sverreb

Nei. Det er på ingen måte nødvendig. Jeg kan ikke måle noe tap på min bil med NMC etter 3 år. Noe tap er det nok men det er i så fall innfor ubestemtheten på ca 2% totalt. (Så vesentlig mindre enn 1% årlig) Jeg har imidlertid vært snill med batteriet og kun ladet til 60% til daglig.

Dette er nok mest myte. Bilen og ladestasjonen er i kontinuerlig kommunikasjon under hele ladeøken. Kommunikasjonsfeil vil føre til umiddelbar stopp siden bilen må oppdatere ønsket spenning flere ganger i sekundet. Dermed er det ingen grunn til å tro at det er noe kommunikasjon som er særskilt for innledende faser som skulle la seg 'fikse' ved å holde kontakten på en spesiell måte.

Hvilke forutsetninger har du lagt inn da? Vis gjerne hvorda du har regnet. Sannsynligvis har du lagt til grunn en usammenlignbar bil.

På langtur blir det gjerne hurtiglading som gjelder, da er ikke elbiler så utpreget mer økonomiske. Siden vi snakket sydover så la oss ta et regnestykke for tyskland. Litt kjapp leting forteller meg at diesel koster EUR1.6/l og hurtiglading koster EUR 0.6/kW (eller mer) i tyskland (Sett inn egne tall om du vil bruke andre) Diesel inneholder ca 10kWh brennvedi energi pr. liter. Av dette er ca 30% eller 3kWh/l utnyttbart til fremdrift. Resten blir til varme. (Sånn ca) Elbilen kan til gjengjeld utnytte ~90% av ladet energi, så pris pr. utnyttbar kWh energi blir EUR 0.53/kWh for diesel og EUR 0.67/kWh for elekttrisk. Så med sammenlignbare biler som bare skiller seg på fremdriftssystem kan du forvente å bruke mindre penger på diesel enn elektrisk. I realiteten blir det kanskje bortimot en tredel av lading på billigere AC lafding, men også det koster EUR 0.3-0.5/kWh Så du kommer nok ikke i praksis billigere unna med elektrisk på tur. Besparelsen er i hovedsak når du kan lade hjemme.

Kan altids sette bilen til å låse opp automatisk om man bare er i nærheten med nøkkel (PAAK eller fob), men bilen må uansett stoppe lading før den kan låse opp kabelen, så jeg finner den oppførselen irriterende så jeg har skrudd det av.

Det var mange E14 glødelamper på 10-15W og ha mange slike lamper hadde krav om maks 20W el.lignende p.g.a. lampens utforming. Det var likevel ingenting annet enn vett og forstand som hindret folk fra å bruke kraftigere pærer. (Og som kjent var det ikke alltid at vett og forstand var til stede, noe det nok var ett og annet dødsfall foranlediget av) Det har ingenting med LED eller ikke LED som er en nyere ting å gjøre. Det har simpelten med at vi ha en lang historikk av ting som har vært lov etter tidligere reguleringer som som det med sikkerhet litt mer ... avslappet. Og siden ting har vært lov så er det masse motstand mot å endre det til å ikke bli lov, og så får du masse mennesker som så peker på disse gamle utdaterte tingene som var lov og sier at når dette er jo lov så da må dette andre også være lov siden det har en tilsvarende risikoprofil. Det jeg mener mange misser i diskusjonen om krav til ladeuttak til elbiler er at det finnes en mulighet til å lage bedre reguleringer siden det uansett må installeres nytt utstyr for å håndtere elbillading. Da er det uproduktivt å peke på gamle utdaterte standarder som aldri ville blitt slik om de hadde vært lagd i dag og si at siden det er lov så burde elbilladere også ha samme slappe krav til sikkerhet.

Du kan også finne hann til hann kabler der. Populære blandt de som har private aggregater. Brukes til å plugge aggregatet inn i samme krets som fryser under strømbrudd. Okså kjent som suicide cable eller widowmaker. Til tider spennende å være linjeelektriker i USA.

De har nesten garantert ingen sikringssystemer. En lampe med Edison skrusokkel vil nok bare ha en bryter (om det) som bryter en faseleder og ellers kople nettspenningen rett på sokkelen. Den eneste komponenten her som begrenser strømmen er selve lyspæren.

Jepp, så feil. My bad. Uansett ville jeg skaffet en roamingavtale.

Har ikke du BMW charging avtale alt? Så kan du ha individuelle avtaler i tilegg om det hjelper deg prismessig, men det blir fort litt kjipt å begrense seg til noen få internasjonale operatører. Edit: Så feil og det var ikke du som skulle kjøre. Oops.

Vet ikke om du kan finne en 100W G9 pære, men 60W var ganske vanlig. G9 pærer som du viser her er for 240V ikke 12V, de var lagd for halogenpærer oprinnelig.

Å låse opp bilen avslutter ikke hurtiglading, bare AC lading som du sikkert oppdaget. De fleste ladestasjoner har heldigvis et UI man kan forholde seg til.

Skulle man gjort alt om igjen er det netopp det britiske systemet man burde tatt etter. påkrevde sikringer i kontakten for å beskytte apparatet er etter mitt syn den absolutt riktigste måten å gjøre det på. Som du påpekte: Sikringen i sikringsskapet beskytter bare det fastmonterte anlegget. I tilegg er pluggene langt mer robuste en Schuko pluggen.

