Gaea

Jeg prater ikke om "vernet bedrift", jeg prater om et helt normalt arbeidsliv, hvor man ikke diskriminerer og bidrar til utenforskap. Slike holdninger som du har hører ikke hjemme i en ansvarsrolle i arbeidslivet.

Du diskriminerer åpenbart, dersom du luker ut mennesker med psykiske utfordringer. Hvordan kan du vite at trådstarter ikke har ressurser? Trådstarter er åpenbart ung og har nok ikke mye erfaring i arbeidslivet, men det betyr ikke at vedkommende både trenger, og fortjener en sjanse i arbeidslivet. Et eller annet sted må folk faktisk få erfaring, tro det eller ei. Men, la oss nå videre fokusere på gjeldende situasjon for TS. Jeg slår et slag for tilrettelegging. Tilrettelegging kan også bety at TS er i stand til å utføre alle arbeidsoppgaver på sikt, fordi vedkommende har f.eks fått den støtte hen trenger underveis, og f.eks fått eksponert seg gradvis på hens premisser. På den måten kan jobben bidra også til bedring av den psykiske helsen. Jeg tenker at sykemelding må være siste utvei, vi kommer langt med tilrettelegging, og en leder som både kommuniserer godt med den ansatte og viser støtte og forståelse.

Ved å diskriminere ansatte med psykiske vansker i søknadsprosessen så du risikerer å gå glipp av arbeidstakere som også har gode ressurser. De ansatte med psykiske utfordringer som jeg selv har fulgt opp som avdelingsleder, har vært en kjempestor ressurs for avdelingen. Jeg er glad at min sjef som nylig ansatte meg så mine ressurser, og min egenhet, og ikke la vekt på at jeg har vært utenfor arbeidslivet fordi jeg har vært syk. Etter å ha vært i en ganske tøff prosess selv med traumebehandling, så har jeg jo en ekstra ressurs og det er jo at jeg kanskje møter pasienter på en mer ydmyk og tålmodig måte fordi jeg selv har vært pasient og ikke "bare" helsepersonell.

Det har du ikke lov til rent juridisk, og hvis du luker ut mennesker med psykiske utfordringer, i stedet for å tilrettelegge og vise støtte og forståelse, så bidrar du til å både stigmatisere mennesker med psykiske vansker, samt å skape mer utenforskap i arbeidslivet.

Her burde sjefen vært villig til, og mer på frempå selv, med å tilrettelegge. Det er utrolig synd når man som arbeidstaker ikke ser andre alternativer enn sykemelding når arbeidsgiver kunne tilrettelagt slik at vedkommende kunne klart å stå i jobb, fordi det er veldig viktig for psyken å ha en jobb og gå til også og ha noe man føler at man mestrer! Klart eksponeringstrening virker, det er jeg et levende bevis på, men det det virker best når det skjer på den det gjelders premisser, forskning viser at eksponeringstrening har best effekt når det gjøres gradvis. Blir mildt sagt frustrert på TS vegne, jeg har selv vært i i både arbeidstaker og arbeidsgiver sted, jeg har tidligere jobbet som avdelingsleder og med oppfølging av ansatte med psykiske vansker (utbrenthet, angst, depresjon) , og selv vært arbeidstaker med psykiske vansker (PTSD) så jeg har erfart begge sider. Man øker ikke nærværsprosenten med å være rigid, man øker den med å være i dialog med arbeidstaker og tilrettelegge og vise støtte og forståelse!

Enig 😡

Hehe. Fort gjort.

Det finnes minst 2 offentlige toaletter i Frognerparken, så det er ingen unnskyldning, og skal man først bæsje ute allikevel så kan man i det minste gjøre det på en mer diskret måte. Ikke oppover et tre i nærheten av der folk ønsker å sole seg eller nyte mat ute. Og hen har ikke engang tatt seg bryet med å kaste papiret hen brukte til å i en av de MANGE ledige søppelkassene..) Oslo kommune bruker en del ressurser på å vedlikeholde parken slik at det blir et trivelig sted å være, og mange av oss ønsker å ha en ren og hyggelig park, og da synes jeg det er respektløst at man ikke forvalter de grønne lungene vi har i byen på en mer respektfull måte. I Norge velger folk å være uteliggere selv. Det høres sikkert litt provoserende ut, men sannheten er at flesteparten av disse får tilbud på tilbud om leilighet, men de ødelegger den, og så sier de at de ikke kan bo der lengre. De uteliggere jeg har kommet i prat med forteller at de har et sted å bo, men de har rømt derfra og trivdes bedre utendørs. Fair enough det.. Uteliggere flest er stort sett rolige og hyggelige,. Til tross for at de har det kjipt, sliter med noia, angst, depresjon, rus osv så oppfører de seg.. Jeg har også hatt det kjipt i livet mitt, skulle jeg gått og skreket og løpt etter andre for det sånn at andre følte seg uttrygge?

