krikkert

Politiets (påtalemyndighetens) hovedoppgave er å etterforske og iretteføre straffesaker, det vil si saker som straff. Det å levere tilbake bortkomne gjenstander er ikke en straffereaksjon, det er en sivil tvist -- det er ikke påtalemyndighetens oppgave. Det du kan/bør gjøre er å klage til statsadvokaten, og kreve at det gis en betinget påtaleunnlatelse - betinget av at han leverer tilbake gjenstandene/betaler kr X i erstatning for dem, alternativt at saken overføres til konfliktrådet.

For personer som tjener over 6G dekker ikke sykepenger hele inntektsbortfallet, og har man vært sykmeldt mer enn ett år dekker det bare 66 % opp til 6G. Man har ikke nødvendigvis vært sykemeldt hele tiden heller. Og en rekke inntektstap dekkes ikke av sykepenger i det hele tatt -- bonus, lønnsøkninger, karriereskifte...

Lading reguleres ikke av forbrukerkjøpsloven. Se forbrukerkjøpsloven §§ 1 og 2 - loven gjelder for salg av ting til forbrukere, bestilling av ting som skal tilvirkes for forbrukere, levering av vann, kjøp av fordringer/rettigheter, og avtaler med nettselskaper om overføring av elektrisk energi. Loven gjelder ikke kjøp av tjenester, kjøp av fast eiendom, avtale om oppføring av bygning eller anlegg på fast eiendom, eller avtaler med kraftleverandører om levering av strøm. Ellers er det slik at man kan avtale at tysk forbrukerlovgivning skal gjelde for avtaleforholdet, se forbrukerkjøpsloven § 3. Og på toppen av dette så regulerer ikke forbrukerkjøpsloven spørsmålet om valuta i det hele tatt (se lovens §§ 37 til 39 om forbrukerens plikter knyttet til kjøpesummens størrelse, betalingstid, og betalingssted). Hvis forbrukerkjøpsloven hadde vært relevant for dette spørsmålet, så hadde den ikke forbudt selger å kreve erstatning for valutatap. Hva forliksrådet avsier dom for vil avhenge av hva saksøkers/klagers påstand går ut på. Saksøker/klager kan (og i utgangspunktet må) angi sin påstand i euro, hvis det underliggende avtaleforholdet legger opp til at saksøker har et krav i euro.

Skadevolders ansvarsforsikring (som veldig mange har som en del av sin innbo-/reiseforsikring) forutsetter at skadevolder er erstatningsansvarlig. Er skadevolder ikke det vil ikke forsikringsselskapet være det heller. I praksis vil det lett bli en sak mellom skadelidte og hans/hennes forsikringsselskap, hvis han/hun har en forsikring som dekker skaden.

Skadeserstatningsloven § 1-3 bestemmer at den som er "sinnssyk, åndssvak, bevisstløs" eller lignende, skal erstatte skade "for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers". Loven sier at det skal legges opp til en bred rimelighetsvurdering, hvor skadevolders interesse i å beskyttes mot de økonomiske konsekvenser av handlinger som skyldes sinnssykdom skal veies opp mot skadelidtes behov for reparasjon av den skade han/hun er blitt påført. Jo sterkere sammenheng mellom sykdom og skade, jo vanskeligere å idømme erstatningsansvar.

