Simen1

Du tenker sikkert på Rådhusgata. Den er temmelig lang, så begynner man å seile der så kan farta bli stor gjennom krysset med Vestregata. Den er skummel på glatt føre, men regnes ikke for å være den bratteste. Den bratteste er øverste del av Kræmerbakken. Det er ikke like bratt som unnarennet på hoppbakker, men man får litt av det samme magasuget når man står øverst der med bilen. Jeg har kjørt der på tørt sommerføre med både bil og sykkel men liker å leve så jeg kommer aldri til å prøve den på vinteren. Men noen bor jo der så de må vel bli vant til det på et vis. Andre steder man bør holde seg unna på glatta er Holmboevegen, Storskogvegen, Musegata, Røstbakken, Søren Zakariasens gate, svingen i langnesbakken og en rekke andre. Hele byen er egentlig full av bratte bakker. Det er ikke uten grunn at Tromsø er den byen a litt størrelse med høyest piggdekkandel i landet.

Forsiden til Nordlys akkurat nå, med mine kommentarer: Etter å ha kikket nærmere på bildene fra trafikkulykkene i går: - Buss i grøft på Fagereng: Sannsynligvis en av sjåførene uten opprinnelse i Tromsø/Norge. - Buss skled baklengs ned bakke i sentrum: Sannsynligvis det samme. Busselskapet sliter med rekruttering og deler seg i stort sett to grupper: Eldre nordmenn med lang erfaring som sjåfør i Tromsø. Disse havner sjeldent i uhell pga føre. Den andre gruppen er yngre og ofte av utenlandsk opprinnelse. Ofte med relativt ferskt førerkort på buss. - Bobil skled baklengs ned mackbratta: Utenlandske skilter - Grå varebil skled baklengs ned samme sted: Også her utenlandske skilter - Grøholdtbakken: Sort minibuss fra Tromsø taxi: Godt mulig en sjåfør med utenlandsk opprinnelse her også - Grøholdtbakken, blå taxi: Godt mulig utenlandsk opprinnelse her også - Grøholdtbakken, hvit taxi: Samme her. - Tre andre biler var involvert i Grøholdtbakken, ukjent opprinnelse på sjåførene. Ser ut som lokalt tilhørende biler som har blitt innblandet. - Kollisjon mellom to biler i Finnfjordbotn: Ukjent - Kollisjon i Ramfjorden: En blå Toyota merket Hertz kolliderte med motgående kjøretøy, så kan man jo tenke seg til om det var ekte tromsøværinger eller ikke inni den. - Kjedekollisjon i Arbeiderbakken: Ukjent, men ser ikke ut som leiebiler (dårlig bilde i mørket)

Oppe på værvarslinga midt på Tromsøya: Torsdag: 23 cm Fredag: 35 cm Lørdag: 48 cm Søndag: 72 cm Likevel la det seg en halvmeter (på øyemål = ca knehøyde) i oppkjørselen min natt til lørdag og etter å ha fjernet det så la det seg en ny halvmeter natt til søndag. Men nå var det vel ikke snømengde som var utgangspunkt for tråden, men glatt føre og det har det jo vært selv om det ikke har vært unormalt mye snø. En halvmeter i døgnet er jo ikke så uvanlig her oppe i ekte vinterdeler av landet.

Nja. Vannverdi / langsiktig verdi er nå en ting, men jeg har inntrykk av at kortsiktig verdi og priser kan variere voldsomt når kraftlinjene ikke er flaskehals. Med andre ord når produksjon og forbruk er i nogen lunde balanse f.eks i NO4. Dvs. lite kraftflyt inn og ut av prisområdet, men den flyten som skjer er basert på marginalkraftpris og ikke flaskehalsing. Da åpner det seg et "vindu" med der prisene kan flyte langt av gårde.

Tilbud-etterspørsel-pris kurvene er ikke lineære med hverken forbruk eller produksjon. Små forskjeller i produksjon og forbruk kan gi store prisforskeller. Både opp og ned, men denne gangen opp. Bare for morroskyld lagde jeg et differansekart mellom 15. og 17. november:

Det burde ha eksistert et eget demokrati-flagg. Nå begynner vinteren i sentrale deler av Russland. -> Nå kan Ukraina begynne å bruke litt mer av lagrene av "Putins skrekk" aka FP-1 Flamingo.

