tommyb

Tror underlig nok ikke det var noen som lenka til TU's artikkel om grunnrente-skatten? https://www.tu.no/artikler/innforer-grunnrenteskatt-pa-landvind-med-redusert-skattesats-viktig-endring-for-komme-i-gang-igjen-med-utbyggingen/541075 Haga/Fornybar Norge (positiv): Kaski/SV (negativ): Almlid/NHO (positiv): I stedet for at regjeringen selv tar styring sammen med kommunene, er altså løsningen på den store motstanden mot vindkraft mer av det samme: gjøre det attraktivt for private investorer.

Jeg synes det likner veldig på det som her blir omtalt på ung.no: Match: At barnet ikke må bli behandlet slik at den psykiske helsa blir utsatt for skade eller alvorlig fare. Jeg mener også at å si ordene «Du har ingen makt her. Du er et svakt vesen, og nå sender jeg deg inn i lyset. Dypt inn i lyset.» mens du ser barnet inn i øynene vil bli tolket av et lite barn som om at forelderen skal sende barnet bort fordi det ikke er bra nok. For et litt eldre barn som om at forelderen skal sende barnet til himmelen. Det er kanskje ikke direkte en match på trussel om straffbar handling, men definitivt på det ovenfor, psykisk helse.

Med så store investeringer som elektrifisering av sokkelen, vil det ikke bli satt inn tilsvarende i alternativ industri. Dette er så mye penger som en regjering er villig til å investere. Den forrige regjeringen satte også de store pengene inn i en Oljegavepakke. Men det viktigste er nok, som du er inne på, at realfagskompetansen blir støvsugd opp av oljebransjen. Med en befolkning som en by i andre land, er kompetanse den største knappheten vi har i denne sammenhengen. Og når oljebransjen sitter med mesteparten av de flinke energifolka, er det også de som mater departementet med kunnskap og kompetanse. Statkraft er som sådan den største motvekta, og Statkraft er jo ikke akkurat den store innovatøren her.

Passer fortsatt best i denne tråden. Det at noen følger eller ikke følger egne planer ødelegger ikke Parisavtalen, som er et rammeverk for å publisere mål og status. Det skjer andre ting i går/dag som har en mye større ødeleggende effekt på Parisavtalen enn at Tyskland fortsatt følger opp det de har meldt inn. Om de må bruke kullkraft for å kompensere for dette, påvirker det altså både utslipp og tilgang til strøm og dermed strømpriser, men ikke rammeverket for å samarbeide som Parisavtalen gir. På ingen tidspunkt - der dagen i dag heller ikke hjelper - har Parisavtalen inneholdt tiltak som begrenser global oppvarming til målet (1,5 grader). Det at Tyskland stenger ned atomkraftverk forandrer ikke på det. Så du postet i rett tråd.

Nå reiser det seg en ny monsterorganisasjon som skal sikre at all norsk olje som kan bli pumpa opp, skal bli pumpa opp: https://borsen.dagbladet.no/nyheter/siste-drape-ma-vaere-norsk/80658057 Mørke utsikter for at vi skal sende ressurser inn til noen alternative satsningsområder med det første.

Edit: hentet det originale sitatet fra VG: Jeg er ikke noen ekspert på juss, men er ikke dette ulovlig? Dette er jo materiale for permanente traumer.

Her. ^^, Hvorfor: At de følger sin egen plan gjør ikke at rammeverket for å melde inn egne mål og etterfølgelse av disse, rakner. Når de legger ned atomkraftverk har det derimot innvirkning på energiproduksjonen og derfor energikrisen.

Kanskje et miljøtiltak der som skal forbrenne skog på en skala der og i kretsløpet ender opp med at kan sies å kvalifisere som teit? Det framstår i alle fall ikke som like effektiv miljøpolitikk som f.eks. å redusere bruken av kull og fossil energi. Skjønt, dersom man reduserer bruken av kull for å erstatte det med noe som "showes more CO2 into the atmosphere", så er det heller ikke så effektiv miljøpolitikk.