Skriftlig betyr rett og slett "ikke muntlig". Om skriften er på papir eller elektronisk er ikke av betydning. Det er dog noen andre hindre i loven for et slikt Google Forms-krav. Hvordan meldinger og krav skal gis til borettslaget reguleres av burettslagslova § 1-6 annet og tredje ledd: For å kreve ekstraordinær generalforsamling må "minst to andelseigarar som til saman har minst ein tiandedel av røystene krev det og samtidig seie[] kva saker dei ønskjer skal takast opp". Et slikt krav er en melding eller lignende etter § 1-6 annet ledd. En andelseier som vil fremme et slikt krav må gjøre det "til den e-postadressa eller på den måten laget har fastsett for dette føremålet". For at Google Forms skal regnes som en gyldig måte å fremme krav på må borettslaget (dvs. styret) ha godkjent at Google Forms benyttes til dette formålet. Hvis ikke må den enkelte andelseier henvende seg til borettslagets epostadresse (eller annen kanal, f.eks. Vibbo, Lettstyrt, eller lignende). Her er det en viss forskjell mellom papir og elektronikk. Med fysisk kommunikasjon er det ikke et krav om at den enkelte andelseier personlig fremmer krav for styret - man kan ha en underskriftsliste og gå rundt i gangene og samle underskrifter, og dette vil bli regnet som at den enkelte andelseier fremmer et krav (selv om kun én andelseier leverer kravet med 15 underskrifter). Med elektronisk kommunikasjon er det krav om at man følger lagets retningslinjer for elektronisk kommunikasjon.

Det er de samme dommene som ligger i Pro som også ligger på den åpne versjonen. De er (stort sett) anonymisert.

Det du spør om er i bunn og grunn "jeg mener motparten ikke har noen god sak, hvorfor har jeg havnet i retten?", og svaret er "motparten er ikke enig med deg". Påtalemyndigheten mener at du er skyldig. Det er derfor du har fått en påtaleunnlatelse. Når du ikke aksepterer påtaleunnlatelsen, så blir det tatt ut tiltale. Hvis det hadde vært så stor tvil om din skyld, så skulle det aldri vært ilagt en påtaleunnlatelse. Du kan lese om et eksempel på en ikke-akseptert påtaleunnlatelse i TNTS-2022-146396 hvor et forelegg kombinert med påtaleunnlatelse ble brakt inn for retten. I LE-2015-5770 ble et forelegg erstattet med påtaleunnlatelse.

Nei.

Man kan be tingretten om det, ja. For straffesaker er det en alminnelig grense på fem år bakover i tid.

Historisk sett ble veldig få påtaleunnlatelser brakt inn for retten. Delvis skyldes dette at påtaleunnlatelse er det absolutt mildeste reaksjonsmiddelet som finnes hvis påtalemyndigheten først mener at straffeskyld kan bevises, delvis skyldes det at frem til 2015 eksisterte det ikke noe tilsvarende reaksjonsmiddel for domstolene, og delvis får man ikke rett til offentlig forsvarer (se Rt. 2004 s. 838). Det sistnevnte innebærer at hvis du krever en ubetinget påtaleunnlatelse brakt inn for retten, så måtte påtalemyndigheten nedlegge påstand om en eller annen form for straffereaksjon. Den mildeste reaksjonen domstolene kan idømme var da straffutmålingsutsettelse, altså at den finner deg skyldig men idømmer deg ingen reaksjon i det hele tatt - så lenge du overholder prøvetidsvilkår. Dette er en form for betinget påtaleunnlatelse. Fra 2015 kan retten idømme straffutmålingsfrafall, som betyr at du har en hypotetisk mulighet til å i alle fall få samme reaksjon.

Oppfordringer til å bidra til å tilsløre trygdesvindel er ikke i tråd med forumets retningslinjer. Tråden stenges.

NSM innhenter og videreformidler registeropplysninger til klareringsmyndighetene (Sivil klareringsmyndighet, Forsvaret, PST, E-tjenesten, NSM selv, SMK, høyesterettsjustitiarius, og førstelagmennene).

Sameiet kan utelukkende fastsette "vanlige" ordensregler. Her er "vanlig" en objektiv rettslig standard -- det er ikke slik at man kan fastsette alt i ordensreglene etter en ren avveining av fordeler mot ulemper. Det må være forhold som er vanlig å ha i ordensregler. "Bar overkropp på egen veranda" vil ikke bestå den testen.

