AtterEnBruker

Det kommer an på om de sier at de skal bannlyse en spesifik komponent av skytevåpen eller skytevåpen som helhet. Som de ikke gjør. Forøvrig ble ikke automatvåpen fullt lovlig før 2004, og etter da spratt død forårsaket av skytevåpen rett til værs. Snakker om å "bannlyse og begrense X", så er det en fin anledning til å referere til The Patriot Act og masseovervåking som etser bort folks privatliv. Republikanerne sier jo konstant at de er imot "the deep state", og å avvikle The Patriot Act hadde vært en ypperlig anledning til å bevise akkurat det, men de insisterer på å bruke internett som en statsmakt. Man skulle nesten tro at... de løy??? Er enig i at våpenskap burde være påbudt, men til og med det blir vridd til "they gonna take away muh guns". Men det er ikke mer enn absurde hypoteser. At en kvinne bevisst går gravid spesifikt frem til 6 måned og så tar abort. For hvilken grunn? "Jeg skal ha sex ikveld, og istedenfor prevensjon og/eller angrepiller skal jeg sette av en bestemt dato om nøyaktig seks måneder hvor jeg skal ta abort. Ikke før. Og jeg skal gå rundt med kvalme, svimmelhet, trøtthet, hormonsvininger og alt som følger med å være gravid i nøyaktig seks måneder. Og så skal jeg bare ta abort". Ser ikke folk hvor fuckings høl i huet den hypotesen er? Og abortmotstand er en 100% sosialkonservativ høyrekonsept. Grunnhistorien er forankret i hvit overlegenhet og religiøs kontroll. Det er ingen logisk eller legitim grunn for å være en politisk abortmotstander, bortsett fra hvis man er et sadistisk monster som ønsker makt og kontroll over andre mennesker. Fordi helsetjenester for både mødre og barn har lavt til null prioritet hos politiske personligheter som ønsker abortforbud. Les om Project 2025, får Hunter Bidens laptop til å virke som en fjert i et klorbasseng i forhold. Da er det bra at de som motsetter seg et kristennasjonalistisk diktatur ikke lukker øyne og ører, for da hadde de ikke visst om faren som det republikanske partiet utgjør. Forøvrig skrev jeg for en god stund tilbake et innlegg om hvorfor det er en dårlig ide å redusere fascisme til "bare en annerledes mening" her. Du siterte nettopp det republikanske partiet. De er de eneste som ordrett bruker den retorikken om at de er "de eneste som har rett". Men hvis du sikter til de som motsetter seg det republikanske partiet: Du kan velge å ikke høre på "den der sytinga" Du kan velge å ikke lese innlegg eller artikler som påpeker fakta om det republikanske partiet. Du kan velge å skru av videoer eller podcaster som påpeker fakta om det republikanske partiet. Men folk som motsetter seg anti-demokratiske krefter kommer aldri til å stoppe å påpeke hvorfor de kreftene er anti-demokratiske. Og det er utelukkende en bra ting. Fordi det er det som er selve essenssen av et demokrati. Ikke å dundre løs med caps lock at "det finnes kun to kjønn". Det kan man gjøre både i Norge og i Russland, og det er ikke et demokrati. Dialog har både blitt prøvd og blir fremdeles prøvd. Men det kan ikke være den eneste metoden. Folk og grupper som ikke vil leve i et kristennasjonalistisk diktatur må organisere seg med hverandre. Avslutter avsnittet om "dialog" med en video: "We decided long ago what we were going to do. Nothing you say will change our course. This conversation is over!"

Faktisk så er det mange aktører i det politiske landskap som faktisk kommer med nyanserte våpenbegrensinger som den du nevnte. De eneste som kvelurerer det til å bli en enten/eller-greie, er republikanerne, Fox News, og hvem enn NRA gir donasjoner til. F.eks så vil et lovforslag til å begrense det å vandre rundt med et automatvåpen innenfor et gitt område som f.eks kjøpesenter, bli vridd til "de venstreradikale demokratene vil ta fra våpnene til alle amerikanere". Det kalles også å lyve. Faktisk så har alle andre enn det republikanske partiet en del nyanserte takes på dette temaet og, som f.eks ektopisk graviditet, fordelene ved kunnskap om sex og prevensjon, prevensjonsmidler (som er en av de mest abort-reduserende faktorene, likevel vil republikanerne totalforby det og)...pluss det faktum at de aller fleste aborter i sen svangerskap skyldes helserisiko-faktorer. Økonomiske faktorer spiller også en rolle her. Og så er abort en såpass komplisert operasjon at f.eks i 9ende måned, så iverksetter leger heller en fødsel fremfor å risikere live til moren, bare for å svekke det åpenbare bad faith-argumentet der. Så det er ikke en enten/eller greie der heller, det er kun republikanerne og deres betalte mediamoguler som dikter opp narrativer om at det er en enten/eller-greie. Akkurat der har menneskeheten malt seg inn i et hjørne. Å la ting som ødelegger planeten bli en såpass essensiell del av samfunnsstrukturen og folks økonomiske stabilitet. Greia er....planeten bryr seg ikke. Hvis klimaendringene dreper oss, så spiller det ingen rolle hvor mye vi klager over at den økonomiske situasjonen ikke gav oss noe valg, vi kommer fremdeles til å dø. Men fossil-kapitalisme bestemmer tydeligvis om hvorvidt et samfunn faller i klørne på en diktator eller ikke, så vi er uansett kjørt. Det er en side med "Bible thumping maniacs", og de som støtter dem av egeninteresser, og de som rett og slett ikke er det og ikke støtter dem. Dette er ikke en "both sides"-greie (med unntak av Biden's rævsleiking av Netanyahu og den amerikanske politietaten). Og den aller viktigste indikatoren på det, er at hvis man vil ha muligheten til å stemme i 2028 og utover, stemmer man på demokratene. Hvis man aldri har lyst til å stemme igjen, stemmer man på republikanerne. Tenk hvis folk prøvde å "both-side" andre verdenskrig like iherdig da den pågikk. Da hadde vi ikke vært her idag.

