Sjørøver

Jeg har lenge tenkt at en burde delt det opp i strømmetjenster, men tror det hadde blitt for magert og spredd.

Staten bør legge tilrette for at det blir flere aktører på markedet. En kan heller se på regulering om hvor dagligvarekjedene får etablere seg. Det er så ekstrem overetablering i Norge. Vi har like mange dagligvarebutikker som Sverige, men halve befolkningen. Jeg savner en type rekoring-butikk, men jeg mener ikke staten burde så for det for det om.

Hva mener du vil være nok? Personlig så tror jeg at man heller burde fått en avgiftsfri kvote når man får barn. Jeg vet ikke helt hva denne kvoten skulle vært, men kanskje 3 millioner for første barn? Da er man mye mer fleksiblet, og disse ekstremt rike arvingene slipper ikke helt unna. Så burde den skalere opp så det blir lukrativt med 3-4-5-6 barn. Jeg er enig. Har noen bekjente som har valgt å ikke få barn. Deres grunner er forsåvidt gode, trøblete barndom med barnevern og en del sykdommer som ikke bør videreføres. På en måte kan man kalle det for edelt. Men jeg sliter fortsatt med å forstå at de ikke føler tranger for videreføring.

Ungard innfører nå skattefritak for mødre. Ved første barn slipper de skatt til de er 30, og med to eller flere slipper de for livet. Er dette en god løsning eller vil det skape en skjevhet i systemet? For Norge sin del ville du kunne gitt lavere snittalder på førstegangsfødende, flere kvinner som jobber frivillig deltid og mindre intesiv for store lån.

hvilke fond rettet mot forsvar og europa ville dere vurdert? 20+ års horisont.

Det er betydelig flere krav nå enn før, dette driver prisen. Og alt er blitt veldig dyrt. De ferdige/raske løsningene er priset slik at du ikke tjener noe særlig på det. Det går ofte raskere å bygge nå enn før. Bygget 420m2 hus for noen år siden. Støpte selv om sommeren og snekker startet i september. Flyttet inn i juni. Brukte mange løsninger som sparte tid.

Fine ord fra Wolves. Også kult å se at Carlos fortsetter sin rolle som strateg. 😂

Vakkert. Hamilton slet også med radioen i dag.

Nå har Carlos ødelagt noen biler, men tipper de får under en tredjedel av arbeidet de hadde i fjor.

Kan du utdype? Jeg er enig i at det premieres for lite med de harde fag. Bør vi ha større lønnsforskjeller i Norge? Jeg har en god venn som er anleggsleder i kjemisk produksjon. De har tidligere tatt inn flere lærlinger i året. Det har de vurdert å slutte med, for de krever nå så mye og kan sjeldent ansettes når de får fagbrevet. Normen før var at de fikk tilbud om jobb når de fikk fagbrev. Trenden startet visst rett før korona og ble værre etterpå. Hvordan løser man då fundamentale problemer? Jeg har 3 tanter som er lærer. Kan bekrefte dette. De er også en av to yrker der de lærer seg å klage på lønn og forholdene under utdanningen. Det andre yrket er sykepleier. Jeg synes det er morsomt hvordan lærere prøver å slå ring rundt utdanningen sin med å liksom løfte den opp som noe unikt og eget. De beste lærerene jeg har hatt har ikke vært utdannet vanlig lærer.

Det mest absurde her er at den desidert mest energifattige regionen har midt på treet strømregning.

Hva skjer med bearman? Hva skjer med haas? Sykt kult med begge Williams i q3. Haas var min underdog de to siste årene. Men med Ocon i Haas så blir det garantert Williams i år. Spørs jo hvor lenge de er underdogs. Hadde vært kult om de slo Mercedes. Edit: skinne hi fått en poll på hvilket "best of the rest" lag vi holder med?

Ett familiemedlem har en jobb som gjør at han reiser en del til midtøsten. Ligger på rundt 150k/mnd. Må reise brått og uventet. Vet aldri hvor lenge han blir vekke. Men tilleggene der er veldig gode, uten at jeg helt vet hvordan de fungerer. Har inntrykk av at de som jobber i norge ikke har så fett betalt.

Jeg sjekket nå, og ser det er utdatert ja. Snakket med ei som er på alder med søsteren min rundt 2018, og hun gikk rett inn i NAV fra videregående. Det der er et ekstremt interessant tema, som garantert på diskuteres heftig om noen år med inntoget av AI. En må revurdere hva som er viktig og ikke viktig å lære seg. Jeg tror lønnsforskjellen mellom de harde og myke fag er for liten. Det burde være vesentlig forskjell fra noen som sitter på kommunes kontor og en ingeniør i en privat foretak. Det er mange byråkrater som er alt for godt betalt.

Tidligere hadde dere månedens mobilspill, men fikk personlig ikke noe ut av det. Kunne det vært en idé med månedens spill for håndholdt type steam deck? Jeg finner personlig gleden i mange spill som ikke er "gode nok" til at de får skjermtid på den stasjonære maskinen min. Men på håndholdt så er det super underholdning. Holder for øyeblikket på med Kingdoms Of Amalur re-reckoning(eller noe i den duren, vanskelig navn). Inntogrt av håndholdte gjør svært mange eldre spill som ikke er så krevende svært relevante igjen. Kommer til å spille gjennom alle hitman spillene og max Payne en gang i løpet av året.

