Ribo

Det er i grunn vanskelig å svare på noe så ekstremt diffust. Større sprang ?? Hva, Hvilket, Hvor, Hvordan osv. Tankerekke: Mennesket og Sjimpansen har nærmest identisk genom ved base-sekvens likhet. Selv om vi er svært så lik i mye, er det ikke mulig å skyve under en stol at det også er noen opplagte forskjeller. Da vi består av de samme kjemiske prosessene, utført av nærmest identiske kjemiske molekyler, er det ikke lagt for å mistenke at (mye av) forskjellen ligger i samspillet mellom disse kjemiske molekylene. Regulering av gener. Hvilke gener er på når og hvor mye. Samspillet av nøyaktig de samme kjemiske prosessene gir "større sprang". Jeg vi ta dette videre med å sammenligne med musikk, da jeg er fullstendig tonedøv har jeg i trådens ånd støttet med til litt AI (men tankerekken er min egen ) Der man i musikken har du en fast sekvens av toner (noter), som representerer melodien. Hvordan melodien spilles kan endres betydelig uten å endre selve notene, ved å variere: 1. Trykk og betoning (dynamikk): Noen toner spilles høyere (betones) eller svakere (hemmes). 2. Tempo: Melodien kan spilles raskere eller saktere. 3. Instrumentasjon: Et piano, fiolin, eller gitar kan gi en annen klang til den samme melodien. 4. Rytmisk struktur: En endring i pauser eller hvordan tid mellom tonene organiseres, kan endre hele følelsen. Disse variasjonene skaper forskjellige uttrykk, selv om den grunnleggende rekkefølgen av notene forblir uendret. Genetikk og Genregulering I genetikk kan vi tenke på DNA-sekvensen som de faste notene i en melodi. Sekvensen av baser (A, T, C, G) er “notene” som koder for proteiner eller regulerer biologiske prosesser. Men hvordan denne sekvensen brukes, kan varieres betydelig avhengig av: 1. Genregulering: • Oppregulering: Genet “spilles høyere”, dvs. mer RNA og dermed mer protein produseres. • Nedregulering: Genet “spilles lavere”, med redusert produksjon av RNA og protein. 2. Epigenetikk: • Modifikasjoner som metylering kan hindre at et gen uttrykkes, som å dempe en tone i musikken. 3. Transkripsjonsfaktorer: • Spesifikke proteiner binder seg til DNA og påvirker hvilke gener som “spilles” i en gitt celle eller situasjon, som en dirigent som styrer når visse instrumenter spiller. 4. Celle- eller kontekstspesifisitet: • De samme genene kan uttrykkes ulikt i forskjellige celletyper eller miljøer, på samme måte som en melodi kan føles annerledes spilt av forskjellige musikere. Analogien oppsummert: • Noter = DNA-sekvensen. • Trykk, tempo og instrumentasjon = Genregulering, epigenetikk, og transkripsjonsfaktorer. • Melodien som oppstår = Den spesifikke genetiske uttrykksprofilen i en celle eller et vev.

Ja, det er nok slik. Kanskje systemet ikke er perfekt. Men det har fått oss langt på kort tid og jeg har ikke forslag til en ersthning. Tja, AI er og kommer sikkert til å bli mere brukt. Men AI kan ikke utføre forskning selv. AI er ikke en fasit, den krever menneskelig kvalitetssikring. Den kan gi inputt, sortere og analysere noen form for data. Og den kan læres opp til totning av store datasett. Men dette krever menneskelig opplæring på menneske skapte databaser. Jeg bruker AI daglig både i jobb og privat. Det er en støttespiller, lagspiller men det er ikke en erstatning. Jeg kan ikke sitte hjemme å klø meg for å si det sånn.

Med all respekt, jeg føler en sterk undertone av religion i dine fremstilling derfor.. Ingenting er bedre for meg om vi holder oss utelukkende til vitenskap.

Så, burde det ikke være det ?

Om du tro AI skal være redningen for aksept for religiøs svada i vitenskapen ser jeg ingen grunn til at du lykkes. ALLE får lov å publisere om man følger den vitenskapelige metode og har gode faglige data og vurderinger. Det er ingen som blir nervøs om halen (eller hva annet du tenker på) har eller ikke har funksjon. Du må BEVISE påstanden. AI vil være på like bar bakke som du om det bare er tomme påstander. Diskutere hypotetiske spørsmål er ikke AI sin sterkeste site.

i denne setting er selvreplikerende molekyler liv som utvikler seg. Mutasjon gir variasjon, som i "descent with modification". Dette burde ikke være vansklig å se, hvor er det skoen trykker ?

Kanskje, kanskje ikke. AI må hente sine data fra en plass. Uansett så er dette en premature diskusjon

Min endring ! Altså noe som kan gjennomgå evolusjon. "Descent with modification" er evolusjon oppsummert med tre ord. Det er ikke vanskeligere enn det. ALT som er i stand til dette. Om det er en blåhval eller usynlige kjemiske forbindelser kan det pr. def. omtales som levende.

1. Du kan tolke det på den måten å legge vilje til kjemiske prosesser fører deg ut av kurs 2. Evolusjonens sprang er nøyaktig det samme som vanlig evolusjon 3. Biologi ER kjemi (og kjemi ER fysikk, for å sitere Sheldon)

Det blir litt som å spørre, når bestemmer NaCl seg for å dele seg til Na+ og Cl- ?

Jo det er enklere form for liv. Et molekyl som kan kopiere seg selv med endringer i hver generasjon er en enklere for for lite. Du har INGEN anledning til å se noe annet. Du snakker om hvordan en celle kan dannes, vi snakker om noe langt før dette. Du må gjerne filosofere litt på hva du mener er det absolutt simpleste du kan tenke deg som liv.

