Simen1

Det kan være omvendt også. For eksempel om begge har normale jobber og far plutselig blir ufør. Jeg synes ikke du skal henge deg så mye opp i kjønn. Det er normalt den høytlønte som må betale til den lavtlønte. Det er noe fordomsfullt og forutinntatt å tilegne kjønn til høyt og lavt lønnet. Vi skal jo leve i et likestilt samfunn, ikke sant? Da bør kjønn ut av ligninga og debatten.

Vi tolker nok denne loven litt forskjellig, eller så snakker vi rundt hverandre. Det er ikke slik at den ene kan overforbruke, altså f.eks dra på dyre reiser, holde på med dyre hobbyer osv og forvente at den andre ektefellen skal sponse dette. Med forsørgerplikt så tenker jeg mer på at man skal ha det man trenger i det daglige, altså bolig, klær, mat (som du er inne på). Man må kunne sette ned foten hvis det går fra nødvendig til overdrevent sløsing. Trenger hun 40 par sko, eller holde det kanskje med et sted mellom 2 og 5 liksom Antall sko og dyre reiser høres ut som et konflikttema mellom boligens vegger. Like fullt er det sånn at man MÅ sponse den andres overforbruk i et ekteskap. La meg forklare med et svært kunstig eksempel. Det blir en del tekst så jeg setter det i spoiler:

Jeg synes du vurderer veldig rart. For det første så så jeg helt bort fra justering av samvær på grunn av selve uførheten. Jeg konsentrerte meg om kun det økonomiske bidraget, ideelt sett med alt annet identisk hos begge foreldene. Som du avslutter med så koster barn reelt mer enn bare bidraget. Derfor kreves det en økonomisk forsørgerevne, ut over bidraget. Dersom en forelder ikke klarer å være en tilstrekkelig god økonomisk forsørger til å kunne dekke utgiftene for 50% samvær så bør nok samværet justeres ned til vedkommende klarer å forsørge barnet tilstrekkelig økonomisk. F.eks 25% bare for å ta et tall fra lufta. Da må man også undersøke om den andre forelderen har økonomisk forsørgerevne for hele 75% samvær. Hvis dette ikke strekker til så bør nok NAV bidra med noe ekstra for at summen av økonomisk forsørgerevne hos foreldrene skal nå 100% samvær. Jeg snakker altså om rent økonomisk forsørgerevne, ikke fysisk eller psykisk forsørgerevne. Alle tre modusene av forsørgerevne er relevant for tråden om uførhet, samliv og da potensielt framtidige barn.

Fordi foreldrenes inntekt gjenspeiler (normalt) hva som drypper på barnet. Husk, dette bidraget skal gå til barnet, ikke den andre forelderen slik som mange (spesielt fedre, ettersom det oftest er de som betaler bidrag) synes å tro. Det kan også være høytlønte kvinner som betaler til normaltlønnede menn. Jeg snakker ut fra et likestilt rettferdighetsprinsipp, ikke ut fra kjønnskamp. Hvis begge har median lønn, som utgangspunktet over, så burde begge kunne forsørge barnet tilstrekkelig. Dersom den ene har mye høyere enn median lønn og den andre ligger på medianen så vil fortsatt begge ha tilstrekkelig økonomi til å forsørge barnet fullt ut. Det er ingenting som tilsier at barnet trenger ØKT finansinering hos den med median inntekt dersom den andre har eller får mye høyere enn median inntekt. Barnets økonomiske behov er uavhengig av foreldrenes behov. For å klargjøre med et hypotetisk eksempel: Mor og far har 50/50 omsorg. Begge har 500k inntekt. Dersom mor har eller får 1 mill i lønn, så betyr det ikke at barnet trenger MER forsørgerpenger hos FAR. Det er jo helt absurd med mindre du tenker at foreldrene kriger om hvem som skal gi barnet de dyreste gavene og at det må være en eller annen slags magisk balanse for at samværsfordelingen skal fungere.

