Simen1

Apropos hva religion er. Enkelte later til å tro det er noe man kan selge på gata, eller ved dørsalg. Som om et personlig livvsyn var så lite verdt at det nærmest kan sammenlignes med lodd eller gateaviser. Det er direkte nedverdigende og respektløst å bli utsatt for slike selgere. Helt enig. Det burde være 18-årsgrense på medlemskap i religiøse foreninger og spesielt fokus på ens eget private valg i religions-opplæring i skolen, som forsåvidt bør bli et tema under samfunnsfag i stedet for et eget fag.

Dette er et fantastisk ineffektivt råd ettersom du "sparer" kanskje 50 kWh per år med den metoden, men ender opp med å øke strømforbruket til oppvarming med kanskje 40 kWh/år avhengig av hvordan du varmer boligen. Netto gevinst er så liten at det ikke er verdt bryet. Tre brødskiver med Jarlsberg koster mer enn den årlige besparelsen. Så ubetydelig er det. Det er rett og slett en distraksjon å komme med slike råd, når det finnes flere råd som sparer i størrelseorden 100-1000 ganger mer.

Det stemmer og tyder på at nettet mellom steder ikke er så mettet som noen skal ha det til og/eller at forbruket lar seg regulere godt. Ser du er tilbake i ditt gamle gjenge med bevisste misforståelser. Dette skrev jeg, vennligst forhold deg til det jeg skrev og ikke dikt opp helt andre sammenligninger. Fordi det ikke finnes andre løsninger på det problemet? Igjen kjører du deg fast i et hjørne ved å bevisst unngå å se mangfoldet av løsninger som finnes.

Dette er teknisk ukeblad. Vi fortjener en mer teknisk beskrivelse av hvordan utslippene skal elimineres. Særlig med tanke på at gips er et kalsinert materiale, der bare en brøkdel av utslippene stammer fra oppvarmingskilden, sånn at overgang fra gass til strøm bare vil kutte en brøkdel av utslippene. Jeg lurer dermed på hvor dere gjør av CO2-en som kommer fra kalkmaterialet selv.

Jeg ventet litt med å svare deg siden dette er et veldig godt svar. Jeg liker den empiriske tilnærmingen siden den setter fokus på at folk kjører ulikt og under ulike forhold. Forbruk vil i praksis variere og at det ikke finnes noen ultimat fasit på hverken forbruk, kjørestil eller kjøreforhold. En annen mulighet er å be UNECE (organisasjonen bak WLTP) om å detaljere forbruket i hver del av WLTP-syklusen så man kan velge den delen som passer ens eget kjøremønster best. Det er riktignok ikke noe for hvermansen som bare vil ha et enkelt tall å forholde seg til, men passer nok for bilnerder som vil fordype seg i detaljene. Aller helst vil jeg se grafer over luftmotstand som funksjon av hastighet ved minst to temperaturer, rullemotstand (med leverte dekk og spesielle dekk for sammenligning på tvers av biler) og oppvarmingsbehov som funksjon av hastighet og temperatur. Gjerne også noen analyser av hvordan batteriene trives i bilen (hvor hardt de slites av f.eks maks og min-spenning, temperaturer og ladehastighet) og sikkert flere faktorer. Ikke fordi jeg har veldig mye bruk for det, men fordi jeg liker å nerde med tekniske data.

Jeg er ikke motstander av WLTP. Jeg stiller meg bare tvilende til at det er mer informativt å utvikle ennå en kjøresyklus så vi får WLTP + NEDC + EPA + ABC + DEF + GHI osv.. Det blir litt som XKCD-stripa om antall standarder. Alle standarder vil gi ulike resultater (siden det er meningsløst å opprette flere identiske standarder som gir samme resultat, bare med ulik navn på standarden). Flere resultater vil bidra til økt forvirring, ikke mindre forvirring. Om du vil gange WLTP med 0,6 så er det helt glimrende. Da har vi EN felles standard å forholde oss til. Den har en klar metodikk og kan brukes til epler vs epler sammenligninger. Så kan du gange med 0,6 på alle de bilene du vil sammenligne og få sammenlignbare estimat som passer deg. Jeg mener dette er en bedre metode enn å utvikle f.eks en standard som heter ABC som er så enkel som WLTP * 0,6.

