-
Innlegg
101 122 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
313
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Simen1
-
Romfart og astronomi - diskusjon, nyheter og annet som opptar deg
Simen1 svarte på Enceladus sitt emne i Naturvitenskap
20 km i diameter og 61 km/s er definitivt en dinosaurutsletter. Faktisk mye verre. Den som utslettet dinosaurene var "bare" ca 10 km i diameter og traff med ca 20 km/s. Bevegelsesenergien øker med hastigheta opphøyd i andre, så det blir ca 9,3 ganger mer for samme masse. Denne veier altså rundt 8 ganger mer. 9,3 * 8 = 74,4 ganger høyere bevegelsesenergi. Og vi ville bare hatt 3 måneder og 3 uker på å forberede oss. På grunn av hastigheta ville det vært umulig å sende ut et fartøy for å gå den i møte. Heldigvis har den kurs i trygg avstand fra jorda og går ikke i bane. Den kommer altså ikke tilbake for et nytt forsøk om x antall år. -
Først skrev du om Norges behov for 70 TWh lagring av hydrogen. Når det feilet så flyttet du argumentet til Danmark og mangedoblet lagringsbehovet opp til 200 TWh. Når det også feilet så flyttet du argumentet til Tyskland. Noe sier meg at du bare troller og hopper fra land til land hver gang det feiler og til slutt ender det opp med sirkelargumentasjon og Norge igjen.
-
Disse dataene lar seg grave fram andre steder. Danmark importerte 2,45 TWh fra Tyskland i 2023. Gass utgjorde 15,8% av tysk elenergimiks i 2023. Mener du dette er en rasjonell begrunnelse for 200 TWh hydrogenlagring i Danmark?
-
Du har ennå ikke kommet opp med en grunn til å lete etter alternativer. Energisystemet fungerer fint i dag. Selv om andelen kull, bio, avfall og gass i Danmark har stupt de siste 10 årene. Ikke legg skylda på meg for å ikke finne løsninger på problemer som ikke finnes. Igjen, hvorfor i all verden skulle Danmark ha behov for å lagre 200 TWh i form av hydrogen?
-
Jeg skjønner logikken og til en viss grad er det riktig. Men du overdriver med de uthevede ordene. Forskjellen er ikke veldig stor fordi bomaskiner krever større områder rundt til blant annet lek, parkering rekreasjon, redusere skyggevirkninger, tettere med butikker osv. Bomaskiner krever også mye mer vei per tomteareal. I eneboligstrøk kan vei og skyggereduserende areal sammenfalle i større grad og behovet for felles rekreasjonsområder er lavere fordi folk allerede har den tjenesten inne på sin egen tomt. Samtidig må man se den økte ressursbruken til f.eks bygningsmaterialer opp mot det økte arealbehovet for f.eks en familie og levestandarden det gir å ha et rom til hvert barn i stedet for at flere må dele på rom og et knappere inneareal. Egen hage gir ikke bare mer alburom utendørs, det gir også mer romslighet inne siden terskelen for å gå ut i hagen er mindre enn når man bor i en bomaskin. Videre så må vi huske at byggematerialene bare utgjør rundt 1/4 av kostnadene ved å bygge en enebolig og tomta rundt 1/4. Det er arbeid, gebyrer, papirer, søknadsprosesser og finansielle kostnader som koster mest, ca 1/2 av totalkostnaden. Mye av dette er helt unødvendig og kunne vært gjort smidigere og mer i tråd med etterspørselen. Problemet er at kommunene aktivt markedsvrir mot bomaskiner. Mye av det er presset frem av sosialistiske eller grønne ideologier i rådhusene. Dette fører til en markedsmessig knapphet på eneboliger. Og når tilbud ikke møter etterspørsel så driver det som kjent prisene oppover. Så når eldre eneboliger stiger mye raskere i verdi enn KPI så er det hverken byggekostnadene, kostnaden for nye tomme tomter eller kommunenes ressursbruk til infrastruktur som driver opp prisene. Det skyldes disharmoni mellom etterspørsel og tilbud. Dette er bakgrunnen for at jeg mener du overdriver med de uthevede ordene i sitatboksen.
-
Totalforbruket av disse fire energikildene gikk ned 31% fra 425 til 293 PJ de siste 10 årene. Strømproduksjon fra disse fire energikildene gikk ned med 53% fra 22,7 TWh til 10,7 TWh de siste 10 årene Det er altså ikke en utbytting men reduksjon totalt sett. Uten å måtte ty til hydrogen for energisløsende mellomlagring.
