Gaea

Irriterer meg over folk som skylder på andre for at de trigger SF deres. Snakker om både folk jeg kjenner, men også randoms på nettet som tyr til KG for å klage på mennesker de mener er skyld i deres SF. Altså, hør nå her, jeg har slitt, og sliter til en viss grad enda med SF, men jeg blir ikke trigget av å se andre anoretiske eller slanke, å høre at andre kaster opp mat, at andre har en tvangspreget forhold til mat og trening. Jeg blir derimot bekymret på deres vegne heller, og det setter min egen tankemåte vedrørende kropp, mat og trening litt i perspektiv. Jeg ser meg selv utenifra på en måte, av å se andre som sliter så for min del er det heller en positiv greie som gjør at jeg ber om hjelp når jeg har tilbakefall. Ingen er skyld i min SF, i hvertfall. Det som trigger min SF i hovedsak tankefeil og at jeg er min egen verste fiende. Jeg lager masse ulogiske og rigide regler som det ikke er fornuft i, og så fungerer hjernen min dårligere når den ikke får nok næring. Det er en spesifikk person jeg har i tankene som synes får ufortjent mye kritikk nå. Nå har hun innsett at hun trenger hjelp. Og folk sender henne stygge meldinger eller spekulerer og sprer dritt på KG om henne. Heier på hverandre for å sende nedlatende meldinger til henne osv.

Hvis du vil ha tak i billige tester, ville jeg heller anbefalt babyplan sine, velg strimmel. De er billige og de er sensitive. Fikk tydelig strek før IKM.

Okei, bra å høre at mesteparten av smerten har gitt seg. Prøvd å ta en paracet? I hvilke kroppsdeler er du har vondt?

Hva slags type smerter er det? Stikker det, brenner det, skarp smerte, diffus smerte, trykkende smerte, stråler smerten noe sted og evt hvor ? Hvor er smerten? Føler du deg svimmel, svak, kaldsvetter du? Har smerten gitt seg nå? Jeg ville tatt det opp med legen ja. For meg hjelper det å få spydd når jeg har et kraftig migreneanfall, da har jeg jo ikke vondt i "bare" hodet, men gjerne også nakken og skuldrene også som oftest stivner til under anfall. Kan det tenkes at du har hatt et migreneanfall? Er ikke unormalt å kaste opp forøvrig pga smertene i seg selv. Gjorde det selv da jeg var yngre og slet med store smerter ifbm med menstruasjon (det ble bedre etter graviditet og med alder, heldigvis😅)

Jepp. Det er mye som er tragisk der, men spesielt den delen er ille. Virker som det er slags mobbekultur. Noen ganger har jeg vært innom noen tråder og sjekket ut disse offentlige personer som de diskuterer (dersom jeg ikke kjenner til de fra før), og det er så sykt overdrevet. Snakk om å tolke folk i verst mulig mening, lage fem høns av en fjær, og jeg forstår ikke hvordan folk har samvittighet til dette. Hadde kritikken vært konstruktiv, fair, men når det går på f.eks. utseendet til offentlige personer så merker jeg at det er noe folk burde holdt seg for god til.

At Rampelyset eksisterer. Er så mye stygge spekulasjoner der, og kvinnfolk som hauser hverandre opp på å spre dritt til offentlige personer.

Det hadde vært kult, litt som som når man lager regler for spamfilter i e-post. For nyheter om det man har null interesse for, det er jo en form for spam. Mange vil helst ikke høre om influencere, da kan man f.eks. legger ord som "influencer" inn i et slikt filter. Google nyheter er fint sånn sett, den skjuler det du ikke vil lese om, og gir deg nyheter om det du interesser deg for.

Det er akkurat det man gjør nå, så det var en merkelig kommentar.

