JK22

1; Russernes mottrekk er luftvernsforsvaret og elektronisk krigføring. 2; Russerne bare trengte å fortsette den gamle strategien fra tidlige kriger ved å bli værende i sine havnene for å beholde sitt marinevåpen, og det er flere hundre flystriper og flyplasser over hele Russland. 3; Det tok vestallierte fire år for å slå ut sivilressursene som militæret var avhengige av under krigen mot Hitler, og det er flere titusener mål som må slås ut for å bedrive en slik total krig. 4; Bare 1 mill. i den europeiske NATO - en million - og mange land har ikke opprustningskapasitet eller mobiliseringskapasitet for øyeblikket. 5; Dette er 100 % forbeholdt USA, de britisk-franske hangarskipene kan ikke benyttes til annet enn støtteoperasjoner for å beskytte havrutene mellom Nord-Amerika og Vest-Europa. Det var en kongressrapport om at det amerikanske flyvåpenet ikke har nok ammunisjon for en krig mot en militær stormakt, langt mindre to - Russland og Kina.

.... Du forbauser meg... har du sett nærmere på den europeiske EU? Reservister? Har du sett hvor disse "aktive militære" er fordelt? Tyrkia har 425,000 aktive soldater og Erdogan har gjort denne hæren utilgjengelig med hans destabiliserende politikk, Hellas har 142,000 aktive soldater - som ikke kan frigjøres pga. Tyrkia. USA har 1,328,000 aktive soldater - når man tar ut de tre landene, er det bare 1 million soldater tilbake fordelt på mange land hvor "de store" er Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Mobiliseringsapparatet i mange land har blitt lagt ned eller sterkt redusert, og store mengder mobiliseringsmateriell er simpelt ikke mer. Ingen land - ingen militærmakt noensinne i historien - kan konsentrere alle sine styrker på et punkt, og dette gjelder også Russland som har måtte fordele flere hundretusener soldater over meget store avstander, "bare" 335,000 ut av 500,000 i den russiske hæren (selvsagt utebli de andre bransjene som VDV fallskjermtroppene) er i selve Ukraina.

Ukrainske spetnatz spesialsoldater i Sudan. Og disse artillerinedslagene i Khartoum er veldig interessant, SAF-hæren har ikke for vane å bruke rørartilleri i nålestikkangrep inn i urbane strøk da disse foretrakk massebombardement pga. slett opplæring av egne artillerister. Her ser det ut at ukrainske artillerister med 122mm D-30 haubitser har blitt satt inn. Sivilister og RSF militante var drept under disse angrepene som vekte oppsikt ettersom SAF hadde vanligvis brukt fly og flerrørs rakettbatterier. Ifølge en twitterbruker er det mulig at opptaket av disse GRU-soldatene kan være fra Tsjad eller Mali, men ifølge andre kan det være fra al-Markhiyat fjellene ved byen Omdurman. Det er velkjent at det kunne være meget steinede langs Nilen i Sudan og Egypt.

"Tusenvis"? Så mange har ikke amerikanerne, da må alle kryssermissiltyper hentes inn. Det er mange ganger lettere å detektere et kryssermissil enn et dronefly, og selv om disse ikke kan skytes ned - er dette som vann på gåsa når man angripe et land med atomvåpensikre kommandosentre og kommunikasjonssentre, størrelsen på landet betyr jo selvsagt at det vil ta tid. Hvis det var så enkelt, hvorfor hadde ikke USA ordnet opp med Iran i mange år? Det er simpelt fordi amerikanerne har ikke kapasiteten for å slå ut et land i løpet av meget kort tid og samtidig hindre militære gjengjeldelseshandlinger, Russland er langt større og dermed mye vanskeligere å gi seg i kast med. Vennligst gi opp all tro på Wunderwaffe. Teknologi kan ikke vinne en krig. Våpen kan ikke vinne en krig. Den menneskelige faktoren og hjelpemidlene er fremdeles avgjørende for å vinne en krig. Og du vil ikke innse at "det er mye mer som fortsatt står på lager", er i virkeligheten løgn. Tyskland har nådd bunnen. Det er ikke mer tilbake uten å svekke de stående styrkene, alt må deretter produseres fram. USA kan ikke avdele mer fordi de har flere fiender å ta hensyn til. Det er mangel på luftvernvåpen og artilleriammunisjon i NATO pga. feilprioritet i altfor lang tid. NATO kan ikke vinne en konvensjonell krig mot Russland soldat mot soldat eller ildkraft mot ildkraft på det taktiske feltet, og kan ikke tvinge ut russiske invasjonsstyrker uten å bruke Bến Tre-alternativet kjent fra Vietnamkrigen; "It became necessary to destroy the town to save it." - ukrainerne og russerne har etterlatt seg meget mange Bến Tre-skjebner under krigen hvor overdrevne ammunisjonsbruk var nødvendig for å tvinge forsvarerne ut. For å kjempe over tid må man kunne erstatte det som har blitt forbrukt innenfor utstyr, materiell, ammunisjon og sist menn - og der er den europeiske NATO meget dårlig an. Ukrainerne har over tid tæret meget kraftig på russerne ved å bruke akkurat de samme fremgangsmetodene som NATO-offiserer anbefaler, spesielt angrep i russernes dybde etter kommandosentre, logistiske sentre, ammunisjonsdepoter og infrastruktur, men dette har ikke hindret russernes vinningene under kampene om Severodonetsk-fremspringet, fremstøtet mot Bakhmut og mot Kupyansk i Nordøstfronten som små angrep i Donetskfronten. Angrep med HIMARS, deretter dronefly og siden kryssermissiler, vist at man ikke får "game changer"-virkninger eller endog viktige virkninger på krigens løp. Og russerne bare fortsetter. I fakta, troen på en "Game Changer" er veldig sterkt malplassert. Historisk sett er det sett at nyheter som innføres på slagmarken aldri få avgjørende og øyeblikkelige virkninger i et kort tidsrom, det tok to år - to år - mellom introduksjonen av stridsvognen og den første offensiven som lyktes med hjelp av stridsvogner under den første verdenskrigen. Og dessuten vil den ene parten som innført nyheten, straks mister fordelen når motparten enten tiltrengte seg nyheten eller tilpasset seg de nye betingelsene skapt av nyheten, som vi har gjentatte ganger sett i Ukraina. But, technology appears when it’s ready not when it’s wanted. There is no such thing as groundbreaking technology on demand. But strategists fail most spectacularly when they posit potential game-changers as a way to fill an obvious gap in defense capabilities. Hollow options fool no one—least of all potential competitors. In fact, offset strategies actually make strategic imbalances worse because they require divesting capabilities in order to fund new developments which may or may not deliver as promised. Dette er noe av det som var skrevet om betydeligheten av "Game Changer"-våpnene i eldre tid. Det som er essensielt, er å tilpasse seg i det evige evolusjonære kappløpet omkring krigføring - og dessverre har russerne demonstrert at de er foran NATO, de hadde klart å tilpasse seg raskt hver gang, er alltid først ut med introduksjoner av nyheter på det militære feltet med bare et unntak, HIMARS, og har et klart overtak på den elektroniske krigføringen. Det som ikke talt til russernes fordel er at disses teknologi har seriøse mangler gjennom bevisst neglisjering av menneskeverd som vektlegges sterkt i vestlig teknologi. BMP-3 er et godt eksempel. Kan noen forteller oss hvorfor denne eksplodert for et godt ord? Russland kan vinne mot NATO hvis atomvåpen utebli - men de kan ikke akkurat nå utkjempe en krig fordi alle deres ressurser er bundet ned i Ukraina. Og dette gir oss et viktig pusterom, vi må ruste opp og returnere til 2001-nivået for å ha nok utholdenhet og styrke i møte med den russiske trusselen. Hvis det ikke skjer, kan Russland etter krigen i Ukraina vinner alle fremtidige kriger mot NATO. For i USA finnes det krefter som er villig til å selge ut Europa til Putin. Og de har medgang med Trumps hjelp. Uten USA er Europa fortapt.

Den russiske invasjonen gikk galt ikke fordi militæret var dårlig, men fordi ledelsen var dårlig. "Små drypp"? Det er ikke i takt på flere hold om hvordan det er i NATOs våpen- og utstyrstilgjengeligheten i det siste. 250,000 drepte og skadede militære, en tredjedel av samtidige kommanderte i året 2022, 3,000 ødelagte/tapte militærkjøretøyer og artilleristykker - skader for flere hundre milliarder dollar - dette er ikke "smått", spesielt ettersom Ukraina har en befolkning på bare 36,7 mill. Dette er bare litt mer enn halvparten av befolkningen i Frankrike. Det russiske soldatmaterialet er meget god for en sann utmattelseskrig der man slåss om hver eneste gram jord, med en fatalistisk overbevisning som gjør at disse er ekstremt vanskelig å tvinge ut av deres skyttergravene og holdepunkter - som talløse soldater hadde berettet om helt siden Karl 12.s dager. De er det nærmeste idealet om en hjernedød og dum muskelbunt som kan trenes og settes inn i de meste umulige omstendigheter uten å frykte moralkollaps og masseflukt i øynene på hensynsløse offiserer. Disses villighet til å dø i de meste håpløse situasjoner og å følge sinnssvake ordrer uten å diskutere, og å rette all deres raseri og vrede mot "de andre" med karakterisk villskap gjør dem meget farlig. Farligere enn ISIS-fanatikerne fra Irak. Russerne trenger ikke noe grunn for å dø... Bare britene med tanke på disses meritter i nyere tid og disses sosialøkonomiske og sosialkulturelle bakgrunn kan ta opp kampen med russerne på akkurat dette feltet, og finnerne hadde også demonstrert fortreffende soldategenskaper i FN-oppdrag som i krigene i 1939-1945, ved å være mer disiplinert og støere enn andre tilsvarende soldater når disse utsettes for sterk psykisk press. Men disse er smartere, og har langt større overlevelsesinstinkt enn russerne - og dette er disses største fordel.

