukrainsk styrke skal ha blitt omringet i byen New York etter et ukrainsk motangrep for flere dager siden endt opp med å bli utflankert. I søndre del av Donetskfronten har russerne tvunget seg gjennom sentrale Kostyantynivka samtidig som et overraskelsesangrep skapt et gjennombrudd nordøst for Vuhledar, hvor de inntok en kullgruve - i det som skulle være et meget godt utbygd forsvarsområde. Dette setter ukrainernes kontroll i Vuhledar i stor fare selv om det er direkte kamuflerte veger rett nordover derfra. Og om det ikke er nok, kan et gjennombrudd også ha hendt i østre del av Søndre Donbass-fronten, for i løpet av meget liten tid avansert russerne fram til Prechystivka fra øst og ruller opp forsvarsverkene. Dette er en meget alvorlig utvikling hvor ukrainernes flanke i Søndre Donbass-fronten kan bli omgått av russerne. Og i selve Pokrovsk-frontavsnittet har russerne nådd Selydove og Halytynivka, de aktet å ta seg fram til Vovcha-elven i sør. Det er flere og flere tegn på at de ukrainske styrkene i Donbass er i ferd med å bli kraftig overløpet av de russiske angrepene som har blitt mer intenst enn tidlig, så intenst at det trolig er flere hundretusener soldater som nå settes inn istedenfor bare titusener av soldater som det hadde vært regel for. I Donetskfronten skulle russerne har fem ganger flere menn enn ukrainerne. Ukraine’s Gamble | Foreign Affairs Denne artikkelen skrives av Michael Kofman og Rob Lee. " - Before the Kursk operation, Ukraine was slowly bleeding Russian offensive power in exchange for territory gained. That kept the risk of a Russian breakthrough low, and it offered Ukraine the chance to rebuild its exhausted military over the coming months. An expanded strike campaign into Russia with drones and newly made missiles was slowly raising the costs of sustaining the war. This was not an especially daring or novel approach, but it was effective - " " - The offensive, in other words, weakens Ukraine’s already shaky front- " " - Russia’s response to Kursk, thus far, appears to be an economy of force effort to contain the incursion, as it continues to prioritize offensive operations in Donetsk - " " - The Kursk offensive has left Ukraine short on reserves to respond to any Russian breakthrough - " " - Much depends on how Moscow responds. If Russian forces throw themselves at Ukrainian lines, then Kyiv may force Moscow into a battle on its terms, lifting pressure across the front. This would be akin to how Russia responded to Ukraine’s capture of the village of Krynky across the Dnieper River in Kherson in 2023. Russia prioritized retaking the village, despite its minimal strategic importance, and sustained heavy losses among elite units as a result. Kursk could similarly sap Russian offensive strength, shifting the fight to Russian territory. Moscow may also feel compelled to create a sizable operational reserve and deploy larger garrisons along its borders. This, too, would reduce the combat power Russia has available to fight inside Ukraine. But if Russia contains the offensive and focuses on weakening Ukrainian forces with aviation, drones, and only a minimal commitment of troops, then this gambit may not pay off for Kyiv - " (det kan forklare militæres tilslutning til planen, de vil gjenta Krynky) " - The deeper Ukraine advances into Russia, the greater the risk of overextension - " " - When under pressure, a fair bit can go wrong in coordinating defensive operations, especially among depleted units, and commanders may struggle to get an accurate understanding of the situation. Recurring problems with unit rotations, adjacent unit coordination, unclear command relationships, and employment of attached units by brigades exacerbate Ukraine’s relative inferiority in manpower and ammunition. Some of these issues are made worse by the Ukrainian military’s structure around brigades. As a result, tactical mistakes can become even more costly and lead to greater Russian advances. Many of the elite brigades deployed to Kursk would be less likely to commit these mistakes - " " - In the past, Ukraine has reinforced success, but its leadership has not been immune to the sort of sunk-cost thinking that leads states to feed resources into battles in which the costs outweigh the benefits, particularly once the military factors change. Early in 2023, Ukraine spent too many of its more experienced troops in a costly and geographically unfavorable battle over the city of Bakhmut, which was ultimately lost. Later that summer, Ukraine committed its reserves to a failed offensive, even though its day-one objectives had not been reached. It kept trying to advance as late as November, long after it ran out of assault-capable infantry and ammunition. And when Ukraine launched a cross-river operation in Krynky, its marines spent eight months holding a narrow lodgment, a small defensible position on the other side of the river. Russian forces wasted many of their airborne units trying to counterattack the position, but Ukraine’s marines paid a high price to sustain the operation, which had no hope of developing into anything other than an attritional battle. Although Ukraine might see Krynky as a model to improve on, the salient in Kursk is much larger and will require far more manpower to maintain - " " - In some ways, the offensive raises more questions than answers - " Det antydes at den ukrainske ledelsen er kastet ut i et strategisk tomrom når det gjelder å bestemme krigsstrategi, for gjennom året 2024 har det vært sett vekslende satsing på ulike strategiske planer på måfå, som med luftangrepsoffensiven på Krim-halvøya i våren og sommeren, luftoffensiven dypt inn i Russland mot økonomiinfrastruktur og angrepene på Su-34 flybasene - og Kurskoffensiven som var mer politisk motivert enn begrunnet på militær logikk, kan ha vært et tilfelle av dette. Da den ukrainske motoffensiven endt i et voldsomt nederlag i sommeren 2023, samtidig som Trump seilt opp som en Putin-venn - mens de russiske angrepene inn i Ukraina intensiveres, var USA med ett blitt rådvilt, de hadde gamblet og tapt. Det var en feil å satse på Sullivans strategi om begrensning i våpenassistanse og skreddersydd assistanse for et militært seier for å sette Putin under press; politikk kan ikke omsettes inn i militære resultater med halvhjertede innsats. Det gjør at Ukraina deretter mer eller mindre var overlatt til seg selv. Og i EU/EØS har det i august/september 2024 blitt innsett at den sivilpolitiske ledelsen og den sivilmarkedsledende militærindustrien er komplett udugelig inntil punktet å være en fare for sikkerhet. I vinteren 2023-24 hadde man innsett at Putin er gal, at han aldri kommer til å gi seg og at de er altfor sent ut - altfor sent, slik at Vestens anseelse er fallende. " - assuming Ukraine can also hold the line, exhaust Russia’s offensive potential, and withstand Russia’s strike campaign this winter. However it ends, the Kursk offensive needs to provide the impetus for Ukraine and its partners to get on the same page—and shake off the current drift - " Vi simpelt gjør ikke nok. Den militære opprustningen er gått katastrofalt galt i Vesten. Militærindustrien er for dårlig rustet, flere ledende land som USA og Tyskland er i politisk og økonomisk destabiliserte tilstander hvor Putin-vennlige krefter er på frammarsj. Etableringspartiene hadde brukt for lang tid med å lytte på folkets voksende røster, det grønne skiftet skulle ha blitt stanset så snart energipriskrisen slo til, de skulle ha deaktivert energibørsene, de skulle ha innført innvandringsstopp, de skulle ha satt flere lover og tiltak på revers. I flere søreuropeiske land som Spania er folk i harnisk fordi alt blir dyrere og at huspriser stiger fordi kjøpesterke kunder fra andre land kunne kjøpe seg via EU. I sentraleuropeiske land har utkontraktering av industri, know-how og import av fjernkulturelle innvandrere fra ikke-kosmopolitiske miljø fulgt til politisk ustabilitet. I nordeuropeiske land sliter man med uforklarende valutatrøbbel, økonomisk strukturendring og voksende sosial uro pga. innvandring. Flere og flere har nådd punktet hvor man vil gi opp og bare få tilbake det de hadde, uten å innse at det aldri vil skje. Det er hvorfor høyre- og venstreekstremistiske krefter, som Putin støtter, er på kraftig frammarsj, flere og flere velgerne er blitt så oppgitt at de ignorere advarselstegnene. Dette understøtte hypotesen om at EU/EØS har en komplett inkompetent ledelse uten sidestykke i moderne historie, som i tretti år har gjort mye galt. Troen på markedet har blitt smadret av responsen på krigen i Ukraina omkring militærsassistanse, sanksjoner og mobiliseringsevne, i tillegg til at mange innså at vanlig folk lider fordi det nyliberalistiske systemet med lav lønn i fattige produksjonsland og høy kjøpekraft i rike land har sunket; varer og tjenester blir dyrere og dyrere, man er tilbake på hva det hadde vært i 1970-årene. Forbruksfesten er over. Både Harris og Trump i USA vil ikke fortsette det nyliberalistiske eventyret. De har innsett at folkets forlangelsene kan ikke ignoreres. Men de er raskere ut enn i EU/EØS. Vesten er i resesjon. Makroøkonomisk sett er man ut av resesjon, men politisk sett vil det få kraftige etterdønninger. Og mange ser litt misunnende på Russland og Kina med disses statsstyrt økonomi. Ukraina har lidd. Kurskoffensiven er i ferd med å koste meget mye for det ukrainske folket, som har blitt dels sulteforet av en vestlig ledelse som helt fra begynnelsen ikke har en strategi i møte med den meget irrasjonelle Putin og det ganske apatiske russiske folket, heller ikke egne kompetanse som markedets ukontrollerte natur.

