sverreb

Min holder godt over 100kW til ca 75%. Siden jeg bare trenger fylle på 10-15% for å ha sikkerhetsmargin er det for meg helt likegyldig om jeg lader på 30 eller 60% SOC. Om jeg bruker 4 eller 8 minutter bryr meg veldig lite.

Hvor har du '12V i hytt og pine' fra. Det kommer fra en delt spenningsbuss (Naturligvis pr. krets fra sikringene). Greia er at i de fleste biler er det null komponenter som trenger 48V. Noen få har aktiv demping eller bakhjulsstyring, og man kan til nød ha litt glede av det i frontlyktene (men strengt tatt så bruker de ikke så voldsomt mye energi), men det er da enklere å dra 48V kun dit det er nødvendig og så forsyne resten av bilen likt med det store flertallet av biler som aldeles ikke trenger 48V og dermed kunne dele komponenter og løsninger.

Kommunikasjon går alt over delte busser. Vi diskuterer her spenningsbussen ikke databuss. Du kan spare kopper på høyere spenning om du forsyner noe som trekker mye energi. Knappepaneler og infotanment trekker ikke mye energi, så forsyningsspenningen vil ikke gi deg redusert diameter på de kablene, der blir du begrenset av hva som er et praktisk minimum slik at kablene også tåler vibrasjon og passer i kontakter o.l. Som sagt så må du, med en gang du, bruker mer enn 32V bruke dyrere og mindre fleksible komponenter for å regulere ned spenningen. At andre skulle ha noe behov for å utvide bruken av høyere spenning skulle implisere at man går i en retning hvor man bruker mer og ikke mindre energi på auksilerære funkjsjoner. Det tror jeg ikke er veldig realistisk.

Det har vært diverse implementasjoner av spenningsbusser over 12V i biler. Ikke bare milde hybrider men også biler med aktive dempere eller bakhjulsstyring. Det gir fortsatt lite mening å skulle distribuere høyere spenninger til lite kraftkrevende elektronikk som knappepaneler eller infotainmentsystemer. Da får man bare en masse dyrere spenningsregulatorer til null fordel. Siden de kraftkrevende komponentene er få og lokaliserte er det da bedre å ha en sentral 12V regulator og en 12V buss. Til info så er det slik at de aller mest kostnadseffektive spenningsregulatorene har en maksspenning (inn) på ca 32V. Over det må man over på andre transistortyper som begrenser både funksjonalitet og kost, og selve elektronikken vil i all hovedsak bruke 1.8, 3.3 eller 5V* *) Eksternt. Moderne (I.e. siste 20 år) elektronikk bruker i tilegg interne regulatorer til å dra ned den eksterne standardspenningen til hva kjernetransistorene bruker, oftest 0.9-1.4V ett sted.

Jeg ville ikke hengt meg for mye opp i enkeltteknologier. Silisiumdoping av anoden* kan øke kapasitet, men kommer med utfordringer på levetid ettersom silisium endrer dimenjon dramatisk når det lithieres så man får problemer med sprekkdannelser og separasjon av anoden. I.e. færre ladesykler. Dette må man naturlig nok mitigere og disse mitigasjonene vil redusere hvor mye gevinst man kan realisere av teknologiens teoretiske kapasitet, spesiellt i begynnelsen. Jeg ser derfor ingen grunn til at akkurat denne teknologien skal gjøre noe annet enn alle andre utviklinger på batterifronten, nemlig å gi et bidrag til den sedvanlige marsjen på ca 6-8% årlig bedring i nøkkelparametre for batterier. M.a.o. det er alltid noe bedre rundt hjørnet, den som venter på den neste teknologien vil vente evig. *) om det nå er SiC eller SI/C eller ren Si(ikke realistisk)

Feil vil så avgjort skje, derfor gjør man en del grep i trygghetskritisk elektronikk for å oppnå et feilsafe design (som ikke betyr at det er sikret mot feil men heller at når feil skjer så ender du ikke i en utrygg situasjon) I automotive gjør man en grep som å analysere feilrater og å kreve at de holdes lave via feilmitigerende teknikker som lockstep prosessering, feilkorrigerende og feildetekterende minne, redundans i software (I.e. gjøre ting flere ganger, og lese tilbake det du har skrevet et) lav alfa innkapsling (nesten alle tilfeldige feil kommer av alfapartikler fra radioisotoper i plastmatrialet elektronikken er innkapslet i.) samt å ikke bruke det siste og nyeste av prosessteknologier men heller hode seg til eldre godt karakteriserte prosesser.

