Subara

Ernas stunt før valget: Erna Solbergs skatteløfte: Vil gi 12.000 kroner i skattekutt til alle i jobb https://www.vg.no/nyheter/i/KMJ3oo/erna-solbergs-skatteloefte-vil-gi-12-000-kroner-i-skattekutt-til-alle-i-jobb

De er langtidsplanleggere og målbevisste. Hva vi kan lære er, tja, vinnerkultur. Målsetningen om å bli best i verden på det de gjør. Ellers er det et grusomt konkurransesamfunn. Det koster masse for den enkelte borger å sende barn på skolen og på gode utdanningsinstitusjoner. Jeg vil tro de har ganske rigide leveregler, som teller ned. Maten er billig, men de sliter med fedmeproblemer. Teknologioptimisme. Her mangler etikken, som jeg mener må være med.

For eksempel er OBOS ikke lenger for den jevne borger, som de en gang var ment for. Ingen brukte leiligheter fra OBOS til salgs under 4,6 millioner. Vel, fant en med stort behov for oppgradering. Kjøkkenet må jo være fra 50-60-tallet? https://www.obos.no/brukt-bolig/bruktboliger-til-salgs/st-jorgens-vei-14-1 Nye boliger fra 5,6 mill på Bjerke til 14,8 mill på Ullern i Oslo, for de med minst areal. https://www.obos.no/ Ellers var folk trangbodde før i tiden også, men i dag blir det som å gå to skritt tilbake.

Hvis man får barn uten å ha råd til det eller med feil person, er man ansvarsløs. Et hvert fornuftig menneske vil tenke sånn. Derfor venter mange med å få barn, og til slutt kan det være at det ikke blir noen eller færre, på grunn av den biologiske klokken til kvinner. Vi blir opplært til å kunne ta vare på oss selv, før vi kant ta vare på andre, og med god grunn. Kvinner i dag er selvstendige individer med like høy studiegjeld som menn, og hovedsaken er å jobbe. Før skulle de være hjemmeværende (bortsett i fra arbeiderkvinner) å passe hjem, barn og mann. Det kan fort bli for slitsomt å jobbe samtidig med å ta vare på en stor ungeflokk. Vi vil leve lengst mulig uten for mye slitasje, for å ha livskvalitet, og for å kunne bytte ut livsledsageren hvis man ikke lenger trives med hverandre. Foreldrene er opptatt av at barna skal ha gode betingelser å bli lykkelige. Ikke som før, da man fikk mange barn, fordi de skulle ta vare på deg når du ble gammel. Barnedødeligheten var også høy. Og prevensjon var det vel heller lite av. Hva med å gi alle barnefamilier en gratis bolig til odel å eie? Da hadde det nok blitt fart på prduksjonen.

NRK er min klippe, for å bli poetisk. Jeg vet at alt som kommer fra dem blir nøye vurdert, så jeg er sikker på at jeg får kvalitets-TV. Når Netflix-nedturen tar overhånd, tyr jeg til NRK, for der viser de kvalitets-film. Og de tar hensyn til klager. Sakene går til kringkastingsrådet. NRK er kommersialisert som andre aktører, fordi de må ha nok seere for å kunne berettige sin eksistens via skattepengene. Men man slipper reklamepause. Går litt lei av at de benytter kjendiser i underholdningsprogrammene og podcastene som de andre. NRK-ansatte har i større grad faste stillinger, og får jobbe til de går av med pensjon, som tyder på et godt verdigrunnlag for de ansatte. Ellers kan TV2 ofte ha like bra underholdning, synes jeg. Ser ellers ikke på andre kanaler. Kultur- og musikkprogrammer er NRK veldig dyktige på. Her kan klassiske musikknerder, og andre genre-entusiaster få dekket sine behov. Vi blir klokere på lokale håndverkstradisjoner i Norge og dialektene våre blir tatt vare på, mao. bevares den norske kulturarven. Samtidig tilpasser de seg samfunnsutviklingen og innlemmer alle. Og ikke minst, så viser de mye sport.

Jeg hadde et mål om å være mindre på mobilen. Men nå har jeg visst glemt det. Det lanseres apper fra alle hold. Jeg vil ikke bli "teknologi-idiot", så da blir det å laste ned. Særlig viktig for 50+, eller fra hvilken alder man begynner å bli tregere med å lære seg nye ting. Det nye varslingssystemet er på mobil, så ja, den regnes som viktig. Man kan bli utbrent av å være på hele tiden. Snart må vi ha opplæring i å kjede oss.