Edit: Du må først definere hva liv er. Og NEI det kan ikke være slik vi ser der i dag. Det må være enklere, betydelig enklere. De f.eks https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10401722/

Jeg kan ikke tro at noen mener dette, ikke innenfor vitenskapen og heller ikke utenfor. Det gjelder fortsatt. Og blås i Darwin, det blir som å henvise til T-ford i diskusjon om formel 1. Det ligger sterke undertoner til å hele tiden henvise evo.t til en person. Et kjempe spennende fagområde. søk med "abiogenesis, prebiotic, origin of life" på https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/ søk etter "Jack Szostak, Leslie Orgel, David Deamer, David Deamer, Gerald Joyce" i samme database.

Det er ingen programmering pr se, Det er ord å uttrykk for å beskrive prosessen, men det er ikke sammenlignbart med dataprogrammering slik det virker som du insinuerer. Han du forklare HVA du ønsker å diskutere så er vi kommet et godt stykke på vei. Men sitatet her åpner ikke for en diskusjon.

Byggestener til RNA og DNA er sannsynligvis mer vanlig enn man tror, flere av dem er funnet naturlig i kometer o.l

Hold deg for god til å kaste ut slike tøvete løgner.

Veldig beskrivende, jeg likte den veldig godt 👍

Og hvorfor er det et problem ? Det samme kunne man sagt for 50, 100, 150, 200 ..... år siden også. Håper du ikke går rundt å tror at evolusjonsteori ikke kan og blir oppdatert.

Dette er svært nye fagfelt med svært begrenset datagrunnlag. Tenker vi tar den diskusjonen når den tid kommer. Nå ville jeg ikke satset et øre på at hva enn som kommer ut av dette blir et problem for evolusjon eller evolusjonsteori.

Det er i seg selv ikke noe dramatisk. Men det kan være problematisk å ha to forskjellige vitenskapelige forklaringer. (Merk: med vitenskapelige forklaringer menes vitenskapelige teorier). Ja, men vi må oppdatere de NÅR vi har en forklaring. Ikke når ååå det er så vanskelig og komplekst at vi kaster alt vi veit i søppla. De f.eks på DNA, som er svært nytt. Var aldri en del av evo.t før vi kjente til mekanisme og hadde en forklaring. I dag er det i bunn og grunn hjørnesteinen i det "moderne" evolusjons bildet. Jeg tenker nok at Erik selv er meget på vakt.. Det samme med alle andre som jobber innen fagfeltet.

Er dette evolusjonsteori eller abiogenese ? Svaret er: Abiogenese... RNA er relativ stabilt under f,eks nøytral pH, tilstedeværelse av salter, aminosyrer, lav temperatur o.l Det er ingenting med RNA som utelukker denne som sentral aktiv i abiogense. Fordelen med RNA er at det både er enzym og arvestoff. RNA er også så grunnleggende for alt liv at det må ha hvert tidlig på banen. f.eks er den essensiell i alle delene av prosessen for å få dannet proteiner, også i den moderne celle. Man trenger ikke å kjenne til den aller første genetiske koden for å forstå og anerkjenne det vi vet om evolusjon og abiogenese. Vår kunnskap bygger på solide prinsipper og bevis for hvordan liv kan ha utviklet seg fra enkle kjemiske forbindelser til komplekse, levende systemer.

Trur ikke jeg har sagt noe slikt. Hva mer enn evolusjon handler evolusjon om ? Hvorfor er det en grense på hva man kan forklare ? Er det slik at da overtar religion som forklaring, hvorfor og hvordan ? Blir ikke "premissene" oppdatert ? Noe vitenskapen mener og data støtter, mens religion mener at det skapes fra ingenting. Vitenskapen vet MYE om detaljene på hvordan liv kan oppstå, men dette har ingenting med evolusjonsteorien å gjøre, Her skyter du feil man. Her er det MYE å sette seg inn i. Spørsmålene her er ment å få deg til å tenke utenfor din egen lille boks. Det ser ikke ut som du vet hva evolusjon og evolusjonsteori er. For meg virker settet ditt at du "føler" at noe er kompleks og siden du ikke kan forklare det så finnes en gud. Jeg mener du ikke bare har feil i din tankerekke, man at alle ledd i rekken er direkte feil og grunnløse.

MicroRNA er kjempespennende, men jeg er kanskje noe inhabil med at jeg har jobbet med dem i en årrekke. Jeg vet ikke hva du mener med at disse gjør det vanskelig å forklare noe som helst med tanke på evolusjon, kan du utdype. Hva er det med microRNA som taler mot evolusjon ?

Dette sier du bare få poster etter at du har fått forklart at hele premisset er feil. Evolusjon hander ikke om tilfeldigheter. Det ER ikke tilfeldig at de som er best tilpasset et arktisk miljø overlever best. Hvor komplekst mekanismene er bak er irrelevante pr se. Det er de som er best tilpasset miljøet de lever som best overlever. Deres gener arves videre i større gran en de som er noe mindre tilpasset. De som ikke er tilpasset i det hele tatt dør ut. Man kan gjerne si (noe feil aktig dog) har hver tilpasning er en økning i komplekgistet da nye elementer er aktive. Grunn prinsippene med liv er akkurat den samme i dag som den har vært i milliarder av år så her har ikke kompleksiteten endret seg noen ting. Det er en variasjon over samme tema.

Grovjustere med natriumbikarbonat (fylling/utskiftning) og vedlikeholde i daglig drift med marmorfilter ?