Det er faktisk det eneste kravet nav stiller for sine ansatte, ironisk nok. Har brukt AI en del mens jeg har tatt noen fag det siste året. Karakterene mine har gått opp betraktelig. Jeg lærer mer og forstår mer av stoffet tidligere i semesteret. Det hjelper meg også å kompansere for adhd, som jeg ikke vil ta medisiner for, med at det kan lage struktur og timeplan for selvstudium. Fikk også hjelp til å lage dette innlegget med AI. Ga den flere kilder og et utkast som den tilførte en del før jeg omskrev det igjen. Regjeringen kom med en ny melding for fagskolene i dag. De skal nå få lovt til å levere studier på nivå 6 og 7, som tilsvarer bacehlor og master på høgskole/universitet. Jeg tror det blir veldig bra, men jeg forstår ikke helt hvordan man skal skille på og organisere høyere utdanning i fremtiden da. Fagskolene tilbyr i stor grad mye av det samme som høgskolene gjør i dag, men en kvalifiserer seg for annen utdanning. Kanskje det blir enklere og gå fra fagskole til bsc ingeniør fremover? https://www.fagskolestudent.no/medieutspill/gjennombrudd-for-krav-om-yrkesfaglig-utdanning-pa-bachelor-og-masterniva/

Vurdert Ford f150 lightning? Gode poeng, men hvorfor får Tesla det så sykt bra til i forhold til alle andre? Frunk blir viktig for meg fremover. Har en kamerat med model Y som har stort frunk. Når vi er på tur så pakker han alt de trenger første dagen i frunken, så en slipper å røre bagasjen som ligger nøye stablet baki. Under luken i bagasjerommet så ligger alle tingene de pakker i tilfelle musefelle.

Eksmpel på tullefag: https://www.ntnu.no/studier/mfhls Kjenner ei som tok denne og endte opp med å jobbe i barnehage. Har ikke fagbrev så er den dårligste betalte der. Angående studieplasser: https://www.digi.no/artikler/innsikt-norge-kan-fa-overskudd-av-it-folk/556703 https://www.digi.no/artikler/ferske-opptakstall-rekordmange-it-studieplasser-i-2024/549258 Jeg tror også de private skolene er mye av problemet. Stor overlapp kombinert med svake utdanninger. Jeg kjenner flere som har studert nettopp markedsføring og HR hos de private tilbyderene - de får sjeldent den typen jobb de ser for seg og må ta det de får. Jeg husker også ei frøken som hadde ansvar for bemanning når jeg jobbet på sjøen. Hun hadde tatt en bachelor i HR og ledelse i norge og en master i HR i Australia. Dette for å sitte å bestille kurs for oss sjøfolk, ta i mot egenmeldinger og andre ting som de fleste hadde klart etter videregående. Flere må i jobb med mindre utdanning og flere bør studere moduler mens de er i arbeid. Jeg følger en del firma på finn. Det ene har søkt etter fagfolk i ett halvt år nå. Det er også mange ingeniørbedrifter som søker etter folk hele tiden. Det er virkelig gode tider. Det samme for helsepersonell også forsåvidt.

En smule overdrevet for og få i gang en diskusjon. Jeg er klar over at det er viktig, men det utdannes fortsatt alt for mange. Du trenger heller ikke en bachelor for å gjøre en god jobb der. Om du har feil utdanning, ja. Så hva er løsningen? Folk må ikke like jobben sin for å utføre den. Er det ikke litt mye å forvente at en skal kunne velge hva en skal utdanne seg til og bli lei deg for at en ikke får jobb? Det har vi allerede i alle ledd.

