Hansien

Ymter frempå var mer en generell påstand enn noe siktet til deg direkte. For ser man diskusjonen når det fortsatt gikk på temaet rundt det tredje skiftet kom det stadige annerkjennelse om at poengene vi uten barn kommer med eksisterer. I ene øyeblikket har vi vistnok poeng og i neste er vi kunnskapsløse fordi vi ikke sitter med egne unger? Det blir for dumt når det ikke forklares hva vi tar feil, eller at vi fortsatt er uenige i ting som diskuteres. Argumentet er oppbrukt. Mener du at noe er feil er det langt bedre å forklare hva og hvorfor, samt være forberedt på at disse påstandene utfordres om folk er uenige i dette. Da er det enklere å enten forstå seg på hverandre, komme til en enighet eller annerkjenne ulikhetene. Det er vanskelig å være ydmyk for noen som mener våres meninger og tanker er feil uten å ville forklare hvorfor. Spesielt når de blir etterfulgt av litt subtil skittkasting ved å gruppere oss inn enten som kunnskapsløse fordi vi ikke har barn, barnløse guttaboys eller hva annet som har blitt skrevet om vi som er uenige/har annet syn på det som ble snakket om. Kokkeargumentet var bare et enkelt poeng om at man fint kan ha kunnskap og meninger om temaet man ikke aktivt jobber med. Intet mer. Tok bare det første yrket som slo meg hvor man gjerne sier ifra uten å nødvendigvis være utdannet/jobbe innen det selv. Hele poenget er at det går ann å skaffe seg kunnskap uten å måtte ha en egen unge. Mulighetene er mange og informasjonen florerer både på nett på diverse foraer til de mer nære relasjonene en har. Det å låse seg fast bak erfaring og ikke ville annerkjenne annet syn er farlig. Det å være uenig er ikke farlig. Dette må du nesten stå for selv. Jeg var hverken irritert eller aggressiv når jeg skrev, eller skriver dette innlegget. Det å lese følelser på et tekstbasert forum er ofte en fallgruve mange går i. Jeg har ikke påstått at jeg kan dette bedre enn folk med barn.. Jeg har bare påstått at det fint går ann å innhente seg en masse kunnskap om temaet uten å ha egen unge. Men ja, det finnes krem-eksempler der ute på at man kan fint være mer kunnskapsrik rundt barn enn en forelder.

Vi barnløse guttaboys har pratet om utfordringer og til og med litt løsninger på tidsbudsjettet oss i mellom og annet. Ingen av oss har sagt at løsningen er å spre beina til tross for at tråden opprinnelig handlet om en person sitt meningsinnlegg i en avis. Vi sier heller ikke at det er enkelt, derimot er vi uenige i hvor vanskelig det fremstilles av flere og skaper noen tanker om hvorfor enkelte, gjerne den kvinnelige part, synes oppgaven er overveldende. Det er forskjell på å blindt tro på folk, og å tro på folk men fortsatt være kritisk og utfordre påstandene som kommer.

Det er blitt en klassiker at folk med barn har lett for å ymte frempå at de uten barn ikke har kunnskap til å uttale seg. Dette argumentet er oppbrukt og vitner enten om A - Tomme for argumenter og tanker i mot, men anerkjenner ikke dette fordi folk ofte skal vinne diskusjonen. B - Foreldre som ikke tør å anerkjenne at poengene som kommer tråkker dem på tærne, og kanskje de selv er en del av problemet som diskuteres. C - En lett og barnslig vei ut av diskusjonen der man umyndigjør meningsmotstandere sin. Kokkesammneligningen min er høyst reell. Jeg trenger ikke dyptgående kunnskap om sammensetningen av sausen, kalorier i måltidet og mengden grønnsak som skal være på tallerken for en ypperlig opplevelse av måltidet for å vite at biffen er feil stekt. Interessen for samfunnets utvikling og kanskje en større interesse for å være forberedt på foreldrerollen enn det tydligvis mange folk er. Dessuten lærer man mye bare med å omgå andre foreldre å, deres barn og kan fint legge tanker og forståelse rundt rollene ved å prate om dette med venner og familie med unger. Selv sine egne foreldre kan man lære mye av, og finne ut av hvor store forskjellene er bare de siste 20-30 årene.

