Gå til innhold

Espen Hugaas Andersen

Medlemmer
  • Innlegg

    9 010
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    43

Innlegg skrevet av Espen Hugaas Andersen

  1. Å rette på andre kan være uhøflig, men er ikke nødvendigvis uhøflig. Og selv om det ender opp med å bli uhøflig er det ikke nødvendigvis ment å være uhøflig.

    Jeg vil si at å rette en voksen som har norsk som morsmål i muntlig norsk er nesten uten unntak uhøflig. Det er også lett å være uhøflig ved å rette på skriftlig norsk. F.eks bruken av "hvem" over - dette er jo åpenbart dialekt. Det mener svært mange er helt akseptabel bruk av språket.

    • Innsiktsfullt 1
  2. 30 minutes ago, Brother Ursus said:

    Russland hadde vel mistet tre eller fire S-400? Så nå er det doblet?

    Det eksisterte i utgangspunktet 25 stykk. Nå står kanskje bare 18-19 tilbake.

    Russisk toppmoderne luftforsvar til nesten 6 milliarder kroner stykket, verdiløse mot amerikanske raketter som har ligget på lager i 27 år.

    Det er ganske sikkert ikke ødelagt tre stk S-400 missilkomplekser til 6 mrd per stk.

    Et komplett S-400 system (battaljon) har gjerne 12-15 kjøretøy, inkludert kommandokjøretøy, 3-6 radarer og 8 TEL launchere.

    Jeg ville gjette på at noe sånt som 3x TEL har blitt ødelagt. Et betydelig tap, men fortsatt langt unna selv ett komplett system. Verdien av tapet er kanskje mer i området 0,5-1 mrd kroner.

    • Liker 4
    • Innsiktsfullt 2
  3. 13 minutes ago, <generisk_navn> said:

    Og så er det et spørsmål om den strategiske verdien av denne byen er stor nok for UA til at de ønsker å ofre så mye for den fremfor å skulle oppnå et gjennombrudd sørover ved Verbove. Andre, og mer kompetente personer enn meg får mene noe om det, men det KAN muligens være at UA ser seg tjent med å la russerne ta denne byen dersom kostnaden ved å forsvare den blir større enn nytten ved å beholde kontrollen akkurat der.

    Det er enklere å påføre russland store tap når Russland rykker frem og Ukraina forsvarer, altså vil de nok ganske sikkert prioritere det å gjøre det dyrt for Russland å ta områder over det å gjennomføre offensiver. Ellers ender de opp med å i stedet måtte møte disse styrkene senere, der de er i forsvar og Ukraina rykker frem. Det blir litt som Bakhmut - liten strategisk verdi, men det kostet Russland mange måneder og enormt med soldater og utstyr å ta byen.

    Edit: Utelukker forresten ikke at Ukraina har nok ressurser til både å forsvare Avdiivka og gjennomføre suksessfulle offensiver. Det er relativt billig å forsvare Avdiivka, ettersom mye av forsvarsverkene har blitt jobbet med siden 2014, og er ganske robuste.

    Det jeg tror er usannsynlig er at Ukraina skulle overlate Avdiivka til russland uten særlig motstand.

    • Liker 6
  4. 5 minutes ago, torbjornen said:

    Sannsynligheten er nok ikke null, men det vil være svært vanskelig. Etter et par uker med enorme tap har de kun klart å sikre noen jorder nord for byen. Om de skal rykke lengre frem i dette området de har hatt suksess må de ta kullverket, som er noenlunde tilsvarende Azovstal, med massevis av tunneller og robust infrastruktur som man kan gjemme seg i.

    • Liker 3
    • Innsiktsfullt 1
  5. Det er kanskje mer riktig å sammenligne Tu-160 med B-1 Lancer. Men USA har ikke produsert B-1 siden 1988, etter at de fastslo at den var sårbar for russisk luftvern.

    Det samme vil gjelde for Tu-160 og vestlig luftvern. Tu-160 kan stort sett ikke forlate Russisk luftrom i en eventuell krig, så de er i hovedsak mobile avfyringplattformer, som kan flyttes raskt til der det er behov for de.

    • Liker 2
    • Innsiktsfullt 1
  6. 1 hour ago, <generisk_navn> said:

    Men ja, dette området vil bare vokse, og da kanskje spesielt på små, billige droner som har sverm-egenskaper. 200 små droner med en liten sprengladning i en sverm vil kunne erstatte et SEAD/DEAD-tokt til en brøkdel av kostnaden det ville ha vært å kjøre samme oppdrag med F-35 eller Eurofighter.

    Helt klart. Det ville overraske meg om ikke de fleste NATO-land har lagre på mange tusen droner utstyrt med sprengladning om 20 år.

