Klote

Hvis jeg ikke tar feil er det bare en som ser noe prepubertalt ved barbering. Det er stor framgang i en slik debatt, og taler mot trådstarters påstand om den "nye" trenden. Nå er det stort sett menn som svarer, men likevel. Jeg tror vi har litt innflytelse tross alt.

Det er også en måte å se det på, men det er politikerne som har tilegnet seg makten, og den politiske makten øker for hver gang Ap sitter ved roret. Og offentlig manipuleringer av meningsdannelser i samfunnet gjennom medier er også Ap's modell. Å forvente at vi som stadig mer umyndiggjorte velgere skal kunne stå opp mot dette er ikke like opplagt. Tenk om politikerne hadde hatt begrenset innflytelse på våre liv, og vi hadde hatt større innflytelse på deres. Det hadde vært en bedre oppskrift på et sunt demokrati.

Maktsyke mennesker må være slimete for å få den makten de så sårt trenger. Det er det som er mest urovekkende ved dagens politikere. Før i tiden var det faktorer som pålitelighet, tillit og troverdighet som brakte politikere til topps. Ikke nå lenger. Nå er det den som slipper best unna med sine moralske skavanker som når toppen.

Jeg kan godt skrive under på det du her sier. Men jeg jeg ser ikke noe problem ved betegnelsen "lykkejegere", annet enn at det kanskje er unødvendig nedlatende og respektløst relatert til de problemene de står i. Men det skyldes nok frustrasjon over hvor lett innvandrere får tilgang til ressurser og støtteordninger som vi nordmenn slettes ikke får uten videre. At innvandrere reiser forbi utallige land for å komme til det norske pengesluket er rasjonell og forståelig. Det er norske politikere som har ansvaret, og de dekker seg for kritikk mot sine elendige beslutninger ved å framsette rasismeanklager mot de som ikke støtter deres hodeløse politikk. Vi er i dag kommet så langt at all kritikk av innvandring defineres som rasisme.

Kvinner har veldig ulik hårvekst på de områdene du tenker på, så det kan i mange tilfeller gå helt fint, selv om det ikke er mitt foretrukne valg, i den grad jeg kan påvirke det. Og, kvinner har utrolig mye å gå på før det IKKE er hot lenger, det skal en del til for å komme dit. Om hårveksten er mer enn bare fint og ønsket for henne, og praktisk, men derimot ment som en protest mot et eller annet, da synes jeg det er verre å håndtere enn hårvekst, da er det ofte noe problematisk med hele personen.

Dette kan du sikkert mer om enn meg, men at regelverket er alt for voldsomt og kostnadskrevende er påpekt av mange som har god kunnskap om denne bransjen, enten det er miljøkrav eller ikke.

Veldig fint at funksjonshemmede prioriteres, selv om det er helt sikker bedre måter å gjøre det på enn i dag. Miljøkrav er nok en ganske fordyrende del av boliger, en bolig på 60 kvadrat koster blant annet pga ulike bygningsmessige krav 1 million mer i Norge enn i Sverige. https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18612303/horribel-forskjell-mellom-norge-og-sverige-norske-byggeregler-gjor-boligene-11-millioner-dyrere-enn-i-sverige?publisherId=17848891&lang=no

Høy boligstandard koster penger, så det er ikke ulogisk at en god del mennesker bør bo tett. Men det trekkes for langt når entreprenører tvinges til å bygge tårn på et frimerke for at det skal være lønnsomt. Boligbygging koster alt for mye i Norge pga miljøkrav. Det er det ene, det andre er at politikere har andre mål enn befolkningens velferd og frihet. Det er billig og praktisk å ha flest mulig samlet på minst mulig plass, og det gjør kollektivtrafikk økonomisk mulig. Eget hus, egen hage og egen bil, frihet i praksis, er ikke et politisk mål. Vi skal forvaltes av politikerne, vi velger mindre og mindre selv. Og skal stappes sammen, det er hovedretningen. Det er jo ganske trist i et land som Norge.