Ja. Inntil dette året hadde jeg vært i troen om at NATO vil vinne en krig mot Russland, men det var før slagene i februar-august 2023 og granatskandalene samt den vestlige sendrektigheten i våpenleveransene til Ukraina, som avslørt at russerne har kvaliteter på uventede steder for krig, og at den europeiske NATO med få unntak som Hellas, Tyrkia og muligens Finland i virkeligheten er en papirtiger fordi Artikkel 3 hadde blitt brutt på det groveste i lang tid mens militærindustrien hadde blitt kuttet altfor meget som et resultat av privatisering og nedrustningspolitikken. Det er nå bare på et eneste felt hvor NATO er meget klart overlegent; flystyrkene - og disse som er i stand til å slåss på lik fot, er dessverre opptatt annetsteds - som USA med sine mange allianseforpliktelsene, Hellas pga. den tyrkiske trusselen og Tyrkia underlagt Erdogan. For mer effektivt å nå formålene for denne traktat vil partene enkeltvis og i fellesskap ved stadig og virksom selvhjelp og gjensidig støtte opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå væpnet angrep. Dette er ordlyden i NATO-artikkel 3 vedtatt i 1949, og var fram til sommeren 2023 trodd å være respektert av de forskjellige NATO-medlemmene, men da ammunisjonsleveransene tok seg opp samtidig som masseproduksjonen for å erstatte disse underveis til Ukraina, ble det oppdaget at selv den amerikanske hæren visst ikke hvor mye enkelte divisjoner og brigader har for sine styrkene, og at flere regjeringer med viten og vilje hadde hemmeligholdt de logistiske opplysningene for å unngå konflikt innad i NATO. Dette er essensielt for en krigsmakts evne for å føre krig, det må være reserveutstyr, ammunisjon i bakhånda, fasiliteter for erstatning av personell, materiell og ammunisjon - og sist, men ikke minst, å forsørge soldaten på alle måter til enhver tidspunkt. I virkeligheten hadde Storbritannia, Frankrike og Tyskland nedrustet for meget, kuttet og kuttet, og andre NATO-medlemmer som Belgia for eksempel hadde fulgt etter "de store". Med klar unntak av få NATO-medlemmer har alle europeiske medlemmene mistet kapasiteten for å føre krig, og USA har i tillegg mistet det som var en selvfølgelighet i eldre tid; utholdenhetsevne - som under Vietnamkrigen og Koreakrigen var svært imponerende hvor disse kunne pumpe ut millioner av bomber og granater uten større problemer. Det blir i slutten "Tre Uker-Krig" kapasitet, da alle skulle ha kapasitet for å slåss i TRE UKER - som var et mål fra eldre tid for å ha tid for mobilisering, reorganisering, forsterkninger fra andre land og spesielt USAs inngrep - og "de store" i NATO var egentlig fram til 2000-årene et unntak fra dette. Bare få land tar sikte på å slåss i lengre tidsperspektiv. Dessuten hadde det aldri vært en sann konvensjonell krig mellom toppmoderne hærer som talt flere hundretusener med flere millioner til disses assistanse, og dermed er skalaen veldig forskjellig - og mye større enn det NATO egentlig er dimensjonert for; for i virkeligheten var det aldri snakk om konvensjonell styrkemåling - helt siden 1950-tallet var det innforstått at den sovjetiske overmakten i krigsmateriell, ildkraft og soldatmateriale betød at NATO ikke kunne vinne en konvensjonell krig, i fakta NATO var en "snubletråd" for et sovjetisk-østeuropeisk angrep for å demme opp - og gå inn med massiv bruk av nukleære våpen. Atomvåpenet var "den hellige gralen" for NATO-planleggerne i 1950-1980, som med basis i deres erfaringer fra 2.vk forsto alvoret i den sovjetiske krigskapasiteten. De utviklet napalm, WP, klasevåpen og senere presisjonsvåpenteknologi for å desimere et fiendeangrep og unngå lammende tap. All våpenutvikling og all strategisk tenkning var basert på nytteverdien ved å påføre fienden større tap enn seg selv, ingenting var hellig. NATO kunne ikke vinne en krig mot Warszawapakten uten atomvåpen. Dette er den brutale sannheten som har blitt helt glemt i ettertiden. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning og Warszawapakten forsvant, satt NATO plutselig med et stort overtak med lik stor ildkraft, bedre krigsmateriell og kapasitet som endog var nyere og bedre, i møte med de separate arvtagere etter Sovjetunionen. Russerne som var klart over det, valgt å gjøre atomvåpen til sitt fremste avskrekkelsesmiddelet fordi de vil bruke atomvåpen først i en konvensjonell krig ved inntrengning i sitt egne land, og dette fulgt til en sterk satsing på taktiske atomvåpen - mens NATO kastet taktiske atomvåpen på skraphaugen - som gjør at de har et meget stort overtak i dag. I februar 2022 var det russiske militæret giret på en kortvarig og meget intensiv angrepskrig der formålet var å overvelde enhver motstander og dermed hadde forkastet utmattelseskrigskapasiteten, disses ideer var at hvis en konvensjonell krig ikke kan vinnes, må den gjøres så kostbart som mulig for å tvinge fram egne diktater på NATO, og da må man angripe med full styrke og deretter holdt stand og motta kommende angrep, blør dem i prinsippet. Dette var "Alt-Eller-Ingenting" tenkning som NATO skulle motarbeide, og som strategistene i Pentagon var meget dypt urolig over, da disse forsto at en slik krig vil være politisk sensitivt. I sommeren 2023 har russerne klarte å gjenreise sin utmattelseskrigskapasitet, og deretter gjenoppdaget sin kapasitet for å føre krig så destruktiv og blodig som mulig, samtidig som de hadde lært hvordan å føre en moderne krig hvor langtrekkende ildkraft er dominerende. De har returnert til Sovjetdoktrinen, ved å slite ned sine motstanderne og ta fordel av sin størrelse. De ukrainske flyangrepene har vist seg å ha minimal effekt fordi det er bare altfor mange mål, bruk av langtrekkende våpensystemer på strukturelle, logistiske og vitale krigsmål dypt inn i russernes rekker vist seg å ha forbigående og kortvarige effekter som ikke er til hjelp mot en meget stor organisasjon med en nasjonalstats ressurser til rådighet. Uansett hvor mange generaler man dreper, disse erstattes, og russerne lærer av nød - det er 140 mill. mennesker i Russland. Og dette folket har en mye større villighet til å akseptere enorme tap enn antatt. Mange hadde stirret seg blind på statistiske data omkring NATO, som på papiret har 3,5 mill. soldater, men dette er i virkeligheten løgn - Det er for mange små hærstyrker fordelt på mange land, det tyske militæret er et katastrofeområde mens det franske militæret - som fram til 2009 var ikke i NATO - er bygd omkring intervensjonskonseptet i andre land fremfor mellomstatlige konflikter. Det britiske militæret er for liten, selv om det er nok menn, gode fasiliteter og god soldatmateriale - hadde krigsmateriellet blitt kuttet ned i sanseløs orgie av stupiditet, spesielt innenfor flyvåpenet. Polen er på god vei mot å bli den sterkeste NATO-makten i Sentral-Europa, men som nylig oppdaget i Oslo, det er fremdeles regjeringer som ikke vil oppruste. De mange små NATO-medlemmene er ineffektiv i en storkrig, slik at bare "de store" kan føre en slik krig. Her hadde den tyske nedrustningen vært ytterst katastrofalt mens det var satset for mye ressurser på utrykkingskrig med små styrker annetsteds. Med mulig unntak av britene og finnerne, er soldatmaterialet i europeisk NATO ikke god. Det hadde blitt satset for mye på spesialisering som dessuten fulgt til arbeidsflukt når ferdige utdannede soldater søker seg ut i sivilmarkedet, og for mye på profesjonelle militære som gjør at vernepliktige, milits og andre får kortere trening, dårligere kvalitet - og i tillegg dårlig opplæring som avslørt i august-september omkring NATO-trente ukrainske soldater. Befolkningen i Vest-Europa har fått dårligere kondis, dårligere helsetilstand og blitt mindre mentalt forberedt enn før, gang på gang måtte rekruttere sendes vekk fordi de er ikke egnet for militærtjeneste. I USA må disse som vil verver seg, gå inn i en brutal slankingskur for å bli tatt opp. De mange frivillige i Ukraina demonstrert dette, frivillige fra ikke-vestlige land klarer seg bedre. Den store fattigdommen i Russland betyr at stridsdyktige menn kan lettere rekrutteres og tas opp enn i rike land. Man burde husker på det norske folkets traumene fra april 1940 for å forstå at europeerne - og amerikanerne - ikke vil kunne omstille seg for krigshverdagsliv så lett som resten av verden. Her har russerne demonstrert at de er veldig langt foran vestlige. Bare flyvåpenet er en realistisk trussel, men Kosovokrigen har avslørt at det finnes praktiske begrensninger, og det er ikke nok ammunisjon - en hær på 150,000 mann vil ha flere tusen separate mål som kan erstattes før eller senere. Kamphelikoptre kan ikke sendes mot en hær armert med MANPADS og SHORAD våpensystemer, så fly må settes inn - og der er tapet av fly egnet for taktisk nærstøtte med få unntak et meget stort problem, som må utsettes for intense luftvernild og sterk jamming. RAF for bare tjue år siden var en fryktinngytende luftmakt - nå er alt dette redusert til stand-off våpenplattformer for bruk av kostbare presisjonsvåpen. Et fly kan ikke erstattes i dag, da det vil ta flere år å bygge et nytt fly og utdanne en ny pilot. Blant NATO-maktene er det bare USA som kan oppriktig true Russland innenfor luftkrig, men selv amerikanerne må regner med enorme tap i møte med det meget sterke luftvernsforsvaret. NATO kan ikke vinne en krig mot Russland med den nåværende kapasiteten, den må returnere til 2001-nivået. Det amerikanske folket - intet folk for sakens skyld - er villig til å sløse bort liv og ressurser for å beskytte andre som ikke vil eller er uten av stand til å forsvare seg selv når disse kan gjøre det. For å vinne - må hele verdensanskuelsen rakner for et halvt milliard mennesker i Nord-Amerika og Europa, akkurat som i 1940-41. Inntil da, er man i samme stilling som den frie verdenen i 1939. "Aldri mer 9. april"? Dette vist seg å være humbug.

