Simen1

Jeg spurte om du kunne redigere første innlegg i tråden, velg fanen meningsmåling (poll) osv. Utforsk litt om du ikke har brukt den funksjonen før. Det hadde vært fint med en sånn avstemning og fått tall på hvor mange som velger am eller uk aksent.

Kan du forklare hva som er problemet med at han har en langt større bolig enn "tilsvarende" i området?

Kan du redigere første innlegg i tråden og finne fanen for meningsmåling? Det blir mye enklere å oppsummere spørreundersøkelser på den måten enn å finlese seg gjennom hele tråden. @Martelè forsvant du fra din egen tråd?

Jeg vil jo håpe og tro at en fortvilt situasjon er en god motivator for å lære og gjøre tiltak. Skjønner det kan være vanskelig å finne energien når en er fortvilt, men må man så må man.

Jeg kom på en ting til. Jeg antar dere er et par. Hvis en av dere har barn under 18 år utenfor dette partnerskapet så finnes det ennå et triks for å manipulere SIFO-regnskapet til deres fordel. Bare si fortell om du vil høre mer. Ok, jeg tar kortversjonen uansett. Det kan jo være lesere som finner det interessant. I følge låneforskriften er deres betalingsevne deres inntekt minus deres utgifter i henhold til SIFO-regnskapet. SIFO er et kunstig satt opp regnskap over hva en normal familie har i utgifter utenom lånet. Dette regnskapet har faste utgiftsbeløp for hver bil dere eier, hvert barn dere har osv. uavhengig av faktiske utgifter. Nå har jeg vært innom at bil er dyrt i følge SIFO. Barn er også dyrt i følge SIFO. Begge deler begrenser altså deres muligheter for å ta opp lån. Trikset jeg skal fram til nå forutsetter at man har svært godt samarbeid med eksen, den andre forelderen, en som ikke er medlånetaker i denne søknaden. Trikset går ut på å avtale bort samvær (på papiret), fordi man i SIFO-regnskapet da får lavere kostnader med barn. Antall barn regnes ut fra samværsgrad, så med 0% samvær har man altså i følge regnskapet ingen barn. Det øker mulighetene for å få innvilget lån. Hvordan man fordeler samværet i praksis har ikke noe å si for lånesøknaden, siden det er samværsavtalen som ligger til grunn for søknaden. Hvis samarbeidet med eksen er godt og vedkommende vil hjelpe dere så kan dette være en vei å gå for å manipulere grunnlaget for lånesøknaden. Dere står fritt til å ha en annen praksis enn avtalen og gjøre ny samværsavtale etter at lånesøknaden er innvilget. Bare vær obs på at avtalen kan påvirke andre ting som bidragsberegning. Faren for at eksen blir lite samarbeidsvillig om reversering av den manipulerte avtalen må vel også tas med i den personlige vurderingen.

Jeg skjønner det, men vil bare presisere at det ikke var faktisk betalingsevne jeg tvilte på, men innfrielse av bankens ganske rigide inntektskrav. Inntektskravet regnes ikke ut fra deres faktiske betalingsevne, men ut fra et standardisert regneark for levekostnader. Hensikten med det metodevalget tror jeg er et slags vern mot at folk skal bo seg i hjel. Altså at man skal ha råd til normal livsførsel (etter SIFO-standard) på toppen av lånet. Lever dere i praksis mer økonomisk enn det som står i SIFO-standarden så har ikke banken lov til å regne med denne ekstra betalingsevnen. Kostnaden for bileierskap er normert i SIFO-tallene, derfor vil eierskap av bil ødelegge ganske mye selv om dere i praksis har en billig bil. Men leid bil regnes ikke som en utgift i det hele tatt i SIFO. Det er derfor trikset med å selge ut og leie tilbake bilen påvirker bankenes utlånsvilje så mye, selv om det i praksis koster det samme. Banken er så bundet av regler at man kan lure systemet ved å kjenne til og omgå reglene. Det samme gjelder inntekt. Eksempel: Dere har en samlet inntekt på f.eks 1 mill i år, men tar dere 100% ekstra jobb i 3 måneder og tjener dobbelt så mye akkurat disse tre månedene (jeg vet, litt urealistisk, men kjører på fordi eksemplet er enkelt å forklare). Banken vurderer deres låneevne ut fra inntekt siste 3 måneder. Ikke hva dere tjente i fjor eller neste år. Dersom dere klarer å manipulere inntekten som legges til grunn for en lånesøknad, i dette tilfellet en samlet årslønn på 2 millioner, så er det den inntekten som ligger til grunn for bankens vurdering. Hva dere tjener etter innvilgelse er irrelevant. Det vil si at dere kan droppe ekstra jobb straks etter innvilgelsen, uten at banken kan si noe på det. Inntektskravene i bankforskriften gjelder innvilgelsestidspunktet og er ikke et løpende krav i lånets løpetid. Med andre ord, 3 måneder intens jobbing, kan flytte fjell, selv om dere dropper ekstra jobb etter det. NB. Det er ikke faktisk lønn som regnes, men avtalt lønn. Overtid spiller altså ingen rolle, men skaff dere en arbeidskontrakt på en ekstra jobb i 3 måneder. Det kan hjelpe med gode kontakter (arbeidsgivere) som hjelper dere gjennom denne 3 mnd-planen. Det er også mulig å manipulere sin nåværende inntekt hvis arbeidsgiver går med på det. F.eks avtale 50% høyere lønn de neste 3 mnd, mot en bindingstid på 6 mnd og lønnsnedgang til -50% de påfølgende 3 månedene. Det blåser kunstig opp lønna som legges til grunn for behandling av lånesøknaden, noe dere får "baksmell" på de påfølgende 3 månedene. Kjenn reglene - manipuler de etter beste evne. Når situasjonen er desperat så strekker man seg langt og leter med alle lykter etter måter å komme seg gjennom det på. Jeg var selv i en svært anstrengt situasjon for en tid tilbake og leste meg opp på hvordan jeg skulle komme meg gjennom det, og det klarte jeg. Faktisk betalinsevne var aldri et problem, men bankens vurdering i hht låneforskriften var et problem som måtte omgås. Det skal sies at jeg bare gjorde noen få av disse grepene selv.