Jeg har allerede poengtert at det argumentet er utdatert den tid det finnes informasjon om dette der ute. Argumentet ditt blir det samme som kokken skal stå på kjøkkenet og svare at dette kan jeg ikke fordi jeg ikke er utdannet og praktiserer kokkefaget der jeg klagde på overstekt biff.

Du har lov til å bruke egne ord. Og realiteten er at enkelte kan finne det utfordrende og plagsomt, men det er ikke det samme som at andre hadde tatt den løsningen på strak arm. Det er et forholdsvis nytt problem som vi driver og finner ut av. Jeg gir honnør til de men som har greid å trosse de kulturelle (utdaterte) normer og fått det til jeg, også applauderer jeg de som forsøker. Resten dør sakte, men sikkert ut.

Kult.

Vi greide oss med noen underbukser, sokker og t-skjorter i reserve når vi kjørte rundt store deler av Norge på MC for et par år tilbake en liten guttegjeng. Men en langweekend i Europa med daværende Kone krevde vist to fulle kofferter med ymse. Faktisk endte det med en del kreativ pakking for å få med oss alt hjem da det ble kjøpt noen suvenirer. Hun brukte vel bare 1/10 av det som ble pakket.

Jepp, dette er jeg ganske enig i. Mye av slike problemer ligger i forutsetninger man selv konstruerer om hvordan hverdagen og dets gjøremål skal gjøres. Alle bør/må ha en nødløsning til middag å, enten det er fordi tidsbudsjettet ikke strekker til eller for uforutsette hendelser. Jeg foretrekker å lage hjemmelagde kjøttboller, saus og potetstappe fra bunnen av, men er ikke tiden med meg så er Joikakaker og Mills sin potetmos god den og.

Tar han feil?

Jeg er uenig den tid kunnskapen rundt dette eksisterer blant så mange alt. Eneste grunnen til at man får en såpass "aha-opplevelse" er jo fordi man ikke var forberedt. Det er mange nok der ute som har fått den opplevelsen til at andre kan dra lærdom av dette. Desverre er det mange som overvurderer sin egen rolle i dette og kanskje undervurderer partneren sin rolle - begge veier. Alt for mange er flinke til å selv belaste seg med for mye arbeid uavhengig av hvilket skift det er snakk om, men sliter med å få frem behovet for hjelp før strikken er nådd, det er også mange der ute som overkomplisere ting av forskjellige grunner, og det er gjerne en del som har et (ubevist) kontrollbehov som sliter med å gi slipp på oppgavene. Det å ikke makte det tredje skiftet vil jeg si at er symptomet. Problemene på hvorfor må man finne ut av. Det er ingen som har påstått at barn med ekstra utfordringer ikke er en større jobb heller. Heldigvis kan man i mange tilfeller få hjelp til dette med både tilrettelegging og hele veien til hjelp til de dagligdagse utfordringene. Det vil fortsatt være mer jobb men heldigvis mindre enn at man står der uten hjelp. Det er uansett bare å dele på oppgavene så den ene parten slipper å mentalt stresse seg ut det. Og boen av oppgavene kan jo faktisk barna selv stå ansvarlig for. Ja, jeg ser du skriver at mor ble først ringt. Men det også kan løses med at far blir satt opp som kontaktperson som skal ringes først. At kvinner er mer emosjonelt påkoblet er en konsekvens av biologi kombinert med kultur. Det er ikke noe man retter på over natta, og uansett hvor urettferdig det er så må man nesten gi menn tid til å utvikle seg dithen