Strømbrudd i et aluminiumsverk...? Vi her i Norge vet av erfaring at den slags er veldig skadelig og kostbare å reparere.

Sidesprang til Afrika; Situasjonen forverrer seg i Sahel, og da kuppmakerne nylig prøvd å binde ned franskmennene ved å ville forhandle videre, kom Macron med "Non" til dem, og påskyndet tilbaketrekningen som vil skje raskere enn ventet. Forsterkninger sendes ut for å evakuere de franske styrkene fra Niger. Amerikanerne vil ikke trekke seg ut, men tapet av franske allierte har isolert dem fordi de er fremmedspråklige og dårlig kjent i Sahel. Denne franskspråklige tråden er viktig for å forstå situasjonen i Sahel, og det er frykt for at Tsjad vil kollapse, for regjeringsmakten ser ikke ut til å fatte at deres grep om makten er mer skrøpelig enn antatt. I Sudan sliter RSF, men det gjør også SAF-styrkene, så langt nektet Vesten å gripe inn mot Emiratene som leverer våpen og penger til RSF som mer og mer minner om Røde Khmer fra Kambodsja enn før. I selve Mali hadde FAMA-regjeringsstyrkene lidd smertelige tap og blitt rystet av tilbakeslagene samtidig som det er oppstått misnøye i Bamako. Sidesprang fra Midtøsten; En uteksameringsseremoni med flere tusen mennesker fant sted i militærakademiet i Homs, Syria da voldsomme eksplosjoner helt ut av det blått ødela deler av VIP-tilskuerplattformen hvor mange militære hadde sine familier og flere generaler var der. Opptil 112 skal ha blitt drept og 180-200 andre skadet. Dette gjør Assad-regimet mildt sagt forb****, og det fulgt til et voldsomt bombardement av islamistkontrollerte byer i Idlib, som bare tilta seg i styrke med tiden. Russerne har blitt involvert, og i nattemørket har russiske fly gått til angrep på Idlib by og andre byer. I mellomtiden har tyrkerne kommet inn i en alvorlig situasjon med amerikanerne, flere offentliggjorde droneopptak vist at baser bygd av amerikanerne for SDF-styrkene hadde blitt angrepet, og detter skal blant annet ha fulgt til at et tyrkisk dronefly ble skutt med med en F-16C som kom fra en base i Jordan. Tyrkerne allikevel fortsetter sine angrepene, sterkt oppjaget av et selvmordsangrep i Ankara som kom ut som et lyn fra den blå himmelen. Dette angrepet var ikke bare overraskende, det var så ufornuftig som mulig fordi dette åpne opp for forverringer slik at PKKs søsterorganisasjonene som YPG i Syria utsettes for stor fare, med en mulighet for amerikansk retrett. Ved å bruke selvmordsbombing - som PKK påtok seg ansvaret for - har den kurdiske organisasjonen satt seg på svartelisten over alle som bruker selvmordsbombing. For min del det betyr at PKKs eksistensberettigelse er 100 % opphørt. Og den samme tankegangen hersker i store deler av Washington. For Sverige og NATO har dette fulgt til nye forviklinger, samtidig som Tyrkias støtte til Aserbajdsjan har fulgt til at EU har blitt sterkt opprørt over utrenskningen av Nagorno-Karabakh - mens Erdogan åpent brøt avtaleforståelser og skape stor uro. Det er åpenbart at PKK-representantene i Sverige ikke lenge kan ha asylbeskyttelse. Sidesprang fra Svartehavet; Et ukrainsk raid på Krim-halvøya endt i voldsomme kamper som så ukrainsk tap i form av en tilfangetatte, men også at disse klarte å forsvare seg effektivt mot russerne, det var blant annet sjøtrefninger mellom dem og russiske sjøstyrker, som utvekslet mitraljøseild med hverandre. Ukrainerne bruker samme taktikk som de tamilske sjøtigrene fra Sri Lanka fram til 2009. Flybåter drar ut på spant etter sjødroner ute på havet mens armerte fly patruljere over nordvestre del av Svartehavet, samtidig som overflatefartøyer og ubåter evakueres fra Sevastopol til de sørrussiske havnebyene og det meldes at de vil bruke havnefasilitetene i Ochamchire, Abkhasia - som da setter den georgiske regjeringen som er kommet ut i konflikt med sitt egne folk og EU, i en meget lei knipe. Samtidig som regjeringspartiet er i full gang med å sette inn restriksjoner på demonstrasjonsretten med en ny lov, som bare virker som en sterk provokasjon. Dessverre er det neste parlamentsvalget i Georgia rammet for 26. oktober 2024.

Det var et TAI Anka-S angrepsdronefly armert med presisjonsmissiler som var skutt ned av et F-16C fly med base i Jordan, som hadde angrepet et baseområde i Tel Beidar, Hasakah da en amerikansk spesialtropp kalt inn hjelp. Dette droneflyet koster flere titalls millioner dollar, bare 10 Anka-S hadde blitt levert til det tyrkiske flyvåpenet. Det var en Anka-S som var skutt ned formodentlig av syrerne i året 2020, så "bare" åtte fly er tilbake.

Hroza som hadde en befolkning på bare 330, hadde en minneseremoni i bygningen for å minne en nylig avdøde, og omtrent 60 sivilister var samlet der da disse helt uventet ble angrepet med kraftige våpen. 51 døde så langt, landsbyen har blitt desimert. Det er dessuten svært uvanlig med slike angrep dypt inn i Ukraina fra frontlinjene, for det nærmeste artilleristykket er omtrent 50 km vekk, og jernbanestasjonsområdet i Shevchenkave ligger 3,3 km fra den ødelagte bygningen i Hroza. Trolig er hele storfamilien som var samlet der, utryddet som et resultat av angrepet, en av de døde var bare seks år gammelt. Intet våpen kunne bomme med så mange kilometer, og ukrainerne ment det var en Iskander, selv ikke de syriske Scud TBM kunne ha så store bomtreff, da disse kunne bomme med opptil 2-3 kilometer på det lengste. Jernbanestasjonsområdet har ikke egne avlastningsfasiliteter der, bare skiftespor for skiftering av tog som må ha egne spor utenom de trafikkerte sporene. Videre fra dette området er det et sidespor som leder til et kornsiloanlegg med lossingsutstyr og videre til et mindre kraftverk og flere lagerbygninger som kan ha militær nytteverdi.