Prøvde du 'unlock charging cable' knappen på skjermen i bilen eller i mobilappen til bilen? De burde også avslutte ladingen og løse ut kabelen.

Så vidt jeg kan finne (men desverre har jeg ikke gode referanser så dette blir annenhånds) så bygges det opp mekanisk stress i cellene under hurtiglading. Dette reduseres igjen etter lading, men avhengig av ladestrømmen kan det ta en del tid (timer) Dermed kan du få en situasjon med hyppig hurtiglading at mekanisk stress bygges opp i cellene uten at det er nok tid til at de avslappes igjen noe som da presumptivt gir hurtigere degradering Mekanisk stress er en kilde til degradering siden det gir opphav til sprekkdannelser i katodematrialet, noe som i sin tur binder aktivt lithium i cellen som SEI (Solid electrolyte Interface, et passiveringsbelegg av i lithiumfobindelser som LiOH på overflatene av elektrodene. Mer bundet lithium betyr mindre tilgjengelig for å lade cellen og dermed reduksjon av kapasitet.

Dette argumentet later til å være fokusert på hvorfor man ikke krever B vern for UPS, ikke hvorfor B vern er påkrevd for el-bil. Svaret på det er gjerne at det er lettere å regulere noe nytt enn å innføre nye regler på noe som har mange eksisterende installasjoner. Og det er jo egentlig et helt greit svar i seg selv. Ingenting her tyder på at et krav om B vern på el-bil er feil fra et sikkerhetsståsted. At det regulatorisk sett ikke kreves for UPS har null å si for el-bil installasjoner.

Det er misvisende å tenke på engangssikringer som forbruksvare. Sikringen skal ikke gå så lenge utstyret fungerer slik det skal. Hvis den går er det noe annet som har feilet også, og sannsynligvis vil hele enhet kastes eller i det minste trenger å få flere deler byttet.

Leste du hva jeg skrev? Det er ikke slik at virksomheter stenges ned uten videre. Det som skjer er at veksten skjer andre steder. Virksomheten i norge forblir gjerne på samme nivå eller krymper med naturlig avgang. Det betyr imidlertid at mesteparten av gevinsten man burde hatt av den oprinnelige innovasjonen som ga grunnlaget for bedriften vil skje andre steder etter at eierskapet flytter ut av landet. Du gikk glipp av poenget. Det er vindfallsinntektene fra selve oljen som gjør det mulig for staten å være så stor som den er. Uten den vil offentlig sektor måtte krympes helt uavhengig av om de oljerelaterte virksomhetene finner andre ting å gjøre. Det er den enorme profitten fra selve oljen som danner grunnlaget for at staten kan ha denne størrelsen.

12 uttak er veldig nær risikofritt ja.

Det er jo en binding, men er nok en god avtale det. Hvilken bank?

Mange arbeidsplasser flyttes ut, men du ser det ikke hvis du ikke vet hva du skal kikke etter. Det som skjer er at eierskapet flyttes, så kommer de videre investeringene i bedriften nærere til eierskapet, slik at den gjenværende driften i norge stagnerer eller krymper og all veksten som den oprinnelige innovasjonen kunne ha ført til skjer andre steder. Se på alle oppstartsbedriftene som er kjøpt opp og se hvor store de er nå i norge vs. når de ble kjøpt. Det har nok mye med hvordan man teller arbeidsledighet og hvor mye eller lite som skal til før man ikke lenger regnes som arbeidssøkende. Ikke rett frem å sammenligne slike tall. Man ja vi lever på en oljedopet økonomi og kompenserer i stor grad mangel på investering i det private med å drive en enorm offentlig sektor som jo også holder ledigheten nede, men er nok ikke bærekraftig over tid.

Da er de gjerne bundet. Sparekontoer uten binding (sopm er det næreste man kommer risikofri rente) ligger stort sett på 2.5-3.5 nå. Men ja det er jo neppe stor risiko å gå inn på bundet innskudd til 4.5-5%, risikoen er mest om du plutselig trenger pengene og må betale dyrt for å gå ut av avtalen.

Långivere er pålagt å oppgi effektive renter som er totalen av faktiske renter og gebyrer. Så når de sier at efferktiv rente er 3.86% så betyr det at gebyrene du betaler er like store som om rentesatsen var 3.86% men da uten gebyrer. Du må sjekke lånevilkårene nøye det er ikke sikkert du får lov til å bare cashe ut uten å betale for det også. Gebyrene er en del av kalkylen.

De doblet effektivt formueskattgen over natten. Kombinasjonen av økt sats, redusert nedjustering, økt grunnlag og økt utbytteskatt ble tilsammen en nær dobling. Å ha verdier er ikke det samme som å ha likvide verdier, i.e. noe man kan omsette i penger. Det kan ta tiår å realisere formuesverdier som inntekt. Så nei, dette er ofte ikke noe man kan styre i noen særlig grad utover å gjøre slik mange jo gjør: Ikke starte virksomhet, eller flytte ut av landet før de gjør det.

Det er ikke et valg. Det kan jeg garantere deg av personlig erfaring. Det blir mer og mer opplagt at du har null erfaring med hvordan formueskatt faktisk fungerer.