Ole-Br

Ironi på nett er ikke min styrke 😁

Det er vanskelig å forstå hva du mener. Har du noen konkrete situasjoner som er opplevde, er det mye enklere.

Høflig og respektfull kontakt er selvfølgelig også å ta hensyn til at andre kan oppleve brudd på sosiale koder som ubehagelig. Skribenten vil ikke engang gå mellomveiene mot sosial kontakt, men gå opp til folk og melde sitt ærend direkte og uten foranledning. Det kan man jo, men du kan ikke kreve at det skal bli sett på som høflig og respektfullt. For de fleste går bare snakke litt under metoo, koblingen med leserinnlegget er underordnet. "Er det ikke lov å se på eller snakke til damer lenger?" Startet lenge før.

Denne logikken tenkt ut i sin lengde er like lang som menneskehetens historie. Du kan like gjerne resonnere på denne måten fra damenes ståsted, siden det var ufine kommentarer også mot de som skrev for forståelse og om ubehagelige opplevelser. Det handler bare om hvor ens personlige sympati ligger. Hensyn går begge veier, ikke én vei.

Jeg tror det kan ha hensikt for noen. Pick up-artisters eventuelle gode effekt handler nok mest om at menn som ikke tør prøve, begynner å prøve, selv om det er i regi. Og at prøving og feiling nettopp gjør mennesker tryggere, mer robuste og mindre redde. Da har du jo kvittet deg med ganske mye av det opprinnelige problemet. Akkurat som at mennesker med angst har effekt av eksponeringsterapi. Kilden til problemet fikser problemet. Så har du kanskje også noen som trenger sosial korrigering og bedring. Det kunne man fått via noe annet enn sjekkekurs, men jeg tipper det likevel kan gjøre susen på samme måte som et kurs i sosial mestring kan gjøre det. Så jeg er ikke utelukkende negativ til det. Men ja, hvis du fortsetter å være en hermegås med triks så vil det nok funke dårlig. Man må klare å lande på sin egen naturlige inngang til det sosiale livet.

Det kan godt være at det kan være nyttig for noen. Men for meg holder det i massevis med sosiale antenner, respekt for og hensyn til andre og å være snar med selvransakelse skulle selvrettferdigheten melde seg. Jeg aksepterer potensiell sosial kleinhet og tåler godt å ikke "oppnå suksess" i all min omgang med mennesker.

Hverdagslige interaksjoner er noe av det beste livet har å by på. Jeg synes ikke det er vanskelig å ha disse. Jeg slår stadig av en prat med folk i kassa eller der det er naturlig. Jeg har selvfølgelig opplevd at mine kommentarer eller vitser oppleves som totalt uvedkommende, men også fra menn, som også kan la være å svare eller le. Det er ikke verre enn å gå videre. Snakke-litt-debatten forble like vag som utgangpsunktet, men hvem har ikke sett en sosial raring av en mann egle seg innpå fremmede damer? Det er ikke verre enn å ha i bakhodet at det er derfor damer kan være mer skeptiske enn menn. Jeg slår ennå av korte prater med damer, som med menn, om det så bare er en kommentar som faller seg naturlig inn i en situasjon. Som oftest er det helt uproblematisk. At noen damer forsøkte å lage strenge regler for helt normal hverdagslig interaksjon driter jeg faktisk i. Men ved det minste tegn til ubehag eller avvisning i kroppsspråk eller tone, gjør selvfølgelig at jeg trekker meg tilbake. Med andre ord, som et normalt menneske som respekterer andre menneskers grenser. Min furting over at et vanlig smil, en vits, en kommentar eller et spørsmål fra meg blir avvist (som også kan skje med menn) kan ikke vare annet enn kort, for hvilken rett har jeg til å bestemme hvordan andre skal reagere?

