Atib Azzad

Ta kilden med en klype salt [...]An EU DisinfoLab investigation in an extensive report found ANI to be amplifying a vast network of fake news websites spreading pro-government, anti-Pakistan, and anti-China propaganda,[10][11][12] and in a later investigation to quote associated sources that do not exist

Er scenarioet at man er arbeidsledig, og NAV krever at en skal være åpen for å flytte for å skaffe jobb? En psykiaters oppgave er åpenbart ikke å tilby en jobb, og løse situasjonen slik, men en psykiater kan være til hjelp ovenfor følelsen av avmakt, eller problemer som oppstår rundt det å hele tiden skulle møte andres forventninger (kanskje med en følelse av at man ikke får tid til å lete frem eller leve opp til egne forventninger), ja kort sagt hjelpe til dersom hodehelsen blir dårlig av situasjonen en står í, slik at man ideellt sett blir bedre rustet til å stå i situasjonen. En bedre kritikk av psykiatrien (spør du meg) i en slik sammenheng, er hvordan den fremstår å eksistere bare for å legge plaster på sårene som oppstår av et arbeidsmarked hvor ingenting får foregå på arbeidstakerens premisser, at den bare tilrettelegger for videre utnyttelse, ved å fokusere på arbeidssøkerens hodehelse, der det faktisk er NAV-systemet som bør fikses, at det gjøres til et personlig problem, man selv pålegges å løse (eller leve med) der problemet faktisk befinner seg i systemet. Men igjen, psykiatrien kan ikke på egen hånd ta ansvar for politisk utvikling av arbeidssøkermarked og -plattform, det blir litt å rette baker for smed, hvis jeg bruker det utrykket riktig, kort sagt at man holder feil instans ansvarlig.

Bro! Du ble akkurat presentert med kilde på at det stemmer. Gaza teen with cerebral palsy dies from malnutrition, family says https://www.nbcnews.com/video/shorts/gaza-teen-with-cerebral-palsy-dies-from-malnutrition-family-says-243705925793 17-year-old Abdel-Jawad suffered from cerebral palsy and depended entirely on specialized nutritional milk and constant medical care. However, all these essentials were blocked from entering Gaza, leading to the deterioration of his health until he tragically died. An NBC News crew in Gaza spoke to his family. Hvis du synes det er så feil at et barn med celebral parese brukes som illustrasjon for hungersnøden kan vi jo ta utgangspunkt í Zeinab Abu Halib, den fem måneder gamle babyen som døde av underernæring på fredag. [...]A 5-month-old Palestinian baby suffering from severe malnutrition died in her mother’s arms in Gaza Friday, one of the latest victims of a starvation crisis that has generated international outrage but continues to deepen. Er ikke det heller et eksempel du ønsker deg, har du mange å velge blant, 260,000, to-hundre-og-seksti-tusen barn under fem lider av alvorlig underernæring på Gaza, 122 (83 barn) har dødd av sult sålangt.

Jeg vet hvilket bilde du refererte til, det der det hevdet at den avbildede gutten vár underernært, noe som stemmer, og gutten døde av underernæring som en følge av Israels bruk av sult som våpen.

Ja, jeg skulle vel formulert meg annerledes slik at du slapp å ta den veien. Jeg bare lurer på om du er i stand til å inrømme at du fremstiller tingenes tilstand feil (lyver), når du anklager (helt uten kilde) det for å være propaganda at gutten med celebral parese er underernært, når gutten faktisk døde av sult..

Men du sa deg tilsynelatende nettop enig i informasjonen som tilsier at denne gutten med celebral parese døde som følge av underernæring, altså er det ingen løgn, gutten døde av underernæring, at det er et skrekkelig syn er ikke hamas' skyld.

Så du er enig i at gutten med cerebral parese døde av underernæring? At du løy, eller var misinformert, da du fremstillte det som en propagandapakke fra hamas?

Jeg kan jo ikke snakke for alle deltagerne i tråden, men jeg antar det stemmer at det snakkes mer om følelser i media, at det er mer oppmuntring til emosjonell intelligens enn for fks. 75 år siden. Men selv om det var mindre snakk om følelser på 1950-tallet betyr jo ikke det nødvendigvis at det dermed er gjeldende for all tid før dét, kanskje var det en ny bølgetopp på 1920-tallet. Historie er sjeldent så linjær. Det var først på 1830-tallet at man begynte å omtale fenomenet som følelser, ifølge Tiffany Watt Smith. [...]But for most of modern history, they weren't actually called emotions. That word starts to be used in about 1830. I think before then, you talked about passions and affections of the soul and surprises of the hearts and all sorts of other things. Det er vel heller ingen i tråden som har protestert på påstanden, så hvis hensikten bare var å måle hvor enige tilfeldige folk på et forum var i din påstand, er vel tråden fullbyrdet?