Hva sier miljøvernorganisasjonene om dette? I likhet med hvordan jeg oppfatter biodrivstoff, så virker miljøeffekten av det du lenker til der tvilsom, og det framstår mer som en business opportunity enn et miljøtiltak. Å lage strøm på den måten er ikke i henhold til avtalen. Avtalen sier at man skal sette seg noen miljømål, og rapportere hva man har/ikke har gjort for å nå dem. Avtalen dikterer ikke hvordan man skal sette mål eller hvordan man skal nå dem. Å velge teite løsninger klarer politikere helt uten Parisavtalen.

Er det noen former for energiproduksjon som er "bare å", og ikke har mye å vurdere mtp kostnad, teknisk kompleksitet og nytte? Det er mange med teknisk innsikt her, faktisk er nivået på endel som diskuteres her så høyt at jeg ikke engang er kvalifisert til å lære av det... 😕 Men samtidig er det tydelig at ting tilsynelatende blir mye, mye vanskeligere å få til, dersom det bare er den løsningen man ikke selv har utpekt som riktig. Teknisk innsikt og objektivitet virker å jobbe mot hverandre. Dette er ikke ment som kritikk, men en betenkning.

Eiendom er også et alternativ for oss med null peiling på aksjer. Sannsynligvis lettere å få peiling på enn aksjer, også. DnB har vurdert det slik at jeg er en sånn kunde som er greiest å melke i moderkonseptet. Jeg gremmes, men er i alle fall litt fornøyd med at jeg bestemte meg for å ta boliglånet i en annen bank denne gangen... ...Og så ble banken kjøpt opp av Nordea, så bare litt.

Dette er viktig politikk. Men jeg vurderer det slik at rekken av regjeringer de siste 10+ årene allerede har rotet det til ugjenkallelig. Man åpnet opp for at storkapital skulle få konsesjoner og ta hele investeringen på markedsøkonomisk fundament. Staten tok for lite styring. Utfallet var at lokalmiljøene virkelig hater vindkraft og ser på det som rasering av lokalmiljøet uten at de får verdi tilbake, for all verdien havner i lomma til noen få investorer uten lokal forankring. Hvis staten i stedet hadde stått bak utbyggingene selv og i samarbeid med kommunene, mener jeg at vindkraftmotstanden hadde utviklet seg helt annerledes. Selv i dag mener jeg at staten kunne ha skaffet seg tilstrekkelig goodwill hvis de gikk inn i fattige kommuner fra Robek-lista og tilbød å ta investeringskostnadene mot at kommunene fikk nok av overskuddet til å rette opp kommuneøkonomien. Det skjønner de fleste i en skakkjørt kommune at gir verdi til lokalmiljøet. Men det blir også grovt teoretisk. For formuleringen "pågående menneskerettighetsbrudd" som en svimeslått statsminister innrømte "Ja, men..." om, betyr at det ikke vil bli delt ut flere konsesjoner for vindkraft på land i all overskuelig framtid. Hvis det ikke har endret seg på departementsnivå, blir det ikke engang behandlet flere søknader de neste årene. Jeg tror faktisk de i departementene sitter og svetter på tanken om at det kan bli omkamp på eksisterende vannkraftanlegg på grunn av den formuleringen. Vindkraft på land, så viktig som det enn kunne ha vært, er ikke politisk gjennomførbart lengre. På grunn av politikere som skyr å ta kontroll selv, og helst ville overlate det til investorer som slett ikke hadde samfallende interesser med staten, og endte opp med å komme i full klinsj med bl.a. landets nest største grunneier FeFo. Vi kan være uenige om vurderingen min, men den er rett... Dessverre. 😕

Du beviser bare at den fastlåste ideologien din gjør at du ikke klarer lese rent engang. Det er ingen som har sagt det du tror om at staten skal ha kontroll på alt, du overreagerer på tanken på statlig innblanding i markedet. På grunn av denne biasen klarte du å overse resten - eksempler på at det samme har gått særdeles godt gjentatte ganger i energiproduksjon i Norge. At du trekker inn Nord-Korea når eksemplet er norsk historie burde selv du se er en logisk kortslutning.