I følge nordpool er det ganske jevnt både utover hele dagen og geografisk. I følge windy.com er det overskyet over store deler av Europa samtidig som det er lite vind. Men temperaturene er moderate (5~10°C) så forbruket er nok bare middels. Så jeg vet ikke, kanskje akkurat nok dunkelflaute til at kullkraft og gasskraft setter prisnivået?

For hundre år siden var Tromsø by omtrent synonymt med skippergata + storgata + grønnegata, mens Tromsdalen og toppen av øya der værvarslinga er, var bondelandet. Det var bokstavelig talt beiteland og dyrket mark der på 1920-tallet. I dag er Tromsø by (ikke bykjernen men hele byen) hele Tromsøya + ca en mil på Kvaløysida + ca en mil på fastlandssida. Bor man innenfor bybuss-sonen sier man at man bor i Tromsø by, ikke utenfor. Værvarslinga ligger nå ikke lengre utenfor byen, men sentralt i byen.

Under rekordvinteren i 97 var største snødybde 2,4 meter på værvarslinga i Tromsø, men det hadde snødd "fire ganger mer" den vinteren (i følge værvarslinga som ble intervjuet i videoen i artikkelen). Snø kompakteres over tid så det som falt i går blir gjerne flatere når det legger seg nytt lag oppå. Hvordan snøen legger seg er også avhengig av lokale værforhold. Alt fra hvilken himmelretning stedet heller til hvilken side av huset snøen hoper seg opp på. Jeg bor et sted det snør godt over det værvarslinga melder, men vet at det er ennå verre en kilometer herfra. Tromsøya der værvarslinga holder til er egentlig litt skjermet for snøfall. Tromsø domineres av vinder fra sør og vest "balsfjordvinden" pga fjellene. Når det blåser fra øst så legger det seg i Ramfjord-siden av Tromsdalstiden. Så det meste legger seg enten i vaken bak fjellene på Kvaløya eller når skyene møter fjellveggen på østsiden av byen. Tromsøya ligger midt i mellom og "skånes" for en del av det snøfallet som havner enten på Kvaløysida eller Tromsdalssida av byen. Når det blåser fra Nord så ramler det lite snø ut av skyene før de treffer de høye fjellene i Balsfjorden eller Malangen. Edit: Jeg måler min snødybde i oppkjørselen som utover vinteren ligger i et søkk i terrenget. Det skjer nesten hver vinter at det er høyere enn søppelkassa (~1m) selv om jeg måket skrape rent dagen før. Under rekordvinteren var det 4 - 4,5 meter på den ene siden av huset så det skygget for stuevinduene i 2. etasje. Jeg har et annet sted på tomta der snøen stort sett blåser bort.

En meter i døgnet er litt drøyt, men ikke umulig. Det skjer ikke hver vinter her jeg bor men nok ganger til at jeg har mistet tellinga. Da mener jeg en meter løssnø som faller litt sammen over noen dager eller de gangene det blåser mye og legger seg i søkk i terrenget, som oppkjørselen gjerne blir i februar-mars. Så kommer gjerne brøytebilen og legger fra seg en to meter skavl ytterst i innkjørselen..

Ja, det er uproporsjonalt mange hendelser med turister i forhold til hvor mange de er. Jeg ser faktisk daglig hendelser og nestenhendelser med leiebiler. Står det Hertz, Sixt eller lignende på bilen er det gode grunner for å holde ekstra avstand. Selv asiater til fots har ofte rystende holdninger til trafikksikkerhet. F.eks mørke klær, null refleks og midt i veibanen i 70-90 sone, "hva kan gå galt" liksom. Eller de som tar snarveien rett over de mest trafikkerte veiene våre i stedet for underganger og gangbruer. Jeg har til og med sett på tvers-parkering midt en i 80-sone der alle var ute av bilen for å fotografere nordlyset. Eller hva med de som legger seg i motgående kjørefelt i 80-sone inn mot en bakketopp og venstresving.. Jepp, snøen skal ikke i sjøen lengre pga forurensning (veistøv, dekkstøv, mikroplast, tungmetaller osv). Apropos bakkekjøring så har vi to-tre-fire elendige bakkete veier på tvers av Tromsøya. Tunnellen som også går på tvers er stengt i et helt år på grunn av oppussingsarbeid. Øya er 2 km på tvers så å ta en 10 km lang omvei rundt nord- eller sør-spissen av øya gjennom 30-soner er heller ikke noe digg. Veinettet er rett og slett ekstra elendig for tida.