- 275 svar
-
- 1
-
-
Ikke som følge av fullskalainvasjonen i hvert fall. Fallet i bruk av naturgass, både totalt og til elektrisitetsproduksjon falt lenge før 2022.
-
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Utfordringen ligger i reorganiseringen. Når et regime bryter sammen så er det praktisk talt anarki og da blir det fort den sterkestes rett som vinner. Brutalitet og organiseringsevne. Oligarker og mektige nessekonger tar kontroll over hver sine områder og må krige seg i mellom om mer overordnet kontroll. Jeg husker godt Vladimir Kara-Murza sitt klare budskap fra tidlig i juni: Det internasjonale samfunnet må ha en plan klar, for hvordan et fallende regime skal bygges opp til fungerende land. Uten en sterk plan å forhånd er fallet dømt til å føre til kaos, borgerkrig, død og lidelse. Denne planen bør egentlig utarbeides i full offentlighet og formidles tydelig sånn at innbyggerne kan mentalt forberede seg på det nye systemet. Det gjør det langt vanskeligere for krigerske maktkamper å lykkes. Verden bør planlegge et nytt oppdelt Russland inndelt etter kultur, språk, økonomisk bærekraftighet med mer. Det russiske folk bør få en gjennomtenkt splittelse av føderasjonen servert på sølvfat. En av grunnene til at Putin holder imperiet samlet er russernes frykt for et nytt 90-talls kaos. Følger vi Kara-Murzas råd så vil det sparke beina under denne frykten som Putins propagandister holder desperat i live. -
Et stort borettslag i Tromsø gikk konkurs for 10-15 år siden og det skapte store problemer for beboerne. Folk fikk ikke solgt eller måtte selge med store tap. Et drøyt tiår etter at beboerne gikk gjennom helvete for å berge sin egen økonomi så fikk det samme borettslaget et nytt sjokk. Det ble påvist store systematiske bygningstekniske feil og siden byggherre ikke kunne holdes ansvarlig lengre så måtte utbedringer av samtlige bad og verandaer bekostes beboerne direkte. De fleste fikk merkostnader i størrelseorden 0,5 - 1 million som kunne betales enten som engangssum eller måtte lånefinansieres. Noen av innflytterne hadde eierskifteforsikring som dekket det, men for de fleste ble dette et nytt økonomisk sjokk. Blokkområdet med et 20-talls blokker er bygget på en ras-morene som ligger oppå 10-15 meter blåleire. Deler av byggene er bygget på søyler ut i sjøen. Det har vært noen hendelser med bølger og sjøsprøyt som har knust verandaer og vinduer på noen få av enhetene. Utenom dette har ikke grunnen og søylene skapt problemer, men jeg ville ikke kjøpt borett der for å si det mildt. Likevel er det mange som fristes nettopp på grunn av lave priser. Dette området er rett og slett en gigantisk risikabel fattigdomsfelle. Jeg synes det er veldig synd at det har blitt sånn, men det er ikke én enkelt synder så det er vanskelig å si hvordan det kunne vært forhindret. Jeg leser jo litt av og til om borettslag andre steder i landet som også rammes av systematiske feil (som angår alle) som f.eks at grunnen synker, gjentatte flommer, bygningstekniske svakheter som er svært kostbare å utbedre, eller kommunale behov i nærområdet som plutselig blir veldig dyre å løse. Mye av dette kunne vært unngått med en annen boligpolitikk. En boligpolitikk som er mer i tråd med etterspørselen og ønskene i markedet. Altså drømmen om rimeligere eneboliger.
- 130 svar
-
- 1
-
-
Ingen vil vel bo i noe som er dårlig drevet uansett så det blir nå et kunstig dillemma. Man velger selvsagt mellom veldrevent sameie og veldrevent borettslag og her kommer sameie litt bedre ut. Sameie er ikke fantastisk, men har noen fordeler over borettslag. Enig i at enebolig er den ultimate eieformen og at økonomi er en hindring fra å nå drømmen. Ser vi litt mer systematisk på det så er den eieformen relativt dyr for en grunn. Etterspørselen er stor blant annet fordi folk kvier seg for andre boformer av grunner vi har diskutert. Personlig mener jeg det bygges for få eneboliger og at det bidrar til å drive opp prisene. Det kunne kanskje vært annerledes dersom kommunene ikke hadde motarbeidet den eieformen. Etterspørselen er høy men mange motarbeider denne boligformen så det er ingen bedring i sikte. Prisdifferansen mellom enebolig og sameie kommer nok til å øke videre. Jeg har enebolig og burde være fornøyd med å ha trukket "riktig lodd", men jeg synes jo det er trist at stadig flere ikke får drømmen oppfylt. Jeg føler meg litt vulgært priviligert og litt "landlord" - stikk i strid med mine verdier som er å bry seg om andre og at flest mulig får drømmene sine oppfylt. Så en del av meg håper jo også på at det bygges så mange eneboliger at verdiøkningen på min blir noe lavere.