Skulle ønske vi hadde en funksjon på nettavisene der vi kunne skjule ting vi ikke vil ha nyheter om 😛

Først og fremst, den som foreleser/underviser bør aktivisere publikum mer. Folk får mer med seg av praktiske øvelser, gruppearbeid, dialog fremfor passiv undervisningsstil. Du bør si ifra om dette til de som ordner med kurs, dette er feedback de trenger å høre. Når det kommer til uroen du kjenner på, og hodepinen så vil jeg si at det ER ubehagelig og hodepinefremkallende å sitte lenge i et varmt rom med dårlig ventilasjon, akkurat det trenger vi ikke å sykeliggjøre fordi det vil jeg si er normalt ubehag, som de som arrangerer disse seminarene burde ha gjort noen tiltak her. Du kjenner nok mer på uro når du er stille og ikke holder hjernen opptatt. Du kan enten forsøke noen av de teknikkene jeg har beskrevet ovenfor (da spesielt teknikkene for å regulere ned spenning i kroppen og pusteteknikker), og/eller du kan f.eks. involvere deg mer i litt passive undervisninger ved å notere underveis. Ta med penn og notisbok selv til alle kurs du er på. F.eks. kan notere spørsmål du vil stille, oppklaringer du trenger fra foreleser/underviser, eller gode tips/perspektiver underveis som er verdt å huske på. Hvis du sliter med at det er mange mennesker så prøv å bli oppmerksom ovenfor deg selv hvorfor du føler ubehag rundt dette, og prøv å tenk alternativt rundt det; kan det være noen positive ting med at mange er tilstede, er jeg i fare nå eller et bare kroppen som en brannvarsler som piper uten grunn?

Nettopp! Det er ER veldig bortkastet, fordi de aller fleste av oss er veldig egoister og bryr seg mest oss selv. Så alt det du bruker er krefter på å perfeksjonere er det nok ikke så mange som legger merke til. Folk har nok med seg selv. Vend blikket utover, i stedet for innover. Selvbearbeidelse har ikke så mye konstruktiv verdi, i hvertfall ikke om det utvikler seg til grubling, så da ville jeg ikke brukt så mye energi på det. Per Fugelli har noen kloke ord, blant annet om "Godt nok"-holdningen:

Hvis du ikke har sovet mer enn 2-3 timer de siste døgnene kommer du nok etterhvert til å få ei natt med skikkelig tung søvn. Kom på en ting til, pusteteknikk som skal gjøre det enklere å sove: En annen pusteteknikk som kan brukes for å både roe ned angst men også for å bli søvnig er å puste lengre ut enn du puster inn. Det er en ganske enkel pusteteteknikk, men det er lurt å øve på den i "fredstid" (situasjoner uten angst) slik at den blir litt mer automatisert. Det virker uutholdig når angsten står på som verst, men kroppen din takler dette og det vil gå over. Det beste måten å bli kvitt den er å akseptere den, la den komme, ta den imot med åpne armer for da vil den ironisk nok ikke komme eller bli mindre intens. Ikke kjemp for å holde den tilbake eller holde maska, det vil bare gi deg mer angst.

Noen verktøy fra kognitiv terapi og psykomotorisk fysioterapi som jeg vet om: Trippelkolonneteknikken: I 1. kolonne beskriv automatisk tanke, i 2. kolonne angir du hva slags type tankefelle det er og i 3.kolonne skriv rasjonell tanke/alternativ tanke. Se vedlagt bilde for typiske tankefeller. Bruk f.eks. 15-30 min per dag, på typiske tanker du grubler mye over. Øvelser for å regulere spenning i kroppen: Knocking on heaven's door-øvelse - OBS frie armer. Endre tempo på hender - OBS på rytme Kne ut, kne tilbake. Husk pause (V-øvelse) Krølle/slippe tær vekselvis, rolig tempo. OBS på skuldre: slippe, eventuelt bevege. I rolig tempo Stå rolig, krøll og slipp tær i rolig tempo mens jeg pusser tenner og ellers når jeg husker det. En god dusj med såpe - dyrk gode kroppsopplevelser "Malepensel"-øvelse. (Se for deg at du puster i takt med malepensel som går opp og ned) Progressiv avspenningsøvelse. Spenne muskulatur, så slappe av. Landingsøvelse (sitte - presse føtter ned, hender sammen. Rolig tempo. ) Prøv å legg merke til noe du kan lukte, smake, se og høre rundt deg. Metakognitiv terapi og oppmerksomhetbasert trening: Reduser grubling, i stedet for å jobbe med tanker, observer at tankene er der. Bestem deg om det er verdt å bruke tid på gruble over dem. Sett av en fast tid på døgnet (helst ikke rett før du legger deg) tid å gruble, og ellers ikke. Hver gang du tar deg i å tenke på grubletankene, minn deg selv på å fokusere på det du gjør her og nå. F.eks. du tar deg selv i å bekymre om natten mens du spiser kvelds, fokuser heller på at du spiser, hvordan maten smaker, konsistensen på maten.

