J-Å

Det gunstigste er vel å få barn i det besteforeldrene blir pensjonister. Så rundt 33 kan være bra. Gjennomsnittsalderen når folk får barn slår også mye ut på befolkningsmengden. Når 20 åringer får barn, 40 åringer får barnebarn og 60 åringer får oldebarn, får man gjerne 4 parallelle generasjoner. Altså 1 barn gir en befolkningsøkning på 4, hvis alle etterkommere får 2 barn. Når 40 åringer får barn og 80 åringer får barnebarn, blir det bare vel 2 parallelle generasjoner, altså 1 barn gir en befolkningsøkning på 2 hvis alle etterkommere får 2 barn.

Befolkningsvekst er trolig en av de største hindringene for å nå klimamålene, Så foreldre med mer enn to barn bør ilegges en CO2 avgift i tråd med forventet utslipp fra de ekstra barna og deres aktivitet.

Jeg tenker meg at badekaret burde vært dobbelt, med en lukket vannkappe. Jeg har en frikjølingskrets på varmepumpen, med en varmeveksler mot vannet fra energibrønnen (brine). Da kunne jeg koblet badekaret til denne, og kjølt ned vannet til noen få plussgrader før jeg slapp det ut. Forutsatt da at varmepumpen kunne nyttigjøre seg den oppvarmingen av brine. Så kunne en også koblet om til varmesløyfen, slik at badekaret holdt samme temperatur som badegulvet..

I et balansert ventilasjonssystem vil endel av den fuktige luften kondensere i varmeveksleren, og avgi varme til innluften. De som har baderommet varmet opp med varmepumpe, men som ikke har varmepumpe for varmtvannet, bør tappe kaldt vann i badekaret og la dette varmes opp til romtemperatur før de fyller i varmtvann.

Takk, det blir veldig interessant å sammenholde dette med rapporten som skal bli offentliggjort.

Det kommer en ny Qi2 standard i løpet av året. Den sikrer dette med plassering av spolene i forhold til hverandre: https://www.wirelesspowerconsortium.com/about/press

Er det noen som har en detaljert forklaring på hva dette dreier seg om? Det er endel merkelige uttalelser som at "man ikke blir kvitt strømmen". Jeg tolker det som at strøm går langs skinnene, og ikke kommer til jord, og at det så blir varmgang i skjøtene. Dette er jo ikke bra, da skinnene vil få et spenningsnivå. Det betyr vel også at jordnivået i vognene svinger med på dette nivået. Det gjelder vel å oppføre seg som en fugl på en kraftlinje da. Å hoppe av og på toget bokstavelig talt.

Denne hydrogenproduksjonen skal bl.a. konkurrere med solkraftdrevne fabrikker i Sahara. Det blir ikke så lett. (Den pdf filen din ble ikke tilgjengelig). Jeg er enig med -Birger- i at å holde igjen vann i magasinene i mange tilfeller kan likestilles med pumpekraft. Men i begge tilfeller er det jo vannkraftverkene som får de store inntektene når prisene er høye. Mens vindkraftprodusentene i sør må konkurrere med billig kraft på utenlandskablene. Så det vil trenges betydelig med "planøkonomi" for å få dette til.

Vi har endel ja, men uten videre effektutbygging kan vi ikke strupe vannkraftverkene tilstrekkelig, uten at magasinene går fulle. For å få ned prisene i Norge må vi også ha mer vannkrafteffekt enn innenlands forbruk + eksportkapasitet. Vi har ca 34 GW vannkrafteffekt utbygd (I praksis er ikke alt dette tilgjengelig til enhver tid, på grunn av vedlikehold, magasinbegrensninger og overføringskapasitet mm.) . Innenlandsforbruket har vært oppe i 25 GW, og eksportkapasiteten er trolig over 10 GW. (I går var importen oppe i 8 GW). Dermed vil det ofte være høyere etterspørsel etter kraft enn det kraftverkene kan levere, og da går prisene opp.

Dette er jo bare for dårlig. Enten er Qi standarden for vag, eller så blir den ikke fulgt godt nok.

Statsministeren taler om fornybar energi, med gasspeisen på full guffe....