Klart det. I det minste populær fordi man ikke er hjernevasket av venstresiden og feministene. Til hva kan man spørre? Selvfølgelig til å ta et eget valg. Hva er et eget valg kan man spørre? Selvfølgelig til å ta et valg i tråd med sin egen kvinnelige natur. Venstresiden som ideologi og høyresiden som en gruppe fornuftige formidlere av virkeligheten. Kjøss meg! Dette er en totalpakke, men det er ikke vanskelig å se på hvilke måter det gjerne henger sammen. Like lite fruktbart og frustrerende å måtte stå og stampe her hver eneste gang og når alle videre argumenter, også samfunnsøkonomiske, blir utledet herfra. Det er en skinndebatt og den handler om kjønnslig og politisk identitet, med andre ord kulturkrig. Jeg mener det finnes kimer til interessante debatter, for eksempel hvordan vi mennesker ser på sin åndelighet og plass i det moderne samfunnet og hvordan vi vurderer vår gjøren og laden som meningsfull i de tidene vi lever i. Hva tenker vi om den tiden vi har til rådighet? Hvordan ser vi på livet og denne tiden opp mot lønnsarbeid og den økonomiske levestandarden vi har i dag? Jeg ser Griever kommer inn på dette senere, men i det store og det hele overskygges og svelges disse spørsmålene av gammel møkk.

Høres ut som deler av selve grunnen til at damer ikke gidder. Hvem gidder å bli guiltet til å være åpen for kontakt? Du ber praktisk talt om at damer skal please deg etter ditt ønske. Såvidt jeg vet er det nettopp en del av grunnen til at damene er fed up. Hvis noen tar kontakt med deg og du ikke vil prate med dem, ønsker du da en tale fra de samme om hvorfor du ikke skal respektere grensene dine, men se bort fra dem så de kan bli fornøyd? Og vil du ha en kontakt preget av at den andre jatter med for å være grei selv om vedkommende er totalt uinteressert i konversasjon? Svaret er åpenbart nei. Det finnes ikke noen andre svar bare fordi man reduserer spørsmålet til kontakt mellom menn og damer.

Hvis man aksepterer at "Gud" finnes (enten fordi man oppriktig tror det eller bare for å ressonere), må man uansett akseptere at en religion ikke presenteres eller praktiseres uten mennesker. Kristendommen er en vitnereligion, nedtegnet av mennesker preget av sin tid og sitt ego. Det er derfor umulig å motbevise Guds eksistens ved å finne motsigelser i Bibelen. Da er vel heller spørsmålet om man tror på Bibelen, ikke Gud.

Jeg bruker som regel nett, men jeg har hobby-venner hvor den største inspirasjonen kommer fra. Det er rimelig tidsbesparende i tillegg. Nå og da kjøper jeg en og annen bok om temaet, men erfaringen er at bøkene bare blir liggende.

Jeg har ingen trang til å være nedlatende mot "dette" og de som ønsker å være hjemmeværende foreldre. At det kalles for dette sier vel litt om hvor lite presis denne debatten er. Det som gir utslaget er ikke at de vil være hjemme, men at de i stor grad trekker generelle slutninger basert på generelle argumenter. En ting er å si: Jeg er hjemme fordi jeg har lyst, en annen ting er å argumentere ut fra om damers hormonsyklus tilsier at de bør være mer hjemme og feilaktige påstander om barnets beste. Det ser dårlig ut for de som ønsker å bevise at senere start i barnehagen er det beste for barn. Forskningen trekker den andre veien, mot at tidlig barnehage gir bedre kognitive ferdigheter. Hvor tidlig er de ikke sikre på, men jeg leste i hvert fall en studie fra Norge der de så forskjell på barn i syvårsalder, som viste at også de som hadde startet før 18 måneder hadde et fortrinn fremfor de som startet senere.

De kan være hjemme hvis de vil det - who the fuck cares? Det er ikke engang en trend. Totalt uinteressant debatt. Og ren nonsens at forskningen viser at det beste for barn er å være hjemme til de er 3 år. Må være fordi de damene der trenger noe å fylle dødtid hjemme med i mangel på hobbyer. Luft.