Size 900–2,500 members Så var det ordtaket å dra alle over en kam. Til sammenligning, det var langt flere anti-nazister i Tyskland i 1940-45. Så hvor mange anti-nazister er det i Ukraina? Sannsynligvis ganske nært folketallet.

Det er nok også et element av trolling fra Putins side mot Ukrainerne. Det er ikke bare et paradoks men også en grov fornærmelse å kalle ukrainerne for nazister. Denne propagandaen stikker nok litt hos etterkommere av noen som mistet noen nære og kjære i kampen mot nazistene. Jeg har selv kjent litt på arvede familietraumer fra krigens dager. Hvis noen hadde vært så frekke å kalle meg nazist så ville det traumet forsterket fornærmelsen.

Jeg skjønner ikke. Er ikke Excel eller LibreOffice programmer? Eller apper som de kaller det nå for tida?

Både det og bensinprisene er nok et samarbeid i betydningen brudd på konkurranseloven, men det er neppe et avtalt samarbeid, som gjør det umulig å bevise og dermed dømme. Med avtalt mener jeg at det har vært en eller annen form for kommunikasjon mellom de ulike kjedene. Det har det neppe. De handler nok bare i takt eller hermer etter hverandre for å undergrave den andres tilbud som gode. F.eks kan Spar annonsere mandag kl 00.01 at de har broccoli på tilbud til 14,90 i deres tilbudsavis. Samme dag kl 07.00 setter Rema "tilfeldigvis" ned prisen på broccoli til 12,90, men uten å annonsere det i tilbudsavisa. Det undergraver Spar sitt tilbud som godt, fordi mange kunder handler i begge butikker i løpet av uka og oppdager til irritasjon at Rema var billigere på "normalpris" enn det Spar hadde på sin tilbudspris. En annen ting er at slike priskriger trekker oppmerksomheten bort fra varer som ikke er på tilbud. F.eks kan de ta fete marginer på remulade fordi folk ikke følger prisene på det produktet. Sånn kjører de ofte motsatte priser på varer som hører sammen. F.eks kampanje på brus som selges til kostpris, mens under radaren er potetgull "normalpriset" med 70% margin den samme uka. Et par uker senere er det omvendt. Men aller best er de vare-kombinasjonene der den ene varen er noe som har stor oppmerksomhet og pris-krig om, mens det tilhørende produktet er et under radaren-produkt.

Poenget er at det å bli sammen med en som tjener vesentlig mindre enn en selv (ufør eller ei) kan koste veldig mye penger over veldig mange år. Gjennom hele ekteskapet (hvis man gifter seg) og gjennom hele barnets oppvekst (hvis man får barn). I tillegg kan man bli forsørgerpliktig for den andre forelderens forsørging av barnet også etter at barnet har fylt 18 år hvis barnet studerer / går skole etter det. Dette kan koste såpass mye at det går vesentlig ut over ens egen levestandard. Økonomi er en av mange ting som bidrar til å gjøre uføre og lavtlønte lite attraktive på datingmarkedet. Goddigging, å søke/prioritere partner som har vesentlig høyere inntekt enn en selv, nå eller i framtiden, har en negativ klang. Det sees ned på. Et økonomisk svært ulikt samliv får i praksis en bismak av snylting. Penger for sex og nærhet kalles prostitusjon. Men i et lojalt forhold kalles det golddigging eller økonomisk utnytting. Ordene er egentlig synonymer men brukes i litt ulike settinger med ulik grad av åpen, synlig og direkte betaling og gjenytelse.