Innrømmer du nå at du ikke har peiling, at du ikke har et forslag til mer korrekt testmetode og heller ikke peiling på hva som er galt med WLTP ut over at "noe" er galt med den? Hvis du vil ha større sikkerhetsmargin enn WTLP, kan du ikke bare friske opp prosentregninga og regne 90% av WLTP eller 80% eller noe annet som måtte passe deg bedre? .. og hvordan er nå egentlig vinteren i de nordiske landene? Som sagt, det varierer jo enormt fra sted til sted og fra vinterdag til vinterdag. Skal man ha en testsyklus i det hele tatt så må jo mye av poenget være at man kan reprodusere resultatet en annen dag og et annet sted, sånn at man kan sammenligne bilen med seg selv. Det er jo første bud om man skal få en epler vs epler vitenskapelig sammenligning som kan brukes til å sammenligne ulike biler.

Hvordan kan du nærmest garantere at det gjelder de fleste? Det finnes ingen korrekt rekkevidde. Da sier du samtidig at det finnes kun en korrekt kjørestil, et korrekt kjøreforhold og med kun en korrekt mengde last i bilen osv. Det er jo ganske absurd å definere at alle andre kjøremønstre osv er feil. Sannsynligvis opplever alle noe annet enn det du mener er det korrekte, om ikke hele tida så i hvert fall tidvis. A Better Route Planer har gode estimater som tilpasses svært mange faktorer. Men selv der vil du få helt ulike resultater på ulike tider av døgnet eller året. Det er fordi det ikke finnes noen fasit på kjørestil og kjøreforhold. Dette varierer fra sjåfør til sjåfør, og mellom årstider, dekk, osv osv. Irionen er at i jakten på å definere hva som er det eneste korrekte, så ender du opp med å feile i nesten alle tilfeller.

>99% av min kjøring er annerledes enn det der. Når det er nullføre hos meg så kjører jeg aldri i 110-soner og når jeg kjører i 110-soner så er det stort sett +20 grader og cruicekontrollen bruker jeg sjeldent fordi jeg føler jeg leser trafikkforholdene mye bedre enn cruicekontrollen. Hvorfor skulle din kjøretest være mer relevant for folk enn WLTP? Trenger vi egentlig en vinter-WLTP når vi har en sommer-WLTP og en rekke aviser og blader som tester rekkevidde under deres testforhold, brukeromtaler av energibruk i ulike scenarier osv.

Ingen tanker om hvordan det er å støtte Xi Jinping nå for tida? Opprinnelsesland er en faktor som er verdt å nevne og tenke litt over. Spesielt når det ikke bare er enkeltkomponenter, men hele OSet er kompilert og installert i Kina.

Så det er en nordisk testsyklus du mener bør utarbeides? Der må jeg bare minne om at det er veldig forskjellige forhold mellom Danmark og Finnmark. Mener du vinteren på saltfjellet er det mest relevante for nordiske land? Det er i hvert fall lite relevant for meg. Jeg kjører aldri over Saltfjellet på vinteren. Ikke av prinsipp, men fordi jeg ikke har for vane å legge langturer på vinteren og når jeg først gjør det så kjører jeg stort sett andre steder. Jeg kjører uhyre sjeldent på langtur i -15 og når jeg først gjør det så varierer høyeste tillatte hastighet stort sett mellom 60 og 90, men avhengig av forholdene så legger jeg meg noen ganger et stykke under det. Slike turer kjører jeg noen ganger tungt lastet, andre ganger lett lastet. Hvorfor mener du akkurat dette ville vært spesielt relevant for folk flest? Har du noe statistikk over norske kjøremønstere å vise til? Angående XC40-en, så vil jeg heller spørre, hva gjorde du for å oppnå 220 km rekkevidde på den turen? Er det liksom fasiten på hvordan folk flest også vil kjøre?