Du ser syner. Men interessant? Er det fordi du aldri har sett noen som ser på begge sider før?

Huh. Politisk utgangspunkt er motsatt men dere ser mot det samme området. Begge beskriver en løsning der private og statlige eier og arbeider ut fra markedsøkonomiske prinsipper, mens Regjering og Storting bestemmer hvilke rammer dette skal være begrenset innenfor. @Windfarmer har rett i at den politiske diskusjonen i stor grad står rundt hva som er passelig med reguleringer, og @Uderzo har rett i at dette er vanlig blandingsøkonomi som allerede praktisert. Dere har nok forskjellige tanker rundt hvor stram reguleringa skal være, men ellers er det det samme dere beskriver. Bare at @Windfarmer synes at reguleringer er et nødvendig onde, mens @Uderzo synes markedsfokus er et nødvendig onde, og siden dere vet dette om hverandre, klarer dere ikke innrømme at dere beskriver det samme målbildet. Planøkonomien hadde mange feil, men mangel på forutsigbarhet var ikke det største. Mangel på tilpasningsdyktighet var. Priskrisen og måten Norge helt brått ble revet inn i europeisk kraftprising beviser at i dette tilfellet er det litt for lite reguleringer og forutsigbarhet, og det samme vil jeg si når produsentene bruker for mye av reservene når prisen er spesielt høy. Litt mer overordnet plan hadde vært på sin plass. Og som svar på @Windfarmer's "kjerne", så er han tilsynelatende ideologisk blind, for svaret er åpenbart: Staten. Svaret er Staten. Det er de som gjorde dette med vannkraften, det er de som gjorde det da vi gikk inn i olje og gass, og det er de som skulle ha gjort det med vindkraften.

Det stemmer at fylkeskommuner også er en del av bildet. Både på eiersiden av kraftproduksjon, på tjenesteleveranser, og på overføringer fra Staten. De styrer/finansierer også deler av infrastrukturen, og deler av skolevesenet, samt litt forskjellig som tannlegetjenester, trafikksikkerhet, skoleskyss. Så har vi nevnt dét. Glemt eller ikke.

Du har naturligvis rett i at statsministeren også er leder i det offentlige. Det kan ikke stemme at det bare er politikere og statsministere som sier det som korrekt er. Tvert imot har de jo en tendens til å ikke si det som korrekt er.

[1] Det er slik den norske modellen er. Kommunene må tjene sine egne penger, for staten dekker ikke fullt ut utgiftene til kommunenes ansvarsområder. Personlig synes jeg strøm og infrastruktur hadde hatt godt av å være et overkommunalt ansvar. På den andre siden så så vi demonstrert under vindkraftstoppet at dersom de lokale interessene (kommunene) ikke er de som styrer og får fordelene, vil det være veldig stor motstand mot slike inngrep som vind- og vannkraft er. [2] ...og kraftkommunene bruker nettopp disse pengene på å tette disse hullene. Joda, de har såvisst fått mer penger, på hvert statsbudsjett uavhengig av regjering. Men ikke like mye som prisvekst og økte behov, så underdekningen øker også stort sett ved hvert statsbudsjett, uavhengig av regjering. Kommuner med relativt sett lave kraftinntekter klarer rett og slett ikke å finansiere de lovpålagte tjenestene. Noe av dette får de da gjennom ekstra tilskudd fra staten, mens de må stenge ned skoler og til dels bryte loven for å ikke havne på Robek-lista. Og kommunene på Robek-lista bryter i stor grad loven med å stenge ned lovpålagte tjenester, da med en viss akseptanse fra staten. Ja, jeg synes jo det er kritikkverdig, men det er nå engang sånn pengestrømmen er. Den forrige regjeringen la også mer spesifisert ansvar (økte kostnader) over kommunene samtidig som de ikke økte tilføringen til kommunene tilsvarende, som gjør det enda vanskeligere å drifte lovpålagte tjenester, spesielt for de mindre kommunene uten strømproduksjon. [3] Det kan så være, men jeg vet ikke om det er relevant for utbyttet fra denne ene kraftprodusenten som denne delen av diskusjonen startet fra. [4] Du må ta med at også stat og kommune er berørt av store prisøkninger, så disse flere titalls milliardene er allerede spist opp.

