1 hour ago, BadCat said:

Litt av forutsentinga for å starte som gründer er at man kan få kjøpt seg en fossildrevet varebil til noen titusener. Den dagen eneste driftsikre alternativ blir en ny batteridrevet varebil til 500k blir terskelen for å komme i gang ugunstig høy.

Du får en splitter ny elektrisk varebil med 50 kWh batteri til ca 350.000 kroner. Hvorfor finne på problemer?

Just now, BadCat said:

Lite er endret på hundre år. Batteribiler er helgardert fiasko. Hvis man sier at batteribiler er godt for globalt klima, som det ikke er, så har man likevel ikke nok råvarer enn til et par utskifting av verdens bilparker, så er det jevnt slutt. Disse ressursene deles med alt annet som skal ha batteri, for eksempel mobiltelefoner og datamaskiner.

Batterier varer ikke lenge nok, bruktbiler er bortimot verdiløse, batteribiler er for tunge (svevestøv), co2-avtrykket er ikke lavere, ikke evigvare, ikke nok grønn energi globalt, krever omstrukturering av elnettet med de kosnader det medfører. Vi har allerede fått effekeddet her i landet  og det er ikke kapasitet til å hurtiglade oppunder 6 millioner kjøretøy her i landet hvis samtlige skal over til el. Så benyttes ikke alle disse samtidig, men det er i alle fall så mange som er registrert.

Med forbehold om at du bare troller (jeg trodde egentlig disse argumentene hadde dødd for en del år siden):

- Råstoffene kan og vil i all hovedsak resirkuleres. Spesielt de dyreste råstoffene som f.eks kobolt og nikkel. Som også er de som det er størst mangel på. Det er heller ikke noe spesielt stor mangel på råstoffer. Produksjonen økes i hovedsak i takt med behovet, samtidig som økte priser gjør at bruken av råstoffer reduseres i andre sektorer. Dette gjør at veksten fortsetter i et godt tempo. En sjudobling til så er hele det globale salget elektrisk. Den forrige sjudoblingen tok ca 5 år. (Det vil ganske sikkert dabbe av når man nærmer seg 100%.)

- Batteriene varer lenge nok. Personlig passerer jeg Rosenquists "19,2 år med 14.000 km/år" eller 268.800 km til neste år, uten å ha måttet bytte batteri. Det betyr så klart ikke at utviklingen er ferdig. Det kan fortsatt bli bedre. Men batteriene var gode nok for en god del år siden, og blir bare bedre.

- Batteribiler er i hovedsak ikke særlig tyngre enn fossilbiler. Det forutsettes riktignok at elbilen er bygget fra bunnen opp som elbil. Det er en del elbiler bygget på fossilbil-plattform som er noe tyngre.

- CO2 utslippet er mye lavere enn for fossilt, og faller fortløpende.

- Det bygges fortløpende ut mer grønn energi.

- Det er ikke relevant å hurtiglade 6 millioner elbiler samtidig. De aller fleste klarer seg med en 16A kurs. Det er de færreste som må oppgradere strømkapasitet inn til husstanden sin. Personlig har jeg bare en 10A kurs for øyeblikket, så med mine 35k km per år må jeg supplere med litt hurtiglading. Men man kan se på det slik: Påkrevd snitteffekt for en elbil som kjører 14.000 km/år med 0,2 kWh/km er 320W. Det er det man må regne med av forbruk *i snitt* 24/7 per elbil. Og så er trikset å få fordelt ladingen utover til tider på døgnet der annet forbruk er lavt. I den hensikt benytter man effekt-tariffer.

13 minutes ago, BadCat said:

Hva en av Norges fremste har å si om batteribiler. Han sier som Dr. jones "It belongs in a museum." Batterier er ikke fremtida.

Dette er ikke 2013. Påstandene hans var ganske tullete for ti år siden, men nå er de fullstendig virkelighetsfjerne.

Elbilene har allerede vunnet. De er ikke bare fremtiden, de er nåtiden.

Edit: Jeg kunne ikke skjønne at fyren fortsatt levde, så jeg sjekket - det ser ut som han døde i 2017. Gammel video, så man kan ikke helt dømme den utifra dagens perspektiv.

17 minutes ago, Abigor said:

Du kan forholde deg til at om du kommer med en drone over hagen min, så vil den av mystiske årsaker slutte å fungere, for deretter å bli snublet over så den går i tusen knas. Så kan du pakke med deg søppelet og kildesortere selv.