Jeg fisket egentlig etter et annet svar.. Hvis man gjør avliving til standard prosedyre når en hund gjør alvorlige ting som X, Y og Z så burde det eier forstå mer at dette ikke er en impulsiv avgjørelse gjort av "ondsinnede mennesker" enten den angrepne, pårørende eller overreagerende politi. Så lenge man definerer et knippe hendelser X, Y og Z som grunnlag så skaper det en presedens som gir mer automatikk i dette. Det må selvsagt gå an å søke unntak, dersom man har tungtveidende grunner. Har man ikke det så bør standard prosedyre utføres. Det vil ta den tunge avgjørelsen bort fra både offeret og politiet så de slipper å stå i en moralsk skvis. De bør heller sees på som de som "redder" en angripende hund, dersom det er tungtveiende grunner for det. Er ikke dette litt selvmotsigende? Jeg ser glefsing/hugging etter mennesker som temmelig uønsket adferd uansett omstendigheter. Som en nestenulykke. Det er absolutt ikke ønskelig selv om det gikk bra den gangen. Nestenlykker / slik adferd burde være gult lys eller "prikk på hundesertifikatet".

Jeg fikk tips om denne fra en kamerat for noen dager siden: Dagbladet: Bitt av hund - terrorisert i fire år Ellen Henningsen Hellem ble angrepet og bitt av en husky. Politiet avlivet hunden. Da startet helvetet - drapstrusler, grov sjikane og trakassering på nett. Hva synes dere? Er dette akseptabel oppførsel? Hvordan kan vi unngå sånne bitre "etteroppgjør" og trakassering?

Det er som guttete vennskapelig knuffing og lekeslossing. En måte å sosialisere på som kvinner ofte ikke forstår eller synes er barnslig. Likevel, noen kvinner sosialiserer verbalt på samme måte f.eks når de heier på ulike fotballag. Jeg skriver i hvert fall som jeg gjør med et rampete smil om munnen. Det er ingen innbitthet eller genuint hat i bunn. Det er vennskapelig erting. Men det er nå bare min nordnorske humorstil. Jeg forstår at folk er litt mer hårsåre sørpå og får litt bakoversveis når de hører oss nordfra banne eller erte og knuffe for å sosialisere.

Vi er allerede Europas Afrika i form av at vi er råvareeksportører. Både strøm, aluminium og ferrolegeringer er råvarer. Men som jeg har sagt mange ganger før: Ingen har gjort en grundig analyse over hvilken strategi som faktisk lønner seg for Norge. Ingen vet. Det florerer av fordommer og beskyldninger, men ingen vet faktisk. Det er jo ganske alarmerende at politikere styrer som hodeløse høns. Kunnskap og fakta må på entre den politiske manesjen snarest! Energisparing her hjemme, vil ha samme effekt på kraftbalansen (overskudd i % av totalproduksjonen) som økt kraftproduksjon, f.eks mer vann- eller vind-kraft. Det vil si mindre prissmitte. Så hvis målet er mindre prissmitte bør vi jobbe for økt kraftoverskudd og ha en push-pull tilnærming til det: Både økt produksjon og redusert forbruk. Vi har allerede en slags eksportavgift. Vi har allerede opprettet et delt prisregime der folk lokalt betaler en annen pris enn folk fra utlandet. Men delingen er veldig uferdig og en politisk rot etter min mening. Det er veldig rart at de to strømstøtteordningene deler landet på tvers og har unntakskommuner med konsesjonskraft. Utformingen av begge ordningene er dårlig håndtverk og skaper mye støy og rare skjevfordelinger. Også mener jeg næringslivet burde vært inkludert og regnes som like norsk og bli like støttet som husholdninger. Vi burde rendyrket et bedre skille mellom eksportpris og nasjonalpris, uten å ødelegge viktige incentiv for både energisparing og effekttopp-redusering.