De er ikke "polariserte" men splittet. Polarisering vil si at det er to sider som begge beveger seg på hver sin ytterkant. Splittelsen er mellom de som ønsker å gjøre landet om til et kristennasjonalistisk etno-stat (ergo en høyreekstrem ytterkant), og de som ikke ønsker det. Å simpelthen ikke ønske det, gjør ikke det til en "ytterkant". Og den kristennasjonalistiske bevegelsen i USA er kanskje mindretall, men de er fremdeles mange nok til å gjøre betydelig skade, og de har en del milliardærer og div. dark money-aktører på sin side. Og republikanerne vet at de blir i mindretall etterhvert som tiden går. Blant annet fordi velgerne dør av alderdom... og covid som de kan takke seg selv for pga denne anti-mask korstoget deres. Så de går fullt inn for å solidifisere deres makt ved hjelp at deres Project 2025 og nedstripping av siviles rettigheter. Blant annet deres rett til å stemme. F.eks ønsker Vivek å heve aldersgrensen til stemmeretten til 25 år, med unntak av de som har tjenestegjort i militæret.

De kunne storme kongressen uten å bli meid ned på plenen av autoritetene, ene og alene fordi de var Trump-supportere. Hadde det vært noen som helst andre, BLM, Antifa, studenter, klimaaktivister, pro-Palestina demonstranter, osv. noe som helst annet enn Trump-supportere, hadde de fått samme behandling som menneskene på Den Himmelske Freds Plass i 1989. Å være en Trump-supporter gir dem tydligvis en slags "God-mode". Drapstrue en dommer? Lavthengende frukt for disse brunskjortene.

At venstresiden ikke lyver like mye som ytre høyre? Burde venstresiden altså lyve mer? (og ri mer milliardær-korv for å få mer finansiell støtte?)

Pluss det triste faktum at å spre løgner og usannheter er profitabelt. Når apologister sier "høyresiden er basert på sunn fornuft, venstresiden er basert på følelser", er det 100% projisering. Når de iverksetter fokuserte løgnkampanjer om f.eks innvandrere og transpersoner, så er det definitivt for å spille på personers frykt og sinne. Frykt og sinne som allerede er der av andre årsaker, men som nå kan bli misvist mot beleilige hakkekyllinger. Og internett-trafikken det genererer gir penger for grifterne... EDIT: Jeg ser at du nevner Trump og 2020 valget. Narrativet om at "the election was stolen" er et perfekt eksempel på å bruke en løgn for å avlede fra en sannhet; nemlig at det republikanske partiet har faktisk stjålet og rigget valg i flere tiår.

Jo, det kan den. Musker'n hadde null problemer med å kontrollere den ang. kritikk av Erdogan og Modi innad i Tyrkia og India. https://gizmodo.com/elon-musk-twitter-content-moderation-twitter-files-1850384315 Folk i Nederland og andre land forøvrig hadde hatt godt av å se denne:

Nå har jeg ikke lest Choi's bok, men lurer på om han har noen tanker om at Sophie Elise for ca 6-8 år siden var fritt vilt for en mobbmentalitet fra den samme "basen" han ser ut til å pandre til... https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2015/09/28/drapstruet-etter-flyktninginnlegg/ https://www.tv2.no/video/nyhetene/sophie-elise-har-nettopp-faatt-oeye-paa-han-som-sextrakasserer-henne-naa-skal-de-moetes/971132/ Og så det sedvanlige okseavfallet med at drag/transpersoner er groomers, og at kvinner og menn burde kunne plasseres i kun to bokser og blablabla... Søk opp ordene "jugendverderber" og "jugendverfuhrer" og navnet Magnus Hirschfeld, og se selv hvilke konnotasjoner "groomer"-anklagene mot skeive har. Dessuten; konverteringsterapi er barnemishandling. Og er ikke "la barn være barn" mantraet?

