Simen1

Sååå digg når noen føler seg så tråkket på tærne at de tyr til kronikker for å slå vilt rundt seg i sinne. Da har i hvert fall jeg oppnådd det jeg kom for. Fyre løs noen gloser og ta fram popcornet. Takk Stavrum! Du skal få mer neste gang

Du skjønte ikke at det var været og sikten vi skulle sammenligne? Ikke folketallet.. Den brua stenger ved 30 m/s sidevind pga fare for at biler med mye vindfang blir skjøvet over i motsatt kjørebane. Eller i rekkverket. Ved langsgående vind tror jeg grensa er litt høyere. De fleste stengninger er ikke vær-relaterte. Jeg tror den høye piggdekkandelen gir mindre problemer enn samme størrelse byer sørpå. Jeg tror også det at folk vanligvis har flere spader per husstand og vet hvordan de brukes også hjelper på. Og at det finnes nok brøytebiler og mannskap til å ta unna fortløpende. Det hører jeg de sliter med sørpå. Folk kjøper i større grad biler og dekk som takler mer snø. Det offentlige kjøper inn busser som tåler en vinternatt og to, fordi politikerne våre her nordpå vet hva vinter er. At det sitter noen t-banekjørende MDG-ere på et kontor, folk som aldri har kjørt bil og skal trumfe gjennom hvilke type busser som skal kjøpes inn basert på prinsipper og partiprogram, i stedet for faktisk klima og føre. Det fortjener jo litt latterliggjøring. Både folk, bedrifter og det offentlige er rett og slett bedre forberedt på uvær nordpå. Det er jo derfor det er så morro å gjøre litt narr av dårlig gjennomtenking sørpå. F.eks når E18 ved Kristiansand har en drøss av elbiler uten strøm fordi folk så de hadde f.eks 18% gjen og det skulle i teorien være nok til å komme fram. Så ble det mer snø og større rullemotstand og så fikk noen stopp og så sto resten i stampe til batteriene deres også var tomme. Så flere hundre biler måtte berges. Var det ikke i fjor vinter det skjedde? Eller forfjor? Sånt fortjener jo litt ehm kritikk.

Dagbladets snøkaos-reporter nært Sandefjord kan nesten ikke se hånda foran seg. Men nå er jo dette en video og den avslører noe ganske annet. Sikten er flere hundre meter langs veien der hun står. Hun burde vært på Røst 2. januar og sammenlignet. Da hadde hun kanskje ikke sett sin egen nese.. Østlandet har stått på hodet av "snøkaos" i flere dager selv med flere hundre meter sikt. Røst tok en innedag så var det over.

E6 ble stengt på grunn av tre vogntog som hadde problemer i en bakke. Sannsynligvis utenlandske sjåfører og/eller for dårlig "skodd". Neppe lokale. Kirkenes lufthavn ble stengt på grunn av dårlig sikt. Det kunne jo komme piloter fra Østlandet og det kunne jo blitt farlig. Brøytemannskapene holdt uansett rullebanen brøytet i tilfelle snøfokket skulle gi seg, så det var ikke dem det sto på. Veitrafikken til og fra lufthavna gikk som normalt og ansatte på lufthavna håndterte bagasje etc etc så det var heller ikke de det sto på. Lufthavna fungerte i all hovedsak normalt med unntak av hensynet til worst case scenario piloter.

På Røst faktisk. Du kan jo se på kartet i artikkelen hvor det ligger. Hadde det vært sånt vær sørpå så hadde Østlandet implodert. Røst tok det bare rolig ut dagen..

Var det alt du fant? Halvparten av linkene er døde av elde, de som fortsatt lot seg åpne var fra 6-12 år gamle. Jeg tror media har skrevet mer om snøvær sørpå bare siste døgn enn det du klarte å samle opp fra de siste 12 år nordpå.

Natt til fredag snødde det 50 cm her. Null problemer så vidt jeg vet. Vi bor tross alt i Norge. Folk her i nord vet hva vinter betyr.