Hvis mitt kjøremønster under de forhold som er vanlige når jeg kjører langturer matcher godt med WLTP, hvordan kan akkurat din foreslåtte kjøresyklus bli mer reell for meg enn WLTP? Og som jeg nevnte tidligere her, de som kritiserer WTLP kommer sjeldent med forslag til mer relevante kjøresykluser og gjerne en begrunnelse for hvorfor det er mer relevant, basert på mer reelle statistikker over folks kjørestil og kjøreforhold.

Fordi alle har hytte på motsatt side av Saltfjellet, alle kjører likt og fordi alle vinterdager på Saltfjellet er dønn like sånn at dette blir en målemetode med god reproduktivitet og sammenlignbarhet?

Hva er worst case kjøreforhold og kjørestil? Dette kan trekkes så mildt eller ekstremt man bare vil. Worst case kan være så ille at bilen ikke starter, men det er kanskje ikke særlig relevant å betrakte en hver kjøretur som bonus? Det stemmer ikke. Mange elbileiere, inkludert meg selv, har lavere forbruk og opplevd lengre rekkevidde enn oppgitt. Det handler også om hvor lang tid eller strekning man tar snittet over. I korte perioder har jeg forbrukt alt fra -60 til +320 kW og i lengre perioder har jeg brukt alt fra 90 til 800 Wh/km. Men dette er meg da, med min kjørestil og mine strekninger under de rådende forholdene som var da jeg kjørte. Andre opplever andre min- og maks-forbruk. Sånn er det med bensinbilen min også. Forbruksmåleren går fra 0 til 2 liter på mila og hele skalaen er i bruk. Noen ganger lavt andre ganger høyt. Snittet varierer mellom årstider, strekninger osv osv. Poenget er at det finnes heller ingen fasit på hva som er best case kjørestil og forhold.

Ja, det er desentralisert produksjon men produksjonen er avhengig av lokale forhold som hvor overskyet det er og hvor mye vind det er lokalt. Det gjør at når en bestemt huseier har lite vind og sol så har også alle andre i samme området lite vind og sol. Ser man på værkartet avstander mellom vindsoner og vindstille soner, samt overskyede og klarvær-soner så vil det være et stort behov for å flytte energi mellom disse sonene. Men det går an å redusere energiflyttingen ved å bruke strømmen smartere. F.eks skru av varmtvannsberederen når det er vindstille og meldt om vind dagen etterpå. Eller lade bilen på dagtid (sol) i stedet for natt. Det krever at enten forbrukerne er bevisste på dette, f.eks gjennom varierende prisnivå, eller at automatikk tar over den styringen. Tibber er et kjent eksempel på hvordan det kan automatiseres. Jeg spår at vi vil se stadig flere slike smarte styringer av forbruk i takt med at fornybar energi bygges ut. De som MÅ ha strøm når det produseres lite lokalt må forvente at prisen blir høyere da. To eksempler er strøm til TVen og komfyren. Folk ser tv og lager mat når de vil og må, så får prisen bare bli deretter. Frakt av strøm over et halvt kontinent koster penger. Heldigvis bruker TVen lite strøm og matlaging er ofte kortvarige strømforbruk så total energimengde er liten.