Dette var et godt eksempel for å trekke ut essensen i problemet. Da tenker jeg vi kaller det en vurdering rekrutteringsansvarlig velger å gjøre på bakgrunn av sin erfaring. Poenget er at et fremmed navn ofte betyr mye mer enn bare et navn, et fremmed navn er ikke bare overfladiske identitetsmarkører. Selv om du og mange andre ønsker at det skal være så ubetydelig. Forskjellen mellom Ola og Kari er ikke stor, forskjellen mellom Marit og Fatima er stor, enn så lenge. Å ha ansvar for rekruttering er å ha ansvar for et fellesskap. Etter hvert vil dette problemet bli mindre, fordi fellesskapet endrer seg. Tenk deg om 50 år, da er det godt mulig at det vanligste navnet blant rekrutteringsansvarlige er Mohammed, eller Fatima. Da vil Ola Halvorsen slite med å få jobb. Da tenker nok du, om du lever, at Mohammed er rasisten. Selv om Mohammed bare ønsker å skape et harmonisk fellesskap, og mener selv at han vet godt hvordan nordmenn er, etter sin egen erfaring med nordmenn. Slike latsabber som sykemelder seg for ingen ting vil ikke Mohammed ha som sine arbeidskollegaer. Rasist vil du da kalle han, bare fordi han har erfart at nordmenn er late sytepaver som sykemelder seg for ingen ting. Selv om han har rett i dette så er han altså rasist, etter din logikk. Kanskje tar han feil om nordmenn, men hva hjelper det, han har sin erfaring med nordmenn, og den er ikke god. For deg er all erfaring og kunnskap fordommer.

Du videreførte bare dine egne fordommer. Fordommer som kansellerer all kulturkunnskap.

Det kan være riktig. Men fordommer kan også være riktige, de er basert på kunnskap. Selv om uttrykket oftest er negativt ladet, ofte med rette. Kunnskap er ikke fordommer, det er dette skillet som er så vanskelig for mange.

Igjen er vi altså inne på egne fordommer. Det er jo du som har fordommer knyttet til de som vurderer søknader. Finnes det ingen kunnskap om andre kulturer som ikke er fordommer? Er det ikke et godt tips å anta at en søker med et fremmed navn også representerer en fremmed kultur? En kultur som det er veldig naturlig å anta at den på mange områder er i konflikt med den kulturen som dominerer og er kurant for den jobben vedkommende søker?

La oss si at du har rett. Hva i all verden er det da ved etnisitet som er problemet for en arbeidsgiver som vurderer to faglig sett likt kvalifiserte kandidater? Kan du forteller hva som er problemet ut over den listen jeg allerede har presentert knyttet til språk, kultur osv? Hva er ditt og forskningens svar på denne diskrimineringen som dere ser så tydelig? Det er ingen kvalitativ forskjell på søknadene påstår du, og kanskje forskerne. Det er jo en helt umulig påstand når forskningsmaterialet er hva det er, mennesker. Det kan jo ikke være annet enn fremmedfrykt og fordommer knyttet til hudfarge som står igjen som grunnlag for diskriminering, eller er det bare navn som er vanskelige å uttale som er årsaken til diskriminering? Tror noen seriøst på dette? (Og ærlig talt, du avfeier et viktig argument enkelt med "studiene har kontrollert for språkferdigheter". Hvor nøyaktig og troverdig er denne "kontrollen"? Hvordan veier du språkferdigheter opp mot kulturell bakgrunn, faglig erfaring/praksis, vitnemål osv? Hvordan veies kulturforskjeller opp mot vitnemål? For meg framstår denne forskningen som et desperat forsøk på å finne det de leter etter, altså diskriminering og rasisme)

Du har rett i mye her. Begge sider hakker for mye på hverandre, framfor å fokusere på hva de selv kan tilby. Og når venstresiden dominerer de fleste medier, og bestemmer ageandaen, da blir det umulig for høyresiden. Da blir fokuset på høyresidens dårligste saker, ikke på alle svakhetene ved sosialismen. Venstresiden, med Ap i spissen, er jo et profesjonelt propagandaapparat, ei stor valgkampmaskin, som er nærmest ensidig opptatt av å vinne stemmer, valg og få makt. Høyresiden spriker i alle retninger, og går til og med løs på hverandre. Ap hadde gjort hjemmeleksa si før valget. De hadde en klar plan hvor timing av løgner og skitne triks ga en seier som var utenkelig i januar.

Poenget med eksempelet kristne Ola Halvorsen, var at han høyst sannsynlig ikke var muslim. Men det har du altså ingen vilje til å forstå. Du klarer heller ikke tenke deg at en kandidat som heter Mohammed har høy sannsynlighet for dårligere språkferdigheter enn en som heter Ola. Ikke kan du forestille deg høy sannsynlighet for et annet og potensielt konfliktfylt verdisyn, en annen kultur osv. Neida, her handler alt om navn og rasisme som knytter seg til fremmede navn. Verden er så ukomplisert. Når mennesker med fremmede navn ikke får jobb da er det åpenbart rasisme. Det kan jo ikke være annet. "Overflødiske identitetsmarkører" høres faglig tungt ut. Men det må vel være det når du har ei så syltynn suppe med argumenter.