Dette er en god måte å ende opp med å måtte betale en del tusenlapper for ny drone.

Man kan diskutere om grunneier har anledning til å protestere på droneflyvning, og her kan konklusjonen variere utifra de spesifikke forholdene, men selvtekt i form av å skyte ned droner er uansett ikke lov (normalt sett).

Kan hende at det vil vurderes som greit å skyte ned en drone om den f.eks benyttes til å jage sau slik at de blir stresset.

22 minutes ago, stamkunde said:

Høres brutalt ut. At batteriet har en så stor livsnerve til bilens levetid, opp imot batterigaranti. 

Det er litt brutalt, men sånn er det. Det er litt som om man får totalt motorhavari på en fossilbil rett etter garantiutløp - da kan det også gjerne være at kostnadene ved utbedring ikke svarer seg, og bilen vrakes.

Mye av verdien av en elbil ligger i batteripakken. Jeg mener tidligere har kostnaden av batteripakken stått for opp mot 50% av produksjonskostnaden av en elbil. Det er et tall som har falt over tid, men fortsatt ligger mye av verdien av en elbil i batteripakken.

Kan nevne at å bytte enkelceller er ofte problematisk i slike store batteripakker, fordi det er sterkt ønskelig å ha celler med lik kapasitet, motstand, osv. Aller helst skal alle cellene i en batteripakke være fra samme produksjonsbatch, og da også være et spesifikt utvalg av celler fra batchen slik at cellene er likest mulig. Og på toppen av det bør alle cellene i en batteripakke ha lik slitasje. Det begrenser litt hvor mye man bør tukle med en batteripakke. Det har blitt gjort forsøk på å bytte enkeltceller på Tesla, med lite hell, selv om man tar celler fra en annen Tesla med lignende produksjonsdato og slitasje. Utbedringen varer i beste fall noen måneder. (Det kan fungere fint å bytte moduler, som på en Model S 85 kWh eksempelvis utgjør 1/16-del av batteripakken, men det kommer an på hvordan modulene er designet. Og noen batteripakker går det greit å bytte enkeltceller - det er i så fall batteripakker med et lite antall store celler.)

Det er i hvert fall viktig å huske på at det er ikke rett frem å fikse en batteripakke. Hva som er mulig å utbedre varierer med designet på batteripakken. En utfordring er å ha tilsvarende celler å sette inn, men en annen utfordring er at batteripakker er gjerne limt sammen og det er vanskelig å ta de i fra hverandre uten å ødelegge de.

Jeg tenker at man må jobbe mot at batteripakken har god nok levetid at den i de fleste tilfeller lever lengre enn resten av bilen. Og man er ikke langt unna at det allerede er tilfelle. Men det vil alltid være de som tar kvelden mye tidligere enn snittet. Da kan man være veldig uheldig om det inntreffer like etter garantiutløp.

(Personlig har min Model X 100D gått 238k km på 6,5 år uten antydninger til trøbbel med batteriet. Nå gjenstår det 1,5 år på batterigarantien. Fra midten av 2025 må jeg være forberedt på at bilen kan få en brå slutt.)

18 minutes ago, Medlem said:

Russerne har enorme lagere med gammelt utstyr fra den kalde krigen. Akkurat når det gjelder kjøretøy holder det vel at de fungerer.

Spørsmålet er jo om de fungerer.

Lastebiler er kanskje noe av det som er minst følsomt i forhold til funksjonalitet, men fortsatt er det en del ting som kan påvirke om de er passende for formålet. Driftssikkerhet er en åpenbar ting som kan være problematisk på 50-100 år gamle kjøretøy. Og om de går i stykker er tilgang på reservedeler et stort spørsmålstegn. Og så har du det at mekanikere ikke er kjent med kjøretøyene. Og så har du det at de gjerne ikke har like god fremkommelighet og lasteevne.

Men lastebiler er i hvert fall noenlunde tilgivelig. Det er verre når Russerne sender T-54 eller BTR-50 til frontlinjene. Det er kanskje bedre enn ingenting, men moderne våpen går jo i hovedsak rett gjennom de som om de var laget av papp.

Tror ikke valget spiller noen rolle. Det er ikke som han kan tape.

