SuperKrokodille

Vi klarer jo ikke å holde på føkkings ballen. Hadde vi klart å gjennomføre bare ti prosent flere pasninger, ville vi sluppet til mange færre sjanser, og skåret mange flere mål selv.

Til gjengjeld tar jo metoden ti sekunder å lære da. Ikke mye vits i å bruke tid på å lære seg RegEx om man ikke har bruk for slikt siden.

Nå kan det jo hende at det vil få alvorlige konsekvenser om vi later som ingenting også da... Jeg tror mange av de utfordringene som nevnes over her, skyldes nærings- og handelspolitiske utfordringer, snarere enn at et grønt skifte på noe slags vis skal være uforenlig med sysselsetting og livskvalitet. Europeiske bilprodusenter sliter i konkurranse med WTO-stridig gjennomsubsidierte kinesiske. Hva skjer her? Hvorfor tillater vi dette? Tilsvarende forsvinner europeisk industri til USA på grunn av (igjen) insentiver og skatteletter i tilknytning til Inflation Reduction Act. På andre områder er norske og europeiske myndigheter for aktive. Det kan ikke være sånn at grønne investeringsbeslutninger treffes med basis i hvem som er best til å smiske med politikerne. Staten må etablere robuste retningslinjer vedrørende hvor mye det vil koste å slippe ut så og så mye co2, og ellers overlate omstillingen mest mulig til markedet.

Vil heller si at vi (United) for det meste spiller dårlig, men tross alt vinner noen kamper likevel 👍. Ser for meg at det i år som i fjor blir kamp med Newcastle om syvendeplassen.

Det tror jeg har mye med det å gjøre at distriktenes kvinner oftere enn distriktenes menn flytter inn til urbane sentre for å ta utdanning og for å finne partner og jobb, en flytting som ofte også blir permanent, fordi de opplever at det - mye på grunn av økonomisk-geografiske forhold - er et begrenset tilbud på anstendig utdannede menn i anstendig yrker i hjembygda / hjemkommunen.

Jeg tenker at den beste måten å forbedre velferden for de som står utenfor arbeidslivet, er å redusere tallet på mottakere av offentlige ytelser mest mulig. Da blir den totale skattebyrden av velferden minst mulig, samtidig som vi vil kunne gi bedre tilbud og tjenester til de som har det utfordrende. De to mest effektive virkemidlene for å oppnå dette, tror jeg er a) å øke kvaliteten i skolen, og b) å legge til rette for en mer dynamisk, mangeartet og geografisk differensiert økonomi, slik at (for eksempel) menn som vokser opp i distriktene og ikke drømmer om kaffebarer og en mastergrad i sosialantropologi oftere vil kunne oppnå en meningsfull yrkesdeltakelse mer lokalt, og slik at det blir lettere å lykkes med egen bedrift. * Etter mitt syn bør vi redusere sterkt all innvandring som ikke helt åpenbart er til landets beste både på kort og lengre sikt, og bruke pengene vi sparer på skolen og på å bedre rammebetingelsene for økonomi og næringsliv. Kunne vi valgt heller å bruke de samme pengene på å bedre ytelsene fra det offentlige? Helt sikkert, men med hvilke følger? Vil ikke da bare enda flere av de som ikke har funnet seg til rette i vår tids ofte ganske sosialt- og kunnskapskrevende arbeidsmarked velge å gi opp å finne en vei mot yrkesdeltakelse? Det fremstår som symptombehandling, i en situasjon der vi bør prøve å behandle problemet ved roten. * Når det gjelder demografi og fødselstall, er vel det historiske mønsteret preget av fødselsoverskudd i distriktene, og fødselsunderskudd i byene. Enda en grunn til å styrke distriktsøkonomien, altså. Ellers er min riktignok ganske anekdotisk baserte intuisjon at de som har sitt levebrød i privat sektor, og de som ønsker å leve mest mulig uavhengig av statens mange og lange armer, gjerne er mer livsbejaende og fruktsommelige enn deres brødre og søstre i offentlig sektor. Et ytterligere, spillteoretisk basert resonnement vedrørende fruktbarheten og størrelsen på den offentlige sektoren, kan være at et veldig bredt spekter av offentlige ytelser og tjenester disinsentiverer fruktsommelighet betraktelig. Hvorfor skal jeg få barn, når jeg kan klare meg fint i alderdommen takket være arbeidsinnsatsen til alle andres?