Jeg tror også det å fjerne importvernet er å i praksis avvikle norsk landbruk, altså vi har jo lavere- og ingen toll på varer som ikke blir produsert i Norge, men å skulle konkurranseutsette norsk landbruk mot fks. Europeisk landbruk vil nok være slutten på norsk landbruk, uten å dermed argumentere for at tingene som taper en konkurranse er dårligere ting, tvert imot; Landbruk dreier seg jo blant annet om behandling av levende væsen, bonden og de såkalte husdyra, det er lett å utnytte dem såpass grovt at sluttsummen blir billigere, men driften er ikke dermed bedre, i alle fall ikke for bonden og dyra, heller ikke konsumenten dersom det i tilegg kuttes hjørner på fór og antibiotika. Jeg tror likevel modellen vi har utviklet kan forbedres, det er mitt inntrykk og mistanke at den som bidrar minst til produksjonen også er den som tjener mest på modellen, altså kjøpmannen. Jeg skulle ønske senterpartiet var et parti som tok bondens rolle i samspill med fremtiden på alvor, at man så nytten i å utvikle et renere og mer tilpasset landbruk, med bedre dyrevelferd og bedre forutsetninger for bonden å lykkes, om svaret delvis ligger i et statligstyrt utsalg, gjennomgang av subsidieringsløsningen, eller hva, vet jeg ikke, men jeg skulle ønske senterpartiet var interessert i å finne ut av det, og ikke kastet bort tiden sin på å syte over Greta Thunberg, eller bry seg i narkotikapolitikk.

Jeg skulle ønske jeg hadde holdt telling på hvor mange ganger du anklages for å være ytre venstre, det er komisk i utgangspunktet, men blir latterligere når det gjentas og gjentas. Samtidig som det selvsagt er trist å se at diskursen i noen kretser har utviklet seg slik.

? Hva så? Hvis denne tråden din skal være av noen som helst nytte for deg, råder jeg deg til å sette ord på hvorfor du synes dette med følelser skal dysses ned eller hva det ér, ikke påskudd hvor det i noen tilfeller ikke er hensiktsmessig å vekte følelser, eller eksempler om at gamle soviet misbrukte psykiatri, men en redegjøring for hvorfor du mener det er noe i veien med å snakke mer om følelser enn man gjorde på 50-tallet.

Sammenligningen ble såvidt jeg kan se født ut av betrakningene dine rundt hvordan man ikke beskyttes mot kriminelle på generelt nivå. Jeg er enig i at det er mer skadelig å bli ranet med våpen, enn at noen råkjører i trafikken uten at noen blir skadet. Men jeg vil si hensynsløsheten er like stor i begge tilfeller. Hvis man virkelig skulle gjort arbeidet med å sammenligne disse handlingene, kan man vel legge til at skadepotensialet er større i trafikken, bilen som prosjektil utgjør en større risiko for flere mennesker på en gang, men jeg har ikke noen interesse av å vekte alle faktorene i en slik sammenligning veldig grundig, jeg antar også vi er relativt enige. Noe som kanskje er verdt å reflektere over, er hvordan man har lett for å se mildere på slike trafikkforbrytelser enn ran, kanskje fordi førstnevnte er mer normalisert, og noe en kanskje har gjort selv, mens det andre er mer avvikende, og noe forbeholdt de andre. Uten at det er noe rart med det, det er vanlig å eie bil, det er uvanlig å være så desperat, eller hva som driver en, til at man raner andre. Grunnen til at jeg kommenterte var vel mest for å korrigere denne uærligheten som lå í å konstruere scenarioet til å gjelde en raner som utøver fysisk vold, og bilisten til å bare være en som kjørte 60 i 50-sonen, diskusjonen blir jo da ganske meningsløs, og kunne lett blitt fulgt opp av en fremstilling av raneren som en som forsøker brødfø sin stakkars familie, og bilisten som en sosiopat med forakt for de som deler veien med hen. Men jeg tror du har rett í at en ranshandling nødvendigvis medfører skade på andre gjennom selve ranet, der en trafikkforbrytelse potensielt kan gå bra, raneren bør antagelig se ugjerningen sin tydeligere enn bilisten, siden skaden er nokså garantert, og ikke en av flere muligheter. Med det sagt, så er jeg blitt ranet ved flere anledninger, uten at jeg synes det er i nærheten av å være noe av det verste som har skjedd meg, uten at jeg dermed antar alle reagerer likt på en slik hendelse.