-
https://www.iea.org/countries/denmark/energy-mix Igjen, kan du forklare hvor behovet på 200 TWh lagring i Danmark kommer fra? Danmarks totale kraftproduksjon ligger bare på rundt 30 TWh i året, der naturgassen utgjør 1 TWh.
- 275 svar
-
- 2
-
-
Militante feminister går hardt ut og påstår at kvinner ikke er fødemaskiner. Problemet er bare at de ikke kan forklare hvem andre som er det. Hvem skal føde barna i samfunnet nå og i framtida hvis ikke kvinner skal gjøre det? Selvsagt er de fødemaskiner, men de klarer også kunststykke å fremmedgjøre det og snakke vulgært om det. Kvinner føder. Så enkelt er det. Vi vet alle at kvinner føder for lite, ikke bare fordi noen påstår det i trådtittelen, men også fordi det er godt grunnlag for å si det. Det er et faktum. Så, med disse selvfølgelighetene unna vei, så er det moralsk riktig å se etter muligheter for å øke fødselsraten. Tvang er selvsagt utelukket av åpenbare grunner, så det må jobbes med å gjøre barneproduksjon mer attraktivt av frivillige grunner. Militante feminister som slår hardt tilbake med f.eks "jeg lager ikke barn bare fordi Erna vil det" er ikke akkurat hjelpsomme til å snu den trasige trenden. Siden samfunnet sliter med stadig økende andel ufrivillig barnløse menn og kvinner, så er det jo ikke ønsket som er flaskehalsen. Ei heller forhold langt etter barnas fødsel, siden folk ikke sitter på sengekanten og finteller på om det er strategisk og økonomisk mange år frem i tid, å produsere litt nå. Det er nok mer det å føre folk sammen og få de til å ta sats som er flaskehalsen. Sammenligner vi litt tilbake i tid så har datingmarkedet blitt totalt reformert. Digitale plattformer der man sitter og sveiper og vurderer helt edru og superkritisk til enhver svakhet man tror den andre har. Man skal liksom ha et supermenneske - i hvert fall ikke noe dårligere. Det tror jeg er hovedårsaken til at dating suger i 2025, kontra for 20-30 år siden. Sterke skepsis-briller og mangel på alkohol tror jeg er en annen årsak. Folk forblir heller heller edru bak skjermen sin enn å stå og henge ved dansegulvet en halvtime før stengetid. Og hvis man nå først er en av de få som faktisk får en date, så legges det stadig flere hindringer for å hoppe til køys. Folk er supernervøse for å bli hengt ut med voldtektspåstander fordi det ikke ble nikket med høye hodebevegelser, sagt JA høyt og tydelig og signert med bank-ID via apper og man bare gjør i senga det som står skrevet i kontrakten. Terskelen er råhøy for å tørre å gjøre noe som helst. Hele det tosidige spillet er så institusjonalisert at magien, spenningen og morroa er borte. Sammenlignet med 90-tallet er dating nesten et tilbakelagt og litt huleboersk fenomen. Og nettpornoen er 1000 klikk nærmere enn en date for de aller fleste. Da går det som det må gå: Fødselstallene stuper og de eneste folkegruppene som bidrar til å bremse fallet er folk som tilhører kulturer med tvangsekteskap (for da blir det barn) og andre som ikke henger så mye på datingappene.
- 394 svar
-
- 1
-
-
Hehe, du tar det virkelig på kornet (ingen ironi fra min side). og tråkker en drøss med Narvestad-typer på tærne så det holder. Men du har rett. Det er en grunn til at jeg selv valgte selveier og fraråder andre å gå for borettslag. Hvis man føler seg nødt til å bo i blokk eller lignende så kan sameie med lav fellesgjeld og god drift være et slags minste onde og kompromiss inntil man kommer seg videre.