Mener du usammenhengende i form av setningene og det grammatiske, eller usammenhengende i form av kvantitative setninger? Hvis sistenevnte, høres det litt ut som såkalt "Gish gallop". https://en.wikipedia.org/wiki/Gish_gallop Og her beskrivelsen av en annen strategi: Jeg ser også at det snakkes mye om økonomi her inne, og jeg og noen kollegaer har nevnt at det hadde vært en kjempeide å inkludere "økonomi" som fag, muligens på ungdomsskolen. Og det høres kanskje ikke så relevant ut i forhold til temaet om maskulin usikkerhet og høyreekstremisme, men på lang sikt vil det gi menn (og kvinner likedan) en stor fordel i den forstand at jo mer informasjon de lærer om hvordan samfunnet rundt dem fungerer, jo mer forberedt vil de være på å møte det. Og så var det et annet scenario som dukket opp i hodet mitt; Forestill dere en ung voksen ved navn Kenneth. Han er ferdig på videregående og skal begynne på høyskole/universitet. Han har som mange andre unge menn ikke hatt stor hell med jenter i livet sitt, men i den første uka på universitetet, møter han mange forksjellige og spennede kvinnelige personligheter, og han begynner å bli håpefull i å finne kjærligheten. Desverre begynner han å slite med å innlede et forhold med en kvinne på universitetet også. Han kommer seg ikke forbi vennestadiet hverken på skolen, kollokviene eller studentfestene, og dette begynner å frustrere han til det punktet at det påvirker studiene. Kenneth begynner å bruke mye av tiden sin på å trene, og søke etter såkalte PUAs (Pick up artists) på nettet, og jo mer tid og energi han bruker på dette, jo mindre tid bruker han til pensum. På universitetet under forelesningene, ser han på hun ene jenta han er forelska i, og lurer på om det er noe mellom henne og fyren hun sitter ved siden av og smiler til. Og da får han ikke så mye info ut av forelesningen heller, og som helhet vil dette påvirke karakterene hans. Kenneth begynner å bli mer isolert, og når han begynner å føle seg mer mislykket ovenfor både kvinner, og utdannelsen, blir han da mer mottakelig for krefter som ikke bare vil bruke han som en brikke i en reaksjonær bevegelse mot kvinners rettigheter, men også mot akademia. For de kan gi han enkle svar på at grunnen til at han ikke klarer seg på det akademiske plan, er at akademia er for "partisk" og liknende. Deres versjon av "I love the uneducated", rett og slett. Hvilke tiltak kan gjøres for å forebygge dette?

Det mangler vesentlig kunnskap om hva kommunisme (både teoretisk og i praksis) faktisk er i den politiske diskursjen, hvilket gjør det lettere å kapre en politisk diskusjon med "joda, Hitler var ille, men hva med Mao og The Great Leap Foreward?". Som om det er en likestillingskvote for folkemord. Dessuten, Hitler ble stoppet, Mao ble ikke det. Stalin blir også brukt på samme måte, men jeg har lagt merke i en Stalin-nedgang i stråmannordboka. Sikkert fordi det er lettere å henvise til at Stalin var ekstremt sosialkonservativ (tvangsfødsler og hatet LGBTQ+-mennesker), mens Mao er en hardere nøtt å knekke. Dessuten, å bringe kommunisme inn i en diskusjon på den måten er en klassisk resirkulasjon av The Red Scare-taktikken, der målet er å få mest mennesker som mulig til å tro at de eneste valgmulighetene enten er kommunisme eller "vår" ideologi. Men greia er at man trenger ikke å være kommunist for å være imot høyreekstremisme. Og det er en vesentlig forskjell på å være en aktiv og dedikert anti-kommunist, og det å simpelthen ikke være en kommunist.

Høyreekstreme er så smarte de trenger å være for å komme nærmere makt og innflytelse. For eksempel, så er det en konstant og målrettet fokus i Norge (ja, i Norge) på å snike deres ideologi under radaren ved å kamuflere det og bagatelisere det. Et eksempel på bagatelisering er setninger som "er høyreekstremisme virkelig så utbredt i Norge da? Er ikke dette storm i vannglass?". Så har du obskurantisme ved å kalle det noe annet enn høyreekstremisme, som f.eks "en annen mening". Reaksjonære har lært å blande sistenevnte med gaslightning i form av setninger som "Jasså, tåler du ikke andre meninger enn dine egne?". let opp ethvert kommentarfelt om Høyreekstremisme eller transrettigheter, så vil du se den setningen der. Det er også en versjon som går mer på selve personer med høyreekstreme holdninger. Når de skal forsvare mennesker med høyreekstreme holdninger, men ønsker å skjule at det er mennesker med høyreekstreme holdninger (og fordi de har dem), så refererer de til dem som "meningsmotstandere". For eksempel, "hvorfor er dere så kjipe mot nazistene" høres dumt ut som bare eff, mens "hvordan kan du synke så lavt at du latterliggjør meningsmotstandere på den måten" høres mer legitimt ut, samt at man har klart å blande inn litt gaslightning i det og. Og retorikken må skifte hele tiden, fordi triksene blir oppdaget. Historiebøkene vil muligens omtale "woke" som den største hundefløyta for fascismen i 2020-tiåret, slik "jøden" var det i Tyskland på 1940-tallet, mens under neste bølge vil det være et helt annet ord. Men sluttspillet vil alltid være det samme. En annen taktikk de bruker er konstant oppfordring til å debattere med dem, møtes på halvveien, istedenfor at folk som er imot høyreekstremisme organiserer sammen seg imellom. Høyreekstreme og deres apologister (hvorav mange har oppdaget at det er penger å tjene på å grifte etter denne kulturkrigen) kan ikke ha noe av motorganisasjon, men istedenfor å si rett ut "ikke organiser dere, fordi det skader vår sak", så graver de heller opp så mye møkk de kan på alle progressive organisasjoner og bevegelser, så de kan si "ja, se der, begge sider er like ille. de derre aktivistene gjør seg selv en bjørnetjeneste, alt de gjør vil bare virke mot sin hensikt." Målet med dette er helt klart å forhindre og demotivere organisering. Fordi det nettopp er organisering som hjelper mot høyreekstremisme. Til slutt, jeg har for det meste "kunnskapsbredde" i den form at jeg selv har vært sympatiserende og leende mot denne antiwoke-bevegelsen selv (da det het anti-Social Justice Warrior-bevegelsen), og opplevd at folk rundt meg har blitt sugd inn i sirkelen i forskjellig grad. Noen har klart å komme seg litt ut, andre er mer stuck.