Når du har møte med andre banker om løsninger, spør om de kan gå med på en midlertidig løsning der mellomlånet opprettholdes mot at dere stiller sikkerhet både i den boligen og leier den ut som sekundærbolig. Leieinntektene vil bidra til å sikre bankens krav til inntekt. Selv om det bryter med låneforskriftens hovedkrav så har banken mulighet til å gi unntak fra den i spesielle situasjoner. Bankene har en kvote på 10% av totalt utlånt beløp til å gi unntak. _____ Apropos spesielle situasjoner så kan dere også høre med husbanken. Husbanken er en spesiell "halvoffentlig" bank for folk i vanskelige situasjoner. De er ikke bundet av låneforskriften på samme måte som vanlige helkommersielle banker. Også her kan dere legge fram et forslag om midlertidig løsning med utleie som sikkerhet i en periode (og mulighet for forlengelse). _____ Dere kan også vurdere å dra inn kausjonist (foreldre?) eller ta dere ekstra jobb for en periode for å finansiere begge lånene. Ekstra jobber er selvsagt utrolig slitsomt men hvis det er det som skal til for å redde hele sulamitten, så antar jeg dere kan strekke dere ganske langt i hvert fall en periode. _____ Hvis dere har potensielle kausjonister så kan dere også vurdere privat låneavtale eller salg av en ideell andel av gamleboligen. Gjerne i kombinasjon med løsninger som ekstrajobb, utleie, husbank-avtale etc. _____ Jeg kom på en ting til. Hvis dere eier bil så trekker det ned vurderingen av låneevnen ganske kraftig siden bankene er pliktig å regne ut fra SIFO-tall. Dvs. selv om dere har en veldig billig bil så "koster" den mye av deres låneevne. En løsning der kan være å selge bilen. Klarer dere dere ikke uten så kan den likevel selges og leies tilbake så dere har den tilgjengelig. Banker tilbyr sånne leieavtaler. Alternativt kan dere få noen dere kjenner til å opptre som bank for dette trikset.

@ForTheEmperor Putin har ikke offisielt listet opp konkrete mål, fordi det blir lettere å flytte målstenger under veis. Akkurat nå virker det som han kan slippe "billig" fra det om han klarer å klore seg fast til det som er okkupert nå. Odessa er et urealistisk mål sånn situasjonen er nå. Likevel kan kan desperat håpe og prøve noen dristige kupp. Vest-Georgia (svartehavskysten) er et høyaktuelt terrormål nå som Putin mister stadig mer kontroll over Sveastopol. Georgia bør få lynrask beskyttelse gjennom en ekspress godkjenning av NATO-søknaden sin.

Skremmende at det ikke har blitt bedre kjent før nå. Det aner meg at vi har en drøss med flere lignende tilfeller rundt om kring i landet. Håper disse eiendommene omfattes av sanksjoner og beslag av Putins medløperes eiendommer i utlandet. Beslaget bør nok skje i samarbeid med PST så de får undersøkt eventuelt kommunikasjonsutstyr i hyttene.

Siden disse panelene har størst prisfall av alle i outlet-konseptet deres så vil jeg anta de er i relativt dårlig stand.