Jeg vet om et tilfelle av forsørgerbidrag til forelderen til deres felles barn. Det virker helt vanvittig. Forsørgerplikten etter ekteskapsloven er noe annet og derfor ført opp under eget komma i innlegget mitt. Jo, det er slik at i dagens ekteskapslov skal man sponse den andres overforbruk. Hvis du f.eks praktiserer separat økonomi i et ekteskap så vil dette uansett justeres med deling av formue etter ekteskapet. Bare for å sette et bilde på det, hvis den ene ektefellen spiser på restaurant hver dag i ekteskapet mens den andre bare spiser tørt brød og vann så vil det ikke påvirke skifteoppgjøret, sammenlignet med et brudd mellom to som spiser normal hjemmemiddag. Angående ufør "tradwife", se forrige innlegg. It does not compute. Nei, det kan ikke det. Generelt er det ikke lov å gjøre avtaler der den ene kommer dårligere ut av et ekteskifte. Slike avtaler erklæres lynraskt som lovbrudd og ugyldige. F.eks skal inntekt i ekteskapet deles likt, uten unntak. Forbruk i ekteskapet anses som spist er spist og gjort er gjort uten at det gjøres noen justering ut fra hvorvidt den ene har et overforbruk. Ref. eksemplet med restaurantmat. Særeie er bare lov for formue som stammer fra før ekteskapet. I hvert fall i norsk lov. Jeg vet det er større avtalefrihet i USA, men vet ikke så mye mer enn det.

Vi har begge rett. Det er mange årsaker til at folk skyr uføre på sjekkemarkedet. Økonomi er bare en av mange årsaker. Folk vekter ting ulikt. Jeg tror det er en proporsjonalitet der. Dvs. desto større differansen og dermed ulempen for den uføre er, desto større er også ulempen for den ikke uføre. Hver forelder burde forsørge barnet selvstendig. Det vanligste scenariet er jo at begge er i jobb. Hvis begge har f.eks median lønn og barnefordelingen er 50/50 så er det ingen bidrag mellom de to. Men dersom den ene plutselig får seg en mye bedre betalt jobb, så betyr jo ikke det at den andre plutselig ikke kan forsørge barnet lengre. Men loven sier i dette scenariet at den med høy lønn skal betale bidrag til den med lav lønn. Hvorfor? Så kan vi ta et annet scenarie. De starter likt med 50/50 fordeling og begge med median inntekt. Så får plutselig den ene mye dårligere økonomi. F.eks blir ufør. Det er jo ikke den med median inntekt sin feil og burde heller ikke være den sitt ansvar å forsørge den andre foreldrens samvær. Det burde være NAV som trer inn med bidrag til den som har sviktende inntekt. Enten det eller så får man bare justere samværet ned for den som ikke klarer å forsørge barnet økonomisk tilsvarende 50% samvær. Økonomisk forsørging er en undervurdert del av forsørgeransvaret. Før noen sier at uføre kan være hjemmeværende forelder og tilby omsorg der og da, så kan de også gjøre det samme som ansatt i en barnehage. Disse oppgavene er jo svært like så det virker søkt å anta at man kan gjøre det ene men ikke det andre. Begge scenariene skurrer når det kommer til å argumentere for dagens lovverk.

Jeg har samme erfaring som Theo angående agurk. Jeg har vært forskrekket over agurkprisene i flere måneder og har begynt å droppe agurk der jeg før ville hatt det. 31,90 har vært standardprisen både på Spar, Rema, og Extra der jeg bor. Tidvis har de kjørt tilbud på 24,90. I det siste. For 4 år siden var standardprisen 19,90 og tilbudsprisen 10 kr, noen ganger 12,90 eller 14,90. Jeg husker godt hvilke varer jeg kjøpte på 10kr-tilbud for 4 år siden, siden jeg brukte å kjøpe stort når det var billig. Et annet eksempel er Serla toalettpapir. 4-pakning for 10 kr på tilbud og 14,90 og senere 16,90 ellers. Nå er det ca 35 for den samme og aldri tilbud. Men noen kjeder som Rusta kjører tilbud på Serla 18-pakning til 139 kr. Omregnet til 4-pakning blir det 30,88 kr. Det er en mange titalls lignende eksempler. Jeg vil påstå at prisstigningen på matvarer er langt over det SSB har fått med seg fordi de ikke følger godt nok med på hverken uvanlige produkter, uvanlige pakkestørrelser, stykkpriser på store pakker, priser på lavprisalternativene som ofte er spesifikk pr kjede og dermed ikke kan prissammenlignes. SSB følger dessverre bare godt med på de mest solgte standardvarene fra de største produksjonsbedriftene. Det meste annet går under radaren deres.