Svaret er delvis riktig delvis feil. Det er riktig at en henlagt sak ikke vil dukke opp på politiattester, men den vil dukke opp ved klareringsmyndighetens undersøkelser. Se, som tidligere nevnt, klareringsforskriften §§ 6 og 8.

Ved vurderingen av om en person kan gis sikkerhetsklarering kan det legges vekt på alle forhold som "kan gi grunn til å frykte at en person vil kunne opptre i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser". For dette forholdet har klareringsmyndigheten full tilgang til politiets registre - også for henlagte saker. Se klareringsforskriften § 8 første ledd bokstav a. Man skal også opplyse om hvorvidt man har vært "anmeldt, siktet eller tiltalt for straffbare forhold", se klareringsforskriften § 6 første ledd bokstav f. Så du skal opplyse om det, og gjør du det ikke så vil det kunne avdekkes, og i så fall er det at du har holdt det skjult et større problem enn at saken er henlagt. Hvilken betydning dette vil ha for deg vil avhenge av hva anmeldelsen gjaldt. Det er en viss forskjell på anmeldelse for brudd på plikten til å levere skattemelding innen fristen, anmeldelse for brudd på narkotikaforskriften, og anmeldelse for grovt økonomisk utroskap. Dette er tull.

Det at en hund tisser og bæsjer utendørs er en nødvendig følge av det å ha hund. Så lenge dyrehold er tillatt er også de naturlige følgene av dyrehold tillatt. Men ordensregler kan regulere hvor og hvordan - sameiet kan for eksempel forby lufting av hund i fellesarealer. Det betyr ikke at man ikke får lov til å lufte hunden, men at lufting må skje utenfor sameiet, og at man ikke kan bruke fellesarealene som noe mer enn gjennomfartsområde. Den siterte bestemmelsen er en ganske vanlig bestemmelse i ordensregler i sameier og borettslag. Den bestemmer at en dyreholder skal sørge for at dyreholdet ikke blir til skade eller ulempe for andre. Ikke alle skader og ulemper er forbudt, kun de som er urimelige eller unødvendige. Sjenanse vil si at noe fører til en følelse av ubehag. Denne følelsen er en ulempe. Den er ikke i seg selv grunnlag for å forby noe, men den kan bli det hvis sjenansen (ulempen) blir en urimelig eller unødvendig belastning. Jeg vil si at urin og avføring på terrasse/balkong/veranda som oftest vil være unødvendig, fordi man over tid som regel vil ha andre alternativer som ikke er urimelige å kreve.

Spørsmålet om foreldelse i garantiforhold ble utredet av Justisdepartementet i 2018 (JDLOV-2018-6420). Utgangspunktet er at foreldelse må avbrytes selvstendig overfor garantisten. Vanlig praksis er at man ber garantisten om å avklare om og når garantisten vil påberope seg foreldelse. Man kan nemlig avtale å forlenge foreldelsesfristen, og dette er veldig praktisk. For garantiordninger som også er forsikringsordninger gjelder reglene i forsikringsavtaleloven § 8-6, som bestemmer at et krav som er meldt før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at forsikringsselskapet informerer om at det vil påberope seg foreldelse. Et praktisk større problem er at hvis entreprenøren vedkjenner feilen og begynner å rette den, så avbryter han foreldelse for seg selv (foreldelsesloven § 14), men fristen løper videre for garantisten. I slike tilfeller må man se til reglene i foreldelsesloven § 10 for fristforlengelse overfor garantisten. Om reklamasjon til garantisten gjelder bustadoppføringslova § 12 sjette ledd. Denne bestemmelsen sier at garantisten ikke kan kreve noen andre frister enn den reklamasjonsfristen som følger av loven, og kan heller ikke kreve å få reklamasjon i tillegg til entreprenøren. Er det reklamert i tide overfor entreprenør, så er det også reklamert i tide overfor garantist.