I innkjøp kanskje, men jeg ser for meg at denne er en økonomisk katastrofe å holde på veien. Svindyre Bentley-deler, utrolig mye luksus-mikkmakk som kan gå galt. Det står at den har stått på utstilling de siste årene. Sikkert med god grunn.

Det er jo mer fisk enn bare laksetrapp. Det er hai-gjeller.

Jeg tenker at klokhet, kunnskap, pedagogiske egenskaper og lederegenskaper ofte kommer rekende med alderen, mens fysisk form ofte daler. Det er gode grunner for at oberster og generaler ofte er 40-60 og at stormtropper er 18-30 åringer. Forøvrig ser jeg ingen grunn til at pensjonsalderen skal være lavere i forsvaret enn ellers. Rollene endres jo med alder, kunnskap, form etc. I starten av krigen så var det en reportasje om kvinner i alderen 70-100 år som knytet kamuflasjenett og preparerte molotov coctails. Ofte er det bare den manglende fantasien og fordommene som setter begrensningene.

Sånn reint formelt har den vel aldri blitt avskaffet. Faktisk kan vi si at den har blitt utvidet siden nå kvinner blir kalt inn til både sesjon og tjeneste. Sånn reint praktisk derimot så er andelen som faktisk avtjener verneplikt lav, av den enkle grunn at forsvaret ikke trenger fler. Når vi bare får økt størrelsen på forsvaret vil også andelen som avtjener verneplikt øke. Form Enig i moralen, men nå er det mange i de eldre aldersklassene som ikke har optimal fysisk form til å være på fronten så jeg tror fortsatt vi trenger en god del raske og spreke unge voksne der. Men man må ikke tro at man bare kan være i dårlig form og så slippe unna. Folk med dårlig form bør få annet krigs-støttende arbeid som matlaging, logistikk, sanitet, transport, droneoperatører og sånt. Demografi Rent demografisk mener jeg både fødsler og en fullstendig barneoppdragelse fram til myndighetsalder er såpass viktig for demografien og sunn oppvekst av en ny generasjon at jeg ville fortrinnsvis sendt barnløse 18-60 åringer av begge kjønn til fronten og supplert med foreldre som er ferdig med oppdragelse av barna. Om noen skal vernes fra front-tjeneste av demografiske grunner så bør det først og fremst være folk med barn i alderen 0-18 år. Da mener jeg begge kjønn ettersom begge er like viktige for oppdragelse. Noen vil sikkert også verne om barnløse kvinner i fruktbar alder av demografiske grunner bare fordi de kan få barn. Det er et poeng, men hvis man skal rangere vern etter gruppe så mener jeg de med barn 0-18 år bør vernes mer enn de som bare potensielt kan få det i framtida.

Mitsubishi outlander insisterer på at drivstoff må brukes opp innen 5 måneder etter fylling. Det vil si at man må fylle minimum to tanker i året. Det kommer opp beskjed i displayet om at ev-modus deaktiveres fordi gammelt drivstoff trenger utskifting.

Wattpedalen er ikke en av-på-knapp. Den går gradvis gjennom spekteret. Selv om noen skulle være så dust å trampe pedalen brått i bunn med en gang, så stopper antispinnsystemet galskapen sånn at man slipper spinn. Klarer man kunststykket å slå av antispinn først så ber man jo om det.. Det kan ikke bortforklares som noe annet enn framprovosert.

Disse påstandene må være det dummeste jeg har lest om biler siden Toyota markedsførte "selvladet hybrid". Såkalt selvladet hybrid betyr at bilen ikke har noen andre energikilder enn fossilt drivstoff. "Selvladingen" er bare et begrep for å bruke energien litt mer effektivt i noen scenarier, men man får aldri fordelen av å kunne fylle billig drivstoff hjemme. Poenget med hybrid (ordentlig hybrid, altså ladbart), er at man kan fylle billig drivstoff hjemme og at det rekker til daglig småkjøring som du tydeligvis gjør mye. Kjører man f.eks 80% av årlig kjørelengde på hjemmeladet strøm via ladbar hybrid så er det en betydelig drivstoffbesparelse. Denne går man glipp av dersom man må lade opp batteriet fra bensinmotoren i stedet for stikkontakten. Apropos forvarming av bil, så er det en fordel å gjøre med strøm fra stikkontakten. Bensin og diesel er i størrelseorden 5-15 ganger dyrere energikilde til oppvarming av kupeen enn strøm. De fleste elbiler og (ladbare) hybrider har apper man kan starte varming før man tar på seg jakka og skoene. Kilden deres, T&E, er drevet av flertallet i organisasjonen, som i praksis betyr fossilbilbransjen i Europa. Deres rapporter har konsekvent snakket ned elektrifisering av bilparken i en årrekke.