Jeg leste i dag om Vilde (25) i VG som har sendt over 60 jobbsøknader innen digital markedsføring uten å få napp – én gang konkurrerte hun mot 470 andre søkere! Lenke til artikkel. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. Her på Diskusjon.no ser jeg stadig folk som sliter med å få jobb etter studier og "fikser" det med enda mer utdanning. Er det ikke på tide å spørre: Har vi for mange "tullefag" som ikke leder noen vei? Og burde vi regulere hvor mange som får ta sånne studier? Fra forumet: Mer utdanning som quick fix Det har vært mange innlegg om folk som ikke får jobb, og løser det med mer utdanning. En blir til slutt så utdannet at en ikke får jobb. Og en får heller ikke relevante jobber for en har null utdanning og ikke er særlig attraktiv. Dette er folk som kaster bort tid og penger på å lappe på en grad som ikke funker. Kjenner dere dere igjen? For mange studenter, for få jobber Ifølge SSB var det over 310 000 studenter i høyere utdanning i 2023 – 61 000 i økonomiske fag, 47 000 i samfunnsfag og 20 000 i humaniora (SSB - Studenter i høyere utdanning). Hvert år får vi 43 000 nyutdannede, men NAV har bare 60 000–70 000 stillinger totalt, og mange krever erfaring (EURES - Ledige stillinger). NIFU sier at opptil 20 % av humaniora-folk står uten relevant jobb ett år etter studiene. Men se på fagbrev, STEM og fagskole: Fagbrev (yrkesfag): Bare 3,3 % arbeidsledighet i 2022, sammenlignet med 4,1 % for generell videregående utdanning (SSB - Arbeidsledighet etter utdanningsnivå). Dette viser at yrkesfaglig utdanning, som gir deg et fagbrev, ofte leder rett til jobb og gir god jobbsikkerhet. STEM-fag (ingeniør, teknologi): 5 % arbeidsledighet blant nyutdannede (SSB - Graduates from higher education). Ingeniør- og teknologifag er etterspurt, og arbeidsmarkedet skriker etter folk med denne kompetansen. Fagskoleutdanning: 2,9 % arbeidsledighet (SSB - Educational level of the population). Dette er post-sekundær yrkesfaglig utdanning som gir praktiske ferdigheter og noen av de beste jobbutsiktene der ute. Til sammenligning har humaniora og samfunnsfag opptil 9 % arbeidsledighet. Hvorfor pøser vi da ut folk i fag som sosiologi, kommunikasjon og digital markedsføring når konkurransen er skyhøy og jobbene få? Og her er greia: Vi trenger flere i STEM for å løse problemer og omstille Norge. Det er ingen tvil om at STEM-fag er det som driver verden fremover og fikser problemer. Globalt ser vi at land pøser ressurser inn i STEM-utdanning fordi det er disse folka som skal takle alt fra klimakrise til teknologiske sprang. Her i Norge er det ekstra viktig nå som vi står midt i omstillinger, spesielt innen energi og teknologi. Skal vi klare å henge med i svingene og sikre økonomisk vekst, trenger vi flere kloke hoder i STEM. Bare tenk på tech-bransjen i Norge – den vokser som bare det, og de skriker etter folk med skills i ting som AI, data science og cybersecurity. Dette er ikke bare jobber med fet lønn og god sikkerhet, men også de som faktisk skal forme fremtiden vår. Så hvorfor kaste bort tid på å pushe folk inn i fag som ikke matcher behovene? Staten bruker over 40 milliarder kroner på høyere utdanning hvert år. Hvor mye går til folk som ender på NAV eller tar ekstragrader? NAV hadde 78 000 arbeidsledige i desember 2024, mange av dem unge (Trading Economics - Norway Unemployment). NRK skriver om nyutdannede som sliter (NRK - Pandemien rammer nyutdannede). Samtidig ser vi at yrkesfag, STEM og fagskole ofte gir jobb med én gang – uten behov for å stable på flere grader. Løsning: Regulere studieplasser på en eller annen måte Hva om vi setter kvoter på fag med lite behov? Hvis vi bare trenger 500 samfunnsvitere eller 300 kommunikatører i året, hvorfor utdanne tusenvis? La oss heller satse på fagbrev og realfag. Burde vi styre studieplasser etter hva arbeidsmarkedet trenger? Med tanke på at vi nå kan få overskudd av IT-folk etter de økte antall studieplasser, kanskje ikke? Eller er det greit at folk gambler på "tullefag"? Har noen av dere tatt mer utdanning for å fikse en grad som ikke ga jobb? Blir ikke folk ulykkelige når de ender opp i urelevante stillinger? Kan en løsning være at folk faktisk må betale for utdanningen sin? Det er jo som regel vanskeligere å sløse med egne penger enn andres, bare se til Northvolt og Morrow. Kan en løsning være at flere tar utdanning i moduler mens de arbeider? Så de lærer det de trenger, når de trenger. Fagskolene har fått støtte til dette, jeg har tatt noen moduler. Det fungerer bra. Edit: jeg mener ikke at akkurat markedsføring er tullefag. Det er utrolig fint å se når flinke folk holder på med markedsføring. Med tullefag så mener jeg fri flyt av folk som tar bachelor i historie, master i norrøn filliolgi eller folk som studerer bachelor med 60 valgfrie studiepoeng.

Gleder meg til noen modder kcd1 inn.

hvorfor ikke bare kjøpe en brukt ps4 med bluray spiller?

Kan noen anbefale noen gode spill fra rundt år 2000 som egner seg på steamdeck?

Jeg mener at du bør kunne fikse ting på bilen selv. X1 er ganske enkle biler og du finner guider på det aller meste.

Jeg sitter faktisk I den situasjonen at jeg leier ut 3 boliger innenfor ett steinkast fra hverandre. Den umiddelbare tanken som slo meg var at jeg må få fart på batteribanken jeg har hatt lyst å lage. Da kan jeg hente strøm fra den billigste å mate det inn. Problemet er bare at det blir dobbel nettleie. Ja, men nei. Nettleie er jo vesentlig oppi dette. Om det hadde vært så enkelt som du skisserer - enig! Ser på forbruk opp mot kostnad I en leilighet jeg leier ut, og det er svært dyre kwh i forhold til mine.