Interessant påstand. Kan du forklare hvorfor det ikke er noe problem å skaffe til veie tre ganger mer fornybar energi, enn en direkte-elektrisk fornybar fremtid? Du får det til å høres så lett ut, men oppskaleringstakten til fornybar energi er jo en gedigen flaskehals uansett hvilken fornybar energikilde man får for. Ennå en interessant påstand. Hvordan mener du røffly tre ganger høyere energibehov skal gi enklere levering? Ennå en interessant påstand? Hvilke bevis har du for at det er umulig? Det er gamle fakta. Spørsmålet er hvordan man matcher produksjon og etterspørsel. Det er mange måter å gjøre det på, men du ser ut til å være hellig overbevist om at din løsning vil være veldig viktig. I og med at slike teknologier vil konkurrere i et kommersielt marked, så synes jeg du bør begrunne konkurransefortrinnet bedre enn å bare hevde at det er umulig å gjøre noe annet.

@Martin O. Nygård Helt enig i betraktningene rundt redundans i veisystemene. Norge har dessverre høyere fokus på lav kostnad, som ofte gir kun én hovedvei mellom hvert sted. Nå tillater riktignok ikke geografien full redundans over alt, men det bør skilles på strekninger som har alternative omkjøringer og veier som ikke har det. De som ikke har (praktiske) omkjøringsmuligheter, f.eks Kvænangsfjellet her i nord bør prioriteres å ha svært høy oppetid, gjerne med toløps tuneller, midtdeler resten av veien og ekstra høyt fokus på å unngå rasfarlige strekninger. Men som hovedregel bør europaveiene ha omkjøringsmuligheter som tåler alle kjøretøy som europaveien tåler. Når det gjelder baner så er det ikke alle deler av landet som har det. Bane fungerer dessverre dårlig som alternativ til vei siden det er vanskelig eller upraktisk å sette opp tog for å frakte biler og vogntog forbi steder der det er trafikale problemer. Så jeg vil ikke kalle det redundant.Folk vil jo ikke akkurat forlate bilene sine når de skal på ferie eller trekkvognene når de skal frakte gods. Jernbane er også ganske kostbart som parallell infrastruktur så det tilbudet bør kun eksistere der transportbehovene er svært store. I Norge er det vel kun Ofotbanens 43 km som er lønnsom.

Staten (v tolletaten) sier ikke drikk sterk alkohol fra andre enn staten (v deres monopol-utsalg). Det er noe som skurrer her. En monopolist som advarer mot konkurranse. Det ville vært bedre om folk enten kunne kjøpe "hjemmetester " a la covid19-tester for å teste sin alkohol, eller kunne levert sin alkohol til laboratorie for testing sånn at man kunne verifisert at den er drikkbar. Både vinlegging og hjemmebrenning av både finere og mindre fine varianter av alkohol er en kunstart a la matlaging, osteproduksjon, ølbrygging og mye annet. Den kunsten er i ferd med å bli utradert av kommersielle interesser, deriblant statlige monopol.

De som kritiserer WLTP, EPA eller NEDC mangler et forslag til kjøresyklus som er mer representativ for folk. Poengt er at folks kjøremønster varierer og at det derfor ikke finnes noen fasit på hvilket kjøremønster som er mest relevant. Det blir som å si at person A sitt kjøremønster er mer riktig enn person B sitt. Klart man kunne delt opp kjøremønsteret opp i ulike del-faktorer sånn f.eks NCAP gjør med sikkerhet, men det blir ofte for mye info for hvermansen. Folk vet ofte ikke hvilket kjøremønster de selv har og dermed hvilke av de tre metodene som er mest relevante for dem. Det ville blitt ennå mindre oversiktlig med f.eks grafer for luftmotstand, rullemotstand, regenerering, varme- og kjøle-behov osv.