Dept Q på Netflix. Hvorfor så jeg denne serien ferdig? Hele 9 episoder! En desillusjonert politimann, Carl Morck, er tilbake på jobb etter et alvorlig skytedrama. Han tar mye av plassen i denne serien, er udelt negativ og forsurer miljøet rundt seg. Jeg tror det er ment som underholdning, all banningen og skittkastingen, men ikke hva jeg vil ha, når jeg setter på en serie for å koble av i fra hverdagen. Eller at blandingen av realisme og underholdning ikke fungerer for meg. Lyspunktet er kompanjongen til Carl, en syrisk asylsøker med navn Akram, som lurer seg inn via data-avdelingen og får stillingen via tilfeldigheter. Han viser seg å ha vært politimann i Syria og er motstykket til Carl. Dessuten Rose, som også er en ganske artig figur. Jeg ville hatt mer fra de obligatoriske samtalene Carl har med psykologen. Han boikotter timene så mye han klarer, på tross av at han lider av alvorlig PTSD. Sammen løser de en sak fra lagerrommet i kjelleren på politistasjonen. En advokat har vært sporløst forsvunnet i fire år. Hun blir plaget og pint i noe som ligner en u-båt av en eldre, hevnlysten og sadistisk dame. Litt Charlie og sjokoladefabrikken-følelse uten at den når opp i det hele tatt.

Jeg tror det er mindre av jantelov i dag enn det var før. Ellers ble begrepet brukt første gang av Aksel Sandemose i 1933. Litt artig da at Martha Louise begynte karrieren med å fortelle eventyr, deretter engleskolen.

Forfatter Miriam Ekelund om bakgrunnen for boka; Du skal lide for fellesskapet (2021). https://medium.no/spirituell-utvikling/fillerister-janteloven-og-norsk-konformitet-det-er-ikke-mye-som-skal-til-for-du-blir-annerledes/ En forskningsartikkel i tidsskriftet Science i mai 2011 viser at Norge ligger på sjetteplass i verden når det gjelder konformitet. Konformitet handler om hvor sterke sosiale spilleregler vi har og om hvor høy toleranse det er for oppførsel og uttalelser som avviker fra disse. --- Trangt normalområde i Norge − Det er ikke så mye som skal til før du blir «annerledes». I Norge er ikke annerledes sett på som veldig positivt. Reaksjoner på det som er annerledes andre steder er kanskje «Wow, så spennende!» Mens her er annerledes en trussel på en eller annen måte. --- − Jeg tror ikke det ligger noen ond vilje bak, men jeg tror det er en slags frykt for det som er annerledes. Og det er i en kultur der annerledes har vært mistenkeliggjort og angrepet av fellesskapet. Jeg tror det blir en trussel og den trusselen må vi holde på avstand. Det er det jeg prøver å riste litt i, for å se om kanskje annerledes faktisk ikke er noe problem, sier Miriam. -- Janteloven er et eksempel på uskrevne sosiale normer som veldig mange mener har et sterkt rotfeste i nordiske kulturer. De kan også dukke opp i andre land der kulturen er lukket og trang. Loven går ut på at «du skal ikke tro du er noe» og du skal ikke skille deg ut fra gruppen du tilhører. − Det er konformitetsregler: «Vi i gruppen bestemmer og hvis du gjør noe annet enn gruppen, så knekker vi deg», sier Miriam.

Man har individuell tålegrense, men her er det altså flere i samme familie, ca. fem av barna som har opplevd dette som et regime. Eksperter på psykisk helse hos barn og unge reagerer, feks. innlegget fra psykologiprofessor Willy Tore Mørch https://www.nordnorskdebatt.no/frifunnet-men-skyldig/o/5-124-372191 Kunnskapsnivået om psykisk vold og hva det gjør med oss burde være godt kjent i dag. Ressursmangel gjør at man er forsiktig med å vektlegge det i rettssalen? Det beste er jo å få løst konfliktene før det blir rettssak, feks. familieterapi. Høylytt kjefting og konfliktnivå, noe også andre utenfor familien har reagert på, burde være god nok grunn. Den ressurssterke familien har kunnet oppsøke gode rådgivere på alle områder, så her skorter det antagelig på selvinnsikten og viljen. Jeg har ikke vært i forsvaret, hvor kommandering er vanlig. Har sett noen episoder av Kompani Lauritzen, som jo ikke er å være i militæret på ekte 🙂 Men det jeg ser, er sunne og gode samtaler i etterkant av prøvelsene. Jeg har hatt samme kommandoregime i barndommen fra min far, så jeg forstår idrettssønnene godt. Det er gammeldags å holde på på denne måten i dag. Men det skjer likevel i de tusen hjem. Synd at det ble rettssak.