Så det er hva de bulgarske BTR-60 panserkjøretøyene skal gå til. De simpelt revet ut alt og beholdt chassiset og så sette et nytt karosseri av stål ovenpå. Dette er forresten et gammelt prosjekt som startet for mange år siden, som het "BTR-60HM Horungy", som ikke har sett serieproduksjon pga. invasjonen i februar 2022 og var derfor satt på hold i snart tre år fram til nå. Hovedproblemet var å finne rette motor, dette løses seg så snart de kom i kontakt med Finland. Der i Finland hos Valmet har man utviklet liknende motorisert pansertransportkjøretøy basert på BTR-konseptet, og det har vært til meget stor hjelp for ukrainerne, som kunne skifte ut to 90-hp motor med en 330-hp motor og ombygge karosseriet for å ha større interne høyde.

Det er synlige tegn på begynnende ressurskrise på russisk hold. De russiske generalene ivret etter å ta Pokrovsk og har dyttet inn så mye som de orker, for å haste seg framover - og fordi de kunne ikke flytte artilleri i tilstrekkelig styrke fram, har de deretter satset meget sterkt på et logistisk apparat for å bringe mest mulig menn og utstyr fram og rotere dem raskest mulig, beskyttet med droneavdelinger, EW-plattformer som står tett som paddesopper og sambandsmenn med verdifull utstyr, for de trenger speiderdroner for å bruke sine flyene og koordinere sine feltenhetene. Men det betyr i praksis at man overstrekke seg fordi det er ikke mindre intensivt annetsteds, og i Kurskfronten har russerne opplevd til disses overraskelse at så snart synlige frontstillinger oppsto og man møtt opp i styrke, blir de uteklassert av de bedre trente og utstyrte ukrainerne. De trenger de beste styrker - som er i Donetskfronten. De har nå dårlig med trent personell og nok våpen, under en enslig trefning for få dager siden mistet de en stridsvognkompani i et eneste slag. Personellet stakk av. Logistisk sett er jernbanetransporten på bristepunktet, brenselforbruk for høy og man har dårlig med brensel pga. ukrainsk angrep - ved å måtte satse på motortransport på tog, lastevogn, bil og panserkjøretøy i langt større skala mener det at man må bringe fram forsyninger hele tiden, da HIMARS gjør det umulig å ha depoter for nær frontlinjene. Titusener av soldater måtte marsjere til fots og måtte overnatte i usikre omgivelser med dårlig ly, hvor de må motta betydelige forsyninger - som blir vanskeligere jo dypere man tvinge seg framover. Ukrainsk kontraskytning er langt overlegent i møte med russernes, slik at artilleri ikke kan beskytte feltstyrkene - som må dermed beskyttes med droner. Masse på masse av droner og jammingsutstyr måtte bringes inn. De måtte likedan ta med seg strømkabler eller generatorer. Trolig har så mye som 100,000 lastekjøretøyer av alle typer blitt satt inn (Donetskfronten) - og helt sikkert ti ganger flere langs hele fronten fra Kursk til Krim. Disse sluker flere titusen tonn brensel - hver dag. Jo flere soldater, jo større trykk vil det bli på det logistiske apparatet. Man må helt tilbake til Koreakrigen for å finne liknende, selv ikke amerikanerne i Vietnamkrigen eller Gulfkrigen var i liknende skala - og det var i en tid hvor alt var mange ganger billigere enn i dag. En soldat i 2024 krever opptil ti ganger mer logistikk enn i 1970. Det er dessuten også et problem med terrenget; Vuhledar-kampene hadde avslørt at det er helt umulig selv for topptrente soldater å avansere til fots på flere hundre meter uten store besværligheter i møte med sterk motstand. Dermed måtte man kryper, snike og gå framover gjennom massiv utnyttelse av dekning. Men de må ha forsyninger. Og de må ha tyngre støtte som panserkjøretøyer. Dronene som er overalt, jammes i senk så disse falt ned i hodene på soldatene - men det bare gjør opplevelsen skremmende, for det alltid er noen som skar gjennom. De kan ikke bevege seg usett på mils avstand. Så en ubalanse har oppstått.

