Gå til innhold

SuperKrokodille

Medlemmer
  • Innlegg

    499
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

3 552 profilvisninger

SuperKrokodille sine prestasjoner

832

Nettsamfunnsomdømme

  1. Dette er jo bare defaitistisk pisspreik. McDonalds? Cola? Særdeles dårlige eksempler på produkter det er vanskelig å finne glimrende substitutter for. Ja, utfordringene er noe større på IKT-området, det er mye infrastruktur, kompetanse, skalaøkonomier på annonsemarkedet etc., men vi trenger ikke gå helt kald kalkun heller. Sosiale medier er ut. Proton er topp. Og om vi får det offentlige over på Linux, vil det alene være et kjempesprang i riktig retning.
  2. For en bedriten tragedie dette ser ut til å kunne bli. Europa må - som mange andre også skriver - sørge for å bli militært og teknologisk uavhengig av usa i går, og jeg håper @Simen1 har rett i at det har skjedd mye her allerede. Så må vi kommunisere tydelig at enhver amerikansk aksjon rettet mot Grønland vil bety 200% toll på amerikanske varer og tjenester, og alle amerikanske baser og soldater ut av Europa. Så kunne man jo håpe at utsiktene til den børskollapsen en amerikansk Grønlands-aksjon i forlengelsen av dette ville innebære er nok til å avskrekke trump-gjengen, men realiteten er vel at mange der ønsker et brudd med Europa, og at den amerikanske økonomien i alle fall på kort sikt står bedre rustet overfor et slikt brudd enn den europeiske. For meg er tanken på et mer kulturelt, økonomisk, teknologisk og politisk uavhengig Europa tiltalende også uten trumps Grønlandskåthet som kontekst, men det vil kreve mer visjoner, kompetanse, selvrespekt, mot og handlekraft enn vi er vant til å se fra våre europeiske og nasjonale ledere. Vi må begynne å stille de samme kravene som amerikanerne og kineserne hva gjelder investeringer og lokal produksjon for å få adgang til å handle med oss. Vi må sørge for at ungdommen kommer i arbeid, og bekjempe andre former for utenforskap og årsakene til denne utenforskapen (og nei løsningen på dette er ikke mer sosialisme). Ikke minst er det blitt uendelig mye viktigere at Ukraina vinner krigen mot russerne. Hvor er den europeiske droneindustrien? Hvorfor gir vi ikke kina et ultimatum vedrørende å forsyne russland med droneteknologi?
  3. Det jeg sliter med å skjønne er hvorfor ikke vi, europeerne, som i 2024 hadde et handelsunderskudd med Kina på rundt 300 milliarder euro, gjør det til et absolutt krav for å få handle med oss at kineserne ikke selger (i det minste) innsatsfaktorer til våpen til russerne.
  4. Vi europeere er patetiske nå om dagen. Er det noe jeg ikke har fått med meg, eller er det verken evne eller vilje til å forsvare Ukraina og en noenlunde regelbasert verdensorden mot korrupte bøller som putin og trump nå som det butter litt imot? Det er en katastrofal mangel på så vel lederskap som visjoner på politisk hold, og det virker å være en tilsvarende likegyldighet i befolkningen. Jeg skammer meg.
  5. Er det ikke på tide å gi seg med dette papegøyaktige, intellektuelle latmannsverket "men vi trenger innvandring"? Vi forsørger snart en million mennesker i arbeidsfør alder over de offentlige budsjettene. Her er det mer enn nok potensiell arbeidskraft til å ta seg av alle behov for både stell og vask. Jeg er helt sikker på at om vi begynner å omallokere økonomiske og administrative ressurser fra forsørging og integrering av fremmedkulturelle, til å "reintegrere" det stadig større antallet som står utenfor arbeidslivet, vil vi få mye mer igjen for hver krone. Skattene vil gå ned, og kanskje noen til og med vil gidde og lykkes med å starte nye bedrifter! * Demografisk sett har normen i Europa vært at man skal være i stand til å forsørge seg selv økonomisk før man får barn. Dette har holdt fødselstallene nede, og bidro sterkt til de siste 150 årenes velstandsutvikling, fordi den økonomiske veksten ikke ble spist opp av den demografiske. I forlengelsen av dette forstår man også at ønsker man høyere fødselstall, er veien å gå faktisk å styrke økonomien og velferden, ikke å ruinere den med helt vanvittig masseinnvandring.