Jeg så Team Ingebrigtsen på NRK, TV-serien som viste hvordan en begavet pappa-trener skapte verdensmestre i løping. Jeg har sjelden sett mer forkastelig samhandling mellom far og barn. Skrik og skrål, trusler, advarsler og kjefting. Han ble forbannet og fornærmet når barna ikke presterte slik han forventet. Det var en lærebok i å skape angst, dårlig selvtillit og svak selvfølelse hos barna. Man kan lure på hvorfor retten, som så TV-serien, ikke anså den som en sammenhengende bevisrekke av psykisk mishandling. Et sted i serien, eller det kan ha vært i et intervju i forbindelse med serien, sier Gjert Ingebrigtsen at han burde være veileder for andre foreldre. Jeg husker jeg ropte Nei!! som spontan reaksjon i godstolen. Min første tanke da jeg så TV-serien, var at hvis jeg hadde vært Gjert, ville jeg ikke likt å ha blitt vist fram på TV på en så lite flatterende måte. Jeg lurte på hvorfor de ikke hadde klippet bort kjeftingen til Gjert. (Beskyttelse av en som driver med psykisk vold). Men jobben deres var å lage virkelighets-TV. Alle foreldre kan gå over streken, men dette skulle være normalen. Hva skjer da når kameraene slukkes? TV-teamet filmet en kontrollerende far, har de sagt, som de nok ønsket å fullføre. Vet at feks. nordlendinger kan banne mye, men har likevel masse kjærlighet på bunnen. Dette synes jeg var noe annet.

Gjensidig avhengighetsforhold og elsk/hat relasjon. Det er i seg selv lite rasjonelt, men kan lett oppstå overfor foreldre som er en spesielt nær relasjon. At man bygger hus i nærheten? De har ikke hatt noe i mot å ha moren i nærheten, går jeg ut i fra. Vi vet ikke hva som ligger bak. Forholdet til moren fremstår som det har vært ok, helt til hun valgte side i rettssaken. Brødrene skrev kronikken for å bli trodd som de sier, sette grenser og antagelig som hjelpemiddel for å avslutte forholdet. Grensesetting har vært vanskelig i relasjonen fordi Gjert er deres far, og samtidig trener og businesspartner. Når barn/sønner blir voksne er de store og sterke og kan slå tilbake. De trenger ikke lenger være redd for fysisk vold. Den psykiske skaden i relasjonen kommer tydeligere fram. Man trenger ikke lenger ha kontakt. Noe man kan ønske å slippe for ikke å trigge de vonde følelsene. At Jakob lyver? For han har det vært viktig å bli trodd. Det er i seg selv skambelagt å være et offer, og hva det gjør med kropsspråket. Her inngår også selvfølelsen og skyldfølelsen. Burde jeg ha tålt dette? Er mine følelser verdt like mye som motpartens. Å si sannheten blir "å være slem" mot den det gjelder, å gå i mot sine foreldre. Som barn er denne lojaliteten bortimot grenseløs. Man vet best selv hvilket forhold man har til andre familiemedlemmer, og det kan være forskjellig i en søskenflokk. Som voksen har man rett til å leve sitt eget liv hvis påkjenningen av å ha kontakt er for stor. Kan være sønnene ser på det på en annen måte når de blir enda eldre. De innser at far og mor hjalp dem til å bli idrettstjerner av ypperste klasse. Men ikke nå etter rettssaken hvor alt har tilspisset seg. Tilgivelse oppnås lettere av å be om unnskyldning og å innrømme egne feil. Det har vi ikke sett noe av.

Ja, Durek kan provosere på seg folk. Men kan det være noe i det han sier, altså hvis det var en annen person som sa det? Jeg tror at ekteparet kommer til å flytte til USA. Jeg tenker at en NHH-professor kanskje er litt konservativ/tradisjonell/konform -for å generalisere - men han oppdager altså overraskende, strenge sosiale normer. Ellers er det veldig mye positivt i Norge også, så jeg har ikke lyst til å lage en negativ refleksjon over hva jeg tror det kan handle om.