    Ikke bare når det gjelder små droner ala FPV-droner, men også mer langtrekkende droner ala Shaheed 136. Etter luftvern, EW-anlegg og strategiske mål er tatt ut med mer avanserte missiler og fly vil det kunne være ønskelig å bruke ganske dumme billige droner med større sprengladning til å kunne utradere hvert molekyl av gjenværende militær infrastruktur og utstyr.

    Det kan gjøre mye av samme nytte som f.eks Tomahawk, men til mye lavere kostnad.

    (Utifra effekt kan man nok si at 1 stk Tomahawk tilsvarer omkring tre stk Shaheed 136. Men Tomahawk koster ca 20 mill kroner, og 3x Shaheed 136 koster kanskje noe sånt som 1 mill kroner. Hva ville en general helst ha - 1 stk Tomahawk eller 60 stk Shaheed 136? Svaret er ganske åpenbart. Det er en gamechanger.)

    • Liker 7
    • Innsiktsfullt 1
  7. 3 minutes ago, JK22 said:

    Det er hvorfor vi må kaste ut 67-generasjonen fra maktens korridorer. Siden de overtok ved århundreskiftet har det meste gått galt. Det er meget, meget, meget vanskelig å forstår hvorfor politikerne valgt å satse på marked fremfor på sikkerhet og endog nektet å innse hvor alvorlig det er. Det kan slutte med at Nammo vil se seg tvunget til å utkontraktere/utflagge våpenproduksjonen, og avsluttet en 300 års tradisjon for produksjon av artilleri og ammunisjonsproduksjon i Norge. 

    Det er likedan i store deler av EU/EØS, på mange steder ser man at politikerne nekter og nekter og atter nekter. 

    De er inkompetent. Vi har den meste inkompetente politikergarden i europeisk historie noensinne - som startet da Eurokrisen brøt løs i 2009, eller mer presist da Lisboatraktaten trådt i kraft i det samme året, da hadde mange startproblemer siden 1993 vært ignorert, som blant annet ledet til kriser - og dessuten hadde en liberaliseringspolitikk startet i midten av 1990-årene - som nå virker å ha vært meget destruktivt. 

    Å finne ut at det ikke hadde hendt innkjøp av ammunisjon i flere tiår er svært sjokkerende, og da betyr det at sikkerhetspolitikken i Europa har blitt ødelagt av uansvarlige politikerne som valgt å spare og spare - en haubits med tusen granater er mange ganger billigere enn et jetfly med bare to bomber, ennå er satsingen på flyet meget sterk. Nye våpen var altså utviklet uten å ta med i regel det som trenges - ammunisjon, delvarer, trening, reserveutstyr - dette er ikke fornuftig. Dette er markedsliberalismen. 

    Det er viktig å huske på at en konvensjonell krig mellom NATO og Russland vil ikke i det hele tatt se ut som krigen i Ukraina. Det er lett å tenke at fordi noe brukes med god effekt i Ukraina så er det noe NATO også trenger, men det er i beste fall en stor forenkling.

    Russisk/ukrainsk bruk av massiv artilleriild er noe som ikke er spesielt overførbart til NATO. Russland ville ikke ha mulighet til å delta i slik krigføring, etter at forsyningslinjene er utraderte av langtrekkende missiler, og det betyr også at frontlinjene ville ikke ende opp med å bli like statiske som i Ukraina.

    NATO har rett og slett virkemidler som reduserer viktigheten av artilleri.

    Det betyr også at for NATOs interne bruk er det svært mulig at lagrene og produksjonskapasitet for artilleriammunisjon kan være dimensjonert helt riktig. Det som er vanskelig er å støtte Ukraina i den krigen de er i, og som NATO ikke har tatt hensyn til muligheten for. NATO fokuserer på eget forsvar.

    Noen lærdommer fra krigen er overførbar, da tenker jeg spesielt på viktigheten av droner. Dette er våpen som er ganske effektive og veldig billige. Og man kan nok forvente at det vil være et betydelig satsningområde for NATO over de nærmeste tiårene.

    • Innsiktsfullt 8
  8. 10 minutes ago, TAC-2 said:

    Dette er dessverre nok til å blokkere hjelpen til Ukraina. I praksis har republikanerne indirekte overlatt styringen av representantenes hus til Trump.

    For en måned siden ble det vedtatt $300 millioner i støtte til Ukraine med 311 stemmer mot 117 stemmer.

    Så lenge det er ganske bred støtte for å støtte Ukraina så vil det nok gå gjennom, men så klart blir det sikkert masse drama.

    Om kongressen ikke er samarbeidsvillig kan også Biden som commander-in-chief kommandere militæret til å støtte Ukraina utenom kongressen.

    • Innsiktsfullt 9
  9. 23 minutes ago, Entern said:

    Dårlige nyheter. Veldig dårlige nyheter.