Utagerende uteligger som driter ned Frognerparken og som gjør parken utrivelig/utrygg å oppholde seg i.

Whaaaat. Jeg byttet fra lyse til outlook, har i perioder hatt gmail og outlook har vært desidert dem best spamfilter hos meg.

Lag regler i mail med ord som kun vil komme i disse spam-eposter, og ikke i vanlig e-post. I tillegg til regler i tekst, lag også regler for tittel. Ikke trykk på avregistrere nyhetsbrev/unsubscribe/avslutte abonnoment og tilsvarende på slike mailer. Hos nettbutikker du bruker ofte bør du sjekke om du avregistrert deg for nyhetsbrev inne på selve siden, for å være på den sikre siden. Aldri svar eller klikk på lenker i e-poster som har skrivefeil og dårlig grammatikk.

Enig med Iki, det er også litt bekymringsverdig spørsmål med tanke på at TS tar oxy fra før. Hvis TS derimot har uttrykt seg feil og mener det BadCat tolker, er det selvfølgelig en annen sak, men da får TS evt. komme med oppklaring på hva han mener.

Tror nok du selv vet mer enn oss hvorfor du får angst etter matinntak, fordi du er den eneste som vet hva du tenker og føler - hvis du faktisk mener angst, og ikke kroppslige reaksjoner som kan minne om angst, men som ikke er det; reaktiv hypoglykemi. Dog ville jeg ikke forventet at du fikk sistnevnte av grovt brød eller havregrøt, for hvis man sliter med reaktiv hypoglykemi er mat med lav glykemisk indeks bra. Noen får angst av å spise fordi de lider av emetofobi (angst for å kaste opp), mysofobi (angst for bakterier). Hvis du drikker noe med koffein (kaffe, energidrikk, cola etc) er det jo ikke så merkelig at du får symptomer som minner om angst og/eller angst. Dette virker mest sannsynlig for meg; angsten kommer av noe annet enn maten og du har gjerne i tillegg fått en slags "forventningsangst" siden du fikk angst før i en gitt situasjon, og/eller et evt. koffeininntak ved siden at maten som gir økt puls, som igjen kan føre til angst om man er veldig var på kroppslige symptomer.

Trist å høre, G.

Helt enig. Folk som sier de foretrekker 40 grader fremstår enkle for meg. Selv i land hvor høyere temperaturer er vanlig, og de høyere grad er klimatisert til det enn for eksempel har har de perioder på døgnet hvor de ikke har undervisning eller jobb fordi det rett og slett er så helseskadelig varmt. De som ønsker seg 40 grader her tenker ikke over at det er folk som er nødt til å gå på jobb i varmen eller bor i bygg som ikke er tilpasset for høye temperaturer. Oslo har hatt ganske greie temperaturer denne sommeren, så det er bare å komme på ferie her!

Moxnes. ❤

Jo, hvis man vaksine fra før. Smitte teller også som "immunologisk hendelse" (Jeg må spesfisere at jeg snakker om etter norske regler, ikke utenlandske)

Jeg svarte ift det Skogslik lurte på. Å bli smittet teller som en "immunologisk hendelse" og kan erstatte behovet for vaksine og selv om det ikke har noe praktisk betydning, kan det allikevel være greit å få dokumentert hvis man skal reise utelands. Jeg har null kontroll over hva slags regler som gjelder for hvilket land utover Norge, jeg skal ikke ut å reise selv så jeg dokumenterte aldri koronasmitten selv med PCR. Jeg sendte riktignok inn mitt positive testresultat på hjemmetest til kommunen.

God bedring 🥰 Nei, med mindre du skal ut å reise.