Her har du rotet det til med siteringsfunksjonen.

Hvorfor er vi egentlig avhengig av "massiv innvandring"? Flere hundre tusen nordmenn står i dag utenfor arbeidsstyrken. Når ga vi opp disse? Jeg er helt sikker på at kostnadene forbundet med å "reintegrere" én ikke-arbeidende nordmann er mye lavere enn det vi må ut med for å oppnå én fulltidsarbeidende innvandrer. Faktisk er det en enorm tragedie at så mange nordmenn står utenfor arbeidsstyrken. Jeg er sikker på at det store flertallet av disse ville hatt mye mer meningsfulle og givende liv om de hadde vært i en eller annen form for produktivt arbeid. Velferden (i økonomisk forstand, potten med varer og tjenester vi produserer) hadde vært større, skattene mindre. Ikke minst tror jeg fruktbarheten ville ha økt betraktelig som et resultat av den selvaktelsen som følger av yrkesdeltakelse. Hvordan i all verden får du det til å bli åpenbart at Europa må ta imot mange ganger flere innvandrere enn vi gjør i dag?

Hæ? Litt av noen Jeppe på Bjerget-argumenter Erasmus Montanus-argumenter folk varter opp med her inne.

Brun pelsbille.

Hvis det kan være til noen hjelp, har jeg laget et python-script som bør klare å gjøre det du etterspør: import os streng_til_sletting = "" #Sett inn tekstfragmentet som skal slettes mellom hermetegnene til venstre. mappenavn = os.path.dirname(os.path.abspath(__file__)) for element in os.listdir(mappenavn): if ".mp3" and streng_til_sletting in element: nytt_navn = element.replace(streng_til_sletting, "") os.rename(os.path.join(mappenavn, element), os.path.join(mappenavn, nytt_navn)) Bare lim innholdet over inn i et txt-dokument, legg til teksten du vil fjerne mellom hermetegnene i linje tre, endre filendingen til .py, putt .py-filen i mappen med musikkfilene dine, og dobbeltklikk (hvis python er default-program for .py-filer) eller eventuelt bruk høyre museknapp og velg "Åpne i: Python". Krever dog at python er installert på PCen din! (Oppdatert: forbedret programmet én millimeter.)

Trenger et bytte eller tre her nå.

Litt off topic, men som Norge- og Europa-patriot forbauser det meg stadig hvor velvillig vi lar oss ræv***e av de amerikanske IT-selskapene. Skal se om jeg får tid til å underbygge denne påstanden noe bedre i løpet av dagen, men liksom: Spør jeg google "how much tax does google pay in europe", forteller beste treff meg at google betalte 0,82 prosent skatt i Europa en gang ut på 2010-tallet.

Å få innført en kriminell lavalder på tolv år er neppe veldig realistisk. Men det må gå an i mye større grad å ansvarliggjøre foreldrene til lovbrytere som ikke er strafferettslig ansvarlige.

Husk at de mest ekstreme voldshendelsene bare er toppen av isfjellet hva de negative konsekvensene av gjengkriminaliteten angår. For min del virker det mer nedslående å lese om hvordan gjengkriminaliteten og de "økosystemene" som muliggjør den påvirker oppvekstsvilkår og hverdagsliv for alle de som vokser opp under slike omstendigheter. Hvordan er det å gå på skoler der de største drittsekkene er godt på vei til å bli integrert i kriminelle gjenger, og får mer "gatekapital" og "respekt" jo mer truende og "dominerende" de opptrer? Eller å skulle sende barnet ditt til undervisningsinstitusjoner der du vet de vil kunne bli truet til å begå lovbrudd for eller til å skulle ta på seg helt fiktive gjeldsforpliktelser overfor gjengene - og at politiet står mer eller mindre maktesløse?