Hvor mange barn eller sivilstatus er urelevant for argumentet mitt. Dessuten kan de fleste om de vil sette seg inn i utfordringene det er å stifte familie, noe man gjerne bør gjøre før man tar det steget. De aller fleste av oss vokste opp med familie rundt oss, og man får gjerne noen realitetsjekk der alene når man flytter ut som er gode erfaringer og ta med seg videre i livet. Ellers kan man høste mye kunnskap ved å involvere seg litt i øvrig familie sine barn eller til og med være litt opplagt rundt venners familiesituasjon. Det finnes og nok av lektyre rundt temaet også. Så i mitt hode er dette med å poengtere barnløshet mer enn hersketeknikk for å skape munnkurv enn et argument. Kona kan nok være flinkere til å spørre etter hjelp til oppgaver som mannen kan nok være flinkere til å delta i disse da. Nå er ikke argumentet mitt at det er easy peasy eller at jeg nedvurderer dette men heller at mange virker til å selge inn masse i det tredje skiftet og overkomplisere det hele. Jeg tipper det hadde lønnet seg for en rekke familier hadde å se over tidsbudsjettet sitt og tatt noen nødvendige valg i livet for å få ballen og hodet til å gå rundt. Jeg er inneforstått at det å ha unger er en del ekstra arbeid, men jeg er tvilende på at det er så ekstremt som det tidvis legges frem som. Denne debatten fremstår som oftest som at to parter som hakker på hverandre og deres negative sider fremfor å faktisk samarbeide med å finne løsninger på utfordringene. Og hvem er det som krever at man må være "på" hele tiden? Velger man å se problemer, så vil man finne problemene. Og de er der i hopetall. Resten av innlegget ditt er allerede svart på eller i mitt syn urelevant rundt diskusjonen om det tredje skiftet.

Ja. Det er jo selvfølgelig gaslightning når man ser på et problem fra et annet ståsted enn ens eget narrativ.. Det har nok mer med å se hverdagens oppgaver som et utfordring som kan løses, gjøre det enkelt også komme seg videre med hverdagen istedenfor å mentalt sliten seg ut med oppgaven og alle dets mikrodetaljer. En oppgave tar ikke lang tid, flere oppgaver trenge heller ikke å ta lang tid og mange av utfordringene som legges i tredje skiftet, som har dukket opp her i tråden, er nok ting som løses ved å ta det fortløpende fremfor å bruke tid og energi på å planlegge når, hvordan, hvem og hva.

Dette føler jeg er et spørsmål som dukker opp ofte når man leser igjennom tråder, artikler eller annet som omhandler det tredje skiftet. Det virker desverre som at mange har et stort behov for å ha alle detaljene i boks, tenke ut alle scenarioer som potensielt kan oppstå og løse alle potensielle utfordringer som kan dukke opp. Dette er slitsomt og vitner kanskje om at vi fortsatt er offer for generasjon perfekt. Jeg skjønner ikke at folk orker denne detaljstyringen av sitt og sine barns liv. Innimellom er det helt innenfor å ha glemt småting, eller ikke tatt høyde for noe som ikke er naturlig at skjer.

Det tar neppe mer enn 10-15 minutter å planlegge noe sånt noe som man kan bruke ukentlig, eller bi-ukentlig om man ønsker å rotere litt på maten og ha flere lister. En må ikke ha ny meny hver eneste uke. Handling av dette taran jo når man vet hva man skal ha til middag den og den uka, så sant man ikke bor rett ved en matbutikk.

Selvfølgelig, men oddsen for at jeg hadde lagt inn bestilling for prisen jeg opprinnelig fikk er veldig liten. Selv med 100k mindre å betale er det fortsatt mye penger for en bil, når jeg alt har en fungerende bil og har planlagt en del større kostnader på huset. Det frister og særs lite å ta opp igjen billån etter å ha vært fri for dette i snart 5 år, så det forblir nok med drømmen enn så lenge. Jeg er glad i farger på bilene kjøretøyene mine så sant jeg har et valg. Og grønt har jeg en stor forkjærlighet for:

Ja, se der ja. Det var fryktelig vanskelig å gjette seg til at man måtte velge denne pakken i tillegg, når under vis detaljer var det nada som kom opp. Jeg tolket det dit at dette var en form for grunnpakke/basisutgave av utstyrsnivå når jeg lekte meg litt på konfiguratoren i dag tidlig. Nei hensikten er ikke å få bilen dyrest mulig, men en bil jeg faktisk har lyst på. Så ja invidual lakk er en del av prisen for min del da jeg ønsker min i en knall grønn farge, med sorte detaljer utvendig. Jeg kjiper ut på felger fra BMW siden jeg liker ingen så der sparer jeg jo noen kroner frem til jeg hadde funnet felger jeg ønsker meg på sommeren.

