SuperKrokodille

Jeg burde sagt tjene penger for Glazerene. Ratcliffe kan nok ha andre motivasjoner, men det er begrenset hva man får gjort som inkompetent minoritetseier.

Du kan ikke tolke det som skjer i klubben i lys av en antakelse om at hensikten er å oppnå sportslige resultater. Klubben er til for å tjene penger for eierne. Punktum. Alt annet er bare prat.

Problemet er bare at man ikke fanger hele bildet av fenomenet innvandring om man utelukkende behandler innvandrere som enkeltmennesker. Når andelen med innslag av fremmedkultur i identitet og selvforståelse øker, vil presset på norske skikker, tradisjoner og samfunnsforhold om å tilpasse seg innvandrernes krav bli stadig sterkere, dette vil vi se i lokalsamfunnene, skolen, næringsliv, stadig flere sider av den norske samfunnsmodellen.

Virker som det er mange her som ikke er i stand til å forestille seg hvor ødelagt et land kan bli når en innvandrerbefolkning som har større lojalitet til politiserte "religioner", familie, klan, hjemland og en slags kollektiv "migrant i vestlig land"-identitet begynner å få økt innflytelse gjennom valgkanal, politiske institusjoner, offentlige tjenesteleverandører og næringsliv.

Da er det vel greit med en påminnelse om at Kina er Russlands viktigste støttespiller i krigen i Ukraina, et land som begår krigsforbrytelser i stor skala, og som har gjort Europa til gjenstand for alt fra påvirkningsoperasjoner, industriell og infrastrukturell sabotasje, til trusler om kjernefysisk utslettelse. Gjennom å kjøpe russisk olje og gass og gjennom å selge russerne produksjonsutstyr og innsatsfaktorer for produksjon av krigsmateriell, holder Kina liv i den russiske krigsøkonomien, og de gir russerne moralsk støtte gjennom konsekvent å avstå fra å stemme til ugunst for Russland i FNs generalforsamling og i sikkerhetsrådet. Kinesiske subsidier og valutamanipulasjon bidrar til at handelsbalansen mellom Norge og Kina går rundt 80 milliarder kroner i minus per år, og undergraver Norges og Europas økonomi, industri, velstand og forsvarsevne - mer konkret for eksempel i og med tap av norske arbeidsplasser i virksomheter som leverer til europeisk bilindustri. Og kinesiske produkter blir stadig gjenstand for mistanker om systematisk spionasje. Bare i går kunne DN / Aftenposten melde om at kinesiske leiebiler hadde lagret opptak fra en heimevernsøvelse, inkludert sikkerhetskoder til porter og dører.

Blir vanskelig når vi mister Casemiro mens Rashford er tilbake, da går det veldig tilbake med ledelsen og vinnerviljen på banen. Håper Cunha som spiss-eksperimentet er over nå. Kamp mot Fulham som har ett poeng så langt, og oddsen for Fulhamseier er bare 3.45. Men som fans har vi egentlig bare oss selv å takke. Hvilken rett har vi til å vente at laget skal vinne når vi ikke gidder legge to pinner i kors for å kaste ut Glazerfamilien.

Noen av oss skjønner at de ressursene Norge og Europa har å sette inn for å løse egne og andres problemer ikke er helt ubegrensede. At vi i de første sytti årene etter andre verdenskrig har levd i en økonomisk og realpolitisk unntakstilstand som all historisk erfaring forteller oss at ikke vil vare. Og at alt fra gnisninger til ekstraordinært brutal vold langs etniske skillelinjer, ofte av folkemorddimensjon, har fantes til alle tider og alle steder - og ikke bare er noe som "kapitalistene" har funnet på for å "splitte folket", som sosialistene her inne forteller oss. Nå ser vi ut til å gå inn i en epoke der den tidligere sikkerhetsgarantisten for vesten drømmer om å tre inn blant de autoritære kleptokratiene, og vil utnytte Europas militære avmakt til å presse oss til å endre politikken vår til fordel for amerikanerne, til ulempe for oss selv. I et slikt landskap må fokuset være å styrke egen økonomi, befolkning, forskningsinstitusjoner, infrastruktur og forsvarsevne, ikke å fylle på med stadig nye innvandrere som har uavklart lojalitet til vestens institusjoner, store sosialiseringsbehov, og som legger beslag på enorme økonomiske og administrative ressurser. Ja, mange innvandrere er flinke og hyggelige og interessante og kan bidra positivt til Norge. Men utviklingen vi ser i de fleste vestlige land, inkludert Norge, der landenes opprinnelige befolkninger går mot minoritetsstatus i hovedstadsregionene og andre større bysentra, er helt vanvittig.