Veldig skremmende å bevitne, det minner om en Mars-krigsmaskin fra en gammel film som svi av enhver for seg. Her har ukrainerne klart å skape et sant moralødeleggende våpen ved å pare en drone - trolig en QH-drone som har vært en braksuksess i sommeren - med en stridsladning som kan ha blitt hentet fra et 122mm rakettprosjektil. Det er definitivt en sløvgående 9M22S som besto av rundt 180 separate klaseladninger som fyres ut i salver langs trelinjen helt til den slippes og detoneres. Termitt sluker raskt i møte med herdede overflate og jord som sand, men kan brenne ut i to minutter hvis den ikke kom i kontakt med brennbare organisk materiale, da kan den svir seg gjennom metall som stål. Det har vist seg under krigen at intet menneske kan overleve kontakt med termitt, i sensommeren 2022 var en ukrainsk soldat truffet med en liten ildbluss som fikk ham til å flamme opp i løpet av kort tid. Men soldatene lært raskt at selv overfladisk beskyttelse er tilstrekkelig, da termitten vil bruke for lang tid å svi seg gjennom, og det gjør at begge parter raskt vennet seg til dusj av termitt, som fikk meget begrensede virkning. Men alle blir klart over at den minste kontakten er dødbringende. Og man kunne unngå det verste fordi bruk av termitt er - eller VAR - indirekte. Man kunne se termitt kommende i "god tid". Ikke her. Denne dronen kom rett fram i høyde med trærne, og så helt plutselig slippe fra seg en dusj av dødelig termitt på bare et par dusin meter avstand. Ingen vil rakk å komme seg i dekning eller hente fram beskyttelse. Organisk materiale og kamuflasje vil ikke virker. Da er det eneste som kan gjøres, å be - og deretter komme seg raskest mulig vekk så snart vegetasjonen begynner i flamme opp, om man er heldig. Ukraina har store mengder termittvåpen fra Sovjetunionens tid, men de var sjeldent benyttet, blant annet fordi Zelenskyj lagt ned veto mot moralødeleggende våpen pga. vestlig press - blant annet fra Stoltenberg. Kunne telle på en hånd disse ganger det var opptak av ukrainsk termitt-bruk. Men i dag har ukrainerne mistet alle illusjoner og fått nok, de har innsett at russerne kommer aldri til å erkjenne det uhyrlige i Ukraina og vil dermed la dem merke det samme som de selv har merket - så ukrainerne bruker nå droner med termittstridsladninger. Og som opptaket har vist, det virker.

Forsterkninger har omsider kommet til Pokrovsk-frontavsnittet og det er tegn på at Syrskyj har personlige grepet inn, utvilsomt har det politiske presset i Kyiv til slutt blitt for mye. Det er meget krevende forhold der, men russernes ubegripelige toleranse for stor tap kan ikke fortsette, de har nå trolig mistet under 300,000 døde og skadede i Donetskfronten siden oktober 2023 og er ved å nærmere seg 700,000-tallet. Det virker som at Putin har helt mistet hodet, han presse og presse på selv om det nå kom flere og flere advarsler på russisk hold om at tapsaksepten har for lengst nådd toppet. Rekrutteringen går nå meget brått nedover, mange apatiske russerne har omsider realisert at krigen i Ukraina har blitt en dødsfelle selv om de fremdeles vil ikke innse at Putin er eneansvarlig. Russerne kaster nå så mye penger på soldater at det er helt uparallelt, nå kan en russisk soldat tjene mange ganger mer enn en amerikansk offiser - og dette skape sterk inflasjon ved at det utløse ekstrem sterk etterspørsel. Og det ser ut at flere og flere har begynte med å se det umoralske med at familier solgt vekk sine sønner for å bli rik på disses død. Samtidig er våpenproduksjon, understøtteapparat og enhver tilknyttet militæret blitt svart hull i og ved at mer og mer sløses bort uten mål og mening. Putins all-out krig har blitt den meste kostbare krigen i verden siden 1973, det må forståes at Irakkrigen var en krig hvor 90 % av alle pengene kanaliseres tilbake i USA - rett i lomma på de rike som støtter republikanerne. Russlands økonomi har overlevd ved et ufattelig mirakel - men krigsforbruket er astronomisk og mange ganger mer belastende enn hva USA merket under alle krigene siden 1945. På kinesisk hold er det latt merke til at det er to rivaliserende linjer omkring Putin; den ene vil kutte ham ut for å straffe ham for irrasjonaliteten de har kommet til å realisere omkring hans synspunkt på Ukraina, den andre vil knytte ham til seg for å forene seg mot USA i fremtiden. Men slik at det er, har Xi innsett at Putin må settes under press. Det er hvorfor de kinesiske bankene har kuttet ut Russland. De vil ikke lenge akseptere en fortsettelse av krigen. Og de vet nå at det er Putin alene som er drivkraften for krigen. Ukrainerne angriper nå kraftverk, oljeinstallasjoner og annet med et meget stort antall dronefly - 158 droner i løpet av bare 24 timer - og lansere likedan terrorangrep på sivilister i russiske byer. De er nå fast besluttet på å ta krigen til det russiske folket, et komplett meningsløst angrep med Iskander på sivile mål i Kharkiv har vært horribelt, og det kan betraktes som "den siste dråpen", for nå er det legitimt å lansere angrep på sivilmål dypt inn i Russland ifølge Krigens lov som gjort det klart at om motparten forbryte seg mot krigsreglene i systematisk formål og som strategi, er man i full rett til å gjengjelde. Flere millioner russerne er nå i direkte livsfare, de kan ikke lenge stolt på at ukrainerne vil la dem være i fred. Ikke minst fordi de nektet å erkjenne at det skjer terrorbombing mot ukrainerne. som Putin har dyttet ansvaret på dem. I slutten er folket ansvarlig for hva dens leder gjør. Ukraina har mistet alle illusjoner. De vil ikke mer. Krigen har blitt farligere. Forhåpentligvis kan den russiske eliten innser i slutten at de må kvitte seg med Putin, men det er en voksende erkjenning også i USA til stigende forargelse, om at deler av Biden-administrasjonen ønsker å normalisere de amerikansk-russiske relasjonene, og dermed vil ikke eliten gjøre noe. Sullivan må kastes ut. Biden har en ufattelig uvane som alle har sett i flere år, med at han stadig gjør feil på feil helt til slutten når det ikke lenge er fornuftig, så man måtte gi etter. Amerikanerne må sende kraftige signaler om at så lenge Putin og hans krets har makten, er all form for normalisering umulig. Og dessuten trenger de å ta seg av Trump, som nå fremme et så injuriende språkbruk at han skulle ha blitt arrestert for grov ærekrenkelse om norsk lov gjelder i USA. Det er bare en mann som driver fram krigen. Putin.

