SuperKrokodille

Litt innvandring er helt greit det - vi nordmenn er et kulturelt sett ganske nærsynt og innavlet folkeferd som bare har godt av å bli eksponert for impulser og flinke og hyggelige mennesker utenfra. Men dagens innvandring, der vi importerer titusener som har fryktelig dårlige forutsetninger for å bidra i det norske samfunnet, og som på sikt vil føre til at arten "nordmenn" kommer i mindretall i eget land, er galskap.

Hvordan / hvorfor skal utenforskap hos FrP-velgere legitimere innvandring? Dere som virker å være tilhengere av dagens innvandringsregime er veldig flinke til å skåre billige poenger overfor motdebattanter som kanskje ikke alltid har så mye høyere utdanning, men det er sjelden gode svar å få for oss som prøver å forstå hvorfor vi trenger innvandring på grunn av økonomiske eller demografiske forhold.

Kom igjen da! Hvilken rolle spiller vel litt munter korrupsjon blant deltakerne i det humanitær-politiske komplekset?

Det fødes ikke nok barn, nei vel. Hvordan vet vi egentlig om det fødes nok barn eller ikke? Hva er "nok", og hvilke problemer kan vi vente oss om dette "nok" ikke realiseres? Og skal vi la temaet hvorfor folk får færre barn nå enn før stå helt uutforsket? Normalt vil vi vente oss at en periode med lavere fødselstall fører til rimeligere eiendom, mangel på arbeidskraft og høyere lønninger, og økte fødselstall som en følge av slike bedrede økonomiske forhold. Er det noen grunn til å tro at denne balanserende mekanismen ikke skal være virksom lenger, annet enn at vi fyller på med offentlig finansierte innvandrerhusholdninger? Jeg tror heller ikke vi forstår rekkevidden av hvor passiviserende og umyndiggjørende det er for befolkningen at stadig flere i stadig økende grad lever som klienter av staten. Det har vært vanlig i ungdomstiden å gjøre opprør overfor familie og myndigheter som ledd i en prosess frem mot å etablere en selvstendig og uavhengig tilværelse som voksent individ i mer enn rent aldersmessig forstand, men i vår tid foregår kanskje "opprøret" foran PC-skjermen, og staten trer inn i foreldrerollen, som en ny autoritet, normgiver og forsørger vi ikke våger motsi. Dermed oppnår vi aldri "potens" annet enn rent biologisk, jf. ofte hvor uselvstendige, tafatte og tamme vi nordmenn ofte er. Og hvilket sluttpunkt ser du for deg for en prosess der vi importerer mennesker for å kompensere for et opplevd fødselsunderskudd? Skal vi dit at landets opprinnelige befolkning skrumper inn til ingenting, og at vi blir en nasjon bare bestående innvandrere og deres etterkommere? Nå er det vel ikke alltid hva det er eller ikke er kontroversielt å si som er den ytterste målestokken for sannhetsinnholdet i en påstand. Og hvorfor trenger økonomien vår innvandring?

Hvorfor må vi alltid gjenta dette mantraet "vi trenger innvandring", som om det blir noe mer sant om det blir sagt mange nok ganger? Hvilket problem er det innvandringen skal løse? Hvor mye innvandring trenger vi for å løse dette problemet, og når og hvordan vet vi at problemet er løst?

Entreprenører og bedriftseiere ut, ikke-vestlige migranter inn. Akkurat hva vi trenger.

Kontekst her er den økonomiske og demografiske bærekraften til det norske samfunnet. Vi har et politisk regime som suger til seg det den kan for å investere utenlands, og dele ut avkastningen til husholdningene og visse næringslivsaktører som den gjør til passive klienter, heller enn å legge til rette for vekst i fastlandsøkonoien og for at befolkningen skal bli i stand til å ta vare på seg selv gjennom deltakelse i arbeidslivet. Det er mulig jeg kunne ha funnet en bedre illustrasjon på denne dynamikken enn akkurat Otta Skifer, men lavere skatter og større kjøpekraft i befokningen ville bedret utsiktene til veldig mange norske bedrifter. Er fortsatt nysgjerrig på hvor du får det fra at jeg skal hate staten, eller at jeg synes jeg burde få velferdstjenester uten å betale skatt.

Ehhh, hvor kom den fra? Jeg tror stat og kommune har en betydelig rolle å spille i et land som Norge, men når det offentlige forvalter over 60 % av fastlands-BNP og mange hundre milliarder oljekroner i tillegg, må det gå an å forvente en viss kvalitet i det staten gjør, og at politikerne som har hovedansvaret for bruken av disse midlene opptrer med et veldig høyt nivå av redelighet, integritet og kompetanse, heller enn å skylde på "de rike" nå som de er i ferd med å kjøre landet i grøfta.