Nei, selv om det skulle være flere rapporter på uønsket aksellerasjon på denne bilmodellen (Sier ikke at det er det for det har jeg ikke noe data på) kan det like godt være uheldig utformede kontroller som har gitt opphav til problemene. Det er ikke nødvendig med tekniske feil for å forklare en slik korrelasjon.

Min påstand er at formueskatten øker forskjellene. Den er en barriære for at man skal kunne bygge opp noe nytt, men hindrer ikke de med mye likvide midler å kjøpe opp verdier som måtte finnes. Dermen konsentreres verdier. Det har T.o.m vært noen på venstresiden som korrekt observerte av forskjellene øker, men istedet for å gjøre den logiske analysen og se at da vil vi måtte gjøre noe anneledes er naturligvis deres foreskrevne medisin mer av det som ikke har virket. Ta deg en bolle. Innvandringspolitikken er temmelig restriktiv og vi skal være sjeleglade for den innvandringen vi har. Uten den hadde mange viktige arbeidsoppgaver stått ugjorte. Vi vil trenge mer, ikke mindre innvandring i fremtiden. Du har ikke lyst til å gå i retningen som sør korea eller japan er på vei.

Oljefondets papirverdi er urealiserte verdier. Så oppblåst som mange børsnoterte selskaper er i i dag er det veldig realistisk av oljefondet kan få et 20-40% fall og utslette mange års oppgang. Det er på ingen måte urealistisk å få 2001 om igjen. Oljefondet er ingen berging i lengden. Vi vil ikke komme unna at vi vil i lengden bare kunne ha et forbruk som står i forhold til hva vi skaper. Vårt problem nå er at vi har et skattesystem som i praksis tvinger norsk næringsling vil å fortsette med de samme uvedlikeholdbare næringene vi hart bedrevet de siste 40 år siden nyskaping krever å kunne ta risiko og skattessystemet straffer de som tar risiko hardt. Dermed rir vi oljehesten videre ned i avgrunnen.

Ikke noe anneledes enn andre dashcams. Samme regler og begrensinger som gjelder. Publisering uten samtykke, overvåking av offentlig sted og opptak av uvesentlige hendelser er som tidligere nevnt ikke innenfor.

Jeg har på ingen måte etterlyst noen separat godgjenning av kamerasystemet, tvert i mot jeg har betvilt din påstand om at noe slikt finnes slik du fremstilte det her: Det du bedriver nå er stråmannsargumentasjon hvor du kommer med en falsk påsttand om hva jeg skal ha uttalt. Dette er totalt usaklig oppførsel fra din side. At bilen et typegodkjent er ingen blankofullmakt til å bedrive ulovlig kameraovervåking med bilens kamera. Derfor må alle som bruker disse overvåkningsfunksjonene være klar over hvilke regler som gjelder og begrense bruken til der det er lovlig. Det gjelder for tesla eiere såvel som eiere av andre biler eller kamerasystemer med lignende funksjonalitet.

Jeg ser ingen referanser her. Da kan vi gå ut i fra at din påstand et trukket tilbake. Det er m.a.o. ingen tegn til at det finnes noen slags 'godkjenning' av teslas sentry mode.

Den eneste her som ikke klarer å delta i diskusjonen er deg. Jeg svarte deg med saklige argumenter, og dette er alt du kommer tilbake med. Ta en kikk i speilet du.