Ja, det er en godt begrunnet bekymring at millioner av hydrogen trykktanker på 700 bar skal kjøre rundt på norske veier og at store tanker skal plasseres landet rundt som om de var bensinstasjoner. Hittil har antallet heldigvis vært uhyre lavt og da har også ulykkesstatistikken (totalt antall) vært lavt. Men det er også en stor bekymring oppi både energikrisa i forhold til Russland og klimakrisa, at primærenergibehovet for hydrogensamfunnet er i størrelseorden tre ganger høyere enn for direkte strøm-samfunnet. Europa vil slite hardt med å komme seg unna Putins gassgrep dersom Tyskland fortsatt velger hydrogen-veien. Klimaet vil også slite hardt fordi man trenger enormt mye kullkraft for å komme i mål med primærenergibehovet som hydrogen krever.

Det er stor usikkerhet rundt hva som skjer etter Putins krig. Det er en rekke ulike scenarier og jeg vil vie denne tråden til spekulasjoner om mulige utfall, etterspill og sannsynligheten for de ulike scenariene. Jeg starter kjapt med litt brainstorming. Hjelp meg å fyll ut: Scenarier: 1 Status quo, små eller ingen endringer på kartet 1.1 .. med Putin ved makta 1.2 .. med Putinske maktstrukur beholdt, men med noen utskiftninger 2 Putin vinner landområder, ressurser etc. 2.1 Putin og hans menn fortsetter med makta 2.2 Putin og hans menn taper makta, Russland gjennomgår nyvalg, restrukturering etc. 2.3 Putin og hans menn taper makta, Russland kollapser og deles opp i flere land, der noen oblask "fylker" potensielt slåes sammen med naboland. Her er et utall spennende scenarier på alle kanter av Russland. En mulighet er at erobrede landområder får tilbake sin selvstendighet som følge av at Russland kollapser. 3. Putin taper landområder, ressurser etc. 3.1 Putin klikker og trykker på atomknappen - over og ut 3.2 Putin "avsettes" (noe som kan skje på mange måter) og en annen fæl leder tar hans plass 3.3 Putin "avsettes" og Russland får et mindre autoritært styre, som gir mer liberal selvstyrepolitikk i Oblaskene 3.4 Putin fortsetter som leder etter tapet og pønsker ut neste offer for Russlands imperialisme 3.5 Putin fortsetter og blir en snill mann (ok, jeg måtte bare ha det med ) Flere? Hvordan vil de ulike scenariene utspille seg? Konsekvenser for Norge, NATO, globalt.

DAG 1 - Tegne og planlegge Første plantegning. Jeg skal bygge L-formet trapp ned fra verandaen til terrenget og videre ned til etasjen under. Huset står i svakt skrånende terreng så det er 1/2 etasje forskjell mellom terreng foran og bak huset. Forsøk på perspektiv-tegning. Planen er å spare meg sprengningsarbeid eller sykt mye manuelt arbeid for å fjerne den fjellknausen. Det gjør ikke noe om den blir værende der under trappeavsatsen. Første trinn blir å bygge understellet til trappeavsatsen, og det starter med boring av fire hull i fjellet der jeg skal støpe fast stolpesko. Oppå disse kommer det søyler i ulik lengde fra steinen og opp til terrengnivået. Plasseringen av søylene er beregnet ut fra eksisterende veranda og trappeformelen ned til plattingen. Trappevangene er 175 cm horisontalt, der 20 cm hviler på underlaget. Senter av denne hvileflaten skal sentreres over to av søylene. Så da blir det 165 cm fra verandaens kant til første borehull i knausen. Jeg trekker fra 5 cm. Skal ikke plage dere med alle grunnene men det blir i hvert fall 160 cm. Her vises bjelkelagene til venstre. Til høyre er søylenes plassering i forhold til verandaen.