    Selv om jeg lenge har vært en av dem som vet at vi ikke kan regne med USA i all fremtid, og at dette betyr nær fremtid.

    Europa må ruste opp. Så effektivt som mulig. Europa må bli i stand til å forsvare seg uten USA.

    Europa er allerede i stand til å forsvare seg uten USA. Spesielt etter Russlands militærmakt har blitt nesten utradert i Ukraina.

    Og for øvrig er jeg ikke overbevist om at denne fyren vil påvirke støtten til Ukraina fra USA betydelig. Det er ganske bred politisk enighet om å støtte Ukraina. Selv om det er noen republikanere som er i mot. Den store faren er om Trump skulle komme til makten.

    • Liker 2
    • Innsiktsfullt 1
    • Hjerte 1
  10. 30 minutes ago, barfoo said:

    Kor kjem talet på 10 tonn på?

    Viare så er det plenty med livsløpsanalyser på elbil - og konsensus er påfallande nok ikkje det du hevder. Så det du kjem med framstår stortsett som FUD. Viare så er det åpenbart mogeleg å få både straumproduskjon og batteriproduksjon i fornybar retning, mens det er nær umulig med forbrenningsmotoren. Difor vil ein elektrisk bilpark kunne nyttegjere seg vind umiddelbart; bensinbilen din kan ikkje.

    10 tonn var noenlunde riktig for noen år siden, for en 100 kWh batteripakke (altså 100 kg/kWh), men det er høyt hvis man ser på nyere tall. Her er en studie: https://www.team-bhp.com/forum/attachments/electric-cars/2310712d1653112667-things-consider-when-buying-electric-car-global-lca-passenger-cars-jul2021-0.pdf

    Et mer rimelig tall er i området 60 kg/kWh med nyere tall, utifra studien over. Om man da heller ser på en elbil med en mer moderat batteripakke på 60 kWh, så er det 3,6 tonn, i stedet for 10 tonn.

    Fordelt på f.eks 200.000 km utgjør det 18 gram/km.

    • Innsiktsfullt 2
    • Hjerte 1
  11. 2 hours ago, Trestein said:

    Strømmen går nok ikke begge veier selv om man sannsynligvis kan sende likestrøm og veksel strøm på samme kabel.

    Det kan man ikke. Det er ikke lengre vekselstrøm om snittspenningen ikke ligger i null. 

    2 hours ago, Trestein said:

    Man trenger heller ikke det. Om Norge eksportere strøm i 6 timer kan man importere i 18 timer og summen blir null

    Man eksportere med 6 timer 100MW og importerer med 18timer med 33MW 

    Det kan man. I så fall legger man til 600 MWh på import-statistikken og 600 MWh på eksport-statistikken. Tallene er for total import/eksport, ikke for netto import/eksport.

    2 hours ago, Trestein said:

    Hvordan NVE regner ut CO2 i strømmen  har jeg ikke sett. Man må kjenne utslippene til alle produsenter tilkoblet nettet. Det er tusenvis. Alle med ulikt utslipp. Komplisert regnestykke

    Det er ikke slik at alle har ulikt utslipp. Alle produsentene av vann- og vind-kraft har likt CO2-utslipp. Null.

    Men det er sikkert et litt komplisert regnestykke for å regne ut restmiks, ettersom det involverer hele EU.

    • Liker 1
    • Innsiktsfullt 1
  12. 7 hours ago, Trestein said:

    Ohms lov! Du aner vel ikke hverken hvor strømmen blir produsert eller hvor kraften blir hentet ut. 

    Strømnettet er jo akkurat som en stor aksel man hadde i fabrikker før. 3 dampmaskiner , en vannturbin 2 nyere diesel motorer som tilførte energi, 4 freser 2sager og en kompressor som tok ut energi. Hvordan vet du hvor krafta til kompressoren kommer fra? 

    Jeg vet ikke 100% nøyaktig hvor strømmen kommer fra, men jeg vet noenlunde hvor den kommer fra.

    Sånn grovt sett produseres det 150 TWh per år i Norge, nesten utelukkende vann og vind. Ekporten er omkring 20 TWh og importen omkring 10 TWh. Altså i verste fall, om man antar at det eksporteres kun vann/vind, og importeres kun kullkraft, så er strømmiksen i Norge 10 TWh / (150-20+10) TWh = 7,1% kull. Men i realiteten er det en del bedre enn det. Vi importerer i hovedsak kraft når det er et overskudd av kraft i nabolandene. Det er noe som gjerne inntreffer når det er mye vind i Danmark, eller mye sol i Tyskland, eller at Sveriges atomkraftverk produsererer for fullt samtidig som det er lavt forbruk. Altså vi ender opp med å importere en del sol-, vind- og atomkraft, i tillegg til noe kullkraft.