Det er kanskje 700 000 som står helt utenfor arbeidslivet, men det er og hundretusener som har en veldig løs tilknytning / som jobber veldig få timer i året. Jeg synes begrepet "økonomisk bærekraft", slik du bruker det, blir ganske vagt / abstrakt. Kanskje du kan konkretisere? Hvilke konkrete utfordringer ser du? Og hvis det virkelig er slik at problemet er at vi lever lenger og har en større andel pensjonister, hva løser vi ved å øke befolkningen med flere personer som kommer til å leve tilsvarende eller enda lenger?

Hva mener du her? Norges befolkning har aldri vært større enn i dag. Vi har kanskje allerede passert en million årsverk utenfor arbeidslivet blant de i arbeidsfør alder. Vi har ikke noen mangel på mennesker. Vi har en mangel på økonomisk / arbeidslivsmessig sett kompetente individer. Men mye av dette henger også sammen med mulighetene i økonomien. Det er veldig få gode jobber for menn (og kvinner) i distriktene, særlig utenfor kommunen. I forrige uke gikk Otta Skifer konkurs, etter 150 års drift, mens regjeringen bygger med stein fra Kina og hvem vet hvor for mange millioner.

Jeg sier ikke at vi trenger å bygge ned hele velferdsstaten. Offentlig skole og helsevesen er ok. Det jeg sier er at staten må endre fokus, målsetninger og rolleforståelse. Fokuset må være å skape selvstendige og kapable individer som er aktive i økonomi og samfunn. Og en sunn økonomi der det er gode arbeidsplasser for de som vil jobbe i hele landet. Utenforskapet vi har i dag, bør erklæres som en nasjonal krise, og løftes helt til toppen av politikernes prioriteringslister. For øvrig synes jeg ikke aborttall-argumentet ditt underbygger synspunktene dine, snarere tvert imot. Hvis de som står utenfor arbeidslivet har lavere fruktbarhet, taler vel det for å redusere tallet på de som er uten arbeid snarere enn å insentivere utenforskap med økonomiske overføringer? Og hvorfor skulle vi ønske å reprodusere utenforskap?

Det som må til er at staten trekker til seg sin klamme hånd, og nøyer seg med å gjøre sitt beste for å legge vilkårene til rette for at befolkningen skal kunne skape seg selv gode liv, uten å være passive og uselvstendige klienter av velferdsstaten. Politikerne (arbeiderpartiet) må oppgi den populistiske "vi skal ta de rike"-retorikken, erkjenne at de har feilet katastrofalt i realiseringen av "alle skal med"-prosjektet, og fokusere på næringsliv, skattereduksjon, skole og å få folk inn i arbeidslivet. Når befolkningen er kompetent, handlekraftig og selvhjulpen, vil reproduktiv suksess komme av seg selv.

Dette er jo bare defaitistisk pisspreik. McDonalds? Cola? Særdeles dårlige eksempler på produkter det er vanskelig å finne glimrende substitutter for. Ja, utfordringene er noe større på IKT-området, det er mye infrastruktur, kompetanse, skalaøkonomier på annonsemarkedet etc., men vi trenger ikke gå helt kald kalkun heller. Sosiale medier er ut. Proton er topp. Og om vi får det offentlige over på Linux, vil det alene være et kjempesprang i riktig retning.

For en bedriten tragedie dette ser ut til å kunne bli. Europa må - som mange andre også skriver - sørge for å bli militært og teknologisk uavhengig av usa i går, og jeg håper @Simen1 har rett i at det har skjedd mye her allerede. Så må vi kommunisere tydelig at enhver amerikansk aksjon rettet mot Grønland vil bety 200% toll på amerikanske varer og tjenester, og alle amerikanske baser og soldater ut av Europa. Så kunne man jo håpe at utsiktene til den børskollapsen en amerikansk Grønlands-aksjon i forlengelsen av dette ville innebære er nok til å avskrekke trump-gjengen, men realiteten er vel at mange der ønsker et brudd med Europa, og at den amerikanske økonomien i alle fall på kort sikt står bedre rustet overfor et slikt brudd enn den europeiske. For meg er tanken på et mer kulturelt, økonomisk, teknologisk og politisk uavhengig Europa tiltalende også uten trumps Grønlandskåthet som kontekst, men det vil kreve mer visjoner, kompetanse, selvrespekt, mot og handlekraft enn vi er vant til å se fra våre europeiske og nasjonale ledere. Vi må begynne å stille de samme kravene som amerikanerne og kineserne hva gjelder investeringer og lokal produksjon for å få adgang til å handle med oss. Vi må sørge for at ungdommen kommer i arbeid, og bekjempe andre former for utenforskap og årsakene til denne utenforskapen (og nei løsningen på dette er ikke mer sosialisme). Ikke minst er det blitt uendelig mye viktigere at Ukraina vinner krigen mot russerne. Hvor er den europeiske droneindustrien? Hvorfor gir vi ikke kina et ultimatum vedrørende å forsyne russland med droneteknologi?

Det jeg sliter med å skjønne er hvorfor ikke vi, europeerne, som i 2024 hadde et handelsunderskudd med Kina på rundt 300 milliarder euro, gjør det til et absolutt krav for å få handle med oss at kineserne ikke selger (i det minste) innsatsfaktorer til våpen til russerne.