Og det er hva far-righters regner med. At fienden slites ut. Men istedenfor å delta i disse "diskusjonene" og sluke agnet, burde alle som ikke vil ha far right monsterpolitikk organisere sammen og starte sine egne samtaler.

Internett-teknologien i seg selv er ikke et problem, men hvordan den konstant blir mer sammensydd inn i enhver samfunnsstruktur. At vårt forhold til internett blir mer og mer symbiotisk istedenfor praktisk sameksisterende. Og her er det mye å ta tak i, alt fra dating apper, bestilling av billetter til både konserter og reiser, handling av varer, betalingsmetoder, og ikke minst hvordan internettet blir mer og mer en statsmakt som vi ser skremmende eksempler på rundt i verden. Men vi kan ikke tvinge folk til å velge mindre internett. De må velge selv å ikke gi så mye etter for denne superkonforme "praktisk og deilig med alt på ett sted"-levemåten. Og ja, den politiske diskursjen er så definitivt knyttet til dette, tross for en kommentar i denne tråden at "venstre og høyrepolitikk burde man ikke kaste energi på å diskutere i denne sammenhengen". For eksempel at toppsjefer i Big Tech-selskaper som står for mye av internett-teknologien, har null problemer med å alliere seg med antidemokratiske aktører hvis de tror at det vil øke profitten deres. Og hvordan internettbevegelser som Gamergate faktisk gav rådgiveren til Trump oppskriften til hvordan man kunne mobilisere nok mennesker til å stemme på ham i 2016. Og mange andre eksempler.

Problemet er at folk svarer og vier oppmerksomhet til slike tråder, og genererer trafikk. Også de som er imot reaksjonær/høyreekstrem tankegods. Noe som i seg selv er bedre enn å ikke ta til motsvar i det hele tatt. Men ikke nok. Folk som ønsker å motarbeide reaksjonær/høyreekstrem tankegods, bør heller opprette egne tråder med den hensikt i å debunke argumentene deres, isteden for å kun svare på trådene deres. Folk vil kanskje være litt reverserte til dette, etter ca et par tiår med nogenlunde South Park-esque (i mangel av et bedre uttrykk) tankegang om at "jammen, antifascistisk aktivisme er jo litt cringe, er det ikke?". Men Joseph Goebbels sa en gang. "Gjenta en løgn lenge nok, og løgnen vil bli sannhet". Flere folk trenger å begynne å gjenta sannheten minst like ofte som høyreekstreme gjentar løgner. Og overkomme frykten for å bli sett på som "den politisk korrekte gledesdreperen". Fuck den frykten.

Ja, noen folk har mer rolige livsstiler enn andre og trives med det. Iblant kan man kalle det en introvert livsstil, men det er nødvendigvis ikke det samme. Torleif er kanskje en mann som er nygjerrig og fascinert av verden som helhet, men liker å leve et rolig og begrenset liv i praksis. Samtidig vil han også gjerne finne kjærligheten, og finne en som han kan dele livet sitt med. Og det er jo ikke sånn at det ikke finnes jenter som har et like roligt livssyn som han. Desverre har han bare rett og slett hatt såpass uflaks at han er i en omgangskrets der det motsatte kjønn tiltrekkes mer av menn med mer "aktive" og "interessante" liv" (skrev det i gåseøyne for å gjøre definisjonen mer åpen). Kan det å oppsøke andre tilhørigheter være en mulighet? Eller er det begrensninger for dette og? Når det gjelder sistenevnte, Jeg ser utallige tråder og diskusjoner her inne om Tinder og div. datingapper, og selvfølgelig tiltrekkes det anti-kvinne douchebags som sier "Ja, se her, Tinder er et glimrende eksempel på at feminismen har gått for langt". Det at det snakkes så mye om Tinder her inne, og at det så ofte går hånd i hånd med den høyreekstreme retorikken man ofte finner her inne, beviser til en stor grad poenget om hvor stor rolle menns ensomhet spiller i denne reaksjonære bevegelsen. Så angående det med i finne andre tilhørigheter enn jobben...og Tinder. Hvordan kan det fungere? Og Torleif må ville det selv. har han lyst eller er motivert nok til å oppsøke andre tilhørigheter? Spiller økonomi en rolle? Hva hvis han bor på et sted med store reiseavstander og elendig kollektivtrafikk-tilbud? La oss si for argumentets skyld, at sosialisme uungåelig vil forårsake like mye død og lidelse som det kapitalisme gjør. Må de to tingene da være de eneste valgalternativene? Eller kan vi finne noe nytt? Og er det en ting som utvilsomt gjør kapitalisme mer farlig enn sosialisme, så er det at kapitalisme kan gjøre fascisme internasjonalt og globalt. Fascisme og storselskapers interesser samsvarer med hverandre altfor ofte, og sistenevnte vil alltid før eller siden utvide over flere nasjoner. Uansett, leste en artikkel om mannsdagen der flere personligheter ble intervjuet, deriblant Sigrid Bonde Tusvik. https://www.tv2.no/nyheter/sanna-sarromaa-okser-mannsdagen-bare-tull/16222751/ Det var spesielt dette utsagnet jeg bet merke i: "Men det er farlig når mannen ikke trives i samfunnet. Vi er avhengig av mannens trivsel. Det bør alle forstå." Hva tror folk hun spesifikt mente med det?