Denne tankegangen eksistert for vestfrontgeneralene under den første verdenskrigen, og det var ikke de som fikk brutt fri krigen fra dødsporet, det var tyskerne i våren 1918. En slik strategi forutser sterk logistisk kapasitet - og det er malplassert når styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland er altfor ujevnt ettersom man slite i hjel russerne, men dette skjer ikke uten ubetydelig og enda mer uerstattelig tap på egne side. Dessuten forutså dette høy tilgang på ammunisjon og krigsmateriell, forbruksintensiteten er så høy at Ukraina for lengst ville ha tapt mot den mye større Russland om det ikke var for den meget omfattende militærhjelpen fra NATO. De ukrainske tapene er visuelt dokumentert til 659 stridsvogner, 2100 pansrede kjøretøyer av alle typer og 420 artilleristykker av alle typer - dette er tap som ville ha smadret det ukrainske forsvaret for to år siden. Utenlandsk våpen- og ammunisjonsleveranse er blitt essensielt for Ukrainas overlevelse, og dessverre er det mange måneder før man er i stand til å komme seg ut av gropet som var skapt av den vestlige sendrektigheten og tåpeligheten som strakk helt tilbake til 2000-årene.

Allikevel ser vi at det finnes sterke krefter som ikke bryr seg, og at altfor mange politikerne i USA og EU er fremdeles enten farlig naiv eller skremmende inkompetent. The bewilderment and schadenfreude the White House feels over McCarthy's ouster - POLITICO Da McCarthy stemmes ut, hadde Biden valgt å la det skje fordi denne republikanerens oppførsel i de siste måneder hadde opprørte og skremte ham og det hvite huset, de hadde gjentatte ganger opplevd dobbeltspill, løgnaktighet, usannheter og spillfekteri som gjør at både venn og fiende blir usikkert på ham, hele kaoset i uken før nedstengningen var stanset bare minutter før presidentens undertegnelse hadde vært et stort sjokk. Og da McCarthy nektet å tillate Ukrainastøtten og deretter oppført seg helt avsindig i møte med demokratenes forespørsel om å hjelpe ham ut, valgt mange å vende ryggen til en mann som disse forsto var blitt helt upålitelig. Dessverre klarte ikke republikanerne å fatte situasjonen, disses stammetenkningstendenser blender dem - og dessverre nok er flere MAGA-republikanerne villig til å ta speakerrollen for valget i den neste tirsdag 11. oktober. Spesielt Jim Jordan som sverget på at han vil aldri tillate hjelp til Ukraina. Demokratene innser at så lenge Trump er i stand til å kvele all opposisjon gjennom hans meget skremmende grep på et folk som mer og mer så ut til å lide av kollektiv galskap som med Khomeini og perserne i 1979, vil det bare bli verre og verre fordi republikanerne flest er for skremt til å gjøre opprør. I senatet er de republikanske senatorene i åpen krig med hverandre, isolasjonister vers hardlinjestilhengere. Trump kontrollere finansapparatet i republikanerpartiet, og dermed kan han ødelegge politiske karrierer. Det var et meget stort feilgrep av veterangarden i partiet å tillate dette. Og det var enda verre at de nekter å korrektere de andre partimedlemmene for at disse nektet å samarbeide på tvers av partigrensene. Ukraine is ‘freaking out’ as McCarthy chaos threatens US aid – POLITICO “We are freaking out. For us it is a disaster,” said Ivanna Klympush-Tsintsadze, a senior Ukrainian MP who chairs the committee on the country’s integration with the European Union. “We are interested in getting things sorted out so American democracy can function, and so we can restore the bipartisan consensus on supporting their own national interest by supporting Ukraine.” Ukraina trenger 42,8 milliarder dollar for det neste året. Dette er 440 milliarder kroner. “There is nothing good, but, objectively, we have simply become hostages of their internal politics,” For den amerikanske utenrikspolitikken er galskapen i kongressen lansert av McCarthy og Trumps nikkedukkene som ingen kunne kontrollere - Trump vil ha nedstengning og stans i all støtte til utenlandske allierte inkludert Ukraina - meget alvorlig fordi dette svekker den amerikanske stormaktens troverdighet som en alliansemakt, også for Norge. For Biden er blitt vingeklippet, unntaksloven som hadde blitt vedtatt for å unngå nedstengning, vil varer i bare 45 dager og er i tillegg sterkt begrenset. Så lenge det ikke er en speaker, kan ikke kongressen gjøre noe. Og hvis den nye speaker skulle være en Trump-mann, er det en meget sterk sannsynlighet at nedstengningen vil bli et faktum i juletiden fordi kongressen er så delt, at ingen lov som forutbestemme det neste årets budsjett, kan vedtas da det forutså majoritetsflertall. Republikanerne selv klarte ikke å bli enig om hvordan budsjettet skulle bli, og sinnssvake kuttforslag hentes fram bare for å bli sablet ned. McCathy vist seg å være så håpløst, at han aldri skulle ha blitt valgt inn i kongressen i den første plassen. Jeg ser bare en løsning; Trump må elimineres for godt, hans eksistens har blitt en alvorlig trussel fordi han ansporer fram kaos og katastrofe - og de fascistiske kreftene i republikanerpartiet må motarbeides. Dessverre hadde så mange moderate blitt fjernet eller uskadeliggjort, at kandidatene som har meldt seg, så langt ikke er av god papir. McCarthy er dessuten uaktuelt selv hvis han skulle ønske det, mange i kongressen og det hvite huset var meget dypt sjokkert da de så hvordan han løy for et statsoverhode som Zelenskyj, noe som er helt uhørt som etikettebrudd. Han hadde blitt helt sprø, han nektet å motta hjelp til hans vennenes fortvilelse og hisset på seg nærmest alle. Det er nå meget sannsynlig at USA kommer til å bli slått ut i vinteren mens Ukraina må få støtte annetsteds, og i EU er pro-russerne med Orban i full gang med å sabotere all EU-støtte, slik at deler av EU må gå sammen for å finansiere Ukraina, det finnes en plan om 50 milliarder euro. Ett er sikkert; nå MÅ det amerikanske folket innser hvor det bar hen! Det går mot katastrofe på verdensbasis og en fryktelig borgerkrig i deres egne hjemland. Selv om demokratene overlevd kongressvalget, hadde altfor mange allikevel stemt republikansk. En stemme på republikanerne er nå jevngodt med høyforræderi mot USA. Hvis Ukraina miste all støtte fra USA, kommer det til å ende katastrofalt - all presisjonsvåpenteknologi som for HIMARS og JDAM-ER er fra USA, og våpeneksport må nemlig skje med kongressens tillatelse.

Med hva? Den europeiske militærindustrien er ned for telling og må gjenreises, vi har ikke problemer med kampkjøretøyer og kjøretøysbaserte våpensystemer, men vi har problemer med elektronikkproduksjon og spesielt ammunisjon for artilleri, luftvern og panservern. Det vil ta mange måneder å få alt dette på fots, det er hvorfor Ukraina nå vil produsere så mye som mulig på egenhånd, da de har mye ledige kapasitet i et sterkt industrialisert land.

Ukraina kan ikke vinne med dagens oppskrift fordi man hadde ikke regnet med soldatmaterialet som gjør at man må sløse bort ufattelig mye ammunisjon, mye tid og mange menn som kampkjøretøyer - selv om visse kaller det russiske forsvaret "et elastisk forsvar", er dette i virkeligheten et forsvar basert på den russiske soldatens evne for å klare seg uten meningsfull støtte, manglende overlevelsesinstinkt, direkte elendige hygieniske forhold med lite næring og dårlig ly, samtidig som man bli stående til siste patron og siste pustetak. Disse forsvarerne holdt ut så lenge for at ukrainerne miste mye tid, så motangrep fra dypere i forsvaret vil få avgjørende virkninger, gang på gang opplevd ukrainerne at de ikke kunne holde stand fordi de får ikke støtte pga. jamming og artilleri, og at russerne gang på gang lanserte selvmordsangrep uten stans. Selv da moralen er direkte elendig og da man vantrives, er den fatalistiske holdningen så sterk, at den russiske soldaten helt tankeløst slåss og slåss selv i dypeste redsel inntil døden innhentet ham. Disse russerne trives i forholder som ville ha fått en amerikansk soldat til å gråte. Det samme med artilleristene og logistisk personell, selv om disse rammes mer hyppige enn infanteristene, og da disse kunne rømme uten større problemer, valgt de å fortsette, går over til et nytt skyts eller kjøretøy eller simpelt plukket restene av sine venner fra våpenet og fortsette med å slåss. Dette er ikke den russiske soldaten fra høsten 2022. Hvis de russiske soldatene fra september 2022 hadde stått i skyttergravene i september 2023, er det nærmest 100 % garantert at de vil ha brøt sammen. Det hadde kunne hendt fordi offiserene hadde lært hvordan å sette sammen forskjellige styrker av varierte kvalitet for at disse skulle samvirke i et forsvar ment for å drukne angriperen i blod og jern, og deretter styrket sitt grep på soldatene gjennom hjernevasking, angiveri, plantede agenter, kommissærer, drapsgjenger og sist straffebataljoner - de har kunne dominere sine soldatene ved å innprente en terrorfølelse i dem, for disse følt ikke solidaritet med hverandre og dermed ikke stolt på hverandre, så de fortsette og fortsette under gruppepress. Ved å gi disse beskyttelse og skjulte posisjoner som innbar at ukrainske soldater måtte rydde ut ett for ett, tvunget de dem til å slåss uten stans, eller bli værende slik at disse, som ikke reagert på forlangelse om overgivelse, måtte trekkes ut og avlives - andre ganger var de bombardert av sine egne sammen med de ukrainske angriperne. Forsvarerne kan ikke trekke seg ut, og de kan ikke gjør opprør fordi det er angivere blant dem, de kan ikke gå til mytteri av redsel for tortur og den sikre døden i "Storm Z"-troppene fra straffebataljonene. De i praksis er fanger som med sin fatalismen er nærmest umulig å beseire uten å drepe dem. Det er ikke så lett. Hundrevis av 155mm granater må til, tusenvis av kuler fra angrepsrifler og flere håndgranater må til for en eneste fiendesoldat. Jo lengre avstand, jo mer vanskeligere. Det russiske soldatmaterialet er i virkeligheten Russlands eneste fordel i krigen, for selv under en industriell krig er den menneskelige faktoren essensielt. Så ukrainerne kan ikke slåss humant. Mitt forslag? Brenne ut russerne med napalm og WP. Ukrainerne må ha WP-røykgranater, WP-ildpåsettelsesvåpen og infanteristøttevåpen som kan sette fyr på hekklinjene for å brenne ut stillingene. Dette var hva amerikanerne gjorde under Vietnamkrigen og hva israelerne gjort i Beirut i året 1982, det reddet meget mange liv og påførte de forsvarende fiendesoldatene stor tap.