Likheten er vel mangelen av hensyn til andre, den ene skal ha penger, bryr seg ikke om hvem hen setter i fare, den andre bryter trafikkreglene, bryr seg ikke om hvem hen setter i fare, det er like usosialt. Det finnes åpenbart forskjeller også, men man utviser like lite hensyn for andres trygghet i begge situasjoner. Også er det sikkert greit å være konsekvent i beskrivelsen din av de ulike handlingene, du hopper fra å beskrive en raner til å beskrive noen som utøver fysisk vold (ikke bare truer med det), og det kan jo svært lett bevege seg fra det ene til det andre, men da bør du jo annerkjenne denne glidende overgangen mellom høy fart og potensielle mord også, fremfor å rosemale det til noen som kjørte 60 i 50-sonen, det bare grumser til diskusjonen, selvsagt er det verre at noen slår noen, enn at noen kjører 60 i 50-sona, men da har man jo konstruert et scenario hvor noen beviselig er verre enn noen andre, ikke diskutert den potensielle skadevirkningen i begge disse handlingene.

Grunnen til at dette med svart Hitler og hvit Mandela har blitt et mye gjentatt retorisk poeng i diverse late kommentarer er vel fordi det er veldig merkelig å caste noen (Hitler) som er så opptatt av hvit supremasisme og rasehygiene med en annen hudfarge enn han hadde, det ville være rart å se Hitler stå å lekse opp om den hvite rasens overlegenhet når han selv var ikke-hvit, som er hele poenget i dette velbrukte poenget. Retorikken dukker opp der hvor man mener at siden noen som var ikke hvit ble castet i fantasi-serien Vikings, må en svart Hitler være neste, hva et slikt forslag fordekker er jo at det antagelig er snakk om helt forskjellige produksjoner, å caste en ikke-hvit person som Jarl Haakon i en fantasy-serie er noe ganske annet enn å caste en hvit Nelson Mandela i en biografisk film om Nelson Mandela. Samtidig som jeg kunne vært nysgjerrig på en slik produksjon dersom det hadde noe poeng/vinkling, eller vært like nøytral til det som jeg er i Vikings, dersom produksjonen foregår i et helt alternativt univers. Mest av alt er vel dette et forslag som bare er ment å vekke følelser og harme. Ja, enig. Filmer dikterer stort sett sin egen virkelighet, dersom de ikke forsøker å gjengi en historisk virkelighet slik den virkelig vár, eller i det minste slik publikum ser for seg at den vár. Også er vel Snehvit nokså hvit i denne nye produksjonen også, dersom hvit betyr lys hud, og ikke noen med nord-europeisk slektslinje, såvidt jeg kan se fra traileren ligner hun på den animerte versjonen fra 1937, hun har jo også Polsk bakgrunn, og hvorfor ble ikke Gal Gadot like hardt angrepet for å være med i produksjonen og våge å være ikke-hvit på den bare nord-europeere er hvite-måten? Det kaninhullet blir dummere jo dypere man går. Jeg kjenner jeg er glad denne moralske panikken rundt casting og diverse, ser ut til å være avkledd, og avta i styrke.

Hva foreslår du?

Jeg aner ikke antallet, men det er ikke nødvendigvis gitt at ultraordodokse jøder er zionister, Israel skal tross alt i følge skriften ikke grunnlegges før messias er vendt tilbake.

grown men, with daddy issues..

Jeg synes det er ærlig å stå frem og inrømme at man ikke klarer å lese lengre tekster, at de blir til ordsalater man ikke forstår, ærlig sak. Men det er ikke dermed slik at alle har det sånn, jeg har ingen problemer med å forstå innholdet i tekstene til denne brukeren, det er verken komplisert, uoversiktelig, eller innfløkt.

Ja, det er åpenbart noen som ikke vil like det. Gode filmer som tar utgangspunkt i faktiske hendelser er en utmerket måte å lage propaganda på, blande inn noen mer dubiøse forestillinger inn i ellers sannferdig mise en scène, så er det mye lettere å svelge badevannet med babyen. Slike små halvsannheter er så utrolig utbredt innen Hollywood-produksjoner at jeg tror det er mye mer verdifult å lære seg å være skeptisk til fremstillingene, enn å be Hollywood slutte være en soft power metode for USA.