Som jeg skrev i første post: Putins regime kjører et ekstremt sosialkonservativt løp. Hvis man tok Putin's sosialkonservatisme og plasserte det i et venndiagram med sosialkonservatismen til f.eks GOP, Orban, eller til og med vår egen ABB, hadde det i alle tilfeller blitt nogenlunde en sirkel. Hvis noen som hevder å være på venstresiden ukritisk hyller Putin's regime ene og alene for å være kritisk til vesten, kan de alltids spørre seg selv om de er klar over hvor sosialkonservativ Putin er. Men ja... "tankies". Ikke bra. Xi Jinping er også sosialkonservativ. Han og Putin kan sikkert kalle seg "kommunister" eller "venstre" så mye de vil. Men sosialkonservatisme er uungåelig en høyrepolitisk ideal. Så har du de som hevder å være på venstresiden som plutselig har begynt å ukritisk hylle Netanyahu's regjering, fordi "alt annet er antisemitisme". Har folk helt glemt at flere hundre tusener av Israelere protesterte mot regimet hans nå nylig i sommer? Men jeg har heldigvis ikke hørt så mange av de folka... Og det sa jeg aldri. Fordi det sier seg selv. Men mange menn later til å se høyrepolitikken som mer forenlig med deres maskuline verdenssyn. Og da må man spørre seg hva deres definisjon på maskulinitet er. Du har også såkalt petromaskulinitet, altså at menn knytter sin maskuline identitet til bensindrevne kjøretøy. Det kan forklare hvorfor det tilsynelatende er mest menn som dedikerer mye energi til å være imot klimakrisen. Og hvorfor det å skrive sinte ting om Greta Tunberg blir innpakket til å være en "badboy rockestjerne som ikke er redd for å si det som det er". Liten digresjon; du har også de som rett og slett er helt avhengig av kjøretøy på avsidsliggende steder, der det er store kjøreavstander til alt av generell samfunnsstruktur. Her har venstresiden også et klart forbedringsområde. Du har også økonomisk maskulinitet, hvor såkalte "crypto-bros" leder den nåværende bevegelsen. Og høyresiden er jo iherdig forkjemper av kapitalisme. Uansett hvor mange liv det krever. "That's just business". Forøvrig er mange kvinner også tilhenger av kapitalisme, uten at jeg kan gå for mye inn på årsaken av åpenbare grunner. Hvilket skjer stadig vekk. Mange interessant poeng her. Jeg antar det varierer fra menneske til menneske hvorvidt det er små hverdagslige ting eller større iøyenfallende samtaleemner som skaper engasjement hos menneskene rundt deg. Nå er "Torleif" en person jeg diktet opp på sparket, så dysleksi var ikke tankene da jeg designet han oppi hodet mitt, men kanskje andre ting som autisme kan være en faktor? Og som du sier, det er ikke noe quick fix for dette, for både årsak og løsning er summen av mange forskjellige ting. Men det trenger ikke nødvendigvis være komplisert eller vanskelig å forklare. Du nevner også at enkelte ting utelates fra samtaler om definisjonen av en mann, og at det kan bidra til å øke usikkerheten til Torleif. Og det kan gjøre han ekstra mottakelig for såkalt "forfølgelseskompleks", som reaksjonære bevegelser elsker å fremme. Når demografier er i ferd med å miste makt og innflytelse uten at de er på noen som helst måte "forfulgt", må de dikte opp "forfølgelser". Du har de elskverdige befolkningsutskiftnings-teoriene som bl.a. Tucker Carlson pumper ut. Torleif er en del av den demografien som i alle tider har hatt institusjonell makt, og som alltid til en viss grad vil ha det i uoverskuelig fremtid. Hans utfordringer er for det meste på det individuelle plan, men også til dels strukturell, avhengig av hvilke forventninger som mann han har blitt gitt av både samfunn og omgangskrets i livet. Men det gjør det lettere for en demagog der ute å fabrikkere en historie som forteller Torleif at samfunnet jobber imot han spesifikt p.g.a. hans mannlighet. Å forbedre hans livssituasjon ang. sosial adferd på jobben hans, kan dermed forbedre hans selvbilde og selvfølelse og deretter gjøre han mindre mottagelig for slike "rekrutteringer".