-
Du snakket om Norges 70 TWh, ikke Danmark. Det var Norge jeg svarte på. Danmark bruker i dag bortimot 100% fornybart uten å måtte ty til hydrogen, så jeg skjønner virkelig ikke relevansen, eller hvorfor du konstruerer et lagringsbehov som er 3x Norges nåværende hydrogenfrie lagring*. De trenger ikke dette hydrogenet du forsøker å prakke på dem. * Ok, skal man flisespikke så lagrer vi jo hydrogen i form av H2O...
- 275 svar
-
- 1
-
-
Siden det høres ut som en usedvanlig dum idé så må jeg spørre, hvorfor konstruerer du et sånt tullescenarie? Flott med noen konkrete tall. Ble fristet til å spørre om regnestykket, men skal heller spørre hvorfor man ikke bare kan fortsette å lagre denne energien i vannmagasinene våre? De er jo allerede bygget og betalt. Nå har du nettopp skrevet om vannmagasinene våre, så hvorfor er det ikke et alternativ for deg å beholde de?
- 275 svar
-
- 1
-
-
Tesla-Skam, reelt eller blåst ut av alle proporsjoner?
Simen1 svarte på Auto Asmodeus sitt emne i Politikk og samfunn
Fra dagbladet. Salgsfall globalt til tross for facelift på den ene modellen som dominerer salget deres. Det er noe veldig annerledes i lille Norge, eller rettere sagt teslakjøperne her. Dagbladet skriver at de går helt mot strømmen. I følge elbilstats.no ble det solgt 9221 teslaer, derav 8217 model Y i Norge i 2. kvartal. 9221 / 384 122 = 2,4% av de globale leveransene fra Tesla. Tesla oppgir ikke globale tall for juni alene så der har de norske salgstallene ikke et globalt salgstall det kan sammenlignes mot. Derfor ble det Q2 Norge vs Q2 globalt. -
Tilgangen der er jo ikke et problem. Platina inngår i resirkulering og gjenbruk allerede. Er jo derfor man allerede nå får rabatter ved levering av brenselceller. Du tar veldig lett på det. Platina er et reelt problem.
- 275 svar
-
- 1
-
-
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Vel, da Sovjet gikk i oppløsning så kom de etniske forskjellene til overflaten og en rekke uavhengighetserklæringer ble skrevet. Helt tilfeldig så lese jeg nå nettopp resultatet fra folkeavstemningen i Armenia i 1991, der spørsmålet var om de skulle erklære uavhengighet fra Russland. Resultatet var 99,51% JA. Rimelig tydelig. Det viser at det går an, bare folk tør og ikke blir undertrykket. Russland har hatt store problemer med å holde på restene av imperiet sitt. Blant annet gjorde Tsjetsjenia to iherdige forsøk på å bryte ut fra Russland, noe som resulterte i to Tsjetsjenske kriger der Russland vant og innsatt en nikkedukke for Kreml, Akhmad Kadyrov, som en brutal diktator som skulle sørge for "fred" i regionen - på russisk vis. Altså brutal undertrykkelse og jakt på utbryterske grupperinger. Akhmad ble drept i et attentat på en fotballstadium i 2004 og sønnen Ramzan overtok diktaturet. Han som nå er vel så kjent for kattevidoer på tiktok, tiktok-skuespill som skal forestille heroiske dåder i Ukraina og for å kjøre rundt i en Cybertruck som han løy om at han hadde fått i gave fra Musk personlig. Putins undertrykkende grep over disse Kaukasus-nære områdene henger egentlig i en tynn tråd. Det er ikke mange promille av befolkningen der som egentlig holder russisk kontroll og undertrykkelse i gang. Blir disse kjeppjaget så er egentlig befolkningen relativt selvstendighetssøkende. -
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Nydelig! Nå må bare russertrollet som kuppet makta i Georgia kastes på hodet ut og landet snu litt mentalitet ovenfor Armenia og heller tenke at Kaukasus må bli like allierte som de skandinaviske landene. Jeg har lenge tenkt på Kaukasus som noe distinkt forskjellig fra Russland både kulturelt og på andre måter. Nå som Russland er på et historisk svakt punkt og Kaukasus-alliansen dannes så kan det utløse flere dominobrikker: Dagestan, Tsjetsjenia, Nagorno-Karabakh, Ingushetia, Nord-Ossetia, Abkhasia med flere. Hvis og når Sovjets oppløsning får en oppfølger så håper jeg alt sør for Volgograd bryter ut av Moskovittenes klamme grep. Folket i dette området som ble hardt rammet av Stalins Holomodor fortjener selvstyre og uavhengighet fra Moskva. Kaspihavet bør fris fra Russland. I følge de etnografiske kartene jeg finner er områdene sør for Volgagrad alt annet enn Russisk etnisk.- 87 368 svar
-
- 10
-
-
-
Hadde noen sluppet en bombe med 10 megatonn lykkepiller over midtøsten - så kanskje det hadde blitt litt fred og harmoni der..