Så la meg: Ingen hær kan fortsette i det uendelig; rotering er nødvendig - og snart må ukrainerne rotere sine styrkene i Søndre Donbass-fronten. De har sløst bort hundretusener av granater og raketter, de har mistet flere hundre kjøretøyer, mistet viktig nøkkelpersonell, utmattet sine spydspissavdelingene, slitt ut materiell og menn. De har ikke vært i stand til å skape gjennombrudd i fire måneder. De har bare dyttet russerne ut, og mistet verdifull tid fordi nye forsvarslinjer og flere minefelter bygges i mellomtiden. Sjekk dette. Continuing offensive progress hinges on artillery ammo availability for advancing troops, as it's vital to suppress numerous enemy defenses and force their withdrawal. Additionally, the readiness of reserves to advance and take positions remains crucial. Vi har ikke nok ammunisjon, vi kan sørge for et minimum av det ukrainske behovet, men dette vil dermed få mindre virkning enn ønskelig, og det er ganske mange måneder før man kan levere store mengder ammunisjon. Dessuten er reserven i Ukraina ment som svar på en russisk mobilisering, og kan ikke bare settes inn - det meldes at yngre menn fra 18 år og inn i tjueårene holdes bort fra felten hvor det stort sett bare er tretti- og førtiåringer, dette skyldes den demografiske situasjonen i Ukraina. Hvis ammunisjon og menn utebli fordi de utmattede styrkene må ha R&R, må alle offensive operasjoner i felten settes på hold, styrkene må bygges opp på nytt. Fremtidige Somme-operasjoner er ikke realistisk som et resultat av manglende opprustningskapasitet i Vesten. Det betyr at selv om man har russerne i ufordelaktige stilling ved å ha bedre krigsmateriell, mer motiverte menn og kapasitet for å angripe i dybden, er det ikke mulig å bryte seg gjennom uten massiv artilleribruk og langsom opprydningsarbeid for å fjerne flere tusen russerne i hundrevis av posisjoner og stillinger som skyttergrav og tunneler. Selv USA har trøbbel med å ha nok ammunisjon til overs for Ukraina fordi "hot spots" globalt sett har blitt mer het enn tidlig - Nord-Korea, Taiwan, Iran, Kosovo, Kaukasus etc. - fordi de må ha betydelige reserveammunisjon for egne behov og kan bare avdele det som er til overs gjennom produksjonsøkning - som er ennå ikke tilfredsstilt. Pentagon måtte nedkjempes med klør og nebb hele tiden for å tvinge fram mindre mengder av ATACMS, de har nådd bristepunktet selv om det er mer enn nok kjøretøysmateriell. Det er ikke mer penger i Ukrainastøtten fra USA, 110 milliarder dollar hittil - forbruket har blitt mye større og mer langtrekkende enn ventet fordi det er en industrikrig man ikke var forberedt på. Mer må til, det er en kritisk fase for de neste tre-fire måneder som må forseres før Ukraina kan få det de trenger mest. Production capacity still isn't sufficient to meet Ukraine's monthly expenditure rate. Stockpile DPICM ammunition will be the bridge, but Russia will have an artillery advantage after this offensive for the foreseeable future. Krigen i Ukraina er i virkeligheten spørsmålet om logistikk. Og her hadde NATO hengt altfor langt bak Russland som et resultat av den voldsomme nedrustningen og avindustrialiseringen siden midten av 1990-årene, og man hadde slanket ned våpenmengdene, ammunisjonslagrene og erstatningskapasiteten fra 2001-nivået for de neste tjue år. Man hadde sløst bort altfor mye tid. Ukraina vil få mindre logistisk hjelp, og politisk sabotasje på innsiden gjør det helt umulig å øke innsatstempoet med det første. Motoffensiven er i realiteten over, den har munnet ut i samme måte som Somme-offensiven ved å svekkes inntil punktet hvor videre innsats hadde blitt meningsløst i bytte mot ressursene som settes inn. Den har blitt en fram-og-tilbake kamp om sprede posisjoner på et smalt frontavsnitt mellom styrkene, hvor man gjør mer virkning med artilleri og luftangrep enn med kjøretøyer og menn. Den kan ikke gjenstartes, og kan heller ikke avløses av en ny offensiv, forsøk på omgående fremstøt annetsteds har slått feil for ukrainerne som ikke kan lenge ha nok for å lansere større angrep annetsteds. All håp om gjennombrudd med det første er borte, for tiden har løpt ut.

Alt går galt. Motoffensiven har blitt en katastrofe, det hjelpe ikke lenge med å holde på optimismen, mirakelet bare utebli og utebli, det er kommet indirekte innrømmelser om at det ikke lenge er nok ammunisjon, og dermed kan ikke ukrainerne lenge lansere større offensiver, etter fire måneder med uavbrutt kamp er det utvilsomt mye slitasje og utmattelse som betyr at man må skifte om til defensiven og opprettholde et aktiv forsvar med kontinuerlige lokale angrep for å holde russerne stangen. Sanksjonsregimet har blitt en fiasko, den russiske økonomien kollapset ikke, for selv om den forvitrer, skjer det altfor langsomt, man hadde ikke klarte å få ikke-Vesten med seg, og man hadde unnlatt å reise et kontrollsregime som skal kunne stoppe og straffe sanksjonsbryterne som det nå begynner å bli altfor mange av. For selv om økonomien kollapser, er militærindustrien i full fart oppover. Det russiske folkets utholdenhetsevne har blitt sterkt undervurdert. Det har vist seg at NATO i virkeligheten er en papirtiger. De fleste regjeringene hadde kuttet for sterkt på militærbudsjettene i lang tid, tillatt privatisering og utkontraktering av militærindustri, gitt fra seg maktkontrollverktøyene omkring strategiske varer og ressurser, solgt ut for mye eldre krigsmateriell, gjort anskaffelsesprosesser dyrere og snevrere, og sist - men ikke minst - bedrev fuks når det gjelder militærskapasiteten. Det er oppdaget at de fleste lagrene i NATO-land var lav, meget lav eller nærmest tom, flere regjeringer hadde unnlatt å føre regnskap på all innhold. Dette er i brudd på NATO-reglementene. Alt NATO har, er flystyrkene, og selv da er det oppstått tvil om det er nok ammunisjon. Man hadde ett og et halvt år - 1, 5 år - over fem hundre dager - på seg for å iverksette opprustningen, gjenstarte fabrikkene, lagt fram bestillingsordrer og deretter forsyne Ukraina med våpen og ammunisjon. Men med få unntak har det blitt oppdaget at militærindustrien ikke kunne reises uten betydelige politiske og statlige ressurser som vist seg lettere sagt enn gjort, og forsinkninger, unødvendige komplikasjoner og så mye annet fulgt dermed til at man maktet ikke å oppruste i en anstendig hastighet i det hele tatt! Dermed måtte eksisterende materiell hentes fram. Dessuten hadde man ikke fått bukt med farefulle utvikling i flere land i Vesten, spesielt i USA hvor et helt parti - Republikanerpartiet - har rett og slett gått fra vettet og blitt et meget farefullt element som setter USAs interesser i meget grov fare fordi Trump har skapt et kvelergrep slik at et fåtall ekstremister kan diktere flertallet som finner seg maktløst fordi disse manipuleres gjennom skadelig påvirkning til å skyr hverandre som pesten. Vi ser det i Slovakia nylig, Ungarn likedan - disse trenger ikke flertallsmajoritet for å presse gjennom sine ønsker. Det er akutt inkompetanse i Vesten, det er stor uenighet mellom EU-landene som innad i disse og dertil i Nord-Amerika, man klarte verken å være streng eller besluttsomt nok, for mange ganger ville man mer enn det man har evne for, og for mange ganger overvurdere, feilvurdere og i slutten blitt for kortsiktig i sterk arroganse. I Ukraina har Zelenskyj nå et stort problem, det er for sterk overoptimisme knyttet til landets fremtid i møte med de fremtidige utfordringene, og man hadde ikke stoppet utviklingen innad i militæret som var i senhøsten 2022 i ferd med å gli i feil retning, da en "sovjetisering" med null forstand for ammunisjonsbesparing tok seg til, og dette endt med nederlagene i Bakhmut og Søndre Donbass hvor man hadde overvurderte egne kapasitet og meget seriøst misforstått russernes skifte til total menneskeforakt i krigføring. Dessuten sliter Vesten med enorme økonomiske problemer fordi OPEC vil ikke gi opp sin oljemonopol, fordi energikrisen utløst av Merkels ekstreme uansvarlige politikk med å bytte ut atomkraft med gass har utløst en inflasjonskrise som har rammet folk og fe, og deretter gjort hverdagslivet vanskelig. Det var en meget stor tabbe å være for avhengig av Putin, nå sitter vi med ringvirkninger som få folk flest til å trøttes ut, så de bare gi opp. Jeg kan ikke se hvordan vi kan vinne mot Putin som kan ler og ler, vi har kommet i samme situasjon som i 1917, bare i omvendt rekkefølge - den gang var man nær kollapsen pga. ukontrollert krigsopprustning, nå er vi nær kollapsen pga. manglende opprustning fordi ressursmobilisering ser ut til å overstige evnene. Dessuten er det for mange forræderne som ikke lenge er i stand til å se virkeligheten med andre, for mange grådige skurker som ikke bryr seg, for mange som ikke lenge byr seg om vestlige idealer. McCarthy har etterlatt seg et kaos som bare ser ut til å bli verre, for MAGA prøver å bane seg inn, og de tar fordelen av at majoriteten av republikanerne ikke er i stand til å tenke den siviliserte tanken om å samarbeide med demokratene omkring kompromiss. Dette kan ende med at Ukraina ikke vil få mer hjelp, og EU er uten av stand til å erstatte USA. Dessuten kan det invitere fram katastrofer fordi hvis kongressen går enda mer av sporet, kan Taiwan og mange andre land miste amerikansk beskyttelse. NATO kan bli uaktuelt, Trump indirekte sett vil ta USA vekk. Disse sosiale mediene som Facebook og X/Twitter med de nye påvirkningsverktøyene er blitt meget giftig, jeg har personlig sett massevis av innlegg og kommentar som er så menneskefiendtlig og så antidemokratisk, at dette er vanvidd - som nå er i ferd med å overta alt. Kosovo er i krigsfare. Armenia risikere folkemord. Taiwan er i fare for å bli angrepet. Afrika går opp i limingen. Ikke-Vesten er på vei vekk, uten å fatte at de vil falle fra hverandre i et blodig anarki. Ukraina kan bli overløpt med katastrofale virkninger for det ukrainske folket, og Øst-Europa kan bli invadert i ettertiden. Vi trenger et MIRAKEL.