Hadde man enda kunne fått bilen slik en ville ha den til 660k.. Men neida, med farge og utstyr valgt så bikker det jo 800k.

Dette kan egentlig sies om de aller fleste hobbyene som ikke direkte produserer mat.

Og når man er tom for argumenter er det viktig å få fokuset over på noe annet..

Det er mye du kan motdebatere så sant du har lyst til å gjøre noe annet på forumet enn å fremstå som en bedreviter ved å konstant si "Du tar feil" uten å begrunne hvorfor. Som ved å begrunne hvorfor du mener den andre tar feil. Jeg stoler uansett med på de jeg har pratet med som har satt seg inn sin sin spesifikke modell og gjerne fremstår som entusiastisk, men realistisk rundt dette, enn villt fremmede personligheter på nett. Det hjelper jo også på at flere av disse jeg snakket med ofte sa tilsvarende ting som samme modeller som jeg hjalp. At det er identisk del er det ingen tvil om da delen skal passe en gitt plass, men som oftest når en videreutvikler en del som tredjeparts-leverandør kan det ofte være fordi den originale delen har sine svakheter. Nøyaktig hva er irrelevant, men mye kan løses med å bruke en annen metallegering, produkjsonsmåte, øke presisjonen på delen med mer eller i verstefall totalt ombygge hele delen det er snakk om til noe som fungerer bedre. Det finnes mange konsepter der ute som mange har ønsket å skaffe rettighetene til fordi konseptet i seg selv er ekstremt bra - Eller det fungerer delvis bra i praksis men har sine svakheter. Svakheter kan ofte løses med å kaste penger på problematikken og utvikle nye løsninger rundt problematikken. At hydraktiv var et bra eller dårlig system var heller ikke argumentasjonen min.

Det morsome med alle disse bilene jeg var borte i var at eierene som oftest var rimelig entusiastiske, men annerkjente svakhetene ved bilene. De kalte det for skjarm og personlighet. Gøyale og kule biler, med like så gøyale og kule eiere. Rimelig trivelig en varm sommerkveld å stå med et fransk objekt på bukken på verkstedet vi hadde og prate om bil med en som var så entusiastisk mens vi reparerte feil eller prøvde å gjøre en quickfix så dem i det minste kom seg hjem. Det er faktisk en ting jeg savner med bilberging.

Et tomt innlegg uten hverken noe bidrag. Bare typisk "Du tar feil" uten videre forklaring på hvorfor. Nå har jeg uansett mer tiltro til noen jeg har tilfeldigvis møtt en gang i livet og som er lidenskapelig opptatt av disse bilene, og deres erfaringer og kunnskap, fremfor en tilfeldig person på internett som deg.

At franskmenn var høyt representert blant entusiastbilene som trengte veihjelp, gjerne etterfulgt av eiere/sjåfører som var annerkjennende til at det var typiske problemer. Alt i fra elektrisk, girkasser til utfordringer med hydraulikk på de bilene som var levert med dette. Det var heller ikke uvanlig å prate med disse folkene og få bekreftet at de heller søkte etter ettermarkedssdeler som var av bedre kvalitet enn originale deler. Om det var mulig å anskaffe originale deler i utgangspunktet.

Da bør du jo også være kjent med at eldre franskmenn kombinerte kompleksitet med variert byggekvalitet ikke akkurat var oppskriften på suksess.

Dette var en fin formulering for å få skylden over på den Norske bilmekanikkeren for Franskmennene sine overkompliserte biler som stadig brøt sammen. Franske biler har hatt et dårlig rykte verden over, men fortsatt elsket spesielt av de med lidenskap for disse bilene. De er langt bedre i dag enn tidligere så noe rett har franskmennene gjort med årene.