-
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Aldri så galt at det ikke er ennå verre andre steder. Ruller vi noen dager tilbake i eskaleringen arresterte Russland noen Azerbaidsjanere i en leilighet i Jekaterineburg i Russland. I ettertid hevder russerne at bakgrunnen for arrestasjonene var mistanker i en 20 år gammel drapssak. Azerbaidsjanerne ble håndtert svært brutalt og to av de døde i varetekt i timene etter pågripelsen. Resten er visstnok preget av skader, men jeg tror ikke det har sluppet ut noen bilder av disse ennå. Azerbaidsjans behandling må sees i lys av både russernes aksjon noen dager tidligere og hva som er "kulturelt vanlig" behandling av fanger. Sammenligner vi de to landene virker det som Azerbaidsjan faktisk de-eskalerer situasjonen ved å være mildere mot de russiske fangene. -
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
556 km^2 av 603 550 km^2 er 0,092%. De trenger "bare" 870 like offensive måneder for å ta resten av Ukraina. Det hører også med til historien at de tapte 32680 soldater i løpet av juni. 870 * 32680 = 28 431 600. Det tilsvarer hele den mannlige russiske befolkningen mellom 15 og 44 år. Med andre ord: Det er åpenbart at denne krigen ikke avgjøres av russisk avansement på bakken. Avansementet er altså en villedende faktor når vi skal spå utfallet av krigen. -
Det er både forskjeller og likheter. En av forskjellene er tilgang på platina til brenselcellemembraner. Skalerer man veldig mye opp så vil det begynne å øke prisen på platina og deretter nå et metningspunkt. Så tilgjengelighet vs pris er faktisk noe som må utredes før en stor oppskalering. Noen ting kan potensielt bli mer økonomisk effektivt ved masseproduksjon, forutsatt at det ikke finnes flaskehalser som f.eks platina. Ellers så er det mange likheter også ved oppskalering. Deler av systemet vil ikke få nevneverdige økonomiske fordeler av økt skala. Deler av inntektene, subsidiene, vil reduseres eller frafalle helt ved oppskalering. Dette er noe som må utredes før man setter i gang hydrogenprosjekter, så man ikke går i blinde inn i en investering med usikkerhet om det lønner seg. Det er selvsagt ikke bare usubsidiert økonomi som må utredes på forhånd, men også klimaregnskapet, sikkerhet og gjennomførbarhet.
- 275 svar
-
- 1
-
-
Romfart og astronomi - diskusjon, nyheter og annet som opptar deg
Simen1 svarte på Enceladus sitt emne i Naturvitenskap
En astrofysikk-student i California har gjort en muligens stor oppdagelse via et lite teleskop i Chile. Hen som kaller seg Astrafoxen på Blue Sky, har muligens oppdaget for tredje gang i verdenshistorien, et interstellart objekt på reise gjennom solsystemet. Oppdagelsen er dagsfersk så det er ennå for tidlig å konkludere om det er interstellart eller en komet fra vårt eget solsystem. Det er foreløpig antydet en diameter på 20 km og at det skal passere mellom jorda og mars (uvisst når). Objektet har fått navnet A11pl3Z. De to tidligere kjente interstellare objektene heter Oumuamua og Borisov. https://www.universetoday.com/articles/inbound-astronomers-discover-third-interstellar-object De aller fleste vitenskapelige oppdagelser med teleskop gjøres nå med teleskoper med over 1 meter diameter hovedspeil. Denne gangen ble et unntak. Teleskopet har bare 43 cm hovedspeil. Jeg skal ikke helt kalle det hobbyteleskop, men kaller det i gråsonen mellom hobby og profesjonelt vitenskapelig. Morsomt at man fortsatt kan gjøre astronomiske oppdagelser via et så lite teleskop at det er i gråsonen ned mot hobbyteleskop. Det skal være samme type som på bildet under, men neppe samme eksemplar. Teleskopet er fjernstyrt og kan leies fra Deep Sky Chile. Jeg fant dessverre ikke noen konkret timepris.