Jeg bor nordpå. En kamerat av meg flyttet sørover for mange år siden og ga nettopp sin dom over søringenes håndtering av snømengdene. Snæværet sørpå er ikke en gang ekstremt for sørnorge. Det er helt normalt snøvær som man må forvente hver vinter. Bare at sørpå så går samfunnet i unntakstilstand. Her nordpå takler vi sånt som en ganske vanlig dag. Ikke noe mer hjemmekontor enn normalt, ikke tomt for snøredskaper i butikkene, fordi folk her har allerede snøredskaper. Vi vet at det kommer slike dager. Det gjør egentlig de sørpå også, men de kjøper seg ikke snøredskaper på forhånd. De lader ikke bilen fullt opp før de skal ut, fordi de tenker at de aldri kommer ut for stopp i trafikken. Så ender det med ørten bilberginger for at proppene i trafikken skal fjernes. Her nordpå flyter trafikken det nokså normalt på snødager, fordi sånne propper er sjeldne. Og når de først skjer så er det gjerne en turist, eller innflytter sørfra. Her nordpå får folk litt ekstra jobb med å komme deg ut av huset og få bilen ut av snødungen, men dagen går ellers som normalt. Fredag snødde det 50 cm hos meg. Sånn litt over knehøyde i løpet av natta. Litt over hjulhøyde. Null problem. Ting tar bare litt ekstra tid men samfunnet gikk som normalt. Ingen krisetiltand-overskrifter i avisene. Ingen rullende live-sendinger på tv om det ekstreme været. Ingen stengte arbeidsplasser eller butikker. Ting gikk som normalt. Jeg er helt sikker på at tilstandene sørpå er et fenomen skapt av folket selv.

Hvis det stemmer at drivstoff er årsaken til at folk spiser hurtigmat, så tror jeg det vil hjelpe folkehelsa om de fyller drivstoff sjeldnere. Men jeg tar ikke premisset for god fisk. Jeg tror ikke hurtigmat-salget vil minke som følge av elektrifiseringen av bilparken.

17-årige barn kan legge ned de våpnene de har. Jeg vet ikke hvilke våpen de har, men det er trolig mye det samme som de voksne 18-åringene har. Det viktigste må vel være at våpen legges ned, ikke hvorvidt de som holder de har fylt 18 eller ei.

Du har allerede fått forklaringen på hvorfor og det er ikke for å redde planeten.

De har vel en oppskrift på hvordan de skal klare å få lavere driftskostnader + avskrivning enn de forventer å få betalt for strømmen. Uten subsidier så er det jo egne penger de satser og da står vi igjen med at de enten er 1. så dumme at de forsøker å kaste penger ut av vinduet eller 2. at de er så dumme at de har regnet totalt feil, eller 3. at de faktisk har et businesskonsept som er så overbevisende at de har klart å hente inn investorer.

Norsk kjernekraft vil bygge uten subsidier. I motsetning til f.eks havvind. Selve krafta må selges til konkurransedyktig pris, ellers så får de jo ikke solgt den, ikke sant? Mer kraft i markedet -> lavere pris.

Du skjønner ikke skalaen vi snakker om. I 2024 ble det produsert 100 millioner fat olje hver dag. Hvert fat inneholder ca 1700 kWh energi. Gang med 365 dager i et normalt år så får vi 62 000 TWh. For å produsere like mye syntetisk olje trenger vi i hvert over 3 ganger så mye energi, altså rundt 200 000 TWh per år. En stor kjernereaktor produserer ca 3 GW. Vi trenger 200 000 kjernereaktorer, ikke 400. For å kunne drive disse reaktorene trenger vi også nok urangruver for å kunne mate på og for å kunne ha nok gruver må det også finnes nok uran i jordskorpa. Ingenting av dette henger på greip med hverken miljø, økonomi eller praktisk gjennomførbarhet. Vi er så langt ute i fantasien at det ikke er vits å drodle noe mer over det, som om det var noe vi "bare" kan gjøre.

.. og hydrogen trengs. Ja, rent kjemisk er det fullt mulig å lage alle typer oljebaserte stoffer med de to stoffene hydrogen og karbon som utgangspunkt og tilsatt energi. Men det blir ikke klimavennlig slik du fantaserer om og heller ikke praktisk mulig. Årsaken er energien som kreves og i hvilke mengder. Menneskeheten har ingen praktisk eller økonomisk mulighet for å framskaffe så mye energi i vår levetid, særlig ikke i konkurranse mot olje. Om det går an i teorien, om 500 år, ja kanskje. Men det blir jo litt fjernt fram i tid, og da kjører vi neppe rundt med V8-ere heller.