Nei, jeg kan ikke se at det lagres lokalt betyr noe i så måte. Kanskje det betydde noe i danmark. Men av det jeg kan se av norske regler så er kravet at du bare tar opp faktiske hendelser, at du ikke tar opptak av offentlig plass, og at du ikke publiserer identifiserende opptak av noen. Kopiering til en server ble kanskje vurdert som en automatisk publisering i den aktuelle vurderingen i danmark. Til sist er dette er hver enkelt brukers ansvar og skulle det komme til en rettsak og det viser seg at det har vært ulovlig bruk kan brukeren bli gjort ansvarlig. Det finnes ikke noen 'godkjenning' som gjør at du bare kan bruke det uten å vurdere lovlighet. Et forbudsvedtak betyr jo bare at noen vurderer det dithen at lovlig bruk er inherent umulig. Et fravær av forbud innebærer ingen blankofullmakt til å bruke noe uten lovlighetsvurdering.

Nei, normalt gjør man ikke det. Det er hver enkelt brukers ansvar å bruke det i.h.t. lov og forskrift. Man forbyr ikke overvåkingskameraer bare fordi de kan brukes ulovlig. Du kan fint gå ut å kjøpe et arlo overvåkingskamera og så bruke det på en ulovlig måte uten at det betyr at arlo er ansvarlige for det. Det er i brukeransvar ikke et produsentansvar. Man sanksjonerer de brukerne som faktisk bruker de ulovlig. Så er det naturligvis slik at det er utfordrende å faktisk følge opp massiv feilbruk, men det endrer ikke på prinsippet bak. D.v.s at hver gang man bruker sentry mode eller annen overvåking fra en parkert bil (dette er på ingen måte anneldes med andre dashcamsystemer som tar opp mens bilen er parkert) må du som bruker gjøre en konkret vurdering om bruken er akseptabel i.h.t. til loven. Ingen andre kan frita deg for dette ansvaret.

Nei, dette er ditt ansvar. Du har kommet med en påstand om at det finnes noen slags godkjenning av teslas overvåkingssystem, så det er du som står ansvarlig for å enten trekke den påstanden tilbake eller dokumentere den når du blir utfordret på riktigheten av påstanden.

Jeg er ikke kjent med at det finnes noen godkjenningsordning for dette. Har du en referanse hvor jeg kan finne eksakt hva som er godkjent og av hvem? Nei disse spørsmålene er rettet til alle som bruker slike overvåkingssystemer. Datatilsynet har som jeg alt har dokumentert uttalt seg. Dette er et individuellt ansvar.

Traff jeg en nerve? Forklar gjerne hvordan bruk av kamaraovervåkning fra en bil av offentlig sted kan være i tråd med datatilsynets lovlinghetsvurdering av privat overvåking. Det er hver enkelts plikt å følge loven. Datatilsynet har tidligere uttalt følgende direkte relatert til overvåking fra bil (Kilde: https://www.nrk.no/trondelag/stian-sin-tesla-filmet-alt-som-skjedde-i-seks-timer-utenfor-jobben-med-sentry-mode-1.14621099): Sett deg inn i innstillingene, og still dem inn slik at kun konkrete hendelser blir lagret. Når du ikke står parkert på egen eiendom, må du vurdere konkret om bilens kameraer vil kunne fange opp fortau, park eller rekreasjonsområder. I tillegg må du vurdere om parkeringen har en større risiko enn normalt for skade på bilen. Gi informasjon om at kameraovervåking skjer, for eksempel med et klistremerke. Dersom det skjer en hendelse, bør du som utgangspunkt kun dele opptakene med politi og/eller forsikringsselskap.

Og den skjermen er på innsiden av bilen så du ser den neppe med mindre du går inntil bilen og kikker inn. Hva lovligheten angår så må det til slutt avgjøres av retten. Står bilen på prival område og kameraene bare ser privat område er det nok greit, men overvåkning fra bilmonterte kamera på offentlig sted er nok mer tvilsomt. Fra: https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/overvaking-og-sporing/kameraovervaking/hvor-er-kameraovervaking-lov/ "En privatperson kan lovlig overvåke eget hus og hage. Kameraet kan imidlertid ikke samtidig fange opp deler av et offentlig område eller en annen persons eiendom."

Du har fortsatt redundans med to uavhengige datapunkter. Du kan bare ikke avgjøre hvilken er riktig om de er uenige. Det er ikke nødvendigvis noe problem om man kan feile sikkert. F.eks om gasspedalsensorene er uenige så fjern alt pådrag fra motoren.