Jeg planlegger å kjøpe elbil høsten 2022 Jeg har allerede en billig fossilbil 4x4 SUV med piggdekk som skal beholdes for kjøring med henger, dårlige veier, dårlig føre og som backup for elbilen. Elbilen skal brukes til daglig småkjøring på fine veier, 1-3 mil daglig. Dvs, jeg vil ha ut minimum 30 km fra 80-20% Soc på vinterføre og sikter meg derfor inn på biler med WLTP 100+ km og minst 4 seter. Jeg tenker å kjøre den selv fra selger hvor som helst i landet til Tromsø. Dvs. den MÅ takle DC hurtiglading. Skal lades på hjemmelader ellers. Kandidater hittil: (sortert på pris) Nissan Leaf 1.gen Fra 30k for 2012 115kkm. 9/12 streker. 24kWh, 130 km WLTP, lader på 30 Chademo /3,6 kW, stygg bil, mye batteridegradering, kan potensielt koste en del i vedlikehold (displayet, rust, bremser), dessverre Chademo. 0-100 km/t på 11,9s. Turning circle 10,4m. Garanti 5 år / 100 kkm. 30 kWh-utgaven har 8 år og 160 kkm garanti. Servicekrav for garanti. NCAP2012: 5. VW e-Up Fra 49k for 2015 90kkm. Bare 4 seter. 18,7/16,0 kWh, 150km WLTP, lader på 30 CCS/3,6kW, lite bagasjerom, kun 4 seter, 0-100 km/t på 12,4s, topphastighet 130 km/t. Turning circle 9,8m. Garanti 8 år / 160 kkm. NCAP2011: 5 (fossilversjonen). NCAP2019: 3 (fossilversjonen) Kia Soul Exclusive Fra 75k for 2016 149kkm. 24kWh, 212 km NEDC, 150km EPA, 27/30kWh, lader med 44 kW, Chademo, lavt forbruk. Varmepumpe (exclusive) 0-100 på 9,5s. Turning circle 10,3m. Soul har 7 års garanti / 150 kkm, med unntak av 5 år / 150 kkm på Radio, navigasjon og lakk. Servicekrav for garanti. NCAP2014: 4. Kjøpeguide BMW i3 Fra 85k for 2014 139kkm. Karbonfiberchassi. Bare 4 seter. 130, 190 eller 225km NEDC med 60Ah-batteriet er 22/18,6 kWh. 0-100 km/t på 7,2s. Topphastighet 150 km/t. Garanti 8 år / 160 kkm. 9,9m turning circle. (model S 2020 har 11,3m) NCAP2013: 4 VW e-golf Fra 85k for 2015 og 138kkm. 190km WLTP. En del gjengangerfeil med disse: Varmeapparatet, ryggekamera, el ladeluke, sentrallås, programvare. 0-100 på 10,4s. Topphastighet 140 km/t. Se etter 2017-modell pga rekkevidde, ladehastighet m.m. Turning circle 10,9m. Garanti 8 år / 160 kkm. NCAP2013: 5 (fossilversjonen). NCAP2019: 5 (fossilversjonen) Nissan e-NV200 Fra 99k for 2015 59kkm. Lader tregt 24kW. 170km NEDC. Chademo, litt dyr i forhold til rekkevidde og sånt. STOR bagasjeplass. Garanti 5 år / 100 kkm. Servicekrav for garanti. 0-100 km/t på 14,0s. Topphastighet 123 km/t. Turning circle 11,1m. NCAP2014: 3 Hyundai Ionic Fra 140k for 2017 108kkm. 280km NEDC, 200km EPA. "Spennende" vektbalanse på vinterføre. 0-100 km/t på 10,8s. Turning circle 10,6m. Garant 8 år / 200 kkm. NCAP2016: 5 Nissan Leaf facelift Fra 159k for 2018 96kkm. 40kWh, 270 km WLTP, lader med 35 kW på Chademo, 0-100 på 11,2s. Det står 7,9s her. Topphastighet 144 km/t. Sprenger budsjettet men er den eneste bilen over budsjettgrensa som er aktuelt å strekke seg etter. Minus: Lader bare på 30 kW om sommeren (rapidgate). Turning circle 10,6m. Garanti 8 år / 160 kkm. Servicekrav for garanti. NCAP2018: 5 Ikke kandidater: Spørsmål: Bør jeg ha flere på kandidatlista? Er det noen som peker seg ut som vedlikeholdsfelle, eller spesielt gode eller dårlige kjøp?