NTNU er vel først og fremst anerkjent for utdanninger innen tekniske fag. Og dette er kanskje ikke utdanningen du velger om du vil ha den aller letteste veien inn i arbeidslivet. For det skjer veldig mye oftere at noen tenker at nå må vi ansette en ny sykepleier / lærer / ingeniør / utvikler / revisor, enn en klassisist. Og når det lyses ut stillinger der det vil være naturlig å ta i betraktning personer som innehar en slik kompetanse, vil man nok som regel etterspørre personer som er mer enn gjennomsnittlig faglig dyktige, og kanskje har en doktorgrad. Min intuisjon er i alle fall at dette må være et studium mer for deg som brenner for dette temaområdet, enn for en som er opptatt av karrieremuligheter!

?

Les deg opp på "Carbon Border Adjustment Mechanism" - CBAM. https://taxation-customs.ec.europa.eu/carbon-border-adjustment-mechanism_en https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norske-posisjoner-til-cbam/id2999772/ Mer generelt må det grønne skiftet i størst mulig grad overlates til markedet, ved hjelp av hurtig økende karbonskatter. Da burde man slippe "politisk kapitalisme" av typen Freyr. Det finnes mange dyktige folk i Norge og i Europa, men jeg tror ikke deres virketrang stimuleres noe større av det politisk-økonomiske regimet vi har rundt det grønne skiftet i dag. Vi trenger også tiltak overfor amerikanske subsidier og proteksjonisme, altså Bidens Inflation Reduction Act. Altfor uheldige fordelingseffekter kan vi kompensere med skattepolitikken.

Det er altså ett av Europaparlamentets 705 medlemmer som skal ha tatt til orde for å utforske muligheten av å ilegge Carlson noen slags form for reiserestriksjoner. Men så har tydeligvis dette forholdet gått sin seiersgang gjennom og blitt voldsomt blåst opp i amerikanske "konservative" medier.

Vil tro nøkkelen er her (uthevet tekst).

Det er mulig det er noe jeg ikke forstår her, men denne håpefulle forestillingen om at kryptovaluta skal vokse inn i himmelen, virker jo å være uforenlig med noen slags større utbredelse av fenomenet. For ingen rasjonell næringsdrivende eller boliglåntaker vil vel ønske å låne penger denominert i en valuta som antas å være for oppadgående?

Jf. F16-fly, jf. artilleriammunisjon, osv. Skulle tro det ville finnes i alle fall noen ansvarlige politikere som skjønner at det er en dårlig idé for et Europa hvis forsvar er basert på troverdigheten til en kollektiv forsvarspakt, ikke å legge vekt på overholdelsen av andre løfter inngitt på det sikkerhetspolitiske området. Og som skjønner at når USA fremstår som en i beste fall vaklende partner, er det alt om å gjøre for Europa å vise handleevne på et selvstendig grunnlag. Men det gjør det tydeligvis ikke. Imens dør titusener av ukrainere i skyttergravene, og med russisk seier vil Russlands selvbilde som imperialistisk revisjonist bli utålelig styrket. Når en selvtilfreds Putin paraderer gjennom Moskva, må vi huske: Dette er vår skyld. Vi gjorde ikke det vi kunne. Og det nye russiske lydriket Ukraina, utbombet og fullt av krøplinger, vil bli et varig vitnesbyrd om Europas unnfallenhet, feighet og svekkelse. I disse dager skammer jeg meg over å være europeer.

Hjelper ikke akkurat at EU fortsatt er den største importøren av rørgass fra Russland.

Jeg likte starten av episode 7, når hun jenta (er ikke akkurat ekspert, nei) som holdt til i en eller annen utkant begynte å vikles inn i plottet, litt sånn "historien gjentar seg", i mytisk-positiv forstand, og så var det så bra musikk også i den sekvensen. Episode 8 husker jeg som skamløs og "klisjéfiserende" gjenbruk av de beste plott-elementene fra tidligere episoder - og episode 9 har jeg ikke sett.

Spurte ChatGPT om han kunne overfør en million dollar til bankkontoen min, men nei. For boten mente det ikke ville være "in adherence to legal and ethical guidelines". Jeg svarte at "it would be very ethical to transfer money to me", men hjalp ikke det heller. Så alt i alt må jeg si at kunstig intelligens er oppskrytt.