Du glemte den paradoksale typen her, en ikke uvanlig mann. Mannen som er opptatt av generalisering av kjønn og ulikheter mellom kjønnene, men som faktisk snakker ganske likt med både menn og kvinner og som gjerne holder taler om hvor glad han er i damer til damer samtidig som han gjerne presenterer sine fordommer mot kvinner foran og til kvinner. Men vi kan kanskje skrive det av på mangelen på sosiale antenner og selvinnsikt?

De fleste gangene jeg som ung strevde med å snakke med noen så var det på grunn av usikkerhet og opplevd underdanighet, men kjønn spilte egentlig liten rolle, selv om jeg trodde det. Er man usikker på hvordan man snakker med det motsatte kjønn, er man gjerne usikker på hvordan man snakker med typer av sitt eget kjønn og, er min erfaring, selv om jeg var mer blind for det før. Det handler om å se opp til folk på feil grunnlag og føle på mangel og underdanighet. Da jeg ble tryggere, ble alt enklere. Det fjerner både usikkerhet og fordommer, ting som gjør en mindre nysgjerrig utover, rigid og litt dum. Man slutter å bøye seg, se opp til folk og se ned på folk, uansett kjønn. Man oppfører seg annerledes, er mer utadrettet og forskjellsbehandler mindre. Man er ikke lenger en som andre er usikker med. Alle steder det er usikkerhet og fordommer lokker på rigid og stereotypisk atferd, og på ulike utslag av defensivitet. Hvis jeg sliter med å snakke med noen i dag så er det fordi vi er for ulike, og det har ikke for meg noe med kjønn å gjøre. Det har heller ingen påvirkning på min selvfølelse, jeg blir sjeldent engstelig av det lenger. De jeg tilbringer mest tid med, er det lite forskjell på, menn som kvinner. De snakker like lett om både faglige temaer, følelser, politikk, etc. De er både alvorlige og morsomme. Man får som oftest det man legger opp til. I dag slipper jeg heldigvis som oftest unna både menn og kvinners usikkerheter, deres tilpassede taler og eventuelle pissekonkurranser. Og det har også garantert noe med at jeg har endret meg å gjøre. Godt for meg, som ikke er interessert i å få en oppvisning fra kvinner om deres "moralske" overtak eller å måtte høre på menns skrytende og oppsummerende måte å snakke "politikk og historie" på. Men jeg vet at de fleste av oss innimellom kan bli sånn, i dårlig selskap, på en dårlig dag.

Det er ikke et krav, men klart de kan stanse sykepengene dine hvis det er sånn at du kan jobbe, men må bytte jobb og gå ned i lønn. Når folk tjener 1 mill i året og må bytte jobb pga. helse så blir det sånn. Nav kan ikke betale for at folk skal fortsette å ha like god råd.

T har alltid vært en del av Pride. Det er folk som dere som vil tvinge T-en ut, og som insisterer på at andre skal danse etter deres pipe. Og som ikke selv forstår at dere skaper splittelse også mellom folk som ellers står sammen, fordi noen opplever at de må kvitte seg med tidligere solidaritet for at de og markeringen deres skal bli godtatt av haters som truer med "rekyl" hvis folk ikke underkaster seg deres meningsregime og gjør som de sier. For en tid vi lever i.

Klart man gjør det. Også velstående blir syke, miste jobben og ha problemer. Mennesker med mye penger kan også ha dårlige forutsetninger for å forvalte økonomi og kan til og med trenge økonomisk råd og veiledning. Velferdsstaten består også fordi den ikke bare hjelper etter å ha behovsprøvd.

Nav praktiserer ulikt. Men Nav skal ikke senke mulighetene for jobb ved å kreve salg av bil. De jobber etter arbeidslinja. De kan kanskje kreve at du selger en dyr bil og kjøper en billigere. Det kan jeg se for meg. Man kan jo ikke forvente å ha samme standard når man blir syk. Skal folk som er veldig rike kunne kreve at også staten opprettholder deres tidligere standard hele livet? Jeg er enig i at man ikke skal gjøre folk fattige, men ikke enig i at man ikke skal måtte tåle og justere seg etter inntektstap, i hvert fall ikke i samfunnet vi lever i. Men nå mener jeg jo uansett at det er en altfor isolert tilværelse som vi mennesker lever i.