* for øvrig en beskrivelse som passer minst like bra for fotball. Pga antall baner tror jeg fotballen legger beslag på uproduktiv monokultur over mye større arealer totalt enn golf. Mengden plastavfall i naturen er nok også mye høyere for fotballen.

I de fleste situasjoner har vi en begrenset pengepott, sånn at man må velge i stedet for å helgardere. Jeg er enig i at helgardering er en bedre forsikring enn halvgardering, men så koster det også mer. Hvis pengepotten er begrenset så bør man heller gjøre det ene valget som gir mest for pengene. Når en fritidsbåt med sabotører klarte å ta ut 3 av fire rør i nord stream 2, så burde en liten sjøkabel (samlekabelen fra havvind til land) være en smal sak. Kjernekraftverk er svært godt beskyttet mot bomber, flystyrt, terror osv. Mye bedre enn gasskraft. Dessuten tror jeg kjernekraft er enklere å sikre forsyningene til enn gasskraft. Uraniumstavene varer i 4 år og det spiller liten rolle om de står i 3,5 eller 4,5. Så et år uten forsyning burde gå bra. Gasskraft derimot. Skjer det noe med forsyningen så stopper produksjonen rimelig umiddelbart. De har vel ikke lokale trykklager for mange minutters drift. Bare akkurat nok til kontrollert nedkjøring. Dessuten må du tenke litt over volum og vekt som skal forsynes. Gasskraft krever i størrelseorden 1 000 000 ganger mer gass i vekt enn kjernekraft i uran. Volum-forholdet er i størrelseorden 10 000 000 000. Så har vi klima. Gasskraft er bedre egnet som balansekraft enn som permanent basis-kraft. På generell basis mener jeg vi bør mange-gardere oss med en kombinasjon av ulike kraftkilder så vi kan balansere de opp mot ulike kriterier fortløpende.

Det samme skjer med nye produkter. De innfører nye og hippe smaksvarianter på alt fra potetgull til saft, pizza og sjokolade bare for å virke nyskapende. Så tenker folk, "oi - denne varianten har jeg ikke prøvd før" og legger den i vogna. Det handler vel om å holde merkevaren relevant og "ny" samtidig som de får solgt et lass med noe "nytt" som egentlig bare fjernes fra sortimentet etter et halvår. F.eks Sørlandschips med sjokoladesmak som "alle" skulle ha en mening om. Sørlandschips selger sine 4 klassikere alltid. Resten er bare hippe kortvarige varianter for alle som vil prøve noe nytt. Men straks man har prøvd det nye så forsvinner jo argumentet for å kjøpe det på nytt. Da må de finne på potetgull med lakrissmak eller noe annet fjas bare for å holde det gående.

Tja, franchise-konseptet legger sterke føringer for hva de "selvstendige" kjøpmennene kan velge av leverandører, transportører, markedsføre og ta i utbytte. Selvstendighetsgraden er i praksis lav, men skrytes opp av mange grunner.

Det er mange som legger for mye i ordet konspirasjonsteori. Som at det pr definisjon er en myte og feil. En myte er noe som helt eller veldig sannsynlig bare er oppspinn. En hypotese er en slags skisse, men som hverken er bekreftet eller avkreftet. En teori er en hypotese som er bekreftet eller anerkjent som sannsynlig. Wuhan lab teorien er mer enn en hypotese. Det er en teori. Ordet konspirasjon har synonymet sammensvergelse. Det at flere samarbeider om noe som gjerne er skjult eller ulovlig. Det er liten tvil om at kinesiske myndigheter holder skjult mye i saken rundt laben. Med andre ord: å kalle flatjordere for konspirasjonsteoretikere er å gi de alt for mye anerkjennelse. De er konspirasjonsmyte-folk.