Volodymyr Zelenskyy faces backlash over Russia’s breach of eastern defences (ft.com) President Volodymyr Zelenskyy has come under a barrage of criticism from soldiers, lawmakers and military analysts over the rapid advances made by the Russian army in eastern Ukraine since Kyiv launched its bold incursion into Russia’s Kursk region. Many Ukrainians celebrated their army’s invasion of Kursk on August 6, hoping the gamble would force Moscow to divert resources to the new front and swing the momentum of the war in Ukraine’s favour. However, a breach in the frontline in the strategically important Donetsk region this week has triggered a backlash against the leadership in Kyiv, with critics arguing Ukraine’s positions were weakened by the redeployment of thousands of battle-hardened Ukrainian troops to the Kursk operation. Russian forces are closing in on the strategically important city of Pokrovsk taking several nearby towns this week and forcing undermanned Ukrainian units to retreat from prepared defensive positions. Pokrovsk is one of two key rail and road junctions in the Donetsk region and its loss would threaten the entire region’s logistics for Ukraine’s military, according to Frontelligence Insight, a Ukrainian analytical group. Satellite imagery analysed by open-source investigators at the Finland-based Black Bird Group shows Russian forces now just 8km from Pokrovsk. In response, local authorities have ordered the evacuation of residents in the area. Oleksandr Kovalenko, a military analyst at the Kyiv-based Information Resistance group, called the situation on the eastern edge of Pokrovsk “a complete defensive failure”. “It’s not the fault of ordinary soldiers holding positions,” he wrote on Telegram. “The problem lies with those who make decisions for these soldiers,” he added, pointing to Ukraine’s leadership. Several soldiers in the area expressed concerns about the defences around Pokrovsk. Zhenya, a Ukrainian soldier in the 93rd Mechanized Brigade who fought in the gruelling 10-month battle of Bakhmut last year, described a fast-deteriorating situation in Pokrovsk. In a candid assessment on X, he criticised the military’s command structure, citing systemic failures and inadequate responses to evolving battlefield conditions. “Honestly, I have never seen anything like this. Everything is falling apart so quickly,” he warned. “Pokrovsk will fall much faster than Bakhmut did.” Ukrainian troops this week pulled out of Novohrodivka, 8km south-east of Pokrovsk. The Centre for Defence Strategies (CDS), a Kyiv-based security think-tank, said the withdrawal indicated a shortage of defensive resources, despite Pokrovsk’s importance as a logistical hub. Mariana Bezuhla, an MP and member of the defence committee in parliament, shared photos on Facebook from a visit last week to the frontline near Novohrodivka. She claimed they showed the path to Pokrovsk wide open. “The trenches in front of Novohrodivka were empty. There was practically no Ukrainian army in the once 20,000-strong city,” she wrote in a scathing post. Gen Oleksandr Syrsky, Ukraine’s top military commander, said in a statement on Thursday that he had visited the Pokrovsk area and was working “to strengthen the defence of our troops in the most difficult areas of the front, to provide the brigades with a sufficient amount of ammunition and other material and technical means”. During a press conference in Kyiv on Tuesday, Zelenskyy described the situation on the frontline near Pokrovsk as “extremely difficult” but claimed that the Russian advance in the area had slowed following Ukraine’s offensive in Kursk. In fact, Russian forces have advanced more rapidly in Donetsk since August 6 compared with the previous months, according to several military analysts, including Deep State, a Ukrainian group with close ties to Ukraine’s defence ministry that monitors frontline movements. “There is complete chaos,” said Deep State’s Roman Pohorilyi pointing to the fall of key towns such as Novohrodivka and the looming threat to Pokrovsk. In the past three weeks, Moscow’s forces have quickly captured more than two-dozen towns and villages with minimal resistance, including the long-held stronghold of Niu-York. Rob Lee, a senior fellow at the Foreign Policy Research Institute, attributed the Russian gains to a shortage of experienced Ukrainian infantry and the diversion of resources to the Kursk offensive. “Ukraine committed reserves to Kursk, leaving fewer options to plug gaps elsewhere. Some of the more experienced brigades have been replaced by newer, less experienced units,” Lee said. Soldiers who were mobilised this summer following the Ukrainian government’s new conscription laws meant to fill Kyiv’s dwindling ranks have been sent into the fray with little training or experience. “They freeze . . . they don’t know what to do in real combat,” said a lieutenant whose troops are on the frontline near Pokrovsk. Many “turn and run at the first explosion”. Soldiers in artillery units near Pokrovsk also highlighted a deficit in shells and a severe mismatch in firepower compared to Russian forces. “Our shells are running out. We just don’t have enough,” said an artillery commander, noting that many resources had been redirected north to Kursk. For about the past month, his unit has had one shell for every six to eight fired by the Russians. Russian forces, meanwhile, maintain a significant tactical advantage, bolstered by superior aviation and drone capabilities as well as in artillery, the CDS think-tank said. Stanislav Aseyev, a Ukrainian journalist and soldier currently on the eastern front, warned of the possible “destruction of the entire southern group of forces in the region, not just Pokrovsk”. He cited “a complex of internal reasons: from the planting of flowers instead of fortifications to the lack of understanding on the part of high command of the problems evident to every soldier in the trenches”. “What can be done for Pokrovsk?” he asked rhetorically. “Unfortunately, the only option is to evacuate as many people as possible. I think the town will soon cease to exist.” Frontelligence said the Ukrainian leadership could yet shore up the frontline by deploying new brigades or repositioning forces from other areas. But if Pokrovsk were to fall, it could pave the way for Russian forces to push towards Dnipro, Ukraine’s fourth-largest city, extending their control further. Det er nå voksende kritikk i Kyiv mot Zelenskyj som så langt har ikke gjort noe for å forklare hans valg, og situasjonen i Kurskfronten er i ferd med å bli resultatløs, det ser ut at de har oppgitt all håp om videre vinning og begynte med å grave seg ned, sannsynlig for å trekke ut de erfarne styrkene - men dessverre har de brukt for mye tid og for mye ressurser, slik at det viktigste frontavsnittet ignoreres inntil det var for sent. Det er mye sinne, militæreksperter som Rob Lee, Kofmann og andre har kommet til punktet at de ikke kunne forstå den ukrainske strategien som kan ha vært basert på symbolpolitikk og ønsketenkning. Og kanskje det er den store svakheten med den ukrainske krigsledelsen, det har vært bemerket i lang tid at ukrainerne ofte lot til å vektlegge symbolviktige gevinster som Kertsjbroen og ønsket om avansement inn i Russland som angrep på mål av lite militær verdi for å skape politiske gevinster og deretter sløst bort våpen uten strategiske ringvirkninger, noen ganger virker det som at det var et for sterkt overfokus på bekostning på annet slik at det ikke skje bevegelse. Kurskoffensiven først og fremst bare produsere politiske resultater, det blir mer og mer klart at dette er et eventyr basert på politiske diktater fremfor på militærslogiske kriterier. Det er mulig at Trumps ubegripelige Putinvennlige holdninger og fiendtlighet mot Ukraina (og Europa) kan ha vært et viktig motiv for å rettferdiggjøre offensiven. Det vil bryte ut opprør i Kyiv hvis Pokrovsk faller eller hvis hele søndre del av forsvaret i Donbass forsvinne, da kommer parlamentet til å forlange forklaring fra Zelenskyj, som i tillegg kritiseres for hans politikk omkring krigsmobilisering. Det er noe hitleraktig over det; det er lite kjent at Hitler i 1939-1942 hadde gjort sitt ytterst for å opprettholde en normalisering i sivilsamfunnet og dermed unnlot å gå inn for krigsmobilisering; da invasjonen mot Sovjetunionen hendt hadde Tyskland nemlig ikke blitt satt i mobilisering - de hadde i praksis utkjempet krigen med fredstidsstyrker i 1939-41. Putin gjør det samme i Russland. Som Hitler vil Zelenskyj beskytte sivilsamfunnet mot krigens forlangelsene - men det virker ikke i møte med Putins utmattelsesstrategi og hans sinnssyke all-out krigføring. Kurskoffensiven er i ferd med å bli en av de meste kostbare militære feilene i nyere tid om man ikke stabilisere situasjonen i Donetskfronten; ukrainerne kan ikke gjøre annet enn å holde ut. Trump eller ikke; det er ikke mulig å vinne krigen ved å sende sitt militærvesen ut i uansvarlige eventyr uten mål og mening. Ukraina er ganske enkelt ikke sterk.