I går var det for første gang flaggheising for Pride utenfor Oslo Domkirke med appell fra biskopen og åpningskonsert med homofil komponist i kirken etterpå. https://www.kirken.no/nn-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/Aktuelt/2025/pride-konserten/ https://www.kirken.no/nn-NO/bispedommer/Oslo/nyhetsarkiv2/pride 2025 - slik feirer kirken/ Tsjajkovskij var homofil. https://www.nrk.no/kork/kork-pa-pride-2025-1.17417104 Samtidig var hans private liv sterkt preget av å være en homofil mann i 1800-tallets Russland. Ekteskapet hans ble kort og katastrofalt, og til tross for noen små romanser, levde han sitt liv med store og utilfredsstilte lengsler etter kjærlighet. Han dør bare en uke etter at Pathétique fremføres første gang, og spekulasjonene om han selv bidro til sin død fortsetter. At broren Modest ga symfonien tilnavnet som kan bety «pasjonert lidelsesfullt» er det ingen som har ønsket å forandre. Vi hører at det stemmer. Tsjajkovskijs sjette symfoni er derfor ikke bare et musikalsk mesterverk – den tonemaler også utfordringer og lengsler de aller fleste skeive over hele verden på et eller annet tidspunkt har kjent på: Å måtte skjule hvem man er, hvem man elsker, og hvordan man lengter etter å bli sett – og elsket – fullt og helt. Når Kringkastingsorkestret spiller Tsjajkovskijs 6. symfoni i Oslo Domkirke under pride, er det også et tydelig, humanistisk budskap. En kamprop gjennom tonene, fra da til nå, om frihet til å elske og være den man er.

Heller utvidet, selv om det burde være kjent stoff. At kroppskrenkelse er skadelig for den psykiske helsen og at de henger sammen. Slag med et vått håndkle i ansiktet uten alt det andre, høres i utgangspunktet ikke spesielt ille ut, hvis det var det eneste. Gjert innrømmet også delvis dette. Slagene mot Jakobs hode som barn høres verre ut. Knippsing mot ansiktet i tide og utide virker som et regime. Forteller om knipsing i ansiktet: – Ganske hardt Kristoffer Ingebrigtsen (37) forteller i retten at han ofte ble knipset av Gjert Ingebrigtsen (59) i ansiktet da han var liten. Tiltalen beskriver at han også skal ha gjort dette med Jakob Asserson Ingebrigtsen (24) og den fornærmede søsteren (18). – Det er en typisk ting han har gjort hele oppveksten. Hvis du er litt for ukonsentrert og ikke følger med på alle de strenge reglene og kjeftingen, så er han jo helt inni ansiktet på deg med pekefingeren. Da kan du ofte få en liten knips, ganske hardt. – Hvis du ikke følger med helt da, så står du i hvert fall i rett etterpå. Du blir helt sånn apatisk, sier 37-åringen. – Hvor ofte skjedde det? spør statsadvokaten. – Vanskelig å vite i løpet av et liv, men jeg vil si jevnt og trutt. Han sier at han så faren gjøre det samme med de to fornærmede søsknene. Gjert Ingebrigtsen har i retten forklart at han aldri har knipset noen i ansiktet. Lurer på om Gjert (og Tone) hadde innrømmet mer under andre omstendigheter, feks. i familieterapi. I retten gjaldt det å unngå straff for å kunne fortsette som trener/ha et levebrød. Det ble politisak på grunn av kronikken, da var det antakelig ikke mekling i forkant. Jeg så ellers bare to episoder av TV serien, fordi jeg syntes den var ubehagelig å se på. Opplevde Gjert som veldig røff.

Synes ikke det er så rart med et så viktig brev. At man har en profesjonell til å hjelpe seg med å skrive. De står likevel for innholdet. Brødrene er toppidrettsutøvere som tjener millioner. Da har man trener/manager og rådgivere til det meste.

Den mest kjente familien etter kongefamilien, sagt i vgs krimpodd. Da virker det ikke rart at saken har fått mye oppmerksomhet. Man kan kanskje si at vold har kommet på dagsordenen. Håper at hjelpeapparatet holder tritt med samfunnsutviklingen for å forebygge før det når rettssalene. Men det er kanskje først når noe har gått for langt at man tar tak i det, og da kan det være for sent å reparere relasjonen(e). Eller at det kan ta mange år, hvis det blir forsoning. Og før det, at politiet mente saken måtte anmeldes etter å ha lest kronikken til løpebrødrene. Ubalanse i makt er nok en viktig årsak til skilsmisse, selv i dag når vi er så likestilte. Mens relasjonen foreldre og barn ikke er like enkel å avslutte. Det bør jo heller ikke være et mål, med tanke på besteforeldrerollen. Barnevernet hadde vært inne i bildet for datteren, så det vitner om at ting ikke var som det skulle og konflikten ble heller ikke løst av dem. Ja, saken har blitt et samtaletema hos mange og i sosiale medier. Når det skjer saker og ting med kjendiser kommer det ut og fram, så den har nok bidratt til folkeopplysning. Sånn sett har det kommet noe bra ut av familietragedien.