Det stemmer. For billig ødelegger også lønnsomheten og dermed incentiver til å bygge mer kraft. Det fjerner også incentiv til energisoaretiltak. På den andre siden er det selvsagt ikke bra med for høye priser heller. Prissjiktet 30-70 øre spotpris i gjennomsnitt over tid, pluss avgifter, er et godt kompromiss etter min mening. Et kjernekraftverk er både en bedre forsikring og billigere pr kWh. Hvis Putin velplasserte 2-3 bomber så forsvinner vel den gasskrafta rimelig raskt.

Du trenger ikke beklage til meg. Jeg er funksjonsfrisk og i jobb. Jeg har dessverre samme holdning ovenfor uføre og andre med vesentlig dårligere økonomi enn meg. Det er menneskelig å ha en viss grad av golddigger i seg. Dårlig økonomi er en ulempe både på sjekkearenaen og i etablerte forhold. Poenget med innlegget var å gjøre dere bevisst på og sende et stikk til lovskriverne for at lovverket gjør den med best økonomi til en økonomisk forsørger. Det burde vært kun NAV sin oppgave å forsørge den uføre og dens barn. I dagens lovverk tar partner eller ekspartner over deler av det ansvaret NAV har når man er singel. Konkret snakker jeg om pålagt inntektsdeling i ekteskapsloven, barnebidrag, forsørgerbidrag (til den andre forelderen, ikke barnet) og til og med ugifte i et langvarig ekteskapslignende forhold. Dette er lovpålagte saker som gjør at folk skyr uføre på sjekkemarkedet. Det hadde ikke trengt å være sånn.

Når man først er ufør så må en nesten ta som utgangspunkt i at det er skikkelig og saklig begrunnet. Man får ikke uføretrygd bare fordi man vil eller er en døgenikt. Det har medisinske / psykiske grunner. Når man er ufør så er det bra for psyke og kropp å fylle dagene med noe. Hvis man kan fylle dagene med noe så meningsfylt som å kommunisere med lagkamerater, bryne hjernen på lagoppgaver, eller enslige oppgaver eller har mulighet for fysisk aktivitet så er alt dette tipp topp og kan bidra til at man blir friskere eller bidra til at man ikke blir sykere. Jeg kan ikke skjønne din innstilling om at gaming er en dårlig måte å fylle dagene på, når man uansett ikke kan jobbe. Hvis du har bedre forslag til hvordan mannen din kan bli friskere raskere så må du være ydmyk for at du kanskje ikke vet hele sykdomsbildet eller historikken sånn som legen gjør. Å bare kritisere eller kommandere han til å bytte aktivitet er neppe konstruktivt. Det øker bare avstanden mellom deg og han.

Samme her. Eneste gode grunn til å nytte er bedre lønn, som øker mulighetene for tidlig pensjon. Classic.prisjakt.no og prisguiden.no

Økonomien til den ikke uføre MÅ ikke bli skadelidende.. Det er bare å unngå å flytte sammen, gifte seg, få barn etc. Sikkert kjipt for den uføre å ikke bli delvis forsørget av partneren men det kan jo også være et premiss og ultimatum for at det skal bli noe forhold i det hele tatt. Egentlig burde det jo ikke gå ut over den ikke uføre partnerens økonomi. Dagens system legger jo opp til at uføre forblir single. Sånn burde det jo ikke være. De burde ha samme muligheter som alle.