Ønsker ytterkantene på venstresiden å: - Knuse fagforeninger og gi all makt til bedriftseiere? - Tvinge kvinner til å føde mot sin vilje under dekke at "livet begynner ved unnfangelse"? - Ta fra kvinner stemmerett? - Tvinge menn og kvinner inn i blå og rosa bokser, fordi statstvungen kjønnskonformitet blir sett på som "limet i samfunnet"? - Innføre kreasjonisme som obligatorisk fag, og i beste fall gjøre evolusjonslæren til et valgfag? - Gi mer og mer voldshjemmel og overvåkingsrersurser til politiet? (hvis ja, kan vi da være enige om at ukritisk støvelsleiking ikke er et bærekraftig samfunnsideal uansett hvem som styrer?) - Lyve om at LGBTQ+-mennesker er årsaken til div. nedganger og tilbakeslag når det gjelder generell stabilitet i samfunnet? - Kutte ned på helsetjeneste og vitenskapelig forskning? - Rettsforfølge og/eller monopolisere pressefriheten? - Gi skylden for alle konsekvenser av kapitalisme på "kommunistene" og "sosialistene"? Manneforbannelsen er disproposjonert (altså ikke 100%) et høyreproblem, uansett hvor mye man prøver å "both-side" det. Jepp. Høyrepolitikken favoriserer makthierarki mer (varierer med sentrumshøyre), og derfor vil menn som sliter med å forme sitt maskuline selvbilde ofte velge en lettvint utvei. Mange forbinder desverre maskulinitet med makt. Hvilket er derfor jeg spesifiserte venstresiden/den progressive siden, ettersom den favoriserer maktstrukturer i mindre grad. Men det starter nødvendigvis ikke spesifikt i den praktiserende politiske sfæren. Her er et scenario; forestill dere en mann ved navn "Torleif" som jobber i et yrke som daglig innebærer interaksjon med forskjellige mennesker. Torleif sliter litt med å kommunisere med det motsatte kjønn. En dag, gjerne når høsthalvåret starter, begynner det en ny kvinne ved navn "Henriette" på jobben. Torleif og Henriette kommer godt overens i starten, og Torleif, begynner å jobbe seg opp en bedre selvtillit ovenfor kvinner. Men etter noen uker/måneder skjer det noe. Henriette vier mindre oppmerksomhet til Torleif i forhold til de andre mannlige ansatte. Mot Torleif sier hun "hei" med et smil, og kanskje en samtale som er jobbrelatert eller om hva som skjedde i helgen. Men med de andre mannlige ansatte har Henriette en mer sammensveiset vennskap. De high fiver og bro-fister hverandre, og har iblant en semi-flørtende tone med hverandre. Etter hver helg og ferie, gir Henriette dem klemmer, mens Torleif får bare et "hei". (prøver så godt jeg kan å ikke skyve ansvaret over på Henriette. Noen ganger er det rett og slett bare at folk vokser fra hverandre, og det er hva det er) Dette begynner å tære på selvtilliten til Torleif. Hva gjør han feil, som de andre mannlige ansatte gjør riktig? Har han sagt eller gjort noe mot Henriette som har plantet en viss grad av mistillit mot Torleif? Eller er det en eller annen form for oppmerksomhet som Torleif ikke har gitt Henriette? Hva kunne Torleif gjort annerledes? Dette er ikke første gang Torleif har følgende syklus med kvinner han møter i sitt liv. Og dette begynner å så fortvilelse i han. Han begynner for alvor å føle seg isolert. Han er i villrede, og begynner til å være villig til å gjøre hva som helst for å snu denne negative trenden rundt. Og dette er bare en av mange scenarioer hvor menns selvtillit og selvbilde trenger å fanges opp. Hvordan kan Torleif finne positive og konstruktive måter å bryte denne sirkelen på? Som ikke innebærer å bli lokket inn i ideologier som favoriserer mørke maktstrukturer. Kan han f.eks bli mer aktiv på fritiden, så han har flere opplevelser og historier å by på seg selv?

Det kan være en definisjon av en spesifikk type maskulinitet. Det virker å være den type maskulinitet mange, især enkelte statsledere opererer etter. Viktig å også påpeke at det ikke er den eneste. Dette er absolutt en gjenganger, ja. Og det burde innlemmes noe mer innenfor mental helse, ettersom ensomhet er en sterk påvirkningsfaktor for mental helse. Legg merke til at høyre-ekstremister som Bolsonairo, Orban, den Argentinske kandidaten Javier Milei, og spesielt Amerika's republikanske parti er veldig anti-helsetjeneste. Man skulle nesten tro at de vil at folk skal være mentalt ulykkelige (spoiler alert: absolutt. The cruelty is the point). Og hvorfor skulle de ikke det? Ensomme menn er jo tross alt den største rekrutterings-kilden for fascisme. Legg til avledningsmanøvre som "the woke threat", "innvandrere", "feminister" og så videre, og du kan skjule den egentlige årsaken til ensomme menns ulykke. Disse menneskene og bevegelsene er også ekstremt imot seksualundervisning, med alle bullshit-unnskyldninger om "grooming" og "uønsket adferd" og en hel drøss med bad faith-vikarierende argumenter. Som om seksualundervisning kun dreier seg om kjønnorgan mot kjønnsorgan (det gjør det ikke). Men det kunne også hjulpet mange menn med å lære litt mer om hvordan de kan forholde seg til kvinner på ulike måter, uten å nødvendigvis kun kjøre på det ene sporet med å definere sin maskulinitet gjennom kvinner, som du nevner. Nettopp, til tross for alle løgnene og ryktene om at alle som ikke tilhører den ytre høyresiden ikke ønser seg familie, eller er imot familie, så ønsker de aller, aller fleste av oss en eller annen form for familie, samhold eller tilhørighet. Når høyrepopulister snakker om "familieverdier", så mener de egentlig "maktdynamikk". "Familie" som konsept har blitt så til de grader våpenfisert av høyresiden for å fremme seg selv som redningspersoner for ensomme menn desperate nok til å velge den tilsynelatende enkleste utvei/snarvei til et samhold. Og det blir ekstra gjennomskuebart når de kutter/angriper helsetjenester som vil få en ekstra negativ påvirkning på hvordan familer kan bevare samhold, eller hvordan ensomme individer kan faktisk etablere en. Apropos, nå blir diverse helsetjenester i Noreg privatisert. Vi får se hvordan det påvirker både de ansatte og kundene. Hvis ting går ad undas kan man alltids skrike "se der, en sosialist!!!" i kommentarfeltet. Hvorfor må det ene utelukke det andre? Og "politisk motstander" er en veldig vag eufamisme.