Du har min fulle forståelse her, det er bekymring jeg både hadde, og har. Trener annenhver dag her og er ganske avhengig av trening, jeg har tidligere drevet med toppidrett selv. Ser for meg at det må være ganske stressende for en toppidrettsutøver men vi har jo de som har blitt smittet nylig og allikevel presterer seinere etter gjennomgått sykdom. Hvis det kan virke litt oppløftende, så hadde min roomie korona for 2.gang nettopp, jeg ble aldri smittet tross at jeg var nær henne, og hun fikk korona som en mild forkjølelse 2.gangen. Nå trener ikke hun, men hun var raskt tilbake i normal form. Vi er begge to fullvaksinerte. Sykt bra jobbet med å få på plass treningsrutine i hverdagen, du er god 😁

Kom i rutiner, og bruk verktøyene du lærte forrige gang og evt lær deg noen nye verktøy innefor kognitiv terapi (jeg aner ikke hva du allerede kan, så fortell gjerne hva du allerede kan av teknikker og så kan jeg evt komme med noen supplerende teknikker) Du kan enten velge å fokusere på det og prøve å forstå deg selv og tankene mer og jobbe med alternative tanker (mer tradisjonell kognitiv terapi) eller forsøke å begrense grublingen (metakognitiv terapi). Jeg tror du kjenner deg lei deg fordi du opplever angst/uro. Det at du opplever at noe symptomer kommer tilbake betyr ikke at det kommer til å bli så ille som sist, og du har ingenting å skamme deg over. Jeg har troen på at du har det som trengs for å komme deg tilbake igjen! Bare vær litt tålmodig med deg selv, bruk det du allerede kan og så skal jeg supplementere med det jeg vet. Jeg har en del teknikker for å regulere spenningsnivået i kroppen slik at man ikke er påskrudd 24/7, men får nå høre hva du allerede vet og kan sånn at jeg ikke forteller deg ting du allerede vet!

Joda, det er helt normalt. Noen ganger kan man oppleve at angsten slår ned som "lyn fra klar himmel" uten at man egentlig er helt bevisst på hva som utløste det. Det er ikke uvanlig at man kan føle seg litt dårligere psykisk etter å ha vært fysisk syk. Man holder seg gjerne inne, alene, rutiner rundt søvn og mat blir surr, man gjør ikke så mye fordi man rett og slett ikke orker og man kjenner kanskje på ubehagelige kroppslige reaksjoner, som f.eks høy puls, vanskeligere å puste som følge av sykdom. Alt dette kan igjen gjøre at man blir underaktivert "føle seg tom" eller overaktivert (angst, uro). Å bryte ut av både overaktivering eller underaktivering og komme inn i toleransevinduet gjøres ved få på plass søvn, nok og næringsrik mat til regelmessige tider, passe mengde fysisk aktivitet (gjerne ut i daglys og iht til helsemyndighetens anbefalinger) sosialisere seg,og rett og slett komme tilbake i rutiner. Teknikker og verktøy fra kognitiv terapi kan også hjelpe en tilbake i toleransevinduet. Høy puls er normalt ved infeksjon. Det bør gå seg til når kroppen er ferdig å bekjempe sykdom. Hvis du sliter med matlysten nå ville jeg kanskje brukt litt tid på å gjøre maten litt mer appetittvennnlig, næringstett og del opp maten i mindre deler slik at det føles mer overkommelig. Litt mat er bedre ingenting og matlysten vil etterhvert bedre seg og regelmessig og nok matinntak vil igjen bidra til at du kommer inn i toleransevinduet igjen.

