KarvaBlad

"begynner å kaste Ken rundt som en nikkedukke." Jeg tror ordet du leter etter her er filledukke.

"Blokket"? Blokkert heter det på norsk.

Han her er enig med deg. 😂

Jeg skjønner at han trekker frem RDR2, fordi det også representerte et paradigmeskifte på samme måte som han mener CD gjør det. Og jeg har tatt meg selv i å synes CD ligner på Assassin's Creed: Odyssey. Der var det også monstre (kykloper og gorgoner). CD har også en "annen verden" (The Abyss) som kan sammenlignes litt med Animus i AC-spillene.

Jeg har spilt begge spillene, og bortsett fra at begge er åpen verden i en middelalderaktig setting, er de to helt ulike spill. Crimson Desert inneholder magi og monstre, der KCD2 er en hyperrealistisk middelalder-simulator. CD er tredjepersons actionfokusert power-fantasy, mens KCD2 er førstepersons survival, hvor du dør hvis noen ser hardt på deg. CD er en leken sandkasse med mytologiske og magiske krumspring, mens KCD2 er langtekkelig, tungrodd og til dels klossete tålmodighetsprøve i virkelighetens Böhmen. Kampsystemet der er metodisk, tungt og forankret i tyngdekraft og anatomi. CD kaster deg ut i et helt kontinent (Pywel) i en episk high-fantasy-setting. Verdenen er spektakulær og storslått på en makro-skala, bygget for å overvelde med ruvende landskap og en mer kaotisk, utemmet natur. Her er magi, mytiske beist og overnaturlige elementer en integrert del av verdensveven. Det er mindre en øvelse i hverdagslogikk, og mer et visuelt overflødighetshorn der reglene for hva som er fysisk mulig strekkes langt. CD er ren eskapisme, mens KCD2 er (for meg) en megakjedelig gåsimulator og historieleksjon.

Tror dette spillet ble undervurdert ved launch, ja. Én løk i IGN ga det 6 av 10, og aksjeverdien til Pearl Abyss stupte. De lyttet og patchet, og nå er verdien nesten tilbake.

Bringer "seg selv" inn i forholdet er en selvfølgelighet uten meningsbærende innhold. Ditt opprinnelige innlegg (screenshot over her) viser at du bare famler og kommer med platityder etter at jeg avslørte dette.

Nei, hun har ikke svart. Hun har aktivt unngått spørsmålet.

Jeg har ikke spurt ham om noe som helst. Han svarte på eget initiativ. Jeg stilte egentlig et retorisk spørsmål, hvor jeg syns det var snodig at kvinner ikke klarte å formulere hva de selv bringer "til torgs". Les gjerne hele tråden før du uttaler deg.

Det at du må komme trekkende med ekstreme tilfeller, viser at du egentlig ikke forstår problemstillingen her. Det er totalt skivebom å trekke frykten for voldtekt og annen vold inn i dette. Vi diskuterer en flokk voksne kvinner rundt et lunsjbord og at de ikke klarer å finne seg mannfolk etter partnerbrudd her. Du trenger ikke å trekke inn partnerdrap, psykopati eller voldtekt inn i dette. Det du nevner er reelle problem, ja, men i 99% av tilfellene kommer det ikke til dette ekstreme utfallet.

Du fantaserer deg inn i en forestilling om at jeg (eller andre menn for den del) ønsker en kvinne som rydder, lager mat og skifter bleier. Hvor har du dette fra? Jeg har aldri nevnt dette. Ergo en såkalt stråmann. Jeg har heller aldri nevnt ordet fred eller mat på fat. Du projiserer dine ønsker ut på andre nå. Poenget med mitt innlegg i diskusjonen her, er at kvinner ikke engang tenker tanken på at de må bringe noe inn i forholdet. Det være seg at de er en interessant samtalepartner, har humor, varme, kjærlighet, respekt, støtte, support, være noen som man kan dele opplevelser, hobbyer og reiser med, en intellektuell sparringsparner, noen å utvikle seg sammen med, noen å dele kulturopplevelser, bøker, filmer, serier, spill, musikk med. Etc i det uendelige. Men jeg syns det er påfallende at f.eks. Leticia (kvinne) kunne kommet på disse eksemplene selv. Men det gjorde hun ikke. Det er symptomatisk for debatten.

Ironisk at du som mann må svare for kvinnene her inne. Poenget mitt er at kvinner ikke klarer å artikulere dette selv. De forventer ting av en mann, men skjønner ikke at de selv må svare for hva en mann forventer av en kvinne. De skjønner nesten ikke spørsmålet, engang. "Forvente noe av meg!? Jeg er jo premien!"

Fint. Men ha må du også akseptere at menn også gir svevende svar på hva de bringer av verdi inn i et forhold. Og ikke sjekker av bokser på et meterlangt kravskjema.

Det er denne mentaliteten som gjør at kvinner ikke får seg noe, og møter "veggen". - What do you bring to the table? - I AM the table, svarer de. Det holder ikke. Og før du kommer med at "menn møter veggen, også!" så handler denne tråden om kvinner som møter veggen. Gjerne idet de når menopausen.

Jeg legger merke til at trådstarter ikke nevner med ett ord hva disse middelaldrende kvinnene bringer til torgs. Hva har de å bidra med? Neida, det er bare en endeløs liste over krav og forventninger til mannen. Da smarttelefoner og sosiale medier ble allemannseie og allstedsnærværende mistet kvinner plottet totalt. De tror alle de er i de øverste 20% av attraktivitetsskalaen, men det er matematisk umulig. Så igjen spør jeg: Hva har dere av verdi å bringe inn i et potensielt forhold?