For at en eiendom skal være en del av felleseieskiftet må den eies av en av ektefellene. Eiendom som eies av andre er ikke en del av skiftet. Eiendom som eies av andre "in trust", som agent, etter registrering, eller etter fullmakt (for eksempel fordi landets lover ikke godtar at utlendinger kan eie eiendom) regnes etter norsk rett som eiendom som eies direkte av prinsipalen (ektefellen), ikke av agenten (familiemedlemmet). Bevisbyrden ligger på den som hevder at prinsipalen er eier. Normalt vil det å kunne vise til at prinsipalen har finansiert kjøp av eiendommen være nok. I norsk rett er ekteskapskontrakter som regel bare bindende hvis reglene om ektepakter er fulgt, se ekteskapsloven § 54. Gaver mellom ektefeller (med unntak av "smågaver") må skje ved ektepakt, og avtaler om hvordan oppgjøret ved skilsmisse/død skal foregå må også skje ved ektepakt. Ingen vitner, ingen ektepakt.

Hvis du har vippset til selger så har du selgers identitet, med mindre det er snakk om vipps-tyveri. Hallo Forbrukerklageutvalget.

Utgangspunktet er at du skal dele halvparten av din nettoformue med henne, og hun skal dele halvparten av sin nettoformue med deg. Du bør innledningsvis gjøre det klart at du vil anse alle betalinger til utlandet som i behold hos henne med mindre det legges frem kvitteringer på forbruk eller oversatte transaksjonsutskrifter som viser hva midlene er gått til. Du kan med fordel gjøre oppmerksom på at hun har plikt til å gi deg alle opplysninger som er nødvendig for at du skal kunne vurdere hennes økonomiske stilling, se ekteskapsloven § 39. Denne plikten omfatter også en plikt til å medvirke til at du får denne informasjonen fra utenlandske banker, se Agder lagmannsretts kjennelse LA-1992-361 (tingretten kunne pålegge en part å underskrive fullmakt til tingretten om innsyn hos utenlandsk bank) og LA-1995-560 (tingretten kunne ilegge løpende tvangsmulkt for å tvinge en part til å gi tingretten slik fullmakt). Du bør også være oppmerksom på at hvis dere ikke er separert ennå, så har ikke tidspunktet for å bestemme hva hver av dere eier og skylder ennå blitt fastsatt. Dette er dagen for samlivsbrudd eller dagen separasjonsbegjæringen kom inn til statsforvalteren, se ekteskapsloven § 60. Hun kan lovlig kvitte seg med eiendelene sine for å redusere delingsgrunnlaget frem til denne dagen.

Det følger av eierseksjonsloven § 31 at de øvrige seksjonseierne har panterett i seksjonen for krav som følger av sameieforholdet, oppad begrenset til to ganger folketrygdens grunnbeløp. Styret kan gjøre panteretten gjeldende. Panteretten er lovbestemt og er grunnlag for tvangssalg uten søksmål og dom, se tvangsfullbyrdelsesloven § 11-2 første ledd bokstav c. Det er altså skyldner som må reise søksmål for å forhindre tvangssalg (eller kreve at tingretten i tvangssaken overfører saken til hovedforhandling). Hvem som har ansvar for vedlikehold av hva følger av eierseksjonsloven §§ 32 og 33. Generelt har seksjonseier plikt til å vedlikeholde sin bruksenhet, og sameiet har plikt til å vedlikeholde bygningskropp og fellesarealer. Seksjonseierens erstatningsansvar reguleres av § 34. Styret har ikke rett til å "pusse opp din leilighet" fordi du ikke har vedlikeholdt den selv. Dette er ingen rettighet som tilkommer sameiet etter eierseksjonsloven § 32. Seksjonseiere har rett til å "nødvedlikeholde" fellesarealer på sameiets bekostning etter § 33 fjerde ledd, men noen tilsvarende rettighet har ikke sameiet til å vedlikeholde den enkeltes bruksenhet. Skal en seksjonseier bli erstatningsansvarlig blir dette i så fall en følge av eierseksjonsloven § 34 første eller femte ledd. Det er også noen tilleggsregler i § 36. Første ledd fastslår at en seksjonseier som ikke har oppfylt sin vedlikeholdsplikt skal erstatte det tapet dette påfører andre seksjonseiere. Legg merke til at dette gjelder skade på andre bruksenheter. Femte ledd forplikter seksjonseieren til å erstatte skade på fellesarealer. Skade seksjonseieren påfører sin egen bruksenhet er seksjonseiers eget problem - dette kan man ikke bli erstatningsansvarlig overfor sameiet for. Det første vilkåret for erstatningsansvar er at vedlikeholdsplikten er brutt. Det er sameiet som har bevisbyrden for dette. Det andre vilkåret er at det er årsakssammenheng mellom brudd på vedlikeholdsplikten og tapet. Hvis lufting mv. ikke har hatt noen betydning for utviklingen av muggsopp, så kan det ikke kreves erstatning. Det kreves at manglende vedlikehold må være hovedårsaken til skaden. Det tredje vilkåret er at det er en "rimelig" sammenheng mellom skade og tap, se eierseksjonsloven § 36 annet ledd. I tillegg kreves det at skadelidte begrenser utgiftene sine, eierseksjonsloven § 36 tredje ledd, og det skal også gjøres en rimelighetsvurdering etter § 36 fjerde ledd. Du bør søke advokatbistand.

