Joachim Vadseth
Medlemmer-
Innlegg
1 355 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Om Joachim Vadseth
- Bursdag 27. juli 1988
Profile Information
-
Kjønn
Mann
Nylige profilbesøk
15 169 profilvisninger
Joachim Vadseth sine prestasjoner
210
Nettsamfunnsomdømme
-
Gir meg der, realavkastning blir vel riktig ord her ja Og inflasjon blir vel som regel priset inn i markedene, både obligasjon, aksje og pengemarkedet? Det gjør den jo ikke på sparekontoen..
-
Poenget mitt er at vanlige folk ikke ser de stort sett garantert har tapt penger på å ha penger i bank pga inflasjon. Det er ikke risikofritt å ha penger i bank.
-
Att en stort sett taper kjøpekraft på å ha penger i bank.
-
Inflasjon er bakover, rente er fremmover. Litt hjelp fra vår gode venn ChatGPT: 2015–2023: styringsrenten lå under inflasjonen hvert eneste år. 2021–2022: spesielt ekstremt. I 2022 var styringsrenten i snitt bare 1,33 %, mens inflasjonen var 5,81 %. 2024–2025: bildet snudde. Renten lå igjen over inflasjonen, med ca. 1,3 prosentpoeng positiv differanse begge år. Over hele 2006–2025 var gjennomsnittlig styringsrente ca. 2,0 %, mens gjennomsnittlig årlig KPI-inflasjon var ca. 2,6 %.
-
Det jeg prøvde å forklare i farta var egentlig begrepet "sikkert som banken". Om inflasjonen er 3%, renta på sparekontoen din er kanskje 4%, men etter skatt så er jo effektiv rente kun 3,12% - da har du kun "tjent" 0,12% dette året, dersom inflasjonen var 3%. Dette vet vi jo ikke, det er jo historikk. Det kan jo bli mer eller mindre, både rente og inflasjon. Dersom dog inflasjonen er høyere, som den har vært, så vil det jo dermed si en sitter likevel på en risiko med å ha pengene i bank, derfor velger jeg heller å ha pengene i markedet for potensialet (og dog risikoen) er mye større for return on investment.
-
Når inflasjonen er 3%+ og renta på sparepengene er 3,5-4% etter skatt så er det jo lite vits i å ha ting i bank. Det er jo en risiko det også. Da velger vertfal jeg og få mer RoI enn 1-2% "sikkert i banken" enn i markedet.
-
Jeg har ikke tatt av bufferen på evigheter, det er nederlag. Betaler meg selv 8-10k i fondspring hver måned ved lønningsdag. Så er det jo å prøve å bruke relativt lite og ‘spare’ det som står på brukskontoen også. Det er den summen jeg døler jeg sparer eller har til overs. Så er det igjen noen tusenlapper, kjempegreier. De går sjeldent til mer forbruk, heller i ekstra fondssparing neste måned for eksempel.
-
Det skal være en ganske liten bank med meeeget lukerativ sparerente og dårlig likviditet tror jeg for at en bank skal gå dukken i Norge for å dra nytte av dette ‘sikringafondet’ mot sparekontoen din. Vi må vertfall få en ny GFC. Ikke noe sikkerhet jeg savner eller kommer til å savne.
-
Ja det er akkurat feks om en skulle bestille en sydentur eller noe som overstiger grensa. Kom borti en slik situasjon i fjor da jeg traff beløpsgrensa, så økte jeg noe, som viste seg å ikke være nok likevel. Da måtte vi vente 14 dager eller noe for å få øke igjen! Jeg tenker om vi skal bruke noe større beløp så bør det jo planlegges, og da er det jo bare å løse inn noe fond.
-
Om det er noe som jeg trenger 50k til så er det jo sjeldent NÅ I DAG utgiften oppstår. Det er jo ting som ny sofa, vaskemaskin, vinterdekk og slike ting. Har jo kreditkort også til slike ting om betalingen ikke kan vente. Att ting svinger, det skjer, att ting stuper og halveres i verdi så tror jeg ikke de 50k på bufferen utgjør noe som helst annet enn psykologisk sikkerhet. Heller mot å flytte over! Mellomvalg, krakk, høye renter osv, whatever.
-
Jeg har 50k stående på buffer hos Bulder til 4,24% eller noe sånt. Så har jeg mye mer i aksjefond og rentefond. Jeg har sjeldent behov for å ta av de 50k-ene. Skal jeg heller bare sette bufferen i rentefond også? Jeg har nesten tilsvarende i DnB Likviditet som et eksperiment for å sammenligne. Blir jo en liten bump i Kron om jeg flytter bufferen
-
MAI er i det meste, men det er jo også inntektene. Se på Nvidia, Microsoft, AMD, Micron osv. De har jo massive inntekter. Bekymringen er vel når feks Alphabet utsteder en masse gjeld for å finansiere kjøpene sine av infrastruktur. Og de er ikke alene. Men det er jo til slutt oss forbrukere som må betale. Nå satte jo Microsoft opp prisene sine på business-delen og sparka en masse folk. Bra for capex.
-
Mener på jeg så en graf her en dag og ja noe statestikk om at juli har vært historisk positiv de siste 16 åra og att SP500 har vært høyere 100% av gangen juni har vært negativ, eller noe sånt. Home | Bluekurtic har masse stats. Mye kan skje frem mot september-oktober og inn mot november #mellomvalg. Prøver å berolige meg selv med all statestikken og historikken, men ingenting er 100% sikkert uansett - spørs bare hvor langt tilbake i tid en vil se på akkurat slike ting. Men jeg er positiv til juli!
-
Har sentralbanken gjort en dårlig jobb?
Joachim Vadseth svarte på obygda sitt emne i Politikk og samfunn
Om renten er høy eller lav, så er det uansett begrenset hvor mye penger jeg har til å kjøpe is. Jeg forstår ikke att prisen på denne isen skal stige inn i det uendelige, dersom Ida ikke skulle gjøre noe med rentene. Det må da være forbigående uansett tenker nå jeg. Inflasjonen måles jo mot året eller måneden i fjor. Kanskje det bare tar lengre tid? Rente er jo en kostnad for bedriftene, så den prises jo også inn i tingene vi kjøper. Att banken min kan ta en høyere lånerente på penger de har lånt (ikke av Ida) et sted til en lavere rente som må gjøre meg fattigere og banken rikere.. -
Har sentralbanken gjort en dårlig jobb?
Joachim Vadseth svarte på obygda sitt emne i Politikk og samfunn
Ingen økonom, men jeg tror ikke tilbydere priser varene sine lavere fordi jeg har fått dårligere råd - det har jo tilbyderne også? Om boliglånet mitt blir dyrere, så har vel banken jeg har det hos hentet de pengene i markedet ett sted til en lavere rente enn hva jeg har fått vil jeg tro?- 115 svar
-
- 1
-