Kan virke som at man ikke kan bli straffet for psykisk mishandling. Den er jo også mye vanskeligere å bevise. Fysisk mishandling er gjerne ikke uten den psykiske. Klart at når Jakob har episoden der han ble slått mot hodet som barn gjentatte ganger av faren, og ble dyttet etter å ha falt av sykkelen, sånt setter spor. Da gikk Gjert langt over streken. At han ikke husket det, vitner om lite empati (eller nektet for å unngå straff). Knipsing på kinnet har det vært snakk om, som kan ligne på ørefiker før i tiden. Noen barn tåler sånt bedre enn andre, kan man i beste fall si. Nå vet vi bedre, hvor små og sårbare barn er i forhold til voksne, hvor lett de kan ta skade på sjel og sinn og hvor mye barndommen har å si for hvordan man får det senere i voksenlivet. Å få barna til å gjøre det en sier uten å true og uten å heve stemmen, streng men rettferdig, er nåtidens oppskrift på barneoppdragelse. I dag kan det være motsatt, mangel på grensesetting slik at barna tar over. Regimet var at de aldri kunne være sikre på hva slags humør faren var i, mye kjeft, krangling og kontrollbehov. Her hadde det vært bra med familieterapi for å få satt ord på problemene og å etablere sunne grenser, hvis mulig uten å bryte kontakten. Istedenfor gikk det for langt. Helt til retten.

Gjert innrømmet håndkleepisoden, men i en mildere utgave. Bare fysisk vold er regnet med, ikke den psykiske som var det verste å forholde seg til. Det burde ha vært obligatorisk med familieterapi for å unngå slike rettssaker. Men det er mangel på psykologer. Barna var ikke opptatt av at han skulle få fengselsstraff, men å bli trodd. Saken er ikke så alvorlig at voldsalarm er inne i bildet. Derfor kan rettssaken virke litt overdrevet når man sammenligner med andre saker.

Jeg må ha vært spesielt skvetten denne dagen, fordi jeg syntes lyden var veldig høy. Kjørte ikke på motorvei da det skjedde, så jeg kunne kjøre inn til siden og undersøke hva som skjedde. Jeg har ikke mobilholder og har ikke lært meg å bruke mobil i bil, så merker at her trenger jeg både en oppdatering og oppgradering. Sikkert flere som meg.

Og den høye lyden på grunn av tunghørte? Mange turister skvatt kraftig - og noen andre også, la NRK omsorgsfullt til. Mobilen gjør varslingen felles og individuell på samme tid. Hva med de som begynner å sjekke mobilen når de kjører bil. Vil tro at det kan skje automatisk uten å tenke seg om. Du kan få bot på 10 450 kroner og tre prikker i førerkortet. https://www.naf.no/trafikksikkerhet/trygg-i-trafikken/mobilbruk-i-bil

Synd å høre at du har blitt utsatt for kriminalitet, som er politisak. De jeg kjenner som ikke er født i Norge er ikke kriminelle. De er ikke glade for å høre om slike episoder som gjør at de ev. selv kan blli stilt i et dårlig lys, bare på grunnlag av at de ev. kommer i fra samme land. Dette er hva fordommer og i verste fall rasisme gjør med folk, alle går over en kam. Man kan bare ta ansvar for at en selv oppfører seg som et anstendig menneske og ellers være et godt forbilde. De fleste mennesker er ikke kriminelle.

Vi mister ikke være kjerneverdier av at andre har kommet kortere i utviklingen mot likestilling (slik det kan se ut for andre). Vi har en egen kultur- og likestillingsminister som hegner over verdiene våre, bla. at alle skal få være seg selv og å elske de de vil.

Høres ut som personen har en psykisk lidelse/diagnose. Folk blir ikke psykotiske av å lære språk.

Ja! Seksuelle overgrep forhindres så vi får færre offre. Barna sier i fra om overgrep som ellers ikke ville blitt oppdaget. Seksualopplysningen begynner å bli veldig bra. Men seksualmoralen, om jeg bruker riktig begrep, har ført til at det har tatt lang tid.