I snitt bygges det 1 ny husstand per år for hver 100 som finnes fra før. Jeg har ikke funnet tall på hvor mange husstander som rives og fraflyttes, men det er nærliggende å tro at det er rundt 1% det også. Hvis vi ser på boligene som en tunnel. First in first out. FIFO, så erstattes 100 år gamle boliger 1:1 med helt nye. Nye boliger er naturlig nok veldig mye mer energieffektive enn 100 år gamle. Kanskje 3-6 ganger mer energieffektive (gitt både lavere areal og mindre varmetap per areal). Så alt i alt vil jeg anta at energibruken i boliger er på vei ned, til tross for økt folketall.

Helt enig i at det er forskjell på angrepssoldater og sivile. Men bare antallet drepte forsvarssoldater (som egentlig er uskyldige sivile som er nødt til å gå i grønne klær på grunn av at deres land og sivile blir angrepet) er tre ganger høyere pr døgn enn antall drepte sivile i Gaza. Bare der fortjener Ukraina-krigen 3 ganger mer mediedekning enn Midtøsten, men det får den jo ikke. Du slår inn åpne dårer når du sier at man bør ha kapasitet til å forholde seg til begge krigene. Jeg sier jo ikke at man bør slutte å dekke krigen i Midtøsten, ikke sant? Jeg ber bare om forholdsmessighet. Edit: Også liker jeg ikke ordvalget konflikt. Ordet krig er mer treffende i begge tilfeller.

184 drepte på 3 døgn blir 61,3 per døgn i snitt. Det er en slående forskjell mellom den krigen og krigen i Ukraina hvor det i dag var 1730 casualties bare på russisk side, derav trolig ca 30% drepte. På ett eneste døgn og det er ikke en gang noen toppnotering. På Ukrainsk side kan vi estimere ca 1/3 av de tallene, så totalen for begge sider er oppe i rundt 2300 casualties og 700 drepte. Videre er det en slående forskjell i norsk mediedekning når ~11 ganger flere drepte får mindre mediedekning. I dette tilfellet er jeg helt enig med Erna om at Norge har alt for stort fokus på Midtøsten og for lite på Ukraina.

Fin historie men både den og du bommer helt på poenget. I historien er det sånn at snekker og ingeniør/arkitekt utfyller hverandres roller. Ingeniøren eller arkitekten løser et annet sett med problemer enn det snekkeren gjør. De gjør alle en god jobb og kan være smarte og engasjerte på sitt område. Likevel, en ingeniør/arkitekt gir gjerne mer omsetning og profitt til sin arbeidsgiver (kr/år) enn det en snekker gjør, både ved fakturering ut til kunde og ved lønning av den ansatte. Selv om den ene tenker så det knaker og den andre tar i fysisk til svetten spruter. Lønnsforskjellen skyldes tilbud vs etterspørsel. Det er vanskeligere å få tak i en ingeniør enn å få tak i en snekker, fordi nåløyet i utdanningen er smalere for ingeniøren enn for snekkeren. Det krever mindre innsats i utgangspunktet å bli snekker enn å bli ingeniør. Hadde de to personene byttet plass, f.eks ved skille mellom ungdomskole og videregående, så ville man antagelig fått en elendig ingeniør og en bra snekker. Det krever mindre av en "ingeniørtype" å bli snekker, enn det kreves av en "snekkertype" å bli ingeniør. For sistnevnte kan oppgaven fort bli umulig.