Hovedtariffavtalen KS bestemmer at undervisningspersonale skal avvikle fem uker ferie sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned, se Hovedtariffavtalen KS pkt. 7.2, med mindre arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler noe annet. Ferieloven viker for tariffavtale på dette punktet, se ferieloven § 6 nr. 4 og § 7 nr. 4. Som kompensasjon får undervisningspersonale feriepenger som om de har vært ansatt et helt år selv om de tiltrer først i høstsemesteret, se HTA KS 7.3. Det er ikke adgang til å fravike § 5 på denne måten ved tariffavtale, men det er et åpent spørsmål om § 5 får gjennomslag. Det er altså langt fra gitt at man som nytilsatt lærer har krav på å få avvikle fem uker ferie, ulønnet eller ei.

En eier av en eierseksjon har enerett til å bruke sin bruksenhet. Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte. Bruksenhetene kan bare brukes i samsvar med formålet sitt. Dette følger av eierseksjonsloven § 25 første, annet, og tredje ledd. Legg merke til at restriksjoner i bruken av en næringsseksjon krever eierens samtykke og vedtektsfesting, se § 25 fjerde ledd. Sameiets årsmøte kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen, eierseksjonsloven § 28. Regler om nattero fastsatt i ordensreglene må respekteres av samtlige seksjonseiere, både bolig- og næringseiere. Legg imidlertid merke at årsmøtet ikke kan gå så langt i å fastsette regler om nattero at noen seksjonseiere får en "urimelig fordel" på andre seksjonseieres bekostning, se eierseksjonsloven § 40. Hvis en leietakers oppførsel er til "alvorlig plage eller sjenanse" for de øvrige brukerne av eiendommen kan styret kreve at leietakeren kastes ut på samme måte som seksjonseieren kan, se eierseksjonsloven § 39 første og annet ledd. Det samme gjelder naturligvis hvis eierens oppførsel er slik, og da kan seksjonen også kreves tvangssolgt etter § 38. Første skritt er en skriftlig advarsel hvor man gjør oppmerksom på at fortsatt oppførsel i strid med ordensregler/advarselen vil kunne føre til at sameiet krever tvangssalg eller utkastelse.