Dette er nå det store spørsmålet. Allerede i desember 2023 var det innsett at de trenger 500,000 soldater, men så langt har få kommet til felten - og av betydelig dårligere kvalitet enn ventet. Det har også vært en del bekymringsmeldinger innad i NATO omkring opptrening av rekruttere og militære, da disse ofte oppdaget tegn på et salig rot flere steder, noen ganger fikk de rekruttere av langt dårligere kvalitet enn forvarslet for utenlandstrening. Det virker mer og mer at mobiliseringsapparatet i Ukraina er usedvanlig dårlig organisert og langt mer tilfeldig enn ventet. Dette kan skyldes at Zelenskyj hadde med overlegg ignorerte saken, allerede i januar 2023 hadde det kommet varsler om at NATO-trente avdelinger hadde blitt slemt redusert og at det var oppstått mangel på offiserer med moderne trening. Siden den gang virker det som at ukrainerne sliter så kraftig, at bare NATOs direkte assistanse - selv om det var med feil doktrine som bevitnet under motoffensiven - som holdt opp et høyt kvalitetsnivå, som sløses bort i ubetenksomme handlinger. Det har også vist seg at trening på mange steder er manglende, ikke minst omkring kondisjon og anstrengende arbeid som en soldat må påta seg, hans rolle er ikke å slåss, men å fungere som del av et apparat som må være i stand til å føre krig - og da er spadebruk av størst viktighet. De russiske offiserer tvunget sine soldatene til å grave seg ned med vold, på ukrainsk side er det sett at det bare var soldater med erfaring og opplæring før februar 2022 som frivillig tok i bruk spader. Og mens russerne i meget stor stil tok i bruk sivilmaskiner som gravmaskiner, har det blitt latt merke til at ukrainerne ikke gjør det samme.

Iraneren har gode kontakter i det ukrainske flyvåpenet, så hans versjon var nok mest sannsynlig. Det virker som at oberstløytnanten mistet kontrollen under landingen og dermed krasjet med fatal resultat.

Og miljøfiendtlig. Det er en god grunn for at internasjonale konserner gikk til Kina da man skulle prosessere sjeldne jordmetaller utvunnet fra hele verden, dette er komplisert, arbeidsintensivt og sterkt miljøforurensende som forutser meget streng oppfølgning for å unngå uønskede konsekvenser. Mye strengere og mer kostbare tiltak som hadde blitt innført i 1990-årene, har fulgt til at meget mye av kjemikalieproduksjonen flyttet til Kina - medregnet metallprosessering. Det var ikke billig arbeidskraft som tiltrukket de vestlige konsernene, det var langt færre reguleringer og mye lavere produksjonskostbarheter med større aksept for miljøskader. I hele tjue år har det lenge vært advart og advart omkring sjeldne jordmetaller, men politikerne hadde sluttet med å blande seg inn i markedet som stort sett var overlatt til seg selv uten statlig overstyring eller statlig regulering - og nå ser alle at markedet er meget upålitelig og helt umulig å stole på, som den russisk-ukrainske krigen har demonstrert for hele verden; sterk grådighet og manglende styring har gjort det vestlige sanksjonsregimet mot Russland til en katastrofe. Politikerne gjort en meget stor feil ved å la Markedet bestemmer; konger, høvdinger og forsamlinger har i mange årtusener aldri gitt frihet til frie markedskrefter - som først var mulig i 1800-tallet. Og selv da, var sann frislipp ikke sett som i tiden etter 1993. Kineserne tok fordel av dette fordi de forsto at de kan utnytte Vestens manglende statlig innblanding for deres egne vinning - og det har gjort at de har fått et stort forsprang innenfor miljøvennlig teknologi og utnytting av sjeldne jordmetaller lenge før en eneste politiker kom på det samme. Den kinesiske strategien startet nemlig i begynnelsen på 2000-årene. Og Vesten GJORT INGENTING med det!

Med hvilken artilleri? Jo lengre vestover russerne kom, jo færre granatnedslag bli det, et dusin tettsteder som har blitt tatt i de siste uker, har ikke engangs blitt bombardert la Mariupol. Det er så åpent at bare SP skyts kan haste seg framover mens tauet skyts tar tid, og de mister skyts hver eneste dag på fronten vest for Avdijivka - fordi det kryper av ukrainske droner fra speidedrone til FPV-droner, ukrainsk kontraskytning er så effektiv at det er vanskelig for russerne å ikke røpe seg i relative ferske artilleristandplasser. Slik som det er, har russerne bare lette skyts med seg - de har stort sett bare lette motoriserte bataljonenheter in frontavsnittet vendt mot Pokrovsk og mot sør. Selv russerne forstår ikke situasjonen i Donetskfronten, spesielt fordi ukrainerne rømte mange holdepunkter uten strid og når russerne får mindre støtte av egne artilleri og fly enn tidlig, ennå har disse kunne avansere svært raskt framover, noe som overrasket begge sider.

De første tre er småting; ødeleggelse av satellitter betyr åpen krig i likhet med ødeleggelse av internettkablene for det globale nettet. Det er konsekvenser som avgjøre størrelsen på responsen.

Da vil Russland utryddes; hele verdens økonomielite vil aldri akseptere en slik destruktiv handling som kan sette hele menneskeheten mange tiår tilbake og ruinere flere millioner milliardører over hele verden. Selv den russiske eliten vil forlange Putin oppstykket og kokt som mat for løshunder. Det er snakk om flere hundre trillioner dollar. Hele verden vil samles mot Russland i sterk forargelse, og det er de fleste i Kreml klart over.