Jeg er venstrevridd, men liker ikke enkelte i SV heller. Irriterer meg minst like mye av enkelte andre i SV som enkelte i FrP, ikke nødvendig pga politikken, men for at de har en ganske rævva personlighet. Partiet vedkommende tilhører har ingenting med det å gjøre. Jeg er riktignok Rødt-sympatisør men jeg digger Siv Jensen for eksempel, eller Mathilde Tybring Gjedde som er ganske hyggelige og fornuftige mennesker. Man ser vel ikke så mye feil i det Listhaug sier dersom man deler det samme menneskesynet som hun der.

Ja, nettopp, la meg få mene hva jeg vil. Jeg mener hun er kvinnemenneske fra helvete, mildt sagt. Jeg synes hun har en helt forferdelig personlighet, og jeg vil helst slippe å se henne.

Irriterer meg over at VG måtte lage en artikkel om at en politikerdust har solgt bilen sin. Da er det nesten mer kognitivt stimulerende å lese om en tidligere EOTB-deltaker sin vei fra rus til et normalt liv. Jeg gir fullstendig faen i hvem som som har solgt hva, spesielt et kvinnemenneske fra helvete som jeg helst vil slippe å få trøkka i trynet til enhver tid 🙃

Haha, føler meg truffet av denne.

Moderatornotis. Minner om trådens emne. Dette innlegget skal ikke kommenteres

Jeg prater ikke om "vernet bedrift", jeg prater om et helt normalt arbeidsliv, hvor man ikke diskriminerer og bidrar til utenforskap. Slike holdninger som du har hører ikke hjemme i en ansvarsrolle i arbeidslivet.

Du diskriminerer åpenbart, dersom du luker ut mennesker med psykiske utfordringer. Hvordan kan du vite at trådstarter ikke har ressurser? Trådstarter er åpenbart ung og har nok ikke mye erfaring i arbeidslivet, men det betyr ikke at vedkommende både trenger, og fortjener en sjanse i arbeidslivet. Et eller annet sted må folk faktisk få erfaring, tro det eller ei. Men, la oss nå videre fokusere på gjeldende situasjon for TS. Jeg slår et slag for tilrettelegging. Tilrettelegging kan også bety at TS er i stand til å utføre alle arbeidsoppgaver på sikt, fordi vedkommende har f.eks fått den støtte hen trenger underveis, og f.eks fått eksponert seg gradvis på hens premisser. På den måten kan jobben bidra også til bedring av den psykiske helsen. Jeg tenker at sykemelding må være siste utvei, vi kommer langt med tilrettelegging, og en leder som både kommuniserer godt med den ansatte og viser støtte og forståelse.

Ved å diskriminere ansatte med psykiske vansker i søknadsprosessen så du risikerer å gå glipp av arbeidstakere som også har gode ressurser. De ansatte med psykiske utfordringer som jeg selv har fulgt opp som avdelingsleder, har vært en kjempestor ressurs for avdelingen. Jeg er glad at min sjef som nylig ansatte meg så mine ressurser, og min egenhet, og ikke la vekt på at jeg har vært utenfor arbeidslivet fordi jeg har vært syk. Etter å ha vært i en ganske tøff prosess selv med traumebehandling, så har jeg jo en ekstra ressurs og det er jo at jeg kanskje møter pasienter på en mer ydmyk og tålmodig måte fordi jeg selv har vært pasient og ikke "bare" helsepersonell.

Det har du ikke lov til rent juridisk, og hvis du luker ut mennesker med psykiske utfordringer, i stedet for å tilrettelegge og vise støtte og forståelse, så bidrar du til å både stigmatisere mennesker med psykiske vansker, samt å skape mer utenforskap i arbeidslivet.