- Og vi trenger å gjøre noe med disse korrupte finanskretsene i Vesten, det har vist seg til stor overraskelse at vestlige forsikringsselskaper og redere hadde valgt å ignorere 60-dollars pristaket, og endog bidro sterkt til å øke oljeeksporten fra de sibirske havnebyene i øst, de hadde valgt å følge reglene i hjemtrakter som Nordsjøen, Østersjøen, Nordatlanten og Middelhavet, men det er fritt langt lengst vekk fra myndighetene i hjemlandene. Kull, olje og gass smugles inn gjennom tredjeparter i det europeiske energimarkedet. Vi ser nå mer og mer at sanksjonsregimet mot Russland har blitt en fiasko, og dette skyldes korrupte elementer som hadde kunne utnytte tafatte og inkompetente myndigheter for egne vinning, slik at den russiske økonomien ikke bare overleve, men også at russerne kan mye raskere oppruste enn NATO, som nå ser "bunnen i bøtta" i våpenlagrene og krigsmateriell fordi altfor mye av militærindustrien hadde blitt lagt ned av finansfolk som hadde valgt å øke anskaffelsesutgiftene i 2000-2020, og nå skapt en situasjon hvor det er blitt for dypt å anskaffe seg våpensystemer. I Russland trenger man ikke å bry seg om dette med Putins morderiske bøllene i bakgrunnen og omfattende statlig støtte. Det er ikke denne verden nyliberalistene hadde ønsket seg, lik mye som verdenen som innvandringsvennlige kreftene hadde ønsket seg. De får bare elendighet i slutten.

Why Western democracy faces a nightmare made online – POLITICO Denne artikkelen er viktig for å forstå at demokratiet i Vesten er under sterk trussel, og dette skyldes internett som nå er kommet så langt av hengslene, at denne skaper katastrofale virkninger på folkeopinionen i land etter land. Alle som har vært aktiv in X/Twitter, kan se med egne øyne at det er oppstått uholdbare tilstander med provoserende atferd, vulgære oppførsel, frekkhet og oppmuntring til uhyrligheter uten den minste tanke på de menneskelige konsekvensene. These partisan posts — one consumed almost exclusively by the left, the other by the right — are symptoms of the ghetto-ized debates that dominate users’ experiences of social media. Democrats and Republicans now lack a shared understanding of the world on which to base their political decisions. "Social media isn't the major driver of polarization, but it does exacerbate it," said Jennifer McCoy, a professor at Georgia State University. She coined the term "pernicious polarization" to describe how people's worldviews are inextricably linked to their tribal political values. McCoy ranks the U.S. alongside India and Brazil for its entrenched divisions. In these walled-off digital discussions, like-minded users reinforce their own opinions while demonizing their absent opponents. It is a trend fueled by complex social media algorithms which, in part, heavily promote hateful content. Such material elicits greater engagement via likes, shares and comments than more moderate posts, according to internal Facebook documents made public by Frances Haugen, a company whistleblower. And that means more money from advertising revenue for Facebook because people spend more time glued to their social media feeds. In response, Meta said it had tried to address the issue by reducing the role engagement plays in determining how prominently political content appears in users’ feeds. Highly partisan posts create “a perception of existential threats on both sides of the political spectrum," said McCoy, the Georgia State professor. "Elections have become extremely high stakes. They have become almost life-or-death events.” Det blir bare verre og verre, og det hendt for hender på skruppelløse forretningskrefter som i flere land kan ha kommet dit at de har blitt antidemokratisk, uansett om disse kommer fra Norge eller et annet land i Vesten, som hadde kunne utnytte ufattelig sterk naivitet knyttet til forhelligelse av idealer som ytringsfrihet etc. Her må det forklares at da demokratiet settes på revers i 2020-årene, var det straks lagt merke til at handelssjiktet i land etter land i større hastighet enn tidlig nærmere seg kontroversielle og undertrykkende regimer enn tidlig. I fortiden var det en tro om at handel kan lede til demokratisk vekking, dette kalles Wandel durch Handel. Dette var USAs strategi i møte med Kina, det gikk fryktelig galt - men i det siste er det oppdaget at døren ikke svinger bare den ene vegen. For det er oppdaget at omgang med autokratiske krefter har en farefull påvirkning på vestlige og ikke-vestlige forretningsfolk og disses familier. Musk er blitt den grelleste demonstrasjonen på dette voksende og farlige fenomenet. Putin dessuten bruker Internett som et våpen mot Vesten, som sliter meget sterkt med å stanse den russiske løgnkampanjen som fant sterk grobunn blant innfødte som straks sluttet seg til russerne for deres egne overbevisning og formål som satt dem i minoritetsrollen. The megacycle The cocktail of social media polarization, Russian interference and aggressive micro-targeting of voters looks set to play a defining role in Western elections over the year ahead. These features of digital politics could prove even more toxic for democracies outside Europe and North America. In the coming 12 months, voters in countries such as Venezuela and Sri Lanka also head to the polls. Neglect from social media giants, limited local oversight and shadowy online campaigning tactics threaten to inflict even greater damage on fledgling democracies than their more resilient Western counterparts. Already, campaigners warn, authoritarian leaders regularly peddle digital propaganda against their rivals in Tunisia, while anonymous social media users promote anti-refugee hate speech in South Africa for political ends, for example. To make matters worse, social media giants are cutting back on their global election-monitoring teams to reduce costs amid falling advertising revenues. As politics increasingly shifts online, at stake is the integrity of how much of the world is governed. “We're entering into a crisis,” said Alexandra Pardal, campaigns director at Digital Action, a nonprofit organization working with civil society groups in countries such as Brazil and India to build their resilience. “You have this election megacycle with countries all over the world,” she said. “No one is prepared.” Om dette fortsette, må internett stenges ned i verste fall.

Romania har varslet at de vil sende forsterkninger til KFOR i Kosovo, og for serberne er dette alvorlig, da de har grense med nabolandet i øst. Amerikanerne ment å ha sett tegn på en serbisk tilbaketrekking fra de fremskutte basene mot grensen, men også at det er ennå for tidlig. Mye tyder forresten på at de hadde ikke vært forberedt på en kamuflert og rask deployering av de serbiske styrkene og dermed oppdaget dem så snart oppmerksomheten vendes mot grensen mellom Kosovo og Serbia.