En veldig god nyhet. I løpet av liten tid, sannsynlig bare få dager, skal 115 speiderdroner ha blitt skutt ned. De ukrainske luftvernsdronene er i ferd med å vippe balansen til ukrainernes favør, samtidig som angrep på flere Su-34 flybaser samt ATACMS-trusselen har bidratt sterkt til en synlig nedgang i bruk av glidebomber. For å treffe mål med glidebomber og Iskander er speiderdroner av størst viktighet. Nå er det omsider mulig å få effekt på et felt, ettersom hvis tapsfrekvensen er høy, kan ikke russerne erstatte sine tapene. Men dessverre er slagmarken nå blitt flytende i Donetskfronten hvor behovet for luftvernsdroner er størst, så stabilisering er blitt nødvendig; det meget åpne landskapet foran Pokrovsk gjør at artilleri ikke kunne følge etter russerne, som måtte ta seg fram til fots og på små motorkjøretøyer hvor speiderdronenes assistanse er uvurderlig for å hindre ukrainsk artilleri og avsløre bresjer i forsvarsverkene. Hos Tatarigami er det nå åpen diskusjon om at Zelenskyj og Syrskyj kan ha blitt ført bak lyset av offiserene i Donetskfronten som ikke har gjort en god jobb, arbeidet på forsvarsverkene har vist seg mangelfullt, ukomplett og dårlig gjennomført, disiplinen blant feltsoldatene har blitt svekket, det kom mer og mer bevis på at offiserer på mange steder var overlatt til seg selv og dermed begikk ordrebrudd eller foretok handlinger som satt forsvaret i stor fare. Til tross for en ordre direkte fra Syrskyj hadde droneoperatører blitt hentet ut og satt inn som infanterister. FPV-droner kan ikke lenge hindre russerne som nå bevisst unnlot å sende panserkjøretøyer forut. Mangel på reservestyrker og utrykningsstyrker er blitt meget gravende. Det er klart at ideen om kommandoraid og forstyrrende angrep ikke lenge er bærekraftig, det var et raid på Kinburn-halvøya 9. august - som først for to dager siden var avslørt å ha endt i en blodig fiasko, 6 båter var sunket eller skadet med mange drepte og skadede slik at gevinstene som var oppnådd, har blitt marginalt. Den ukrainske dristigheten er ikke lenge lønnsomt, og Kurskfronten har stabilisert seg slik at ukrainerne ikke lenge kan bevege seg dypere inn i Russland samtidig som flere raid over grensen demonstrert at det er ved å bli fånyttes. Churchill-taktikken må oppgis. Det viktigste er å stabilisere frontlinjene og bygge seg opp, nå som alle virkemidler kan komme på plass - dronemissiler og dronefly mot flybaser, kryssermissiler mot krigsvitale mål, masseproduserte dronefly for langvarig bombingsoffensiv, et effektivt luftvernsforsvar mot Shahed- og speiderdroner - dette kan gjøres i løpet av de neste to måneder. Men er redd for at Donbass vil gå tapt ganske snart, selv ukrainske krigsveteraner tror Pokrovsk kommer til å falle meget raskt. Det var i september-oktober 2022 krigen kan ha blitt avgjort allerede den gang. Da hadde Musk stengt av Starlink på egen initiativ etter en telefonsamtale med Putin, slik at Ukrainas beste sjanse for å vinne krigen mens russerne var desorganisert, uvant med krig og dårlig forberedt, gikk bort. Samtidig valgt Zelenskyj å avblåse krigsmobiliseringen til min sjokk den gang, selv hvis det er 1 mill. i det ukrainske forsvaret - var bare 30 % trente kampsoldater for feltinnsats, det vil si 350,000. Det var en katastrofal feil fordi det gir Russland sjansen for å iverksette deres egne krigsmobilisering av økonomi og statsressurser. Ukraina må eventuelt forberede seg på fremtidig krig utenfor Donbass - og med tanke på hvordan Donetskfronten var beskikket, er det åpenbart at en sterk tilstramming sammen med en revurdering, kanskje Zelenskyj må tvinges ut av kommandolinjen, av krigsstrategien er blitt sterkt nødvendig.

Fin innlegg, men det er en feil: Putin. En gal virkelighetsfjern psykopat av den verste sorten uten evne for selvkontroll eller konsekvensvurdering; hans premisser for vanviddet som nå har kostet 1 million mennesker liv og lem, er at Ukraina er ikke-eksisterende. Så lenge Putin bestemt Ukraina ikke har retten til å eksistere, vil det aldri bli en slutt på den russiske ekspansjonen inn i Ukraina. Han bryr seg ikke om han ruinere hans egne land. Fra Kina har Xi prøvd å påvirke ham med gulrøtter og pisk, hittil med liten hell - "alle" som har prøvd å få Putin til å gi opp hans syke ideen om at Ukraina ikke eksistere, har mer eller mindre mislykket. Dessverre er det for mange i Vesten som ikke maktet å fatte dette. En kollaps betyr ikke at krigen avgjøres; da fronten ved Lillehammer kollapset under aprilkampene i 1940, skulle det tar uker før resultatene vist seg. For når et militært kollaps oppstå, er det ikke meget alvorlig i seg selv hvis militæret skulle klare å gjenreise seg og begrense skadene av kollapset - så langt har det bare vært taktiske kollaps; men da hadde det hittil ikke vært snakk om krigsvitale strategiske beliggenheter med store konsekvenser. Nå er det vanskelig å se om ukrainerne kan holde stand i søndre del av Donetskfronten helt fram til Vuhledar i sør fordi russerne har brutt gjennom og kommet ut i tomrommet bak de ukrainske stillingene ved E50-vegen, mens ukrainerne foran Pokrovsk trakk seg tilbake til den siste forsvarslinjen rett foran Pokrovsk. Den begynner i Novoekonomichne i nordvest og slutter i Novotroitske i sørvest. Russerne avansere nå på jomfruelige territorier uten forskansninger, minefelter og stillinger i et åpent rom - det er ikke skyttergravskrig. Ikke mer.

Det er indikasjoner på at Syrskyj hadde vært under kraftig press av Zelenskyj, og det er mulig at verken sivile eller militære rådgivere var tatt inn for at disse ikke skulle gripe inn med deres motargumenter - selv staben var ikke involvert under planleggingen i begynnelsen. Det var en plan som Zelenskyj valgt å bære det totale ansvaret for, og som Syrskyj utvilsomt hadde forstått var ikke mulig å dumpe etter hvert som situasjonen forverret seg, dessverre er timingen helt galt. Det meldes på begge sider at ukrainske styrker har trukket seg ut av sine stillinger øst og sørøst for Pokrovsk, samtidig som det er sett tegn på en retrett ut av Kostyantynivka-frontavsnittet i sørøst, der skal ukrainerne ha trukket seg ut av byområdet. Militæreksperten Michael Kofman er i ferd med å miste troen, da signalisere dette hvor meget alvorlig det har blitt. Når det ikke lenge er mulig å bli stående, må man retirere - og det er to meget forskjellige retrettstaktikk; ordnede retrett over lange avstander - og retrett under strid der man gi etter under konstant kamp med angriperne. Vi har ikke sett sistnevnte i flere dager nå, hvor ukrainerne forlate den ene stilling etter den andre uten å komme i kamp med russerne.

Du har gått i samme felle som armenerne under den andre Nagorno-Karabakh krigen. Zelenskyj har nå bare uker på seg for å redde situasjonen i Donetskfronten. Det finnes territorier og posisjoner som ikke kan risikeres eller oppgis. Pokrovsk er en av disse. Glem det. Det er for sent. Syrskyi skulle aldri ha hørt på Zelenskyj. Om en måned er Donetskfronten helt borte og da vil bare den nordre del av Donbass omkring Kramatorsk være tilbake. Total kollaps. I september kommer det til å bli veldig interessant i Kyiv når politikerne forsto hva de hadde mistet på gambling av Zelenskyj, og fra Belarus er det ikke gode nyheter, det virker som at Lukasjenko vil iverksette raid over grensen for å binde til seg ukrainske styrker. Istedenfor å strekke ut russerne er ukrainerne ved å bli overstrukket.