Det er faktisk et godt poeng. Mens denne "seieren" ville plassert nok folk på et jevnere basis, slik at de lettere kan finne løsninger fremover sammen, så kan det også som du nevner, være et tve-egget sverd som også kan gjøre de konforme og tilfredse med det de har oppnådd. En av grunnene er også at frigjøringskamper tar mye tid og energi fra folk. Mange på bunnen av hierarkiet blir lurt/overtalt til å tro at de en gang vil få kunne sitte i den reclineren. Og den eneste måten de kan få det til, er å motarbeide alle de som påpeker at menn har 2% slanse og kvinner har 0% sjanse. Til tross for at denne informasjonen kun er tilgjengelig via flyets wifi-kanaler med headsett, og de har mulighet til å velge å ikke høre på den informasjonen som forteller om 2%-sjansen. Men det faktum alene at den informasjonen er tilgjengelig for de som ønsker, blir omdefinert som en trussel som er kjempeviktig å kjempe imot, samme om man får sitte i reklineren eller aldri. Om å bry seg om at de har en fordelaktig identitetsmarkør ikke vil gi de resterende 98% en sjangs til å sitte i reklineren, vil ihvertfal ikke å motarbeide informasjon om den identitetsmarkøren gi dem en sjanse heller.

Men hvem skal forsvare jødene mot Netanyahu's regjering? Hundretusener av Israelere tok til gatene Israel rundt nå nylig i sommer for å protestere mot Netanyahu's avvikling av demokratiet. Dessuten. Hamas. Representerer. Ikke. Palestina. Som. Helhet. Å hevde at de gjør det, hjelper ingen, aller minst den Israelske sivilbefolkningen. Fordi det er akkurat det nasjonalistiske, sosialkonservative og anti-demokratiske krefter i regjeringen til Netanyahu ønsker.

Høres ut som psykologi 101. Og høres nogenlunde riktig ut. Kommer an på i hvilken setting og nøyaktig hvilket tema. Man kan også spørre mannen hva hans oppfatning av feminisme er, og hvor han har denne erfaringen og kunnskapen fra. Har han hatt noen interaksjoner IRL med individer som kaller seg feminister, og hvordan utartet det seg? Deretter debunke faktafeil om feminisme, på en rolig og høflig måte først såklart. Hvis han da likevel føler seg "polarisert" over at du legger frem fakta, så kan det være et tegn på at mannen er for dypt nede i grøfta. Eller det kan også bety at han trenger litt tid til å bearbeide den nye informasjonen som motstrider hans verdensforestillinger. Du har de som konstant skriker "feminisme er diskriminering mot menn og vestens undergang" og dedikerer masse energi og tid av livet sitt til å svartmale både feminisme og egalitære bevegelser generellt. Disse er ekstra vanskeligere å av-radikalisere, og til en viss grad må de ville det selv. Alt du kan gjøre, er å tilby dem informasjon og alternativer til hvordan leve sitt liv på en mer konstruktiv og prososial måte som ikke går ut over andre.Og på grunn av begrensningen av av-radikalisering, så kan ikke det være den første og eneste taktikken mot å bekjempe reaksjonære ideologier (og mange bad faith-aktører på høyresiden vet dette, derfor insisterer de konstant at den eneste løsningen er å sette seg rolig ned og debattere med utgangspunkt i en høyrebetinget høflighetspolitikk i et "marketplace of ideas" som er rigget til deres fordel). Man må organisere og mobilisere. Fordi når slike individer er såpass dedikert til en ideologi som går ut på å gjøre livet så bedritent som mulig for alle som ikke er en heteroseksuell, nasjonal mann, så handler det desverre ikke lenger kun om det individet, men om alle de fremtidige ofrene for denne ideologien. Derfor må organiseringen og mobiliseringen også sette fokus på hvordan man kan tilby menn flere alternativer til livsstil og muligheter som ikke drar dem inn i denne høyreekstreme malstrømmen. Mye av den negative virkningen av menns mentale helse blir tross alt forårsaket av den samme høyrepatriarkalske ideologien de blir lurt til å tro skal redde dem gang på gang. Og man kan heller ikke jatte med den ideologien de har falt for. For det handler ikke bare om dem, men også de andre mennesken og gruppene som den ideologien målrettet angriper. Apropos begrepet "polarisering"... veldig mange på høyresiden bruker det ordet for å gaslighte alle de som motsier denne antiwoke mannosfære-ideologien. Og det spiller oftest ingen rolle om man sier "dette er feil og her er hvorfor" eller straight up "føkk off, din nazijævel". Alltid en eller annen bad-faither som skriver "nei, nei, nei, dette argumentet vil bare øke polariseringen". Og det er alltid mot personer som fremmer frigjøring eller progressive verdier. Når noen skriver at "kvinner er narsissister som har for mye frihet, og deres løssluppenhet destabiliserer det vestlige samfunn", seg jeg ingen, overhodet ingen som sier "nei, nei, det argumentet der vil bare øke polariseringen mellom kvinner og menn". Når noen sier (les: lyver) at "LGBTQ+-mennesker er groomers som vil presse deres ideologi i halsen på alle med deres hedonisme og blablabla" hører jeg ikke et kvekk om "ah-ah-aaah! Det argumentet vil bare øke polariseringen mellom heterofile og LGBTQ+-mennesker". den eneste gangen, den absolutt eneste gangen jeg hører og leser "nei, nei, det vil bare øke polariseringen"-setningen, er rettet mot de som motsetter seg reaksjonære ideologier. Klassisk gaslightning, med det formål å så tvil. Et annet eksempel på gaslightning er. "Jasså, du er en av de derre selvgode aktivistene som tror at du kjemper på de godes side? At alle som ikke er enige med deg er onde?" Den siste setningen kan også oversettes til "jeg suger grenseløst til å argumentere og alt jeg har igjen er å herme etter Gothel fra Disney-filmen Tangled". Beklager min mangel på høflighetspolitikk på slutten der. Til slutt. Man kan likevel anerkjenne mann på 50 år som menneske, selv om man tar avstand fra ideologien som fyren har blitt lokket inn i.