Nå har jeg lest TS sine innlegg godt og skumlest og scrollet forbi resten. Hvis jeg har forstått det rett: TS er kvinne, sammen med en mann som er ufør, uten ambisjoner i livet og gamer adskillige timer hver dag og er med i crew. TS skjønner at partnerens gaming og uførhet vil bli et tema i familie og vennekrets før eller siden. TS og familien hennes er opptatt av status og liker aktiviteter som friluftsliv, golf og sjakk. Partneren er ufør av psykiske grunner. TS er bekymret for partnerens hjertehelse, puls og kolestrol. TS har lite forståelse for partnerens gaming. Nå har kanskje dette forholdet hanglet en stund allerede pga ovennevnte, men TS føler hun står på terskelen av et viktig valg angående utsiktene for å kjøpe rekkehus eller enebolig sammen med den uføre kjæresten. TS skjønner at uførhet innebærer økonomiske begrensninger. _________________________________ På generelt grunnlag (ikke TS) forventer ofte kvinner at en mannlig partner både skal bidra økonomisk og bidra til å påvirke kvinnens egen status. En kvinne som ikke får hverken bedre økonomi eller høyere status av sin mann føler ofte at hun har siktet for lavt. At hun kan gjøre bedre. _________________________________ Min mening er at TS sin beskrivelse av forholdet neppe vil være bærekraftig over tid. Av mange grunner. Kanskje mest på grunn av at gamingen tærer på forholdet, sett fra hennes vinkel, ikke fra partnerens. Men de andre tingene trekker jo også ned og det snakkes ikke om noen løsning på "konflikten" rundt gamingen. Hverken ved at hun skal klare å endre på mannens hobby eller at hun skal sette seg inn i og forstå hobbyen bedre, ei heller noen tegn til at hun vil godta å bare ha ulike interesser. Hvis dette er uløselig nå - bare se for dere hvordan det ser ut om 1 - 2 - 3 år eller mer.

Pandemien har kostet ca 6,9 millioner mennesker livet og mange flere har fått andre problemer både under veis og i ettertid. Anders Bering Breivik kostet 77 mennesker livet. Jeg er for dødsstraff og mener at massemord er noe som burde kvalifisere for det, enten det utøves brutalt i egen person eller indirekte via finansiering, starting av kriger, etc. Siden Covid-19 er såpass mye mer omfattende enn 22. juli-terroren så mener jeg det er rom for at ganske mange ansvarlige for dette bør risikere dødsstraff for sin medvirkning.

VG venter i hvert fall ikke lenge. De dundrer på med Hamas-påstander og forsøker til og med å underbygge det med tidligere Hamas-påstander om andel kvinner og barn, uten noen form for beviser, og dundrer videre med at Israel ikke har noen beviser for at 17 000 Hamas-personer er drept. Det skinner veldig gjennom at VG ikke vil vente på tosidig informasjon og at de forsøker å bygge en sak mot Israel, uten beviser. Det er nettopp slike ting som senker mediers troverdighet. Hadde VG vært med i dette diagrammet så ville denne artikkelen flyttet de i retning ned mot venstre. Følger man ytterligere med så ser man fort hvilke medier som avstår fra å publisere artikler som balanserer de. Det er mer subtilt og går under radaren til folk flest, men sider som vurderer nyhetsmedier mot hverandre får det med seg. Slik subtil selektivitet dytter medier ytterligere nedover troverdighetsskalaen. Hvis man først stikker hånda i vepsebolet og skriver en slik sak før begge sider har uttalt seg skikkelig, så bør det 1. tas store forbehold om at nettopp den ene sidens uttalelser mangler. Dette gjorde ikke VG. Deretter 2. Følge opp med nyanserende artikler når det kommer. Vi får bare vente å se om VG gjør dette. Edit: Etter å ha fulgt med denne tråden en stund kan man også se hvilke enkeltpersoner som hører til hvor i det diagrammet. Altså hvem som poster ensidige ting som om det var fakta og unngår nyanserende oppdateringer. Hvem som opptrer som dumme hooligans / papegøyer for den ene eller andre siden. Uten å nevne navn. Dere vet selv hvor dere hører hjemme og vi andre vet også det. Poenget er at man gjør ikke rett ved å gjøre to vrange. Dette er ikke et nullsumspill der det gjelder å rope høyest. Dette er en konkurranse om troverdighet og balanse og da må man spille på nettopp dette og ikke ramle nedover mot et av hjørnene i diagrammet.