Det stemmer godt. Hele det norske samfunnet er jo rasistisk, om en vil, fordi det er/var 100% tilpasset nordmenn. Nå skal dette endres. Det er VI som skal endre oss altså, VI skal endre oss slik at andre passer inn. At vi nå skal endre dette for å integrere andre raser er den virkelige rasismen. Denne rasismen kommer med andre raser, ikke med oss. Men det har likevel veldig lite med rasen å gjøre, det har med kultur og verdier, og praktiske sider som språkferdigheter å gjøre. Rasen er bare et kjennetegn for geografisk tilhørighet.

Hva er strukturell rasisme? For meg er det et oppkonstruert begrep for å bortforklare reelle problemer ved å integrere mennesker som faktisk passer dårligere inn enn andre. Altså problemer vi skal stikke hodet i sanden for, og ignorere, selv om de er reelle. Det du nevner, som minoritetsnavn og religion, handler ikke om en struktur i samfunnet. Det handler om at kristne Ola Halvorsen passer mye bedre i de fleste jobber i Norge enn muslimske Mohammed. De aller fleste jobber i Norge er slik. Dette er ingen form for rasisme, det er realisme, det er virkelighet. Den dagen muslimene har overtatt Norge, da vil Ola Halvorsen være den som ikke får jobb. Slik er det i alle samfunn. Alle samfunn bygges på et fellesskap, at vi passer inn ett eller annet sted. Dette er "forskjellsbehandling" slik det skal være i et samfunn. Hvis en ønsker at samfunnet skal fungere som samfunn og ikke som et påtvunget bofellesskap hvor fokus er på at alt som ikke passer sammen SKAL passe sammen. Det er en komplett misforstått rasisme som går på bekostning av det bestående samfunnet. Og det har egentlig ingen ting med rase å gjøre. Det som har med rase å gjøre, det er å tvinge andre raser inn for å vise at de kan gjøre samme jobb som de som allerede er der. Men det kan de oftest ikke, IKKE pga rasen, men ganske enkelt fordi de har andre verdier, annet språk, og annen kultur.

Ja, det er riktig at det er ikke slik at vi velger hvor vi fødes, men det er slik at vi hører hjemme der vi fødes. Fordi hvor vi fødes er ikke tilfeldig. Og vi er alle en forlengelse av den kulturen vi fødes inn i. Det normale er å forsøke å endre en kultur om du ønsker en annen kultur, ikke å stikke av fra den. Selvsagt bør det være lov til å flytte på seg, det har det alltid vært. Men er det ikke en veldig opportunistisk løsning å stikke av fra egne problemer, og heller oppsøke andre som har løst sine? Det er jo dette som er motivet for de fleste migrasjoner. Asyl handlet opprinnelig om enkeltindivider som forfølges for deres meninger, det vi nå står overfor er hele folkegrupper som søker økonomisk dekning fra en fattigdom som deres egen kultur er opphav til. Hvis dette fortsetter så er det en oppfordring til å spre fattigdom og krig, framfor å spre velstand og fred, gjennom å hjelpe mennesker der de hører hjemme.

Du befinner deg på gateplanet tydeligvis. Der finner du få gode argumenter rundt dette emnet.

Dette tror jeg er grunnleggende feil. Du forveksler frihet med maktesløshet. Feilen ligger i at du ikke vet hvilken mening du skal gi livet ditt, og hvordan du selv kan påvirke det i en eller annen retning. Fordi det er nemlig du som skaper ditt liv, det er dine valg og handlinger som avgjør hvordan ditt liv blir. Selvsagt kan en påberope seg uflaks, en kan skylde på andre av og til, likevel er det dine egne valg i forkant som hele tiden bestemmer både flaks og uflaks og hvordan andre påvirker ditt liv. Og hva som er uflaks og flaks er ikke alltid like enkelt å se for oss mennesker som er veldig nærsynte mht vår egen skjebne. Uflaks kan godt være flaks, og motsatt, noen år fram i tid. Meningen med livet er å hele tiden være nysgjerrig, og hele tiden utvikle seg, bli dyktigere på noe, lære av erfaring, og dermed stå så sterkt som mulig når motgangen øker i det livet og livskraften ebber ut. Det er hvordan du takler denne utviklingen andre vil lære av, spesielt dine nærmeste. Det er dette du formidler til dine barn, til neste generasjon.