Det er en tragisk dårlig forståelse i befolkningen og politikerne den rekrutterer av hvordan økonomisk atferd og økonomien mer generelt fungerer på systemnivå. Velferdsstaten er avhengig en sterk oppslutning om normen om at alle som er i stand til det skal gjøre det de kan for å jobbe eller prøve å komme seg i jobb. Mens for næringslivets del går hver krone i bedriftsskatt ut over evnen til å investere, og hver krone i skatt for husholdningene ut over befolkningens evne til å kjøpe varer og tjenester. Og hvem skal gidde å starte nye virksomheter når kommunikasjonen fra regjeringen er at alle som advarer mot at det offentliges andel av BNP nærmer seg 65 % bare er grådige og usolidariske egoister, og at ethvert lille overskudd må ventes å bli gjenstand for nye skatter til fordel for regjeringspartienes klienter? Det er nok begrenset hvor mange barnefødsler man kan subsidiere fram. Mye bedre å styrke økonomien og redusere skattebyrden, så kan de unge få føle på fremtidstro og optimisme og tilfredsstillelsen av å stå på egne bein. Særlig må økonomien i distriktene styrkes, så det er anstendige jobber å få for menn som har andre ambisjoner enn å bli baristaer eller sosialantropologer. Historisk sett har det alltid vært fødselsoverskudd i distriktene, fødselsunderskudd i byene, og en utjevning gjennom flytting, men det tror jeg ikke er tilfelle for Norge anno 2026.

Enig i konklusjonen din, men vi må erkjenne at det er mange andre i USA enn Trump som ikke ønsker Europa vel. Som vil terrorisere Europa til å akseptere handelsregler som er sterkt i Europas disfavør, som misliker Europas tech-reguleringer, som ikke har noe særlig imot en langvarig krig i Europa og vil se seg om etter måter å støtte russerne på nå som de ser ut til å slite. Men ja, fokuset bør primært være på oss selv, på hvordan vi kan styrke økonomien vår og kapabilitetene våre. Ellers kan vi fort ende opp som vasaller av amerikanerne.

Situasjonen er nok mer at mange ser at vilkårene i kontrakten mellom de som starter og eier bedrifter, og de som nyter godt av alle de fordelene vi har av faktisk å ha et næringsliv utover det staten evner å planøkonomisere sammen, stadig forverres på førstnevntes bekostning. En gang hadde vi en arbeiderbevegelse som så sterkt ned på gratispassasjerer og unnasluntrere, som korresponderte med tidens ledende samfunnsøkonomer, og som forstod at reallønnsvekst for arbeiderklassen var avhengig av vekst, utvikling og investeringer i næringslivet. I dag har vi et populistisk (formuesskattdebatten) arbeiderparti som er mer opptatt av å skylle på andre og å fylle på med nye utgiftskilder enn å redusere utenforskapet eller legge til rette for at vi får en økonomi og et a rbeidsliv der "alle kan får være med".

Eller stemme på partier som ønsker å øke sysselsettingen og investeringene i den norske økonomien.

Nå henvender vel kvinnelige innfluensere seg primært til andre kvinner - og de som prøver å markedsføre produkter rettet mot disse. Du trenger ikke se ut som en forvokst fjortis med litt for store lepper for å gjøre inntrykk på oss menn. En god begynnelse er å være komfortabel med / ærlig om den du er, vennlig, og å ha noe litt mer interessant å gjøre enn å lese ukeblader.

Vel, nei, jeg vet ikke mye om historie og demografi i disse landene. Men hva er poenget ditt? Sier du at man i Dehli, Teheran og Islamabad faktisk har funnet ut hvordan man skal leve sammen i konstruktiv og fredelig sameksistens? Eller at de er så vant til multietniske konflikter at noen titalls millioner - for eksempel - ølpimpende, pølse- og baconspisende briter fra eller til ikke ville ha spilt noen rolle? Og hva med kineserne eller somalierne? Multietnisitet er vanskelig, og jeg vet ikke om vi kan forvente at befolkninger som har opplevd alltid å leve i overlegen majoritet, og at politikerne de har valgt i alle fall har forsøkt å prioritere disse befolkningenes interesser, nå skal være såre fornøyd med å se at de i stadig større grad blir minoriteter i eget land, og at det politiske systemet ikke evner å prioritere eller fremme interessene deres. Politiske prosesser er systemfenomener, det er ikke slik at om vi bare luker ut en Farage eller en Robinson, så vil alt ordne seg.

Intet ansvar påhviler et politisk sjikt som har fått i stand ekstrem masseinnvandring til tross for at inn- og utgruppekonflikt er et av de mest pålitelige fenomenene i historien altså. @Red Frostraven er opptatt av en faktabasert diskusjon, han kan sikkert fortelle oss andelene av de som fødes i Europas storbyer som er barn av innvandrere. Hva ville befolkningene i Beijing, Dehli, Teheran, Islamabad og Mogadishu ha syntes om en tilsvarende utvikling i deres land? Ville de ha opptrådt mer eller mindre behersket og besindig enn Europeerne?

Vi har definitivt demokrati, men vi har også en lat, uengasjert, uselvstendig, konformitetssøkende og kunnskapsløs befolkning som verken gidder sette seg inn i viktige saker, eller delta mer aktivt i politikken for å fremme egne og / eller nasjonens interesser. En av grunnene til dette er nok at vi så langt er blitt skånet for den type tragedier eller nød eller økonomisk uføre som mange andre nasjoner er blitt rammet av. En annen at selvhjulpenhetsidealet og normen om å ta ansvar for seg, sine og fellesskapet er blitt underminert gjennom mange år med generøs velferdsstat og et politisk sjikt som systematisk har nedprioritert det som burde være et av de aller viktigste målene i den plan-aktige-økonomien vår, å skape (eller fortrinnsvis å legge til rette for at det blir skapt) økonomisk virksomhet og arbeidsplasser.