Pengene man tar inn på formueskatten er en muselort for statsfiansene. Du trenger egentlig ikke noe for å erstatte den. Formueskatten skulle jo egentlig vært avskaffet for ca 20 år siden når vi innførte utbytteskatten til erstatning for formueskatt. Sannsynligvis ville norge gått i pluss skattemessig innen et tiår om man bare sletter formue og exitskatten, slik at man kunne tro på at de ville forbli slettet.

Nei, les igjen. Det konkrete forslaget er å returnere (mesteparten av) overskuddet fra statens kraftproduksjon til befolkningen. Dette skjer ikke i dag.

Nei, det er ikke det samme. Å returnere ekstra profitt fra staten til brukerne vil være uavhengig av forbruk. På den måten beholder vi incentiver til å både spare og til å produsere strøm siden vi ikke devaluerer verdien av strømmen kunstig. M.a.o. du kjøper strøm til markedspris, men statens profitt går til fordeling til befolkningen akkurat som om de er eier Eksempel: Si at staten tjener 100mlrd på strømsalg til inn og utland. Istedet for at de pengene går i statskassen kan vi heller si at de går til utbetaling som utbytte som blir ca. 18000 pr. person før skatt. Du har ikke lenger subsidiert strøm, men med mindre du bruker veldig mye blir totaløkonomien langt langt bedre gjerne positiv (I.e du får mer utbetalt enn du bruker) om du ikke bruker så mye. Jo dyrere strømmen blir jo høyere blir utbetalingen. Men viktigst utbetalingen er uavhengig av forbruket. D.v.s at du beholder incentiver til å installere solpaneler, varmepumper, bergvarme, isolasjon etc.

Prissubsidiering er en uting. Det forvrenger markedet og gir opphav til dårlige beslutninger. Subsidiering av elektrisitet vil gjøre at elsparetiltak eller tiltak for å bygge ut lønnsom generering blir utsatt eller avlyst. Istedetfor å bedrive slik subsidiering kunne vi returnert statens andel av overskuddet til befolkningen enten indirekte som skattelette eller direkte som utbytte. på den måten ville befolkningen og ikke bare staten kunne tjent på at vi jo faktisk har en vesentlig fortjeneste av billig strømproduksjon, både når vi bruker den selv og når vi selger til andre.

Har du 50 millioner på bankkontoen har du neppe noen problemer nei, formueskatten er da heller ikke noe stort problem for de rikeste, de som faktisk sitter på penger eller andre likvide verdier, tvert i mot den gir de muligheter til å kjøpe opp verdier på billigsalg og samle stadig mer på egne hender. Formueskatten er et problem for de som ikke har masse penger på bok men en betydelig ligningsmessig formue i form av driftsmidler, maskiner, varelager etc. Disse står ikke så fritt til å omsette disse papirverdiene til penger som de kan betale skatten med. Har du null kroner på bankkontoen og en latent formuesskatt på en halv million da stiller det seg nok noe anneledes. Jeg håper du forstår at formue bare unntaksvis er penger på konto. Den langsiktige konsekvensen er at det som startes av virkomhet i norge blir ekstremt risikoaverst. Er du ikke sikker på at du kan betale ut minst 2-3% av bedriftens totale ligningsverdi allerede første driftsår da lar du heller være med å starte noe ev. flytter ut av landet om det er mulig.. Konsekvensen er et lite konkurransedyktig næringsliv med svært lav nyskaping og hvor veldig mye potensiell virksomhet simpelten aldri skapes, ihvertfall ikke i norge. Det som eventuellt skulle bli til selges raskt ut av landet. For alle de som snakker om omstilling og hva vi skal leve av etter oljen bør det være et paradoks at man holder seg med en skatteordning som bortigmot garanterer at vi absolutt ikke skal prøve noe nytt og risikabelt men heller holdde oss til å grave opp mer fossilt karbon og å dumpe enda mer i fjordene slik vi har holdt på i 50 år nå. For det er disse virksomhetene som passer best til å faktisk kunne lykkes med vårt skatteregime.