J-Å

Som nevnt før trenger vi en kystkabel, for eksempel fra North Sea Link stasjonen i Suldal og nordover. Da kan vi eksportere og importere fra/til de andre regionene, og avlaste NO2. Samtidig vil vi også få kapasitet til å ta imot havvind. Vi vil også sikre forsyning til industri langs kysten, og til elektrifisering av plattformer. Det argumenteres med at en slik kabel blir for dyr. Men da sammenlignes det med kraftlinjer på land, som i stor grad ikke kan ferdigstilles på flere tiår. Og vil bety store naturinngrep.

Vel denne rapporten angir verdier opp mot 0.3 kWh elektrisk pr. kWh inn. Og så må det tas hensyn til at dette er energi som skal brukes når det ikke er vind eller sol. Så om solcellene flyttes fra Aftrika til Norge, må de også backes opp med vannkraft, i verste fall pumpekraft. Da er vi gjerne nede på 0.7 kWh . Ihvertfall vil import av afrikansk ammoniakk trolig bli billigere enn ammoniakk produsert med norsk havvind.

Åslaug Haga tjener ca. 2.2 millioner som leder for foreningen Fornybar Norge. Dette er en forening som er tett knyttet til NHO. Samme kontoradresse. Listen over medlemmer er ganske lang. Hva som oppnås med medlemskap er litt uklart, da medlemsidene er lukket. Men trolig er endel av "pakken" å få et sugerør inn i subsidieordninger. https://proff.no/regnskap/fornybar-norge/oslo/foreninger-og-forbund-arbeidsgiverforeninger/IELLV7S0Z9E https://www.fornybarnorge.no/om-oss/vare-medlemmer https://www.fornybarnorge.no/medlemsportal/medlemsfordeler/ https://www.fornybarnorge.no/medlemskap-og-fordeler/medlemskontingent/

Første skikkelige mørkekjøring på en stund. Veldig behagelig å kjøre når bilen ligger med fjernlys på bak andre biler, og legger en mørk sone i retning bilen foran. Men jeg er litt usikker på hvordan det er for fotgjengere. Jeg klarte ikke helt å se om de fikk sin egen skyggesone. Det som er litt uheldig er at bilen bremser ned for fotgjengere, selv om de går på gangvei som er skilt fra bilveien med autovern.

Ja, for å ta et annet alternativ. Vi kan kjøpe grønn ammoniakk og bruke den i varmekraftverk. Hvis vi kan utnytte varmen som fjernvarme, så kan det gå. Jeg tror ammoniakk kan bli ganske rimelig når de kommer i gang med storproduksjon med solenergi i Nord-Afrika og andre solrike steder.

Alt for lite ja, men jeg mener å ha sett over 900MW. Her fra 28.august:

Vel, eksempelet ditt viser at svært mye kraft går fra NO5 til NO1. Mens overføringen fra NO5 til NO2 er langt under full kapasitet Uansett er det behov for å legge en stamkabel oppover langs kysten, fra Englandskabelen og nordover.

Men jeg tviler på at den kraften har sitt opphav i NO1. Det er vel kraft som bare har passert gjennom NO1

Vi har jo ikke et "backbone" når vi har flaskehalser. Da har vi et "broken bone". Og det tar veldig lang tid å få regulert areal til kraftlinjer på land. Å bygge kjernekraftverk i NO1 er heller ikke gjort på et blunk. Kostnader må vurderes mot tid. Et dyrt anlegg som kan tjene penger i 15 år før et billig er på plass, er ikke nødvendigvis så dyrt likevel.

Det er mange som har flyttet til sentrale strøk, men som har store trekkfulle barndomshjem, som regnes som hytter.

På dette stedet vises fletting inn til venstre felt, mens høyre felt forstetter som et 2+ felt. Jeg kom i høyre felt på autopilot, og hadde til hensikt å fortsette i 2+ feltet. Bilen forsøkte ikke å flette, men forsøkte temmelig brått å svinge over i venstre felt i det den nådde den stiplede linjen. Sikkert litt sløvt av meg å kjøre på auto der, men jeg skulle altså ikke skifte felt, og tenkte ikke på den skrå linjen.

Jeg passerer et sted hvor det er nedsatt fartsgrense pga grøfting langs veien, Skiltene flyttes litt og litt, men bilen registrerer akkurat hvor 50 skiltet står. Med siste software registrerer den også 50 opphevet skiltet, og viser 80. I tunneler er det fortsatt endel tull, det kan se ut som bilen ikke leser lysende skilt, og viser fartsgrensene på veiene rett over tunnelen.