[1] Til å drifte lovpålagte tjenester som skole og helsevesen. [2] Ja, det er veldig store forskjeller mellom kommunene. Mange av de såkalte fattige kommunene skulle gjerne hatt kraftverk. Det er snakk om justeringer for å utjevne disse forskjellene noe. Der er jeg enig i grunntanken men ikke måten det ble tenkt på, som egentlig var å scoope inn og ta kraftinntektene fra kraftkommunene, som da ville fått brå og plutselig kræsj i forhold til sine budsjetter.

Det er jo ikke sant. Hadde man gjort som FrP jobbet for og solgt ut oljeressursene til BP for 10 milliarder, da hadde det vært bygget på markedsøkonomi. Men politikere utøvde visdom i stedet, og tok statlig kontroll over oljen. Derfor har vi et oljeeventyr. Statoil var statlig eid og kontrollert fram til Stoltenberg privatiserte halvparten. Nå genereres det jo ingen nye direktører på grunn av det årlige utbyttet, men bonusene vil jo naturlig spise litt i kantene av den milliarden. Likevel ikke vesentlig sammenlignet med f.eks. økningen i demenspasienter.

Norsk strømeksport gruser fjorårets - VG Denne ansvarsforståelsen er en ren ansvarsfraskrivelse. Men den matcher også den forståelsen de to siste regjeringene har hatt. For å bygge på det @sk0yern sier, tar en veldrevet stat ansvar for at infrastruktur er veldrevet og tjener statens interesser, ikke markedskreftene. Når halvannen side av Stortingssalen ivrer for å drifte infrastruktur etter prinsippene til markedsmekanismene, så blir det imidlertid i stadig økende grad ikke statens interesser som gjelder.

Tja. Hva Statskrafts to tredjedeler skal brukes til vet jeg ikke, men de tre kommunene som får resten vil nok bruke det primært til drift av lovpålagte skole- og helsetjenester, må jeg anta, siden det er det kommuner bruker mest penger på, og også der kommuner virker å trenge penger mest.

Der har du helt feil. Rollen sitter på toppen som en av landets største eiere, og styrer via proxy mange av de største næringslivsaktørene i landet, sågar noen av de største i verden.

En statsminister er per definisjon næringslivsleder, da ^^;

Hun ser ikke ut til å ha mistet mange konservative velgere på dette - som strengt tatt er sånn man kynisk sett forventer seg fra vellykkede næringslivsledere. Dermed virker det ikke som dette aksjeeventyret er det som gjør at FrP vokser forbi Høyre. Der må det nok inn en kjernesak knyttet til fremmedfrykt eller energipriser. Men det forventer jeg fortsatt at skal skje. Jeg har siden før 2018 sagt at jeg forventer å se Listhaug og Giske møtes i Statsministerduell før eller senere. For å oppleve det skrekkscenarioet må nok Høyre ha en betydelig svekket kandidat sammenlignet med hva de har hatt i Erna. Da må de muligens oppleve raskere fall i opinionen enn under Kullmann Five, eller en leder som Petersen som er mer opptatt av å bygge for samarbeid enn hvem som sitter ved roret. Det er vanskelig å se det for seg til valget i 2025. Hvis de holder stø kurs og stabler opp et godt forsvar for eller mot Sindre Finnes, ligger Høyre an til å ha vokst seg ganske sterke mens Arbeiderpartiet får masse regjeringsslitasje for å fortsette omtrent den samme energi- og klimapolitikken som Høyre la opp (med støtte fra Arbeiderpartiet i opposisjon). Det er kanskje der FrP har en av de beste angripsvinklene for å bli det største borgerlige partiet - å selge budskapet om likheten mellom Høyre og Arbeiderpartiet på disse områdene?