MailMan13

Kommer an på nettleseren og hvilke andre mekanismer selve nettsiden bruker. De er litt ulike. Alle nettlesere har flere lag med sikkerhetsmekanismer som må settes ut av spill for å komme så langt som til denne. - Først var det noe gjenglemt kode som kaller localhost. - Så er det en Access-Control-Allow-Origin -header med verdien *, som forteller nettleseren at det er nødvendig å åpne for å laste innhold fra alle domener. (Standard kan en nettside kun hente resurrser fra sitt eget domene, men er det mye CDN og eksterne ting så skrur de fleste nettsider denne sikkerheten av.) - Så er det en Content-Security-Policy -header som detaljerer hva som er tillatt fra hvilke domener. Nå er feilen rettet hos DNB, så jeg klarer ikke å se hvordan man "kom seg rundt" denne policyen i går. Det må ha vært et unntak også der. Enten wildcard eller localhost på feil sted der. Ser også ut for meg som DNB er inkonsistent med hvor/når headerene er brukt, noen resursser har CSP, andre ikke. Disse skal helst være like på alt innenfor samme nettside. - Til slutt er det Chrome sin sanity-sjekk som fanger opp at her er det noe som ikke nødvendigvis er lurt å gjøre, som slo til i går. Litt imponerende at det har gått feil i såpass mange lag, men det kan tenkes at det henger sammen med at et eller annet bygg-system generer headere generert utfra avhengighetene eller noe sånt. Dog, jeg er ikke webutvikler, så det kan være andre forhold som slår til her. Industristandard er at alt av nettlesere, javascript og html er holdt sammen av maskeringsteip og skytestreng.

Problemet med å trykke "ja" er at du disabler en del av XSS-beskyttelsen i nettleseren for hele dnb.no-domenet. Jeg ville nok bare trykket nei, så få de heller generere noen feilmeldinger i konsollen. Ser ikke ut som det påvirker nettsiden .

Det kan være greit å gå litt mykere ut i første runde, og ringe og spørre dem om hva beløpet går til. I kommunen min er f.eks kostnad for tømming av septiktank amortisert utover vanlig vann og avløpsavgift-fakturaene i stedetfor at man betaler engangsbeløp for tømming og deponering.

Dårlig håndtverk. De gjør tre kall til noe som ser ut som en språk/lokaliserings-tjeneste på localhost. Sikkert noe en utvikler har styrt med lokalt og ikke feature-switchet av i produksjon. Og så har gjerne en annen utvikler igjen tweaket på headere og tilgangstyring og sånt for å bli kvitt advarsler/feilmeldinger som resulterer. Vet at DNB holder på med sikkerhetsrevisjon om dagen, så dette er typisk resultat av automatisk scanning og formaliadrevet "sikkerhetsarbeid".

Personlig har jeg koblet alt i TV-benken med kabel siden det først er et kabelpunkt baki der. Da er det alltid nær 100% stabil tilkobling. Selv om TV kun har 100mbit ethernet så er det noe som bare er en relevant begrensing om man har lokal medieserver med blueray-materiale i 4k. Men hvis det aldri er tilkoblingsproblemer med wifi for dere, så betyr det jo ingenting i praksis.

Nå må du ta deg sammen og lese det jeg skriver. Man får en blanding av karbohydrater, blant annet dekstriner. Jeg har ikke sagt noe annet enn det. For mye korte karbohydrater er ikke sunt, det er jeg enig i. Men hvorvidt det har et E-nummer indikerer ikke noe om det. Sukrose kan også fremstilles "syntetisk" fra stivelse, men har ikke et E-nummer selv om det er en enda kortere, "raskere" og "verre" karbohydrat enn dekstriner er. Maltodekstrinet i energidrikken din bør du ikke være bekymret for. Sammenlignet med alt sukkeret og hva syren i den gjør med tannhelsen din er en teskje med maltodekstrin fullstendig irrelevant.