Poenget er primært å flytte kraft mellom områder som ligger i forskjellige værsystemer, og å levere vannkraft til utlandet fra hele landet, når det er vindstille. En høykapasitetskabel langs kysten kan også brukes av bunnfast og landbasert havvind i nord. Og av vannkraft. Det er store grunne områder nord for Tromsø og Hammerfest som egner seg for bunnfast havvind, og godt egnede landområder også, dersom det går gjennom politisk. En multidrop DC sjøkabel vil gå mye raskere å etablere enn kraftlinjer på land. Selv om den blir dyr, så vil den kunne gå i pluss, siden den vil være i drift 10 år før en landbasert stamlinje. En må også ta med den positive effekten det vil ha for industrien langs kysten. Og for stabil forsyning til elektrifiserte plattformer.

Ja, det kan fremstå som svært urettferdig at eksportstrømmen skal hentes fra en bestemt region. Vi burde nok hatt et eksport-"backbone", for eksempel i form av en kabel langs kysten, slik at eksportkraft kunne hentes fra alle regioner. En slik kabel er nærmest en forutsetning for å bygge ut flytende havvind. Ved å legge slik havvind langt nord, vil en komme inn i andre værsystemer, og vil ihvertfall få litt bedre priser.

Jeg har forståelse for det. Men jeg lurer litt på hvor lenge venstresiden vil gå med på å støtte så mange "rikinger", for å sikre at det drypper litt på "fattige" i trekkfulle hus.

Støtte til gamle hus bør være med, men jeg ville bare få fram viktigheten av at nye hus bygges på en langsiktig korrekt måte. Ang. sosial profil, så tror jeg det kan forventes at AP vil redusere strømstøtten betydelig mhp antall kWh som støttes i året pr. person. Det fremstår jo som ganske urettferdig at noen kan få full støtte for et 300 m2 hus, mens hvis en har en 50 m2 leilighet og en 100 mm2 hytte, så får en støtte bare for leiligheten.

Det var ikke slik jeg mente det. Jeg tenkte konkret på å støtte tiltak som sparer strøm enda mer enn i dag. Det er for eksempel nå en tendens til at private energibrønner blir for dyre i nye hus, fordi disse er bedre isolert, og "klarer seg" med luft-luft varmepumper, og gjerne litt solceller . Men det gjør altså at strømforbruket blir betydelig høyere på de kaldeste dagene, når det er lite sol, og luft-luft varmepumpene er lite effektive. Noe som igjen på sikt gir høyere nettkostnader og strømpris-topper.

Det kan gjerne fremstå slik. Men det blir en form for subsidier likevel. Det blir jo nesten det samme som landbruksprodukter, de får vi også til redusert pris (i forhold til norske produksjonskostnader). Som sagt mener jeg at endel av strømsubsidiene da bør være mer målrettet en en ren prisreduksjon.

Det er ikke til å komme forbi at norsk kraft har høy verdi. Hvis den skal leveres billig til norske kunder, så innebærer det en form for subsidiering. Tapte inntekter for staten. Da virker det samfunnsøkonomisk riktig å flytte en del av subsidieringen over på bergvarmepumper og andre energisparende løsninger. Forbruket går ned, og den overskytende kraften kan selges dyrt til utlandet. Bergvarmepumper er også gunstige for det lokale elnettet, da de reduserer forbruket på den kaldeste dagen.

Jeg har sett at de skriver det ja. Mulig det er sant, men det er bare synsing. Jeg stoler egentlig bare på dokumenterte resultater etter anerkjente forskningsprinsipper.

Jeg har sett dette argumentetet mange ganger, men jeg har aldri sett en skikkelig vitenskapelig test av det. Så jeg tviler litt. Jeg synes det går greit, selv på blank is, med gode piggfrie dekk.

Citroen har i noen biler en mulighet for å få opp en rad med alle fartsgrenseskilt. Så kan man peke på det man ønsker. Det burde absolutt vært en slik mulighet.

Peugeot E-3008 eller Renault Scenic ?

Ja, det burde gis mer støtte til både energibrønner og vannbåren varme. På grunn av nye krav til isolasjon i hus faller nå oftere vannbåren varme ut, da det beregnes lavere gjennomsnittlig varmebehov. En bekjent bygger nå en enebolig, hvor han har fått anbefalt solceller på taket og elektriske varmekabler (+ noen enkle luft/luft varmepumper). Han regner da 20 års avskrivning på varmesystemene. Noe jeg mener er feil for energibrønn. Den store forskjellen her er den kaldeste vinterdagen, hvor et hus med energibrønn vil belaste nettet mye mindre enn ett med solceller og varmekabler. Luft/luft varmepumper gir også opp hvis det er ekstra kaldt. Nettet må dimensjoneres for høyeste toppeffekt, dermed må en på sikt forvente høyere nettkostnader, når bygg med slike løsninger dominerer.

Ja, derfor skriver jeg også "litt". Kjøling har jo en gunstig korrelasjon med solenergi. Mye kan spares både på oppvarming og kjøling med energibrønner,