Tja, dersom det var en oppriktig vinkling man så for seg ville tilføre noe interessant, ville jeg vært nysgjerrig. Samtidig som kommentarfeltene allerede oppfører seg som om dette er det neste, eller allerede har skjedd, uten at jeg opplever de kommentarene som særlig innsiktsfulle eller underholdende. Det man ignorerer når man fremstiller det som om dette er det neste, er jo at det fremdeles er en haug av produksjoner som etterstreber å gjengi historiske forhold overbevisende, og fortelle historier som er mye strengere forankret i virkelighetens verden, enn den feministiske psykologiske thriller mini-serien Anne Boleyn. Noe man selvsagt er helt avhengig av, dersom kritikken skal fremstå legitim, og ikke bare som sutring over at noen produksjoner ikke søker denslags realisme, og heller caster slik de synes det passer produksjonen. Produksjoner som Makta, kan jo helt fint eksistere samtidig og paralellt med Kongens Nei.

Når et av argumentene er at en produksjon hvor en svart skuespiller gestalter Anne Boleyn, gir seeren inntrykk av at Anne Boleyn hadde Afrikansk opphav, mener jeg det er bedre å oppmuntre til bedre leseferdigheter, litteracy, av mediet, enn å forsøke nekte akkurat denne formen for kunsterisk frihet. Hvis folk oppmuntres til å ta slike produksjoner som gjengivelse av historiske sannheter, eller bare generelt kjøper påstander en kommer over i film vil vi jo ha et kjempeproblem når det kommer til hvordan folk forholder seg til fks. kjærlighet, krig, historie, og det aller meste. Uten at jeg inbiller meg at dette ikke allerede ér et problem, men jeg oppmuntrer som sagt til bedre lesekyndighet av mediet, enn å ha noe håp om at jeg kan overbevise Hollywood om å ikke fremstille det som om seksdagerskrigen var en uprovosert aggresjon av Araberstatene, fremfor en konflikt som startet med Israels bombing av Egypt, og som om Araberstatenes hensikt med krigen var å utslette Israel, slik de gjør i 2023s Golda, og sikkert vil gjøre igjen ved neste anledning. Ja, det er sant. Jeg føler vel jeg akkurat skrev noe lignende, film ønsker å manipulere følelser, og seeren forventer å få sine følelser manipulert, jeg er altså ikke imot at man bruker based on a true story som virkemiddel, jeg bare oppmuntrer til å ha et kritisk blikk etterpå, ellers risikerer man å gå rundt å tro på alt mulig tull. Også er jeg enig i at Zone of Interest er sterkere på grunn av shoa, selv om den har tatt seg noen kunstneriske friheter, vil jeg si at dens poeng med ondskapens banaliteter og menneskets evne til å lukke øynene for andres lidelse og late som ingenting, er en sterk og viktig kommentar, som gjøres vektigere fordi Höss-familien faktisk fantes og bodde der. Argumentet mitt er jo ikke at man ikke skal få bruke historiske settinger til å manipulere frem sterkere og mer ektefølte følelser, men at det til syvende og sist er publikums ansvar å sørge for at historien man så, faktisk var noenlunde sannferdig fortalt, dersom man har tenkt til å anta det. Særlig når man egentlig vet at Hollywood ikke har noen forpliktelse, historie, eller interesse av å fortelle en historie som samsvarer særlig godt med de faktiske forhold.

Det er ikke noen grunn eller historisk tradisjon som gjør det smart å anta at Hollywood fremstiller en noenlunde riktig versjon av historiske hendelser, man gjør seg veldig sårbar for å ha en veldig dårlig forståelse for historie dersom man skal se film med en slik antagelse. Det finnes selvsagt filmer som legger innsats i å gjengi en historisk hendelse noenlunde riktig, men det er mye mer unikt enn motsatt. Jeg vet ikke hva annet jeg kan si; Ikke se på film (eller dokumentarer) generelt som noe sannferdig. Dersom du er ute etter en god forståelse bør en lese bøker, og mange av dem. Gjør man det, vil man som en bonus; få innsikt i hvor fabel-aktig underholdningsfilm ér (selv om den tar utgangspunkt i en historisk hendelse). Bare så det er sagt, er jeg glad i film, også Hollywood-film, men jeg mener det er utrolig viktig å være bevisst at det i beste fall bare er underholdning, og i verste fall propaganda, ellers risikerer man å bli offer for disinformasjon.

Bare for å legge til dette, dersom noen allerede ikke var klar over måten Israel fengsler folk uten rettegang, anklage, eller bevis. [...]In administrative detention, a person is held without trial without having committed an offense, on the grounds that he or she plans to break the law in the future. As this measure is supposed to be preventive, it has no time limit. The person is detained without legal proceedings, by order of the regional military commander, based on classified evidence that is not revealed to them. This leaves the detainees helpless – facing unknown allegations with no way to disprove them, not knowing when they will be released, and without being charged, tried or convicted. Israel routinely uses administrative detention and has, over the years, placed thousands of Palestinians behind by bars for periods ranging from several months to several years, without charging them, without telling them what they are accused of, and without disclosing the alleged evidence to them or to their lawyers.