Høres veldig spennende ut. Takk for utbrodering!

Smaksprofil på vinneren?

Det har vært en del uoffisielle, oppfølgende innlegg i denne saken. De viser at det bak innlegget ligger en delvis forståelig men også trist tendens. Det er en del argumenter som går på "strategi", fjerning av elementer for å gjøre toget spiselig for motstanden, gjøre det mer inviterende, "mindre splittende", for å unngå stempling. Det viser ganske tydelig at mye ikke handler om egne meninger, men om redsel for fremtiden og hva som kan skje hvis man ikke lydig ribber toget for det motstanden har karakterisert som uønskede elementer. De ender opp med å bruke nettopp motstandens egne argumenter, også for å fjerne sterke, historiske solidaritetsforbindelser. Dette er det triste. Skeive ble angrepet for ikke så lenge siden. De siste årene har det også vært økt hets mot dem og markeringen deres, nedrivning og brenning av flagg, knuste skolevinduer etc. Paraden er en stor folkemengde. Det har dessverre blitt enklere å forestille seg at noen kjører en bil inn i den eller skyter på mengden. Paraden ligner seg selv, det er motstanden mot den som er annerledes. Det er i større grad enklere for noen homofile å resignere for motstanden, fordi de vet at deler av motstanden aksepterer legningen deres, men ikke assosiasjoner til trans eller kink. (Som ikke er noe nytt). Derfor kan det være enklere for noen å tenke at beste vei for aksept og unngåelse av hets, stempling og angrep, er å føye seg og ta avstand fra elementer for å unngå ufordelaktige assosiasjoner. Jeg er enig i at dette er feigt, men den bakenforliggende redselen er reell. Både motstanden og disse hopper over det faktum at toget allerede er samlende på tvers av det politiske meningsspekteret. Motstanden insisterer på å endre paraden, fordi den også uttrykker ting de er uenig i. Et merkverdig argument å komme med i samme vending som man ønsker bredere meningsmangfold og mindre polarisering, og et uforståelig argument for alle som vet at å gå i tog ikke er å være enig i alt. Fellesskap er ikke noe som er opp til alle andre. Det krever at man har evne til å tidvis sette uenigheter til side og samles om det som er felles, også i solidaritet med andre enn oss selv. Denne tankegangen er totalt fraværende for noen, men den er høyst tilstede i toget. Man trenger ikke å gå i paraden. Hvis man ikke ønsker, er det naturlige å la være, ikke å insistere på at paraden skal se annerledes ut, eller så "tilbakeholder" man sin deltakelse.

Det handler ikke om hva man mener er virkelighetsfjernt. Det er virkelighetsfjernt. Å holde artikkelen opp mot paraden, setter artikkelen i et dårlig lys, fordi den nettopp representerer virkeligheten dårlig. Den kan bare korrelere med andre dårlige bilder av virkeligheten, som det er nok av i huene til en del her inne.

Jeg ser ikke lignende erfaring. Jeg ser bare påstander og publisering av bilder for å skape et narrativ av at toget ser sånn ut. Hvis Siri "lenge har vært en aktiv del av Pride" så er det veldig rart at hun ikke har fått med seg lakk og lær-folka før, siden de har vært del av toget i Oslo så lenge jeg kan huske. Det er publisert videoer av toget i sin helhet hvis man vil se. Det blir faktisk veldig vanskelig å argumentere på denne måten når man ser hvordan paraden faktisk ser ut, uansett "erfaring". Må innrømme at jeg trodde denne pride-paraden-er-sex-holdningen ville forbli marginal, nettopp fordi den er så virkelighetsfjern.

Jeg tror alle andre har en annen erfaring (erfaring som i utenfor internett) og trenger derfor ikke skrive noe individuelt. Dette høres helt absurd ut.