Dette er ekstremt svart-hvitt og ekstremt vinkling mellom total ja og total nei. Slik er det ikke. Du overdriver meget EKSTREMT! Altfor ekstremt. Russerne kan ruller opp hele Donetskfronten mot sør og de vil kunne gjøre det før vinterens ankomsten, det er ikke snakk om store avstander i seg selv. Deres avansementene blir nemlig raskere og raskere i løpet av sommeren. Noe som "offiserer i Norge" ikke nødvendigvis tar til etterretning. I de siste to uker har russerne avansert så raskt i Donetskfronten at det er ved å minne om et strategisk gjennombrudd i sløv tempo, to byer har falt - Hrodivka og Novohrovika - som har blitt tatt nærmest INTAKT fordi det er minimal med artilleribruk på russisk hold, og det er akkurat dette som får pro-Zelenskyj folk til å våkne, de ukrainske soldatene rømte fremfor å bli værende og slåss, offiserene stadig trakk seg tilbake mer og mer raskere. Russerne har krysset E50-vegen og er dermed i ferd med å møte sine kollegene fra sørøst ved Karlivka, så store vinninger i kort tidsrom har ikke vært sett siden sommeren 2022. Det er også da Su-34 er ikke så aktiv som tidlig. Det er synlig nedgang i bruk av gildebomber, ennå har ukrainerne trukket seg raskt tilbake. Ukrainerne har blitt overrumplet ikke av angrepet eller intensiviteten, men av strømbrudd og meldinger om at vitale infrastruktur som demningen hadde blitt angrepet til tross for konsekvenser som vil endog få russerne til å steile; det er med meget gode grunner russerne hadde latt være med å angripe disse. Som lovet har Tatarigami kommet med hans artikkel. What the fall of Pokrovsk could mean for Ukraine - Euromaidan Press Helt fra begynnelsen har han ment Kurskoffensiven er hjernesvinn, og selv om han ikke utelukket mulighetene som kom med den, har han stilt meget gode spørsmål om hele saken. Saken med de mange pongtongbruer over Sejm tyder på at russisk stahet er et meget stort problem; russerne bare fortsette og fortsette i de meste håpløse omstendigheter, istedenfor å forlate strategiske ingenmannsland valgt man å holde enhver - og dermed ikke bry seg om man ruinere seg. Det var dette som Tatarigami var bekymret over; den ukrainske offensiven har som demonstrert ikke utholdenhetsevne slik at den måtte stanses opp, og at russerne har dybde og reserve på sin side. Det russiske avansementet er for raskt. Det må stanses.

Denne tråden er veldig viktig for å realisere at Ursus hadde regelrett lyvet omkring viktigheten av Pokrovsk da han erklært at det ikke er viktig. Det er bare to strategiske knutepunkter i Donbass som er under kontroll av ukrainerne, det er Kramatorsk i nord og Pokrovsk i midten. Tråden kort oppsummert at tapet av Pokrovsk vil være en militær katastrofe som innbar at russerne kan ta hele Donetsk oblast og invadere Øst-Ukraina fra Donbass, ved at hele Donetskfronten vil opphøre med å eksistere når det ikke lenge er mulig å forsyne troppene nord og sør for byen. " - is a risk of a serious operational catastrophe - " Det er mulig at Syrskyj kan ha gjort en feilvurdering ved å tro at russerne trenger artilleri for å fortsette avansementet, og faktumet om at russerne avansert sydover for å rulle opp fronten mot Vuhledar i sør demonstrert dette - fordi forsvarsverkene hadde mer eller mindre blitt overløpet eller forbigått av motoriserte tropper med hjelp av motorsykler, terrengbiler og enkelte stormpanservogner takket være avansert samband og speiderdronenes assistanse. Man hadde undervurderte russernes taktiske fleksibilitet i småskala manøvreringskrig. Mot dette har man relative ferske eller utslitte tropper som sitter i ukomplette og dårlige forsvarsverk som måtte rømmes uten sterk motstand. Russerne trenger ikke artilleri for å bryte gjennom til Pokrovsk så lenge troppene villige angripe tross alt tap. Istedenfor å stanse kampoperasjonene i Kurskfronten har ukrainerne lansert nye angrep over grensen med styrker som skulle ha blitt overført til Pokrovskfronten. Zelenskyj kan ikke lenge ignorere situasjonen der, russerne er nå bare 5-7 km fra den strategiske viktige byen - og russerne er i ferd med å ta Selydore som er ikke mindre strategisk viktig, for når hele søndre del av fronten kollapse, kan man avansert vestover og utflankere det ukrainske forsvaret helt fram til Dnipro. Så hva er det som egentlig foregår? Kurskoffensiven har styrket moralen, men tapet av Pokrovsk vil sende Ukraina ut i nederlagsstemning med opprørsstemning i den politiske eliten i Kyiv, dramatisk fall i moralen i befolkningen som er allerede krigstrøtt - selv de meste proukrainske og Zelenskyj-lojale er i ferd med å komme i meget seriøs tvil. Dessuten er den vestlige opprustningen nå blitt en katastrofe. Et par dusin luftvernsforsvarssystemer var lovet, spesielt NASAMS, men altfor få av disse har kommet fram, det ukrainske luftvernsforsvaret har blitt gjennomhullet av disse ufattelige speiderdroner som sendes ut i hundretall - slik at store gap oppstå. Hos Raytheon og Kongsberg har det OMSIDER gått opp for dem at altfor lav prioritet på produksjon av et sjeldent radarsystem - AN/MPQ-64 Sentinel - hadde skapt et meget stort forsinkelsesproblem som altfor sent var innsett. De har verken kvantitet eller produksjonskapasitet. Dermed kunne russerne gjøre meget store skader på sivilinfrastrukturen med 107 kryssermissiler og 109 dronefly, demningen ved Kyiv hadde blitt truffet til tross for at flere millioner liv ville ha blitt satt i fare. Dette satt et strøk i ukrainerne som nå forstå at russerne aktet å ødelegge deres land, blant annet ved å ta bort all strøm for vinteren. Kjøligere vær er lik rundt hjørnet.

Noe er galt med X/twitter, innloggingsproblemer. Dermed kan jeg ikke følge med. Har andre fått liknende problemer?