Jeg synes først og fremst det er presentasjonen som er dårlig. Det virker jo som disse appene som skal vise dette er laget av elektroingeniører for elektroingeniører. Mange sliter med å skille alle disse elektriske parameterene, men de fleste forstår kroner (og strømbrudd). Hvis de hadde hatt et display på veggen som viste hvor mange kroner de hadde brukt om dagen og om måneden på nettleie og strøm, så tror jeg forståelsen ville vært mye bedre, Min bestemor var ikke elektroingeniør, men hos henne begynte lyset å blinke hvis hun brukte for mye strøm. Det hadde hun ingen problemer med å forstå. Så hadde hun et såkalt magasin på komfyren, et slags isolerende lokk over en plate. Da kunne den stå på et lavt trinn, og være ferdig oppvarmet når hun trengte den.

Ja. både UK og Sverige ser ut til å ha mye bedre grep på dette enn Norge UK har planer om 5GW pumpekraft, og er allerde i gang med Coire Glas, som vil gi 1.5 GW. Og de går stadig nordover og vestover med vindkraftprosjektene. . Ettersom lavtrykkfrontene ofte kommer fra vest og er rimelig smale i øst-vest retning, har de en fordel der. Sverige søker nordover og østover med sine vindkraftprosjekter, sannsynligvis også for å finne mer uavhengige vindforhold. De har også pumpekraftprosjekter, bl.a. på Lilla Båtskär, hvor de skal flytte sjøvann opp og ned mellom en 250m dyp gruvegang og havet. .Men for å sette det i et globalt perspektiv,, Kina planlegger for 700 GW vindkraft 270 GW pumpekraft innen 2030.

Kanskje plassere iphone14 pro oppå en Samsung tlf. med wireless power sharing? Som så kan lades opp igjen på den andre posisjonen.

Det er vel mer effektivt å lage en fordypning der linsene er. Litt vanskelig å få det pent kanskje, men kanskje noen kommer med en løsning hvor hele paden kan byttes ut?

Nettleverandørene har jo liten mulighet for å presse folk over på fastpris. Men de kunne helt klart forbedret dette effektleddet, slik at det var høyt når det virkelig er effektproblemer i nettet, og mer tilpasset behov. Det er jo hovedsakelig elbillading som gir høy effekt i lavprisperioder. Men siden de færreste elbileiere klarer seg med 5 kW på vinteren, ligger nesten alle disse på neste trinn, som for mange er 10 kW. Mens de gjerne kunne klart seg med 7-8 kW. Videre burde både strømstøtte og effektledd vært beregnet pr. dag og ikke pr. mnd. . Det ville fohindret sløsing, når man først har gått til et høyere effektledd, og strømmen er vesentlig billigere en snittet for måneden.

Ja, i morges var importen oppe i 7500 MW, høyere enn den totale vannkraftproduksjonen, som på samme tid var 6600MW. Jeg lurer litt på hvordan havvindkraft i sørlige del av norsk sektor da kan bli lønnsom. I vindrike perioder må de jo konkurrere med denne importkraften. Og all vannkraft er ikke regulerbar. Når all regulerbar vannkraft er stengt ned, så vil ytterligere tilførsel av kraft gjøre at prisene vil falle dramatisk. Det er nå så mye vindkraft i Nord-Europa, at mangelen på "batteri" begynner å bli tydelig. Jeg tror vi vil få et enormt press på å bygge ut mer vannkrafteffekt og pumpekraft. Det vil trolig være gunstig innenlands, for da vil kapasiteten på utenlandskablene bli begrensende for eksport. Dermed vil prisene falle på tilbudsiden, altså en motsatt situasjon av den vi ser nå.

Jeg tror det blir veldig vanskelig å holde norsk vannkraft adskilt fra annen kraft, og prise den lavt. I dag er det for eksempel gratis strøm i Danmark. Da vil det være fristende å importere derfra. Tilsvarende vil det også bli overskudd på norsk havvindkraft i perioder. Da vil den selges billig, uansett hva det kostet å bygge den ut. Når det er lite vind kan norsk vannkraft prises høyt. Vindkraft fra Nord-Norge kan også få høy verdi når det blåser lite i sør. Det vil være sterk påvirkning politisk fra foretak som ønsker å delta i dette "spillet". Samtidig vil det være industri og private som er avhengig av en lav og forutsigbar strømpris. Men det tror jeg ikke kan løses ved å splitte nettene. Jeg tror det må løses med støtteordninger og fastprisavtaler. Det blir litt som forsikring, man betaler en gitt premie for å unngå store utgiftstopper.