Nei, jeg blander ikke. Amylase-ensymene "kapper" opp stivelsen, lange karbohydrater, til kortere karbohydrater. Er de middels lange kaller man dem dekstriner, er de korte og inneholder bare 1-3 karboner i kjeden, kaller man dem sukker. Men ensymene klipper opp stivelsen vilkårlig og produserer en miks av kortere stivelse, dekstriker og sukker. Spesifikt er det to ensymer i korn som er mest signifikante. Alfa -amylase tenderer å klippe opp stivelsen tilfeldig, og lager en miks av stivelse, dekstriner og sukker, mens beta-amylase har en tendens til å klippe av endene av lange karbohydrater, og produsere overvekt av kortere sukker-molekyler. Begge deler er tilstede i alle natutlige korn, og med mindre man lager en mesk spesifikt for å promotere det ene eller det andre, ender man opp med en miks. På samme måte kan man si at oppfatningen om at noe har et E-nummer betyr at det er problematisk er feil og fordummende. "Malto" i maltodekstriner kommer direkte fra faktum at det er et av malting. Om man f.eks mener en tilsvarende kvart teskje maltodekstrin tilsatt i en hel pakke krydderblanding for å stoppe den for å klumpe seg er problematisk, så bør man holde seg langt unna f.eks langtidshevet brød.

Amylase-ensymene som finnes naturlig i korn bryter ned deler av stivelsen til dekstriner. Det skjer under fermentering av deig, jo lenger det fermenteres, desto mer skjer det. Det skjer i enda større grad under malting og mesking, men det er til stede i alle kornprodukter.

At noe er et E-stoff betyr bare at det er tillatt å bruke. E333 sitrussyre er et e-stoff, det finnes naturlig i store doser masse av i frukt. E1400 maltodextrin er et e-stoff. Det får man store doser av i alt som inneholder korn, og spesielt malt og maltsirup. E509 kalsiumklorid er et e-stoff. Det får man også i seg fra rent drikkevann fra springen. Enda mer i fancy flaskevann med høyt naturlig mineralinnhold. E516 Kalsiumsulfat; se E509 E621 monosoduim glutamate er et e-stoff. Det får man masse av fra kjøtt, fisk, tomater, sopp fementerte produkter og utallige andre kilder. E100 spisskumen er et fargestoff mange er kjent med E260 eddik også mange kjent med.

EU sin Nutriscore er ikke noe å trakte etter. En frossen pizza kan få A eller B hvis den har litt mindre fett og salt enn andre pizzaer, mens en boks sardiner får C fordi den inneholder litt salt og olivenoljen den ligger i har høy energitetthet.

Du tar den på EU kontroll og så tar du resten derfra. På en bil av så lav verdi så trenger du ikke å ta bilen på versted for service. Olje og filtre koster ca en tusenlapp, og tar en liten time å få gjort. Stempel i serviceheftet har ikke så mye verdi for sånne biler. Hovedregel for rimelig hold av gamle biler er at man ikke bruker mer enn ca halvparten av verdien på bilen til reperasjoner. For en bil som er verdt ca 60' vil det si at jeg ikke ville brukt mer enn maksimalt 30' på reperasjon. Over det lønner det seg normalt å selge den med mangler, og heller kjøpe en annen bil uten kjente mangler for de samme pengene.

De som har analysert har funnet ut at det blir 23 færre. Det er en tabell og referanser lenket i artikkelen. https://www.vegvesen.no/globalassets/fag/fokusomrader/trafikksikkerhet/nasjonal-tiltaksplan-for-trafikksikkerhet-pa-vei-2026-2029---horingsutkast.pdf?v=4a80c5 Reduksjon fra 90 til 80 har også omtrent samme effekt. Finner ikke undersøkelsen akkurat nå, men vi har litt færre drepte i Norge enn Sverige, men hvis man tar bort strekningene i Sverige der har 90 på landevei uten midtdeler fra statistikkene så forsvinner forskjellen helt. Så det er et visst datagrunnlag for dette, selv om det sikkert kan problematiseres også.

e-Golf har jo rykte på seg for at det kan skje dyre feil på AC, så hvis det faktisk er bare litt lavt gasstrykk etter 10 år så er det verdt det å få ny gass på. Med ukjent feil så vil nok kjøpere ta høyde for at det er noe kostbart som er galt. Hvis det viser seg at det er noe kostbart som er galt med det, så selger man som det er.

Planetgir, eller episyklisk gir (første er mest vanlig.). Kjennetegnes avin og ut-akslinger havner i rett linje.

Inneværende pluss neste måned er bransjestandard. https://www.forbrukertilsynet.no/vi-jobber-med/internett-tele-og-tv