Ja, det var litt skudd fra hofta og rusten hukommelse. Jeg burde sjekket før jeg postet. Korrekt skal være ~0,2 TWh/år spart i forbindelse med overgang til LED, ca 10 år, samtidig som antall km veilys sikkert har økt en del og lyskvaliteten* økt på eksisterende strekninger. * jevnhet, styrke og farge I følge statens vegvesens veikart er det nesten 800 000 lysarmaturer i landet.

Jepp. Det er sånne ting som gjør at vi i nord ler så tårene triller og slår oss på lårene når vi ser dagsrevyen av snøvær sørpå. - Busser som sakser på tilnærmet flatmark - Bilister som skaper kjedekolisjoner på flatmark, f.eks inn mot kryss - Bilister som står fast i 10 cm snø, gjerne med 10 år gamle piggfrie vinterdekk og forhjulstrekk - Folk generelt som ikke eier spade, men baserer sin personlige snøberedskap på å eventuelt kjøpe spade om det trengs. Når 100 000 innbyggere stiller seg i kø for å kjøpe de 1000 spadene som finnes på lager i butikkene på hele østlandet. - Folk som eier spade, av tynn plast, og tror den fungerer evig når det laver ned tung snø. - Bilister som tror maks gass løser problemer med grep på glatta - Bilister som tror svinger kan forseres i vanlig fart, fartsgrensa + 10 km/t, når det er glatt. - Folk generelt som "blir syk" / "tredagers fra jobben" fordi de ikke eier sko med mønster og tenker det er for farlig å gå til trikken / tbanen på glatta. - Folk som tenker at snøflak i lufta er synonymt med uvær - Folk som kjører elbil og planlegger å ankomme med 5% på batteriet - når det er "snøkaos" på veiene. - "Hva kan gå galt?" - Folk som enten kjøper/bruker boblekåpe, longs og skibukse på tur til butikken eller jobb fordi det er -5°C og frisk bris - Folk som går i shorts og tøfler eller skjørt og høyhælte sko og skylder på at det normale vinterværet er problemet - Preppere som forskanser seg i "hula si" og tar hjemmekontor under de samme forholdene - Søringtrær som ikke tåler frisk bris og lager søringproblemer for bilister og andre - Folk som ikke kan kjøre riktig fordi de ikke ser oppmerkingen på veien - Folk som tror det er en god ide å salte bort snøen - Hundeeiere som klager på vegne av pyntehunden når snødybden er høyere enn den. Jeg har sikkert glemt noen punkter men det er vel bare å følge med i Budstikka for mer..

Overskuddet er det vi ikke bruker selv fordi vi ikke har bruk for det. Det finnes ikke kunder til å bruke det. Videre så har vi betalingsvilje. Hvis vi skal "kjøpe hjem" denne krafta så koster det i form av økt kraftpris. Dette skyldes enkelt og greit at vi har et markedsøkonomisk kraftmarked. Hjemkjøpet må altså følge økonomiens 1. grunnlov: Sammenhengen mellom tilbud etterspørsel og pris. For mange av bedriftene er ikke strøm den eneste utgiften. Kjøp av tomter og bygg, lønnskostnader, fraktkostnader og skatteregime spiller også en rolle. Jeg sier ikke at det er urealistisk, men det må tåle en bedriftsøkonomisk sammenligning med å plassere de samme forbrukerne (datasentre, smelteverk etc) i våre naboland. Er det billigere å plassere disse tingene der så blir det plassert der i stedet for. Derfor virker markedsøkonomien inn på valg av plassering. Det gjør det usannsynlig med et prinsippdrevet hjemkjøp av hver eneste TWh. Det jobbes med saken. Byttet fra gamle til LED-baserte veilys frigjorde alene rundt 1 TWh, korrigert: 0,2 TWh, men byttet tok ca 10 år å gjennomføre. Bygg har gjerne en levetid på 50-100 år. Midlivsoppgraderinger hjelper litt, men det er ikke lønnsomt å rive bygg som ikke er på slutten av sin levetid bare for å føre opp et nytt med TEK17 standard. Bygging gir også store CO2-utslipp og energibruk i seg selv så rivingen av ikke nye bygg bør ikke overdrives. Hver byggeier bør vurdere sitt bygg ut fra markedsøkonomi og lønnsomhet - ikke energipolitiske kjepphester og prinsippsaker. Hvis staten vil ha fortgang i saker bør det vurderes å subsidiere fram raskere fornyelse eller energispareprosjekter og det gjør vi allerede via blant annet ENOVA.