Først Israel, nå Tyskland. Scholz åpenbart er villig til å bryte en viktig tabu fra etterkrigstiden om å ikke ignorere folkemordforsøk fordi han mener Tyskland fremdeles må ha stabile tilgang på gass, og kom ut i åpen konflikt med Macron som selv er ikke lite frustrert over amerikanerne i Sahel, det er krise i Niger, hvor den franske retretten stanses på kuppmakernes initiativ til manges overraskelse. Det er veldig dårlig mellom de to statsoverhodene for tiden. Det må huskes at Frankrike har et meget godt forhold med Armenia med dype historiske røtter helt tilbake til korstogenes tid - det er opptil 750,000 med armensk aner i Frankrike som har den tredje største diaspora etter Russland og USA, og som hadde demonstrert sterk lojalitet mot de franske verdiene. Fram til 1998 hadde franskmennene investert mye i Armenia, men da "Karabakh-klanen" tok makten, overtok Russland ledelsen fram til 2018. Frankrike var alltid ledende i omgang med de demokratiske kreftene i Armenia. Etter katastrofen i Sahel vil ikke Frankrike lide et nytt nederlag, og de har valgt å gå inn i bildet med våpenleveranser og militærassistanse til Armenia. Allerede i høsten 2021 innledet de to landene en forståelsesavtale om å hjelpe hverandre, ikke minst på det militære feltet, men saken med Nagorno-Karabakh betød at Paris ikke kunne yte assistanse utenfor Armenia, da dette knyttes til den armenske statens sikkerhetsbehov. Dette settes på hold som et resultat av den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, og da man intensiverte EU-fredsfremstøtet for å bilegge konflikten om Nagorno-Karabakh. I oktober var det blitt klart at det ikke lenge finnes et grunnlag for konflikt, ettersom selve stridseplet er tatt ut av bildet - og da stilte hele saken seg meget annerledes, ettersom den armenske statens eksistensgrunnlag trues. Paris dermed kom til Jerevan med tilbud om en hjelpepakke 3. oktober med våpen og militær utstyr. Hva armenerne trenger mest er luftvern mot TB-2 dronefly og elektroniske utstyr for kommando/kontroll og elektronisk krigføring fordi det er altfor lite som det franske militæret har, som har overført ganske mye allerede til Ukraina i forveien. Egentlig burde Macron ta kontakt med Modi for å påskynde de indiske våpenleveransene, og her kan inderne hjelpe til fordi de vil utdype kontakten med EU. Men det som mest ville hjelpe er å sende et fransk ekspedisjonskorps til Armenia, som kan hentes fra Afrika med liten varsel. Alijev trakk seg fra EU-samtalene fordi han ikke vil la Armenia ha selvforsvarsrett, og i Moskva virker det som at man aktivt oppmuntre fram en aserbajdsjansk invasjon ved å hevde at våpenstillstandsavtalen står ved lag selv om den i alles øyne er blitt ugyldig etter erobringen av Nagorno-Karabakh. Og i klar konflikt med Iran som satt seg på bakbeina, mener russerne at Zangezur-korridoren må "utdeles" til Aserbajdsjan, som vil ha militær og politisk kontroll, selv om dette ikke er nedfestet i avtaleteksten som gjort det klart at nasjonalvegen mellom Aserbajdsjan og Nakhitsjevan kun skal åpnes for transport i tråd med internasjonal praksis, dvs. armensk tollkontroll og trafikkovervåkning. Dette er i brudd med tidlig russisk praksis, fram til 2023 hadde russerne nemlig støttet Armenia. Nå prøver de å tvinge armenerne til å gi fra seg "korridoren" som vil betyr at hele Syunik-provinsen må oppgis. .All economic and transport connections in the region shall be unblocked. The Republic of Armenia shall guarantee the security of transport connections between the western regions of the Republic of Azerbaijan and the Nakhchivan Autonomous Republic in order to arrange unobstructed movement of persons, vehicles and cargo in both directions. The Border Guard Service of the Russian Federal Security Service shall be responsible for overseeing the transport connections. Armenerne har gått med på å tillate åpen trafikk gjennom egne territorium mellom Aserbajdsjan og Nakhitsjevan med assistanse av grensevaktstyrkene fra FSB, på papiret virker det som en god ide, og for Putin selv vil dette bringe inntekter fordi det vil åpne opp for omfattende handel gjennom den kaukasiske "flaskehalsen", de vil dessuten ha direkte forbindelser med Midtøsten gjennom Tyrkia. Men feilen Putin begikk var å helt ignorere Alijevs frekkhet og Erdogans troløshet, og dermed raskt mistet kontrollen så snart de to mennene brøt avtalebestemmelsene - Alijev var så frekk, at han sa det rett ut; “Yes, I added that term to the geopolitical vocabulary later. However, it is clearly written there that a transport connection should be established between the western regions of Azerbaijan and the autonomous republic of Nakhichevan, and Armenia should provide it.” Putin burde ha reagert på det som var definitivt en avtalebrudd, men det gjort han ikke, heller ikke da aserbajdsjanske styrker tok flere grenseområder i våren 2021. Fram til august 2023 hadde russerne stått på armenernes side, men så bli alt snudd på hodet da den aserbajdsjanske opprustningen startet, og armenerne opplevd deretter til deres overraskelse at Putin nektet å la de russiske fredsbevarende styrkene gjøre noe, blokaden av Nagorno-Karabakh i et halvt år var ikke utfordret i det hele tatt, og siden gikk over til aserbajdsjanernes side. Da russerne i Teheran formidlet at de vil la aserbajdsjanerne skape korridoren, skal iranerne ha reagert med sinne. Dette ser ikke ut til å ense Putin, som kan ha blitt overbevist om at Pasdaran/IRGC vil ikke bry seg om dette under en tro om han kan øve tiltrekking med våpen og teknologi. Nå vil Frankrike går inn med full styrke, og de vil ta EU med seg - men der hadde tyskerne nektet. HVIS ASERBAJDSJAN INVADERE ARMENIA MÅ VESTEN BESVARE DETTE MED MILITÆR MAKT. Det er helt uakseptert å tillate en gjentagelse av 24. februar 2022. Spesielt ettersom Alijev vil begå FOLKEMORD på TRE MILLIONER MENNESKER. Fra Nagorno-Karabakh har det blitt oppdaget at armenerne fratas alle kulturelle og politiske rettigheter - og det er bare få hundrer tilbake, som skjult seg fra både russerne og aserbajdsjanerne.

En regel med visuell dokumentert tap er at dette representere 75 %, så 3,000-tallet er utvilsomt for lengst sprengt. Flere stridsvognparker for utrangerte stridsvogner i Russland har blitt tømt eller drastisk redusert, og det er helt sikkert rundt 900 russiske stridsvogner til ethvert tidspunkt i Ukraina, ikke medregnet de gamle T-55 stridsvognene, og kanskje like mange i Russland. I USA har den russisk-ukrainske krigen fått store politiske følger, brushodet McCarthy som hadde meget uansvarlig ført hans land meget nær en nedstengning, har fått sparken som speaker for Representantenes hus i kongressen fordi han oppsøkte demokratenes hjelp med hans lovforslag i aller siste øyeblikk, selv om ekstremistene i hans parti vil reise mistillitsforslag mot ham (som er absurd og antidemokratisk!). Demokratene som kunne ha reddet McCarthy, hadde signalisert at de vil få hans tilslutning til en ny lov om videre støtte til Ukraina. Men akkurat der gjort han kanskje hans livets dummeste handling; han nektet og foretrakk å trekke ut tiden selv om det er bred støtte for Ukraina-støtte. Dermed satt demokratene tilbake med bitre ansikter og så på da ekstremistene anført av Matt Gaetz reist mistillit mot McCarthy, som hadde dessuten påkalte seg voldsom irritasjon fra moderate som hardlinjes republikanerne omkring Ukraina og hans katastrofale ledelse, en riksrettsprosess hadde startet mot president Biden uten bevisbyrde, som skal ha gjort mange i GOP opprørt fordi dette er suppekoking på bare spiker! 216 (demokratene sammen med 8 republikanerne ) stemt for mistillitsforslaget mens 210 stemt mot. Demokratene og de moderate republikanerne kunne ha samarbeidet, men begge parter hadde gått lei av hele saken og dermed stemte man bare langs partiskillelinjene så snart det var klart at det ikke vil bli flerpartisamarbeid. Dette har kastet USA ut i krise, for første gang var et mistillitsforslag lagt fram og vedtatt, og det hendt på et meget skrøpelig og ufattelig antidemokratisk grunnlag. Patrick McHenry vil nå overta rollen etter McCarthy. Biden er helt fra seg av raseri, han måtte drive brannslukking globalt sett med nærmeste alle allierte land som har blitt dypt bekymret over at Ukraina-støtten utestenges og at kongressen ikke lenge vil bevilge penger for det amerikanske folkets allianse- og vennskapelige forpliktelsene som knytter USA til to tredjedeler av verden. Hardlinje republikanerne ser nå at de får ikke gjennomslag for sine hjertesaker inkludert støtte til Ukraina, og kastes ut i forvirring. McCarthy hadde laget et ufattelig stort rot for alle, slik at demokratene kastet ham ut. Det var Ukraina som fikk McCarthy kastet ut. Hvis han umiddelbart gått inn for støtte til Ukraina, ville dette ikke ha hendt. Mon tro hva det var som fikk ham til å tørne helt ut? Nå sitter han i gangen med mange mektige fiender også i hans egne parti.