Enten må de av publikum som innbiller seg at underholdningsfilm vil gi kunnskap avlæres denne vrangforestillingen. Ellers må filmbransjen endre hele fundamentet, tradisjonen, og måten de lager underholdningsfilm på. Hva er mest rimelig å kreve? Jeg tror man har mer å vinne på å være bevisst på hvor lite sannferdig en film ér når det kommer til ekte hendelser, selv om filmen selvsagt spiller på dette fordi det manipulerer publikum til å ha en dypere kobling til filmen. Både filmen og publikum ønsker at filmen skal manipulere frem en emosjonell respons, men man gjør ikke seg selv, eller sin historiske forståelse noen tjeneste dersom man legger underholdningsfilm til grunn for sin kunnskap.

Spennende, SPENNENDE at dette blir tatt opp igjen! Nå må det jo være flere måneder siden sist, etterpå burde vi sikkert snakke om den der Cleopatra-serien fra Netflix. Produksjonen mente Jodie Turner-Smith passet best i rollen for denne thriller-serien slik de ville lage den. Vestlige produksjoner har i liten grad brydd seg med å fortelle asiatiske eller afrikanske historier, og dersom man mener alle skal ha lik tilgang på arbeid vil det virke mot den hensikten å insistere på å fortelle vestlig historisk baserte fortellinger og beklage med at disse fortellingene faktisk bare kan gestaltes av hvite. -Sorry, vi vil selvsagt at alle skal ha samme tilgang til roller, men siden vi bare forteller hvite historier, er det desverre likevel ikke noen plass for deg, du kan selvsagt være bytulling #4, eller slavekvinne #3 i bakgrunnen av et etableringsshot. Dette er jo selvfølgelig ikke den eneste faktoren, når man ønsker å fortelle historien om Anne Boleyns utenforskap gjennom en feministisk linse, i et thriller format, kan det godt hende det også passer konseptet best å caste noen som signaliserer til publikum at dette er en utypisk versjon av Anne Boleyns fortelling. Dersom folk ser film med en forventing om at det alltid vil gi historisk innsikt, har de lav leseferdighet når det kommer til mediet, selv om noe er satt til en faktisk historisk tid, og inneholder faktiske historiske personer er ikke dette noen garanti for at filmen likevel gjengir noe historisk riktig, filmen Braveheart utgjør minst like stor risiko for at folk sitter tilbake med gale ideer om Skotland, William Wallace, eller epoken filmen er satt til. Dersom folk tror en film kommer til å inneholde noe sant, ligger problemet der, ikke i filmkonvensjoner, eller rollebesetningens melanininnhold. Det samme er egentlig sant for dokumentarer, de er potensielt like misvisende som en underholdningsfilm. Bøker er fremdeles den beste kilden til fagkunnskap, selv om man også der må være kildekritisk og unngå underholdningslitteratur (selv historisk underholdningslitteratur) dersom målet er økt innsikt. Et av argumentene her er vel også at det neste blir en film med svart Hitler, eller hvit Nelson Mandela, og det er jo mulig, dersom man finner en god grunn til å caste noen hvis såkalte rase, eller syn på såkalt rase er så essensielt for historiene man vanligvis forteller om dem, med en annen hudfarge virker som en interessant kommentar for den historien man ønsker å fortelle. Samtidig som det vidrefører denne forestillingen som legges til grunn her, at det er en slags tvang, ingen vil egentlig caste Jodie Turner-Smith i rollen som Boleyn, det er en slags konspirasjon hvor hvite folk er under angrep (igjen). Sannheten er at ulike filmer har ulike fokus, det finnes fremdeles en masse filmer som søker å fremstille en historisk korrekt gjengivelse av epoken filmen er satt til (også i casting), noe som mest sannsynlig ville vært tilfellet dersom man ønsket å fortelle Nelson Mandelas historie, slik det var da man ønsket å fortelle Solomon Nortrhups historie, slik det antagelig vil bli om man forteller Alf Prøysens historie. Denne bevegelsen plukker seg ut fortellinger hvor hudfarge er gjort uviktig, eller subversering av hudfarger er gjort viktig, og lager dramatiske vrengebilder om at dette gjelder hele filmbransjen, at det truer konseptet historisk korrekt casting, og selvsagt truer den hvite rasens dominans, eller eksistens. Uten at jeg dermed mener individer som har latt seg overbevise av at dette er et problem har lagt samme motivasjon til grunn.