Takk. Studien fra NTNU bør jeg finne og se nærmere på. Tilsynelatende snakker artikkelen om teknisk potensiale og ikke lønnsomt potensiale. Det er jo en vanlig forskjell på akademiske og bedriftsøkonomiske analyser. Men når det koker ned til hva som blir praktisk gjennomført så trumfer bedriftsøkonomien de akademiske studiene. De litt om det på slutten der: Antagelig er bare en liten del av de 20-30 TWh realiserbare med dagens skatter og en større andel (men ikke alt) realiserbart om vi drar alle skattespaker helt til null. Det mener jeg vi ikke bør gjøre for skatt er en helt grunnleggende forutsetning for et fungerende samfunn. Det går sikkert an å justere noe på skattenivået, feks grunnrenteskatten, men ikke helt til null. Jeg tror den største endringen kan være å innføre teknologinøytrale skatter, dvs. skattlegge vindkrafta på samme måte som vannkrafta. Og selvsagt slutte med subsidiering av vindkraft. Er det ikke lønnsomt så har det ikke livets rett.

Ytre mål er 75*45*11 mm. En M.2 NVMe 2280 ssd har som navnet tilsier ytre mål 22*80 mm, så den er for lang til å passe inni. Men det finnes kortere varianter, blant annet 2260 og 2242 som kan passe i kabinettet til Lenovo PS6. Tykkelsen er ca 2-3mm avhengig av om den har brikker på bare en eller begge sider. I tillegg til den kommer det en modul for å konvertere M.2 til USB3.2. Denne bygger trolig i tykkelsen.

Nja, ekte Tromsøværinger er vel født med pigger på dekkene og 4x4 under pedalen så det må vel per definisjon være en søring eller utlending når det først skjer noe på glatta her.

Linken fungerer ikke og jeg finner den ikke igjen i søk hos DN. Er den rett og slett trukket? I så fall hvorfor? Forøvrig høres tallet 20-30 TWh alt for høyt ut. Det er trolig mulig å øke effekten 15-20% fra fornyelse av vannkraftverk, men neppe energien som selvsagt defineres av nedbørsmengden og den er jo hovedsaklig styrt av nedbørsfeltet (som neppe kan endres noe særlig) og mengden kraft man får ut fra det vannet (effektiviteten til vannkraftverket). Nye tuneller og turbiner vil neppe utgjøre mer enn noen få prosent mer energi.

Du kan komme og hente så mye du vil - fra oppkjørselen min Jeg var faktisk ute å kjørte i dag til og med i nærheten av noen av problemstedene. Som lokalkjent helt i trafikken så har jeg selvsagt skodd bilen riktig. 4x4 og piggdekk. Samt at jeg kjørte svært pent. Det var mange andre her oppe i hovedstaden i Nord-Norge som gjorde det samme og trafikken gitt ganske greit - sakte men trygt. Politiet hadde sperret av to bakker, men byens bratteste bakke var tydeligvis åpen fra nedsiden. Jeg fikk ikke sett toppen av bakken i det jeg kjørte forbi, men håper det var sperrebånd eller noe sånt der.

Jeg hørte via via, at politiet som var på stedet hadde lagt merke til at samtlige av de som forårsaket uhellene enten hadde sørnorsk dialekt eller var mørk i huden (taxi/buss).

Du må skille mellom kjøttprisen og hva det egentlig koster oss. Det er et lass med subsidier som kommer inn til kjøttprodusentene fra sidelinjen og ikke har noe med kjøttprisen i seg selv å gjøre. Disse subsidiene koster oss mange milliarder over vår felles skattekasse som vi alle bidrar til. Denne prisen betaler vi alle, til og med vegetarianerne.