Og Putin tjener ingenting på å annonsere mobilisering. Han vil nok bare fortsette å mobilisere i det skjulte, utifra hva behovene er.

Salve på 6x ATACMS. Det ble nok brukt minst 11x ATACMS i angrepet.

27 minutes ago, Brother Ursus said:

https://www.forbes.com/sites/davidhambling/2023/10/17/ukraines-ai-drones-seek-and-attack-russian-forces-without-human-oversight/

Ukraine’s AI Drones Seek And Attack Russian Forces Without Human Oversight

Ukrainian developers have confirmed that their drones are now carrying out autonomous strikes on Russian forces without a human operator. This is the first time such drones are known to have been used, as UN allegations about autonomous attacks in Libya in 2020 remain unproven.

The Saker Scout drones can find, identify and attack 64 different types of Russian ‘military objects’ on their own, operating in areas where radio jamming blocks communication and prevents other drones from working.

 

 

...bare jeg som hører kjenningsmelodien til Terminator?

EDIT: Håper våpen som både Ukraina og Russland bruker ikke er blant de 64 innprogramerte målene 😕

Det høres kanskje dystopisk ut, men på mange måter er det ikke noe nytt. Alle våpen som har en målsøker velger jo egentlig ut mål selv. Når man avfyrer f.eks et Stinger missil, så er det ikke lengre noe menneske inni loopen. Om et passasjerfly flyr mellom målet man siktet på kan det godt hende at Stinger-missilet velger å gå etter passasjerflyet i stedet.

Og til en viss grad er mennesket på samme måte inni loopen med disse dronene - det er et menneske som velger når og hvor dronen sendes ut, og hvilke mål den skal gå etter.

Og det er garantert utstyr som benyttes av begge sider i de programmerte målene. Et programmert mål kan være f.eks "radar", og så er alle radarer innenfor et gitt område eller i en gitt retning legitime mål. Peker man dronen i en annen retning vil den like gjerne treffe Ukrainske radarer.

Det at det ikke er fundamentalt nytt er også en stor del av grunnen til at det er vanskelig å bli enig om å regulere dette. Utifra hvordan en regulering utformes kan det godt hende at eksisterende våpen blir ulovlige.

Minst 5 stk, totalt.

Minst tre brukt. (Tror kanskje dette var 3x M142 HIMARS som sto for avfyringen.)

14 minutes ago, Jalla21 said:

Tja, det kan vel like gjerne være GLSDB som også skulle være på plass på denne tiden. Hvis det var mange så tipper jeg mer på GLSDB enn ATACMS.

Tror ikke det påståtte antallet er helt urealistisk for ATACMS. Hele poenget her har virket som å være overraskelsesmomentet, så det er naturlig at de har fordelt ut ATACMS til alle fyringsposisjoner og åpnet ild samtidig fra samtlige.

Ukraina har mottatt 16 stk M270 MLRS/MARS og 20 M142 HIMARS. Da kan de fyre av inntil 52 ATACMS samtidig.

(Forutsatt at de ikke har tapt noen ennå, og alle er i drift samtidig.)

Jeg ville kanskje anta at å fyre av mer enn 40 stk ATACMS samtidig ville være problematisk, så 40 stk kan være fordelt på begge målene, ikke 40 stk kun mot Berdiansk.

Det er nok ganske sikkert at ammunisjonen om bord har detonert. Og så har tårnet blitt kastet noen titalls meter i været før det har kommet ned igjen og begravd seg selv i bakken. Hva som forårsaket dette er vanskelig å si. Det kan være alt fra en FPV drone til artilleri. Selv enkle kommersielle droner som kan slippe en granat inn i en åpen luke kan få til dette.

Det er nok ganske sikkert ikke at det er lastet opp med eksplosiver for å sende mot Ukrainske linjer. Til det er T-80 for moderne. Det kunne være aktuelt om det var snakk om T-55, T-62 e.l.

7 hours ago, Brother Ursus said:

Russerne fortsetter å angripe Avdiivka for å forsøke å ta det tilbake. Men selv med svært store styrker, mot små ukrainske styrker, som bare har stått der i noen dager eller uker, så går det svært dårlig.

Jeg har sagt det før og sier det igjen. Dette setter motoffensiven til Ukraina i perspektiv når man ser hvor hardt russerne feiler.