Problemet med dårlige trente rekruttene er ikke nytt, det virker som at siviladministrasjonen har ganske store problemer med å opprettholde et treningsprogram for rekruttene som kan ikke sendes ut i kamp etter bare seks uker, de må ha minst tre måneder på seg med kondisjonstrening, våpentrening, indoktrinering og teknisk trening. Allerede i januar-februar 2023 begynte ukrainske offiserer å klage på kvaliteten på rekruttene og deretter på de hastemobiliserte som kom til i våren 2023, mange kunne ikke skyte og var preget av manglende motivasjon slik at disse måtte herdes til en høy pris i ilden. Det er mulig at det ikke finnes egnede personell som kan trene rekruttene og at det er dårlig med ressurser, offiserene snakker nå om å sørge for trening av rekruttene på egen hånd. Mobiliseringsapparatet hadde i flere tiår vært sterkt plaget av enorme og dels uovervinnelige problemer, som meget mange feltoffiserer som nå klager over, hadde personlige erfaringer med. Det skyldes manglende ressurstilgang og dårlig organisering. Dessuten må soldatene motiveres, og da måtte disse indoktrineres - som er vektlagt meget sterkt - for å ha korpsånd, stridsmoral og en nasjonal fellesbevissthet. En umotivert soldat er verre enn det verste våpenet en fiendesoldat kan ha. Avstanden mellom sivilsamfunnet og soldatlivet er for stor, slik at lengre overgangsperioder er nødvendig. Store deler av befolkningen i Ukraina er krigstrøtt, og de yngre lag av befolkningen på 18 til 26 har allerede blitt tappet for disse som frivillig meldt seg til krigstjeneste. Krigen har blitt for kostbart for det ukrainske folket som trolig har mistet opptil 100,000 døde, totaltap over døde og hardt skadede er trolig på 350,000 og voksende. Alle kjenner nå noen som har blitt drept eller venner som har mistet sine nære. Ukrainerne i motsetning til russerne er optimistisk av natur og har ikke den samme fatalistiske selvtroen som russerne. Russerne tror det finnes ikke lykke i livet. Det gjør ukrainerne. Helt siden begynnelsen hadde de ukrainske offiserene valgt å sløse bort soldater fremfor å la disse grave seg dypt når disse utsettes for russisk ildkraft, dette har aldri vært bærekraftig i det lange løpet. For dem var spredning og mobilitet av størst viktighet, da kunne et daglig "svinn" av døde og sårede aksepteres. Men det var under inntrykket om at krigen ikke skulle vare så lenge som den gjort, da Zaluzjnyj var øverstkommandant var det en tro om at desimeringen av de russiske styrkene vil produsere politiske resultater, men han - og hele verden - fattet ikke hvor dypt apatisk og asosialt det russiske folket egentlig er. Mellom 600,000 og 700,000 har blitt drept og hardt skadet! Og da er ikke lette sårede tatt med! Muligens har man passert 1 million-tallet over alle døde, alvorlige skadede, lettere skadede, savnede og syke... Da er det ikke rart at motet svikter for rekruttene som tvinges til å slåss. De trenger å se om krigen kan vinnes.

Det er ikke et dronefly. Det er en missilrakett, formodentlig med ballistiske egenskaper. Det ser ut som det er basert på Vilhka presisartillerirakettkonseptet. Konfigurasjonen som vises her, betyr at det kan bare avfyres fremfor ta av, og med dårlig flyveregenskaper over lang avstand. Vilhka som ukrainerne dessverre ikke har meget produksjon av, for kostbart når man kan få GMLRS i stor antall, er basert på 300mm "Smerch" med en oppgitt rekkevidde på 70 km (M nådd 130 km). Bevingede missilraketter har vært studert i meget lang tid helt siden den første V2 med vinger var sendt opp i 1944, spesielt i Sovjetunionen. Jeg tror jeg forstår hva slags våpen det er; det avfyres som et ordinært missil for å komme opp i meget stor høyde med en påmontert rakettbooster som deretter falt av, så det vil glide framover over store avstander. Da kan det bruke en mindre jetmotor for manøvrering fremfor fremdrift - dette er svært lik det mislykkede GLSDB. Kanskje ukrainerne vil at Palianytsia-missildronen skulle komme fra oven og deretter angripe sine mål, den mindre størrelsen betyr at S-300/400 ikke kan skyte det ned, så bare Pantsir kan - og disse må være i selve målområdet. Dessuten kan missildronen komme ned i grunne stup og dermed angripe fra horisonten med høy hastighet. Det er oppgitt at missildronen kan treffe et dusin flybaser, den lengste vekk fra Ukraina, Savasleyka flybase, er omtrent 600 kilometer vekk. Da kan det mene at missildronen kan ha opptil 800 km rekkevidde, og opprettholde høy hastighet underveis mot sitt mål. Hvis missildronen kom opp i 40 km høyde hvor den vil deretter plane ut og glide mot sitt mål, bare bruke jetmotor i sluttfasen, vil det være ustoppelig for all slags luftvernvåpen russerne har. Veldig interessant - kanskje avansert navigasjonsteknologi og droneteknologi har gjort bevingede missilvåpen for angrep på meget lang hold realistisk.

Hydrogen er veldig eksplosivt, men er sjeldent sett som våpen fordi det er ustabilt som et effektiv våpen og representert en lik stor trussel for venn som fiende, men det er før man har sivilutviklede hydrogentank og brenselcelle - som kan gjenbrukes. Intet konvensjonell eksplosiv har samme energitetthet som hydrogen i væskeform - og hydrogen meget lett tar fyr når det blandes med oksygen i vanlig luft. I en artikkel om dette er det oppgitt at en hydrogentank som innholdet 12 pund hydrogen, eksplodert med en kraft på 357 pund TNT. Ulempen med hydrogentanket er at det er nærmest umulig å ødelegge og bare en meget liten del av den totale vekten på 115 pund er hydrogen. Ukraine weaponizes Toyota Mirai’s hydrogen tank against Russia (interestingengineering.com) 357 pund TNT tilsvarer en 250 kgs Mk 82 bombe, men med langt større trykkraft og høyere temperatur selv sammenlignet med tritonal i amerikanskbygde bomber. Den nevnte tanken fra Toyota-bilen når den er helt strippet, er bare rundt 52 kg tungt - og kan monteres på et middels stort dronefly. 5,5 kg hydrogenvæske er lite i sammenligning med 89 kg tritonal, som er kraftigere enn TNT.

Stadig dårlig nytt fra Donetskfronten. Men det finnes i det minst et lyspunkt; det ser ut at russernes tyngre artilleri kan ikke følge etter de motoriserte infanteristyrkene som stort sett fikk støtte fra dronevåpen, glidebomber og tyngre infanterivåpen - fordi tettstedene foran russerne virker svært lite berørt, dette kan tyder på at russerne har vansker med å flytte sitt artilleri mot vest. De ukrainske FPV-dronene og vestlig artilleri har sørget for at russerne knapt kunne flytte ut på det åpne landskapet, de mistet under et dusin verdifulle Msta-S SP skyts og langt flere tauet skyts i løpet av en uke. Dessuten er Baba Yaga-dronene ute hver natt, og de stadig angripe artilleristandplasser. Men de russiske angrepene har blitt regelrett morderisk, bølger etter bølger av russiske soldater meies ned uten at man kunne stanse dem, og når disse grave seg ned er de helt umulig å tvinge ut uten bruk av giftgass, som ukrainerne selvsagt ikke kan bruke. Uten sterk artilleristøtte er russerne mer sårbart, men det hindret ikke soldatene fra å bare fortsette og fortsette. Enveisdronefly som vanligvis sendes inn i Russland, settes nå inn på felten. Dette kan tyder på at ukrainerne har en større masseproduksjon av enveisdronefly enn tidlig, og at de er desperat nok til å tilsidesette en del av dette for taktisk støtte for de ukrainske feltstyrkene. Det er åpenbart at den effektive speiderdronedekningen som tvunget ukrainerne i dekning, kan få dem til å angripe på mye lengre hold.