  6. Poenget er vel at om demokratiet som politisk system skal fungere rimelig bra, så trenger vi en noenlunde opplyst velgermasse som evner å se forbi sin egen nesetipp. Det store flertallet rammes åpenbart ikke særlig hardt av formuesskatten direkte, men samtidig skjønner mange at den norske økonomien står overfor enorme utfordringer, særlig i en fremtid som virker å bli preget av økende geopolitiske spenninger, en oljenæring på hell og store demografiske endringer. Velstanden, sysselsettingen og statens inntekter er helt avhengig av det private næringslivet, og dette igjen er fullstendig avhengig av kapitaltilgang og at noen faktisk gidder starte private bedrifter. I dette landskapet er det særdeles lite gunstig med en stat som systematisk tapper private bedrifter for midler, på bekostning av tvilsom pengebruk innenlands og massive utenlandsinvesteringer. Rundt midten av det forrige århundret hadde vi en økonomisk rasjonell venstreside, som leste, lyttet til og korresponderte med de ledende økonomene i tiden, og forstod at arbeiderklassens velstandsvekst stod i et direkte forhold til produktivitetsveksten i økonomien. I disse dager er det populismen som rår.
  7. Du mener altså at så lenge innvandringspolitikken rent hypotetisk sett kanskje kunne ha fungert, dersom både den eksisterende og den innvandrende befolkningen hadde hatt helt andre egenskaper enn det de faktisk har, så må den være en god politikk? Det er heller ingen som tar til orde for 0 innvandring. Det vi ønsker er en innvandringspolitikk som er utformet på den eksisterende befolkningens premisser, og som har virkemidler til og evner å feilkorrigere når det er helt åpenbart at vi er på feil kurs.
  8. Ingen tror at Norge kan bli et land helt uten narkotika. Det vi ikke ønsker oss, er en utvikling og et samfunn preget av stadig mer forfall, utenforskap, utrygghet og kriminalitet, der stadig mer av skole-, sosial- og trygde-, politi- og rettsvesenets ressurser, så vel som vår individuelle kjøpekraft og bedriftenes investeringsevne, kastes bort på de som tror de er for kule til prøve å lære seg noe på skolen eller til å ville ha en normal jobb, på de som ikke bryr seg en dritt om de negative ringvirkningene av atferden deres.
  9. Som det nevnes over her, er skattemyndighetenes inntekter fra formuesskatten en mikroskopisk brøkdel av de utleggene staten har til alle de som etter hvert har falt utenfor eller aldri har deltatt i arbeidslivet. Selv om vi kanskje kan hente inn et par milliarder ekstra på kort sikt, vil resultatet bli at størrelsen, kompetansen og motivasjonen til de allerede veldig små private eierskapsmiljøene blir ytterligere redusert, på bekostning av enda mer statlig og utenlandsk eierskap. Staten har ikke kompetansen eller insentivene til å drive næringsvirksomhet på noen god måte, og utenlandsk eierskap fører ofte til at kapital, kunnskap og arbeidsplasser flyttes ut av landet. All denne hakkingen på de "rike", fremstår for meg som en avledningsmanøver, en distraksjon, for et arbeiderparti som har feilet i det som var fundamentet i arbeiderpartipolitikken: Forestillingen om at "alle skal med". Enn så lenge har vi oljeinntekter og pensjonsfondavkastning å ta av, men vi er godt underveis mot å bli enda et eksempel på hvordan "ressursforbannelsen" kan ødelegge et lands økonomi. Denne trenden kan ikke reverseres med noen få milliarder ekstra i skatteinntekter, det burde alle og enhver skjønne.
  10. Siden krigsutbruddet har Ungarn og Slovakia kjøpt russiske hydrokarboner for rundt 33 milliarder euro, altså omtrent 16 prosent av totalen for EU. Men Bulgaria, Tsjekkia og faktisk også Frankrike og Italia har heller ikke redusert importen nevneverdig. https://energyandcleanair.org/june-2025-monthly-analysis-of-russian-fossil-fuel-exports-and-sanctions/ Ungarn og Slovakia har imidlertid også aktivt motarbeidet olje- og gass-embargoen, og jobbet for å avvikle russiske sanksjoner mer generelt, jf. https://energyandcleanair.org/publication/the-last-mile-phasing-out-russian-oil-and-gas-in-central-europe/.