Jeg tror du blander sammen Avdiivka og Andriivka. Andriivka er en liten samling hus som nylig ble frigjort av Ukraina, litt sør for Klishchiivka og Bakhmut. Avdiivka er en litt større by litt nord for Donetsk. Avdiivka har vært befestet av Ukraina fra de frigjorte byen i 2014 fra seperatistene, altså det er få områder som er mer befestet, og det er her Russland har forsøkt en massiv offensiv.

1 hour ago, Brother Ursus said:

Det virker kontraintuitivt at man skulle kunne skjære et hull i et metallskrog og klare å pansre det til et punkt hvor det er sterkere enn materialet rundt. Denne potensielle svakheten rettes jo også direkte opp i tårnet hvor ammunisjonen sitter. Jeg er ingen stridsvogns-designer, men det virker som verst tenkelige løsning På vestlige tanks funker det sikkert bedre hvor ammunisjonen sitter i et eget kompartement bak?

Det virker ganske lett for meg å få det akkurat så sterkt som man ønsker. F.eks kan man sveise en så sterk ramme som man ønsker rundt hullet, for å forsterke åpningen, og montere en luke i den tykkelsen man vil.

F.eks kan panseret være f.eks 30 mm, og så er det forsterket med en ramme rundt hullet, som øker det til 50 mm, og så setter man inn en luke på 45 mm. Da vil sannsynligvis luken tåle betraktelig mye mer enn panseret rundt. Dette øker vekten av stridsvognen, men det kan være en grei avveining.

Det er greit å huske på at en stridsvogndesigner vil forsøke å unngå å ha svakheter i designet. Det vil være noenlunde ideelt for en designer sørge for at luken er nøyaktig like sterk som panseret rundt. Om luken er sterkere så kan man heller gjøre luken svakere og heller øke tykkelsen på panseret, mens om luken er svakere kan man heller redusere tykkelsen på panseret og forsterke luken.

Dette tar riktignok ikke hensyn til at trusselbildet varierer kontinuerlig over hele stridsvognens ytre. Om hele undersiden av en stridsvogn har 30 mm pansring, så vil det være en forenkling av et komplekst trusselbilde. Det kan være at det ville være tilstrekkelig med 15 mm noen steder, og andre steder ville 45 mm være optimalt, men 30 mm over hele undersiden er en gylden middelvei som er enkel å produsere. Om man da setter inn en luke på et sted der det vektmessig optimale hadde vært tynnere panser, så kan det være helt greit at luken er svakere enn panseret rundt. Da sparer man vekt som da heller kan fordeles til andre steder på stridsvognen.

Just now, Brother Ursus said:

Det virker farlig mtp. AT-miner og at eksplosjonen ville bli ført rett opp under tårnet hvor automatlaster og ammunisjon sitter?

En pansret luke trenger ikke være svakere enn panseret rundt.

3 minutes ago, Brother Ursus said:

Jeg lurer også på om Russland benyttet konflikten i Midtøsten som et slags dekke.

Det er usannsynlig de benyttet konflikten som dekke på dette området.

Men at de benyttet det som dekke for angrepet på rørledningen, det er veldig mulig. De antar nok at NATO er for opptatte til å komme med en reell reaksjon. Og når NATO ikke reagerer på dette angrepet tenker de nok at NATO vil tolerere neste angrep også.

Det er derfor det er så viktig å reagere sterkt mot Russland, så snart det er bekreftet at Russland sto bak.

5 minutes ago, torbjornen said:

Er det opplest og vedteke at det var ukrainske sabotørar som stod bak Nord Stream-eksplosjonane?

Nei.

51 minutes ago, bojangles said:

Er det ankommet nye våpen som er årsaken til gårsdagens gode fangst eller er det bare krigens natur at noen dager gir mer gevinst enn andre for Ukraina?

Vil anta noe av dette er forsinkede registreringer. Det har vel vært lave tap de siste par dagene.

At Ukraina ikke skulle gå fullt ut å støtte Israel (som er et offer for et brutalt angrep mot sivile) er nok en av fellene som Russland håpet av Ukraina skulle falle i.

Israel er en av USAs nærmeste allierte. Om Ukraina ikke støtter USAs nærmeste allierte så stiller det USA og Biden i en vanskelig posisjon. Hvorfor skulle USA støtte Ukraina når det bare går en vei? Det kan være at det ville bli politisk vanskelig å fortsette bistanden til Ukraina.