1. Bruk av kjernefysiske våpen mot mennesker, uansett hvor. 2. En militær grensekryssing inn i et NATO-land (noe betydelig mer enn et fly som "tester grensene" eller noen enslige spioner/soldater).

Det er helt greit format. Fint at du ikke skjuler deler eller hele teksten fordi det ville gjort det mer oppstykket og lettere å overse helt. Likevel, lange tekster står i fare for å bli forbigått fordi det tar for lang tid, men denne gangen hadde jeg nok ledig tid.

Sikkert fordi det ikke er et viktig hensyn på det utviklingsstadiet.

https://www.nordnorskdebatt.no/grensen-for-selvbestemt-abort-bor-utvides/o/5-124-302159

Jeg kjente en nybakt familie som leide i en kjellerleilighet i Lommedalen (svindyrt), men fikk råd til å kjøpe seg hus ved å flytte til motsatt ende av byen og ennå et godt stykke ut på landet, i Enebakk. De kjøpte huset i 2000 eller noe sånt, et relativt nytt og svært hus på 200-250 kvadrat for 2,8 mill om jeg husker rett. De flyttet nordover til Tromsø ti år senere og fikk bare 4 mill for huset. Noe jeg syntes virket lavt for et så stort og fint hus. Prisene i Tromsø har vært mer som Lillestrøm og den familien måtte ut med 4 mill for et nytt krypinn her oppe som ikke var i nærheten av den standarden de hadde i Enebakk. Huset deres her i Tromsø var på ~150 kvadrat, preget av mangel på vedlikehold og godt utenfor sonen med hyppige bussavganger. Jeg deler altså ditt inntrykk av at Lillestrøm har blitt så mye by at boligprisene har en nærhet til Oslo-prisene, og at man må såpass ut i distriktet at bussavgangene er sjeldne før man får rimelige priser. Kollektivtilbudet styrer boligprisene mer enn mange er klar over. Løsningen sånn jeg ser det er å knytte distriktene til byene med så gode kollektivtilbud (raskt, hyppig, billig) at bosettingen i distriktene øker kraftig. Men da må man også tilrettelegge for det med regulering av tomter, nye tettsteder, infrastruktur, skoler, butikk-tomter etc.

Desimere befolkningen? Hvis man ser bort fra den eneste løsningen, så er det ingen løsninger igjen.. Hva var poenget med spørsmålet? Boligpriser er et nasjonalt problem som skyldes at det har vært bygget mindre enn befolkningsøkningen tilsier, alle steder med tilflytting. Det vil si at etterspørselen har økt mer enn tilbudet. Da stiger naturlig nok prisene. Prisstigningen for boliger har steget mer enn lønnsstigningen nesten kontinuerlig de siste 30 årene. Det som en gang var lett å finansiere med en normal inntekt krever en unormalt høy inntekt for å klare i dag. Riften om boligene har blitt villere og villere. Videre så handler det om presset mellom to onder: Enten bygge ennå høyere i byene, som er langt fra uproblematisk, eller å utvide byenes arealer og bygge lavere i utkanten, noe som heller ikke er uproblematisk. Bygger man høyere i byene så øker alt av trafikk, transport, belastning på kollektivnettet, vann og kloakk, strøm, større skoler, barnehager etc som krever svindyre oppgraderinger i bystrøk. Alternativet å utvide byene i randsonene er ofte upopulært på grunn av hellig vern av turområder, behov for nye skoler, veier, nye bussruter, nye brannstasjoner og alt annet som hører til normale tettbygde strøk. Det koster også penger. Politikerne vil gjerne ha løsninger som ikke koster noen ting. Derfor kan de for eksempel vedta nullvekst i trafikk selv om befolkningstallet øker. Vedtak om å fylle ennå flere elever inn i eksisterende skoler i stedet for å bygge nye. Vedtak om å viderefakturere enhver kommunal innsats dersom det bygges høyere eller byene må utvides. Vedtak om flere trikkeavganger på det samme skinnesettet når flaskehalsen er tilgang på sjåfører. Problemet til innbyggerne er at det koster å la være å investere i infrastruktur. Det koster i form av økte boligpriser og mer knapphet på samfunnstjenestene og infrastrukturen vi trenger. Det som trengs er at mengden boliger (og boligareal) tar igjen gapet som har åpnet seg de siste 30 årene og det er vel fortsatt ingen som har funnet ut hvordan det kan gjøres rent politisk. Det er skremmende å se diktaturer som Kina og Russland klarer dette, mens demokratiene er helt handlingslammede. Hva i all verden er det demokratiene gjør galt?

Det er også unormalt lite snø i fjellet i nord, så problemene løser seg ikke bare med varmere vær. Vi trenger mer kraft. Det kan bety økt import fra Nord-Sverige og muligens Finland. Jeg håper det høljer ned konstant de sommerukene jeg er bortreist..