Tenkte jeg skulle starte en generell tråd om strømsparing og oppsummere de viktigste sparetipsene i første innlegg etter hvert. Tråden er ment for hvordan man sparer elektrisk energi (kWh). Rådene går også mye på å spare penger, men jeg vil ikke at den skal gå veldig langt i den retningen siden det er et mye større tema enn strømsparing. F.eks har jeg ikke tenkt at tråden skal handle om valg av strømleverandør, hva det koster å etterisolere, prisen på ved etc). Jeg starter så smått også vil jeg gjerne ha flere tips fra dere. De vanligvis største strømforbrukerne i en bolig er ofte oppvarming og varmtvann. Derfor fokuseres mye på det. Reduser innetemperaturen. En reduksjon på 2°C i oppvarmingssesongen reduserer forbruket med ca 5-10%. Velg litt varmere klær inne om vinteren så du blir komfortabel i den litt lavere innetemperaturen. Hold gardiner lukket når du sover eller ikke er hjemme. Det isolerer litt mot varmetap. Unngå å holde varm rom du bruker lite (boder etc) og rom du ikke oppholder deg i f.eks om natta (nattsenk tempen i stua) Kjøpe vinterdyne og la soverommet være uoppvarmet. Lukk dørene til uoppvarmede rom. Dusj med mindre vanntrykk, kortere tid og sjeldnere. Temperaturen har lite å si, siden det er et veldig smalt spenn med behagelige temperaturer. Juster viftehastigheten på den balanserte ventilasjonen til du føler at det er akkurat nok sirkulasjon til å få frisk nok luft. Det øker virkningsgraden og minker varmetapet ut den veien. Buk eventuelt CO2-måler for å måle luftkvalitet, eller erfar deg fram til hva som er passe. Uten balansert ventilasjon så bør du lufte kort og effektivt, ikke med dører og vinduer stående på gløtt over lang tid. Let etter luftlekkasjer / trekk og tett disse. Bruk tørketrommel med varmepumpe eller kondensfunksjon for å tørke energieffektivt. Tørk eventuelt på snor ute om mulig. Bruk oppvaskmaskin i stedet for manuell vasking. Kvitt deg med alt av glødetrådspærer og halogen om du fortsatt har noen i bruk. Begrens antall og slå av utelyset når det ikke trengs, eller bruk skumringsrelé / bevegelsessensor på det. Ikke vær en lysforurenser. La varmt vann stå og avgi varme i huset før du heller det ut. Potetvann, kaffe etc. Bruk lokk når du koker. Slå av ventilatoren når du er ferdig med steking og os i stedet for å vente på at timeren gjør det. De fleste ventilatorer drar varm luft ut av huset uten varmegjennvinning. Tin mat i kjøleskapet i stedet for på benken eller mikrobølgeovnen Har du varmepumpe så pass på at den står for oppvarminga i stedet for panelovner, varmekabler etc. Pass på at den ikke står på "full auto". Den skal stå på varmemodus i varmesesongen og kjølemodus midt på sommeren. Veksl mellom de to i stedet for å bruke "full auto". Bruk andre oppvarmingskilder enn strøm til romoppvarming, matlaging etc. Det sparer strøm, men ikke nødvendigvis penger. (Regn på alternativene) Mål relativ luftfuktighet (innebygget i enkelte innetermometere etc) og finn ut om luftfuktigheta ofte er utenfor det anbefalte områdene 20-60%. Hvis det er det så bør du skaffe deg luftfukter eller lufttørker. En lufttørker gir også god virkningsgrad på oppvarming, akkurat som varmepumper. Mange varmepumper har en egen lufttørkefunksjon.

Jeg laster opp et bilde fra lokalavisa i dag.