    For å komme frem til at Norges strømmiks er 70% kull må man forutsette at det eksporteres omkring 100 TWh vind- og vannkraft, og importeres omkring 90 TWh kullkraft. Det krever at strømmen i kablene til utlandet går i begge retninger samtidig. Men sånn fungerer ikke Ohms lov.

    • Liker 1
    • Innsiktsfullt 1
  13. 2 minutes ago, Trestein said:

    Hva gjør du når du fyller strøm i Tyskland? Benytter du ohms lov eller varedeklarasjon?

    Åpenbart Ohms lov. Jeg vet at når jeg lader i Tyskland er strømmen mer skitten, men i det store bildet vet jeg at det ikke har særlig betydning. Den ene ferieturen per år utgjør ikke store andelen av totalen.

    Og selv med «skitten» Tysk strøm er det jo fortsatt renere enn fossilbil.

    • Liker 1
    • Innsiktsfullt 1
  14. 1 minute ago, Trestein said:

    Den norske kraften er solgt til utlandet og gir lave CO2 utslipp der. Man kan ikke få CO2 besparelser to steder!

    Man må se på den totale importen av kraft inn til Norge ikke nettoeksport. Vi eksporterer ren kraft og importerer billig kullkraft . Utregningen  gjør NVE for oss og gir oss et tall. I år var det visst 500g/kwh

    Det er solgt opprinnelsesgarantier til utlandet, ikke kraft. Du har rett at kraften er kun ren et sted, og det er her. Tyskland får ca halvparten av elektrisiteten sin fra kull og gass.

    • Innsiktsfullt 2
  15. 9 minutes ago, Trestein said:

    https://www.nve.no/energi/virkemidler/opprinnelsesgarantier-og-varedeklarasjon-for-stroemleverandoerer/varedeklarasjon-for-stroemleverandoerer/

    Norsk strøm er 70% kullkraft om du ikke kjøper uten opprinnelsesgaranti. Det gør jeg

    Når min bil bruker 200Wh/km blir dette 100g/km. Samtidig er CO2 utslipp av et batteri som jeg har ca 10 000kg co2 i produksjon 

    Deler man dette på 250 000km blir det 

    Summert blir dette 100g+40g som er 140g/km som er akkurat det samme som bensin bilen min

    Norsk kraft er ca 95% vann og vind, uavhengig av om man kjøper opprinnelsesgarantier. Papir-transaksjoner endrer ikke fysikken.

    • Liker 2
    • Innsiktsfullt 1
  16. 5 minutes ago, Trestein said:

    Absolutt ikke. Ingen miljøregnskap som ikke går opp om gear kasse ryker. Men når el biler blir kassert etter 4 år er det ille. Spesielt når de gjerne må kjøre over 150 000km for å gå brake even med besin/diesel biler

    Mener det var noe sånt som 30.000 km for å gå i null, sist gang jeg sjekket tallene. (Forutsatt kraft uten CO2 utslipp.)

    Men uansett om det skulle være 150.000 km må man tenke litt på det store bildet. Det handler om gjennomsnitt. Om en gjennomsnittlig elbil varer 250.000 km, men du har noen som blir vraket etter 100.000 km, og noen som blir vraket etter 400.000 km, så er det helt greit.

    • Liker 3
    • Innsiktsfullt 1
  17. 2 minutes ago, Trestein said:

    Jeg kjøpte elbil i vår. Da måtte jeg kjøre ca 240 0000 km for å komme den på samme CO2 utslipp som bensin bilen min.

    Problemet er batteri. Ryker det etter 9 år og 180 000km vil jeg aldri betale 200 000kr for nytt batteri. Bilen vil være verd ca 100 000kr. Bilen blir garantert skrapet. Akkurat som BMw med gear kasse bytte til 220 000kr på en 8år gammel bil! 

    Enten skaper man bilen eller så finner man en brukt til 30 000kr som man setter inn

    Man burde derfor ikke hatt lov å selge el biler uten at fabrikanten garanterte batteri i 18år.

    Mener du BMW også burde garantere girkassen varer i 18 år? Det er ganske tilsvarende.

    Man kan være uheldig, men de fleste er ikke uheldig.

    • Liker 2
  18. 9 minutes ago, BadCat said:

    En 20-åring som skal starte for seg selv har ikke det beløpet. Enhver brukt bil varebil vil ha reparasjoner på hundretusener luskende. Det er ikke kun batteriet som er en kostnad på disse bilene. Moderate feil kan parkere bilen for godt.

    Alt jeg sa var at dine 500k var ikke en spesielt relevant problemstilling.

    Om man ikke har 350k, så får man f.eks en elektrisk varebil med 5 år/135k km gjenstående batterigaranti til 120k: https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=323876645

    • Liker 1
    • Innsiktsfullt 2
×
×
  • Opprett ny...