Kunne du utdypt dette litt mer? Spesielt det med å "avfeie hverandre", og "snakke sammen"? Sikkert en del kvinner som tenker nøyaktig det samme. Og derfor burde ikke frigjøring innenfor det systemets premisser være sluttspillet. Selv om slike små seire er bedre enn ingen, og kan være potensielle byggesteiner. Det kommer an på om hvorvidt mannen fikk billett til den reclinern spesifikt fordi han er mann eller ikke. Det beste ville vært å bygge bedre gjennomsnittsseter for alle. Ergo burde de ikke tilbe sen-kapitalismen ettersom kun et minimalt fåtall av dem ville dratt fordeler av det. Og hvertfall ikke ridd falukorven til Musk i håp om at "en dag er det meg der oppe". Nice! Vi får se. Agenda Magasin posta forøvrig en artikkel om samme tema som denne tråden i anledning til fjorårets mannsdag. https://agendamagasin.no/debatt/gratulerer-med-den-internasjonale-mannsdagen/ og her er en fra Dagsavisen: https://www.dagsavisen.no/debatt/2022/11/19/trenger-vi-egentlig-en-mannsdag/

Å ja... "ignorer problemet, og det vil gå vekk av seg selv". Tenk hvis man la til denne logikken til kriminalitet begått av innvandrere. "Bare ignorer det, ikke gi det oppmerksomhet. Det vil bare gjøre det mer spennende for innvandrerne å begå kriminalitet". Da tror jeg det hadde gått rimelig varmt mellom øra.

Jessica Starr hadde rett hele tiden...

Inkluderer det kvinner som jobber i samme yrke og avdeling som deg? Og hvordan er forskjellen mellom stilling, ansiennitet og kompetanse mellom kvinner og menn på din arbeidsplass? Det er poenget, ikke en bieffekt, med kapitalisme. Få folk til å ønske og trenge mer finansielle goder til det punktet at istedenfor å hjelpe hverandre oppover på pyramiden, så slåss de mot hverandre under klatringen, mens et fåtall kan utnytte de interne stridighetene i arbeiderklassene til å snike seg oppover. Deretter kan aktører som ofte er sponset av de på toppen med kapitalistiske interesser, spre myten om "gynosentrisme". Denne myten er ganske essensiell når det gjelder narrativet om at menn er offer for kvinners frigjøring osv. Som du skrev innledningsvis, er man frustrert nok, er det lettere å søke etter lettvinte løsninger og svar som ikke nødvendigvis er gode svar. Det har vært fokus på kroppspress hos gutter også, iform av at muskler ofte er et "must" i diverse settinger. Ikke misforstå, muskler og fitness kan være både pent, tøft, badass, sunt og beundringsverdig. Men hvis det blir et "noe man må ha for å ikke være en taper"-greie, da blir det et problem. Når det gjelder retusjert reklame hos kvinner, blir det noen motreaksjoner som at f.eks en såkalt plus size modell blir tildelt plakatplass iblant. Da hagler det reaksjoner fra mannosfæren (og desverre ofte fra kvinner også), at man promoterer overvektighet som noe positivt. Nei, det er løgn, og det kreves ikke rakettvitenskap for å forstå det. Det at man tillater noen overvektige folk å være undertøysmodeller, betyr rett og slett at man gir et signal om at de er også velkomne i offentligheten, og ikke noe man må skuffe vekk fra offentligheten. Overvekt og vekttap i seg selv, er et flerfasitert problem. Å miste vekt og fettprosent fra bl.a. mageregionen kan være noe av det mest utfordrende i verden for noen, avhengig av hvem man er. Og informasjonen rundt dette er så vagt, kryptisk og nærmest utilgjengelig at man kan få mark. Selv i disse internett-tider. For eksempel, så er artikler om de aller fleste temaer i verden bak en betlingsmur eller gratis for alle å lese. Når det gjelder å få bort magefett derimot, så er slik informasjon alltid, alltid bak en betalingsmur. Gi meg en anekdote hvis jeg har missa en. Og selv om informasjonen til å miste magefett var tilgjengelig, er det andre faktorer som gjelder. Forbrenning, metabolisme, rutiner i arbeidsuka og helgene. Hvordan kroppen forbrenner hvilke type matretter og hvor mye som må konsumeres. Hvis man f.eks har en kontorjobb, eller en jobb som lastebilsjåfør hvor man tilbringer mesteparten av dagen sittende, sier det seg selv at kroppen ikke får forbrent fett via bevegelse. Og er man ferdig på jobben for dagen, er det ikke gitt at man har tid eller energi eller humør til å trene, eller tilberede sunne middager som ofte tar lengre tid enn f.eks hurtigmat. Og det er bare noen av sidene. Det er ikke så enkelt som "kalorier ut, kalorier inn" som enkelte smartass fitness-influensere skal ha det til. Neste søndag den 19 november er den internasjonale mannsdagen. Og november blir ofte også kalt "Movember". Det er umulig å svare på uten å vite nøyaktig hva som er hans bekymringer rundt innvandring og hvordan han uttrykker disse bekymringene. Hva er hans kilder til bekymringen? Har han kommet med noen forslag til løsninger rundt innvandring som tilgodegjør både innvandrere og norskfødte? Du nevnte faktorer som vellykket integrering og kulturutveksling. Og selvfølgelig kan man diskutere det uten å være rasist.