Glemte ut egen tråd, men kan komme med en update: Ventet med å begynne med trening 3 uker etter korona. Var utmattet og hadde forhøyet puls i en del uker men begynte å gradvis innføre mer og mer trening. Trener nå løping og styrke annenhver dag og er som før nå, men måtte jo naturligvis bygge meg opp igjen og det tok lang tid selv ved et mildt forløp.

Å få en jobb man har skikkelig lyst på 🥰🥰

Update her: Fra jeg opprettet denne tråden har jeg fått flere jobbtilbud, det første jobbtilbudet ville jeg egentlig takke ja til, men det ble too much to soon. Jeg fikk noen jobbtilbud etter det, men takket nei til de fordi det ikke føltes rett. Når jeg ser tilbake, ser jeg at jeg bekymret meg unødvendig vedrørende jobb. Jeg har stort sett blitt innkalt på intervjuer, på det meste jeg har søkt på og intervjuer har stort sett går greit. Men jeg har nå altså blitt tilbudt jobb på et sykehus hvor jeg har veldig lyst til å jobbe og jeg har valgt å takke ja til det. Så skriver kontrakt i august og ser frem til fortsettelsen! Avslutter også behandling hos dps nå fordi jeg har blitt såpass frisk. Utrolig takknemlig for god veiledning, god støtte og forståelse fra NAV-veiledere i prosessen med å komme tilbake i jobb. Og igjen takk for gode tips og støtte her i tråden 🥰

Gresspollen. Det er juli, jeg har lyst til å kose meg ute, men det er er kraftig spredning av pollen og det er slitsomt.

En kort samtale på legekontoret kan gi en del verdifull informasjon for legen. Om du hiver etter pusten, om du klarer prate ordentlig, ansiktfargen din, om du generelt fremstår allmennpåvirket osv. Uansett stol på legen, og så kan det godt være at støvet har irritert luftveiene litt så mulig du kjenner det i noen dager og kanskje føler for å hoste litt. Ville absolutt uansett brukt verneutstyr fremover uansett.

Det er viktig at du jobber med å få god søvn. Legg deg til samme tid og stå opp til samme tid, hver dag, også i helger og ferier. Anbefaler å snu døgnrytmen forsiktig med å stå opp f.eks et kvarter eller en halvtime tidligere hver dag til du har nådd et fint vekketidspunkt. Ikke drikk koffeinholdig etter kl 15, og unngå å drikke de siste timene før leggetid for å unngå å måtte gå på do på natten. Pass på at det er mørkt, svalt og stille på soverommet. Du bør lære deg kognitive teknikker for å takle motgang og stress, som å lære deg å takle å stå i ubehagelige følelser evt finne mer hensiktmessige coping-strategier, slik at du ikke bruker mat til dette. Jeg spiser frokost, lunsj, middag og kveldsmat etter faste tidspunkter, nøyaktig slik spiser jeg ila en dag: Står opp kl 6-7. Kl 7/8, frokost: To grove brødskiver (83%) med magert pålegg. To glass med farris. Gjerne et eple og en gulrot. Hvis jeg skal trene, gjerne en banan i tillegg. Etter trening drikker jeg ofte sukkerfri lettsjokolademelk. Kl 11: lunsj: to rugsprø med magert/lettpålegg. 15/16: middag. Stort sett stekt grønnkål eller wokmix (150-300 g) med en liten dæsj olivenolje, skjærer opp litt frukt og grønnsaker av eget ønske, og alt etter hva jeg har tilgjengelig; noen biter vannmelon, 1 gulrot, 1/2 avokado, en halv paprika, agurk eller tilsvarende. Spiser magert kjøtt ved siden av, ca 100-200 g alt etter type kjøtt. Kveldsmat kl 20: To grove brødskiver (83%) eller to fiberstykker funkygine med magert/lett pålegg. Evt en neve nøtter. Legger meg kl 21-22 for å sove. Dette funker for meg og min kropp, og det er viktig at man justerer på mengder gradvis ned. Jeg trener i tillegg annenhver dag, slik: Løpetur og en halvtimes styrketrening. Trener ettbeins tåhev, dype sumo squat knebøy med strikk over og under kne, gående utfall, planke med beinhev, situps, pushups, roing med strikk, utadrotasjon arm med strikk, samt et par småøvelser til for skulder og nakke-muskulatur. Det er lurt å trene styrke, men begynn forsiktig. Jeg går i tillegg, stort sett over 10k skritt per dag, ofte 11-14 k skritt i tillegg.