@Minkowski Enig i at man ikke bør bruke spotprisen i det tilfellet. Der er det totalprisen som gjelder. Siden jeg er litt nysgjerrig på hvor mye det utgjør putter jeg det inn i et regnestykke med følgende antagelser: 24000 kWh/år, 3 øre/kWh påslag, 2-5 kW effektledd halve året (ved minst oppvarming) og 5-10 kW andre halvdelen (pga mye oppvarming). Da får jeg en totalpris på 34 611 kr pr år eller 144 øre/kWh. For å finne den energi-proporsjonale delen av det må vi fjerne fastleddet på 3390 kr og 14 øre/kWh. Så antar jeg at 30% av strømmen går til andre ting enn oppvarming, som varmtvann og matlaging. dvs. 7200 kWh. De resterende 16800 kWh antar jeg går til oppvarming. Så sjekker jeg temperaturprofilen til NO2s største by, Kristiansand og antar at oppvarmingen er proporsjonal med temperaturdifferansen mellom gjennomsnittstemperatur ute og en innetemperatur på 20 grader. Oppvarmingen antar jeg er konstant gjennom hvert døgn og hver måned. Så kobler jeg det til gjennomsnittlig månedspris for strømmen (eks fastledd) og får at forbruksvektet spotpris gjennom året er 64 øre/kWh. Oppvarmingskostnaden på 16800 kWh er altså 10725 kr før avgifter og 24040 kr med nettleie, påslag og effektledd. Resterende deler av strømregninga kan ikke vinduet ta ansvar for. Det er fastledd for 2-5 kW (som kommer uansett) og forbruk som varmtvann og matlaging. Enden på visa er at jeg estimerer at oppvarmingskostnaden for vinduet er 143 øre/kWh, ikke 58 øre/kWh som det står i artikkelen. En faktor 2,45 høyere enn i artikkelen. Da må også avskrivningstida på vinduet deles på 2,45. Artikkelens påstand om "i overkant av 30 år" blir derfor "i overkant av 12 år". Poenget i artikkelen blir svakere, men står fortsatt. Sparetiltak som luft-luft varmepumpe har en betydelig lavere nedbetalingstid med en energikostnad på 143 øre/kWh og de COP-faktorene som gjelder ved månedstemperaturene i Kristiansand. Kanskje i størrelseorden 1,5-2,5 år for en varmepumpe til 20 000 avhengig av hvor stor andel av boligen som blir varmet av varmepumpa og andelen som blir varmet av f.eks varmekabler.

Beklager, men du skjønner at den ene har mye mer erfaring i praksis, mens den andre i teori? Ganske ulike jobber faktisk. Jeg @leticias bilde på ulike ambisjoner står seg godt også med det eksemplet. Jeg har kjennskap til en del typer av begge sortene og kan trygt si at det er forskjell på ambisjonsnivå selv om det er ulike arbeidsmåter.

Dagens tall

18% av norges strømabbonenter hadde TN i 2012. Deler vi det opp i næringskunder og husholdninger så har nok husholdningene vesentlig lavere andel TN enn næring. Antagelig i størrelseorden 12% i 2012. 12% av norges nåværende boliger har blitt bygget etter 2012. Hvis vi antar at så mye som 50% av disse har TN så vil det ha trukket TN-andelen for hele boligsektoren opp til ca 17% nå.

En auksjon med bra hentested og bra pris så langt. Regner egentlig ikke med å få den til ok pris så da går den vel til noen andre. Men det skader ikke å henge med så lenge det ser ok ut. Litt som å levere lottokuppongen og håpe det slår til..

Litt gammel tråd, men jeg var på utkikk etter info ettersom jeg vurder å kjøpe en Zoe. Noen skriver at omtrent 1/3 av norske husstander har TN-nett. Det er kanskje litt for høyt anslag selv om det har gått noen år siden denne analysen: En annen ting som ble sagt i tråden var at alle norske sykehus har IT-nett. Det er en sannhet med modifikasjoner. Alle sykehus har også TN-nett og TN-nettet er det generelle nettet man finner i sykehuset. Det er imidlertid noen rom, såkalt medisinske rom type 2, som har lokal skilletrafo som konverterer NT til IT-nett. Disse trafoene forsyner 1-2 rom hver. Romtypen er type operasjonsstuer. IT blir ikke brukt på "vanlige" rom i sykehusene. ____________________________________________ Uansett, tilbake til mitt problem, dagens problem, med Zoe og IT-anlegg. Jeg har IT-anlegg hjemme og vurderer å kjøpe en Zoe. Det følger ikke med skilletrafo, ladebøtte eller lignende, så jeg må belage meg på å finne billigst mulige løsning for å kunne lade den hjemme. Kan det tenkes at høggerne "bildemontering" som det heter i dag, tar vare på slike ladekladder/bøtter?