  11. Vi har ikke nok. Jeg skriver innlegg om dette regelmessig og senest i forgårs, men fortsatt er altså status at Europa har kjøpt russisk olje og gass for rundt ti prosent mer enn vi har gitt i støtte til Ukraina. Det er egentlig fullstendig patetisk. (Teksten i sitatblokken er fra ChatGPT.)
  12. Det er nokså sørgelig å bevitne at vi europeere tilsynelatende ikke evner å erkjenne at det er styrke og makt som er valutaene som gjelder i den internasjonale politikken. Her i Norge holder vi festtaler om den "regelbaserte verdensordenen", men vi skjønner ikke at denne var tuftet på amerikansk evne og vilje til å være verdenspoliti. Europa erklærer all mulig støtte til Ukraina, men det er deprimerende liten vilje til å følge opp med mer konkret handling. Hvorfor kjøper vi fortsatt petroleumsprodukter fra Russland? Siden krigen brøt ut har vi kjøpt russisk olje og gass for mer enn vi har gitt i støtte til Ukraina. Hvor masseproduserer vi droner? Hvorfor legger vi ikke mye mer press på Kina og Iran om å stoppe støtten til Russland? Handelsbalansen mellom Kina og EU er rundt 300 milliarder euro i Kinas favør, men vi finner oss gladelig i valutamanipulasjon, storstilte ran av intellektuell eiendom og sterkt asymmetriske vilkår for markedsadgang uten å kreve noe som helst til gjengjeld.
  13. Det ironiske er at dette representerer en form for kunnskapsoverføring som kommer USA til gode og er helt nødvendig for prosjektet med å gjenreise USA som produksjonsland. På samme måte som særlig Apple investerte enormt i å trene opp taiwanske og kinesiske arbeidere for tjue, tredve år siden, og med det bidro sterkt til å muliggjøre Kinas dominans i elektronikkproduksjonen. Men Trump er vel helt i lomma på fossil-lobbyen.
  14. Dette var et imponerende oppgulp av stråmenn, projeksjoner og ad hominemer. Er det kanskje venstresidens Newt Gingrich vi har å gjøre med her? Men noen evne til å forholde deg til argumentasjonen i innlegget du teknisk sett svarer på demonstrerer du jo ikke da. ** Hva gjelder det mye snevrere temaet boligmarkedet, gjenspeiler prisutviklingen her en mangeårig underinvestering fordi prisene lenge ble holdt kunstig lave (politikk), sterk befolkningsvekst i hovedstadsregionen (politikk), og et skatteregime som sterkt favoriserer investeringer i bolig fremfor i næringslivet (politikk). Om en større andel av befolkningen hadde vært i arbeid, ville vi ha kunnet produsere flere og bedre boliger og helsetjenester, og kjøpekraften til sykepleieren din ville vært større.
  15. Norges problem er ikke at vi har "rike" private bedriftseiere (komparativt sett har Norge snarere et betydelig underskudd på kompetente private eierskapsmiljøer), og de rikes papirformue har nærmest null å si for velstanden til resten av befolkningen (andelen til de "rikes" forbruk av bruttonasjonalproduktet er ekstremt marginal). Problemet vi har er snarere at politikerne et eller annet sted underveis har mislyktes i å realisere helt nødvendige elementer i den norske samfunnsmodellen: Arbeidslinjen og forestillingen om at "alle skal med". Dermed går stadig mer av befolkningens arbeidsinnsats, og en stadig større andel av næringslivsinntekter som heller burde ha blitt investert i ny virksomhet, med til å forsørge de som står utenfor. Det er lett å se for seg en katastrofal, negativ, selvforsterkende spiral, der skoler, universiteter og helsevesen får stadig mindre ressurser, og der vilkårene for (tilgangen til kompetent arbeidskraft, skattenivå, evne til å investere) og ytelsen til næringslivet blir stadig dårligere. Slik at en krympende økonomi må forsørge stadig flere utenforstående.
×
×
  • Opprett ny...