Ikke totalt vel? Mestselgende i ett kalenderår?

Det er her snakk om korttidsstabilitet, svinghjulseffekt, rotasjonsenergi. Slike svinghjul opprettholder frekvens og spenning en kort tid hvis tunge laster kobles inn eller ut. Hvis ikke det er på plass kan hele nettet begynne å svinge, altså at spenningen faller og stiger ukontrollert. Men det finnes altså nå elektroniske "svinghjul".

Ja, det er klart at hvis nordnorsk vindkraft skal være "backup" for vindkraft lenger sør, så må det være god kabelkapasitet mellom disse områdene. Og også til vannkraftområdene. For det er jo da vannkraften som er "backup" når det ikke blåser noen av stedene. Så da må altså vannkraftverkene oppgraderes til å ta hele den økte effekten alene. Det er ikke helt uproblematisk, for slik effektkjøring gir utfordinger i endel elveløp. Det medfører også en mulighet for å tømme magasinene raskerere, så det må treffes tiltak for å opprettholde beredskapen.

Det er nok mulig å stabilisere nettet med moderne elektroniske løsninger som emulerer disse store tunge generatorene. Men det er riktig at vanlige vingeneratorer ikke gjør det, da de ikke går synkront. Så inntil videre er det absolutt en fordel å ha endel kjernekraft og endel vannkraft i nettet. https://www.energy.gov/eere/wind/articles/wind-turbines-can-stabilize-grid Når det gjelder kjernekraft for Norge, så tror jeg det er best at vi baserer oss på svensk kjernekraft. Jeg tror vi er for små, og for uenige, til å bygge opp en egen industri rundt dette. Fokuset vårt bør være havvind nord for Stadt, med god overføringskapasitet sørover og østover. https://www.dn.no/innlegg/vindkraft/klima-og-miljo/havvind/null-sammenheng-mellom-vind-i-nord-og-sor-det-er-gull-verdt-for-norsk-havvind/2-1-1356106

Er garasjen på samme sikringskap som hjemme? Da kan noe slikt fungere. Jeg har en slik forbindelse mellom hytte og nøst, 100m jordkabel. https://www.devolo.global/products/magic-powerline

Jeg har sett litt på kraftoverføringen i Sverige, og såvidt jeg kan se fungerer den veldig bra. Endel kjernekraft i bunnen er nok nødvending. Utover det, så er det er mye av både vindkraft og regulerbar vannkraft i nord, så det går mye kraft sørover, uansett om det blåser eller ikke. Gjerne rundt 7GW, som er omtrent halvparten av forbruket i de to sydligste regionene (resten er i stor grad kjernekraft). En god del går også til Finland. Men samtidig kommer endel inn fra Norge. Så det generelle bildet i nord akkurat nå er at Sverige klarer seg selv med overføring sørover, mens norsk kraft går til Finland. https://www.svk.se/om-kraftsystemet/kontrollrummet/

Teoretisk skal en vel få ca. 10kWh ut av 1 liter diesel. Men litt går jo i eksosen. En vanlig 4 kW båtvarmer er oppgitt til ca, 0.5 l i timen. Avgiftsfri diesel ligger vel på ca 16 kr. Så ca. 2 kr/kWh. Dvs. at for hjemmebruk med strømstøtte lønner det seg neppe, men på en hytte kan det lønne seg. Og i en båt, der er det forsåvidt både vanlig og lovlig. Propan på flaske vil antagelig falle litt dyrere. Det koster ca. 30 kr/kg og gir ca 13 kW/kg brutto. Med propantank, slik endel bygg og vogner har, kan det bli betydelig billigere. Med gass er det selvsagt veldig nøye å ha et sikkert opplegg, så en ikke kan få uforbrent gass inn i huset.