Det vestlige presset på Serbia virker mer massivt enn ventet, Milan Radoičić som innrømt å ha ledet gruppen som angrep politipatruljen i Banjska, skal ha blitt arrestert 3. oktober av det serbiske politiet. Det hendt bare timet etter Kurti-regjeringen offentliggjorde beslaglagte dokumenter som avslørt at Radoičić var i en fordekt operasjon hvor han hadde inngått en konspirasjon for å føre NATO bak lyset og åpne opp for en serbisk invasjon med oppstilte styrker som hadde i smug blitt forberedt uten at dette var tidsnok oppdaget. Denne planen falt fra hverandre da en ukjent observatør varslet politiet om to mystiske lastebiler, slik at spesialtrente opptøypolitistyrker (etter amerikansk modell) kom meget raskt fram til åstedet etter patruljen var overfalt, og tvunget angriperne inn i klosteret som umiddelbart ble lagt under beleiring. Gjennom sinnrik ledelse kunne kosovoalbanerne avslutte dette mens KFOR-styrkene var satt i høyeste beredskap.

Dette er automatkanonskytset fra kamphelikopteret Apache, montert på et kjøretøy med sensorutstyr for skytteren som skal være i stand til å finne og skyte ned flygende gjenstander som å treffe mål på bakken med stor treffsikkerhet, sannsynlig med HEI/HEDP ammunisjon. M230-skytset kan treffe et mål på 4 km og med Slinger-systemet blir det da mulig å kunne treffe så langt vekk, trolig at skytteren oppdage og skyte ned FPV-droner med utstyrets assistanse. Men slike direktekinetiske våpensystemer som skal være i stand til å skyte ned spotterdroner, må når 5 km i høyde og minst 10 km i direktelinje med korreksjonsutstyr som gjør at man kan treffe på meget lang hold i forholdet til skuddbane, vind og tyngdekraft som målets bevegelse. 30mm etter min mening er for lite, det er 40mm som kan når 12,5 km, selvsagt er dette Bofors L/70. M230-skytsets eneste fordel er at dette er mindre og lettere i sammenligning. ASU-57 i virkeligheten er ikke annet enn en kanon på belter, den kan ikke sammenlignes engangs med en ekte stridsvognødelegger fordi dens rolle var opprinnelig som infanteristøttende ildgivningskjøretøy, og er ikke engangs gitt noe form for beskyttelse - disse kalles angrepskanoner ("assault guns"), selv om kanonskytset i virkeligheten var en anti-tank kanon som et rent flatbaneskyts, som var valgt pga. den lave vekten. Ch-51 57mm kanonen er derfor veldig dårlig egnet for infanterikamp fordi HE-granaten er for svak, ettersom kanonammunisjonen måtte ha egnede dimensjoner for størst mulig penetreringskraft - og den er harmløst mot alle vestligbygde stridsvogner siden 1960-tallet. Det er ikke engangs plass for ammunisjon utover minst et dusin lange enhetspatroner som er krevende å bruke. Ved å være basert på ZiS-2 kanonen fra 2.vk betyr det at ASU-57 teoretisk sett kan treffe på 8 km hold, men på kjøretøyet ligger den så lav, at rullende terreng vil være katastrofalt om man vil sikte på mer enn få kilometer hold. Så det er et meget åpent spørsmål hva ASU-57 skal til. De er i praktisk tanketter.

Selvsagt, men regimefallet skyldes at sjahen som var en veik og viljesvak mann plaget med ubesluttsomhet fordi han var gitt vestlig utdanning i meget ung alder, ikke maktet å sette hardt mot hardt, da han overlot den slags til skruppelløse ministre - og da tyngden av en endelig avgjørelse falt på ham, var han uten av stand til å håndtere presset, utviklingen i 1978-79 hadde gått for langt. Mesteparten av revolusjonen hendt gjennom en systematisk løgnkampanje arrangert av Khomeini og hans folk som andre villige sluttet seg til i ekstrem grov uforstand, da mange ville ha en slutt på det autokratiske og virkelighetsfjerne regimet for å fremme deres egne visjoner. Sjahen stakk av uten at hæren settes inn, alt som hendt var at spesialstyrker kun var utkommandert til støtte for politistyrkene. Han var en meget svak mann som allerede i 1950-tallet da han var meget ung og møtt Khomeini første gang, var han uten av stand til å reagere strengt på etikettebrudd fordi den unge opprøreren var frekk, oppviglersk og nektet å respektere reglene - han hadde satt seg og opptrådd nedlatende i møte med den stående sjahen. Hvis hans far var der, ville Khomeini ha blitt halshogd på stedet etter persisk skikk. Hans skjebne var forseglet allerede den gang. Sjahens regimet i virkeligheten var et tradisjonelt autokratisk regime av autoritær karakter, som er langt mye mer sårbart enn "moderne" regimer med totalitær maktpraksis som Putins.

Sidesprang fra Afrika. Det virker som at hele Nord-Mali er i ferd med å eksplodere. En storstils mobilisering har startet en Toyota-krig med flere hundre Toyota-pickups utbedret som technicals, som respons på ufattelige grusomheter begått av russiske leiesoldater, tilfangetatte militante fikk deres hoder skåret av - som det ikke er tradisjon for i disse kanter - sivilister drepes og plyndres, og tilfeldige forsvant, det meldes at folk kastes ut av fly og helikoptre. Hundrevis av sivilister har blitt slaktet i flere massakrer i 2022-2023 uten at MINUSMA-troppene fra FN kunne gripe inn. Disse FN-styrkene evakuere nå Mali, som skal sluttføres senest i desember. CMA-styrker som trosset droneangrep, erobret byen Bamba og krysset Nigerfloden i en større offensiv som overrasket FAMA-styrkene som har blitt utsatt for en koordinert offensiv på flere punkter langs floden. Timingen er dessuten ikke dårlig, for militærjuntaen hadde flere dager i forveien varslet at valgene, som var lovet i lang tid, utsettes i det ubestemte - de hadde lovet politikergarden i Mali om en retur til demokrati ved å utlyse valg i februar 2024, men dette er nå i det blått. FAMA-styrkene tvinges inn i sine basene og har store problemer med å bevege seg med fiendtligsinnet befolkning rundt seg, som er kommet til å hate dem og de hvite sadistene fra Russland. Slike sadistiske terrortaktikk virker ikke mot subsahariske afrikanerne som er vant til brutalitet, da dette vil bare oppildne dem som gjentatte sett i de meget mange bush wars fra meget gammelt av. De er av den typen som foretrakk kort prosess med sine ofre, og er mye raskere med å hevne seg med karakterisk kaldblodighet enn det russerne er vant til. Franskmennene og andre som ofte har vært i militærtjeneste i Afrika, er klart over at terror ikke virker - bare en metode virker; kaldblodig effektivitet i voldsbruk, for å etablere en dominerende innflytelse. Disse russerne gjort alt helt galt. For øyeblikket er CMA-styrkene i bevegelse uten å finne utfordringer, da de kan erobre og forlate byer med få unntak, og dermed tar ut den ene basen etter den andre. Det ryktes om at Ukraina, som kan ha fått innpass i Sudan, vil gi fordekte hjelp til de nordmaliske rebellene. I Sudan er SAF-styrkene på avansementet i flere kanter, etter å ha omstilt seg for techical-krigføring sammen med en rekke privatmilitser. SPLA-regimet i Sør-Sudan som lenge hadde USAs støtte, skal ha valgt å bryte helt med Vesten til tross for den omfattende nødhjelpen som holder i livet mesteparten av befolkningen i en av de meste vanskjøttede stater i Afrikas historie hvor det er konstant uro og borgerkrigstilstander, og sluttet seg til Putin. Sør-Sudan har siden 2018 da en "fred" var innført, vært på randen av sammenbrudd, Kiir som oppsøkt russerne, aktet å knuse all opposisjon i forkanten av et varslet valg i 2024, og risikere en ny runde med hans fiende Dr. Machar mens folket led under akutt vanskjøtsel. Og vet du hva? Uganda har nylig invadert Sør-Sudan og okkupert provinsen Kajo Keji for en uke siden, de ugandiske styrkene bygger opp en militærbase og åpnet veger over grensen. Museveni anser seg som USAs "mann". Siden 2014 har grenseområdet vært meget spent, grenseprovinsen Moyo på den andre siden av grensen har lenge rommet flyktningleirer - og det har vært lokale konflikter like over grensen i lang tid. Overalt der russerne rører, går det galt.