Men dette er jo bare fjas. Det er tåpelig å plukke ut en religiøs persons uttalelser og dermed finne grunnlag for å latterliggjøre religiøs tro. Ett menneske representerer ikke mer enn ett menneske, enten det er religiøst eller ikke. Jeg tror på mye ulikt, og jeg synes også det er en søkt påstand å snakke om sikre bevis på noe som helst innen religion. Likevel tror jeg på en rettferdighet, og at det er en mening i å gjøre riktige og kloke valg. Og svaret på hva som er riktig eller ikke kommer ikke fra vitenskapen. Hva som er riktig og galt kommer fra erfaring, min og andres, og intuisjon, følelser og sunn fornuft. Det er lite håndfast, men likevel er det en kraftig miks som det er ganske enkelt å styre etter, om du har riktig mengde av hver bestanddel, og ikke lar feks religion overstyre alt det andre.

Asylinstituttet har aldri vært tiltenkt å avhjelpe fattigdom, det er forskjellen. Fattigdom er en konstant reell nød, det er fattigdom vi i dag avhjelper. Fattigdom og kaos er det konstant i utallige land i verden. Det har aldri vært fred overalt i verden. Om den vestlige verden skal ta i mot alle som til enhver tid er rammet av fattigdom og krig vil hele verden ende i katastrofe. Veldig få av disse som flykter er uskyldige offer for noe som helst. De er en del av en kultur som er kilden til konstante konflikter. Det er ikke norsk politi som gjør at Norge er fredelig, det er norsk kultur. Når den vestlige verden nå skal implementere alle verdens voldelige kulturer da vil utfallet bli uunngåelig voldelig.

Helt enig. En kan godt le av det, men jeg tror også slik tv ikke bare rammer den psykiske helsen, det former også mennesker. Det er symptomatisk for samfunnet. Spesielt slike programmer hvor kjendiser skal gjøre ting de ikke kan. Da skal vi le av hvor latterlig hjelpeløse de selvsagt er, akkurat som alle andre som gjør ting de ikke kan. En gang eller to er det kanskje morsomt å se hvor mye selvironi den enkelte har. Dessverre er det mer et tegn i tiden, hvor det handler om å fokusere på middelmådighet. Det er i tråd med den dominerende politisk korrekte agendaen hvor vi skal lære å sette pris på de mislykkede, framfor å hele tiden dyrke de som har jobbet seg fram til høyt ferdighetsnivå. Det er blitt et slags antihelt ideal. Verden er snudd opp ned. Jeg tror ikke dette er noe bevisst, det bare tvinger seg naturlig fram i et samfunn hvor idealer og helter er noe vi skal avlæres å dyrke fram. Vi skal elske gjennomsnittsmennesket, og ikke anstrenge oss for å bli noe mer. Trist egentlig, at drømmene tas fra oss på denne måten. Noen tenker nok det er fint, og en fattig trøst, men innerst inne vet de fleste at det bringer ikke verden i en god retning.

Hva jeg eller andre definerer akkurat filippinere som er ikke viktig. Begrepet brukes først og fremst for å beskrive de som anses for spesielt fremmedkulturelle i forhold til vestlig kultur. Begrepet er ikke oppstått for å beskrive eller definere ulike nasjonaliteter. Det handler om å forenkle og fokusere problemstillingen, for å gjøre det tydeligere hva som er det største problemet, og derigjennom finne de beste løsningene. Det største problemet er ikke innvandring, men hvem som innvandrer i betraktning av antallet. 100 svensker gir mindre utfordringer enn en somalier. Begrepet "ikke-vestlig" omfatter i hovedsak innvandring fra fjerne kulturer, ikke fjerne strøk. Det omfatter altså ikke en person som innvandrer fra feks Australia eller New Zealand. Det er ikke det minste spesielt, de som kom for 50 år siden var i større grad reelle flyktninger, og de var så få at det var ikke vanskelig å bruke energi på disse. Det var en unntaksvis begivenhet. Det er noe helt annet når det kommer en konstant strøm med mennesker hvor motivene i tillegg ikke alltid er like ærlige og velbegrunnede. Da går opprinnelig nysgjerrighet og velvilje over til å bli mistenksomhet og irritasjon, og det som verre er. Vi er nok mer åpne i dag, men det blir likevel en mindre viktig faktor i dette bildet. Dessuten, den kunnskapen som ligger bak dagens åpenhet kan raskt vende til det motsatte av alle de dårlige erfaringene vi gjør med masseinnvandring.

Det er generell tillit, en tillit som formidles når et menneske inviteres inn i landet. Og denne tilliten er innrettet et samfunn bygd på gjensidig tillit. Virkelig tillit er noe du gjør deg fortjent til over tid. Den første tilliten de fleste mennesker møter andre mennesker med er alltid betinget av at du innfrir forventninger om tillit, for at den skal vedvare. Da er vi over på din andre setning, de som utnytter denne tilliten og konsekvensene det bør få.