Kjøperen kommer med et krav om undersøkelse av andre relevante gjenstander i selgers besittelse. Dette ligger normalt utenfor hva en kjøper kan kreve av en selger i en reklamasjonssak etter kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven, men det er relevant for å belyse spørsmålet om arvelighet vs. miljøutvikling. Her skal det nevnes at i Forbrukerklageutvalgspraksis (se saksreferanser og sitat nedenfor) behandles hofteleddsdysplasi som en dokumentert arvelig sykdom, og utvalget uttaler i sak 16/257 at: Du tolker det som at kjøper gir selger to likestilte alternativer - "gjør kontroll eller betal tilbake kjøpesummen". Dette er ikke slik man vanligvis tolker krav og uttalelser i en tvist. Kjøperen ønsker jo penger av selger, og det er lite sannsynlig at kjøperen helt uten videre vil gi selger en utvei som ikke inkluderer noen penger til kjøper. Kravet må forstås som at kjøper legger opp til at selger kan velge mellom enten å gjennomføre undersøkelsen eller å ikke gjøre det, men med den konsekvens at å ikke gjennomføre undersøkelsen skal medføre at kjøper stilles som om undersøkelsen hadde gitt det mest negative mulige resultat for selger. Hvis selgeren velger å gjennomføre undersøkelsen vil kjøpers standpunkt til saken avhenge av utfallet av undersøkelsen. Videre skriver du at selger har oppfattet å ha en muntlig avtale med kjøper om løsning av tvisten. Ting kan tyde på at kjøperen ikke var enig i denne muntlige avtalen. Det vil i så fall bli vanskelig å bevise, og tvil går ut over den som hevder at det finnes en muntlig avtale, i dette tilfellet selger. Det skal også nevnes at et krav om dekning av veterinærutgifter/utlegg er et erstatningskrav, mens et krav om tilbakebetaling av kjøpesum er et krav om prisavslag eller heving; det er ingenting som hindrer en kjøper i å kreve begge deler. Kjøperen har nå reist krav om tilbakebetaling av kjøpesummen. For å få gjennomslag for dette må kjøper ha reklamert i tide, og vilkårene for prisavslag eller heving må være oppfylt. Hvis kjøperen vil beholde hunden må vilkårene for prisavslag være oppfylt, fordi ved heving skal kjøperen tilbakelevere hunden. Prisavslag: Her er reglene like mellom kjøpslov og forbrukerkjøpslov. Hvis tingen har en mangel, og denne mangelen er selgers ansvar, kan kjøper kreve prisavslag. Prisavslaget er en korrigering av kjøpesummen. Hvis hundens verdi i mangelfull stand er 90 % av hundens verdi i kontraktsmessig stand, skal prisavslaget utgjøre 10 % (dette er en annen regel enn ved håndverkertjenester og avtaler om fast eiendom, hvor prisavslaget også kan beregnes lik utbedringskostnadene hvis disse er større). Et prisavslag kan utgjøre 100 %, men dette forutsetter at hunden har null markedsverdi i det hele tatt med mangelen. Heving: Heving etter kjøpsloven forutsetter at mangelen er et vesentlig kontraktsbrudd, det vil si at det er direkte urimelig å forvente at avtalen skal opprettholdes gitt de manglene selger er ansvarlig for. Etter forbrukerkjøpsloven er kravene betydelig mildere, her er vilkåret bare at mangelen ikke er uvesentlig. Noen eksempler på praksis fra Forbrukerklageutvalget vedrørende HD i valp: 50 % prisavslag ble gitt i 21/10333, 18/1405, 16/257, 14/760, 15/988 I 16/2080 ble det ikke påvist hofteleddsdysplasi, men gitt 50 % prisavslag fordi avlsforbud etter HD grad E hos mor. I sak 12/1040 krevde klager 75 % prisavslag, men fikk kun tilkjent 30 %. Årsaken til dette var at klager hadde fått omlevert erstatningsvalp i medhold av garantivilkår i avtalen, og derfor ville sitte igjen med økonomisk gevinst hvis hun hadde fått et høyere prisavslag. Heving ble resultatet i 22/1725 (forbrukerkjøp, AD, HD, og urinveier, veterinæranbefalt avliving), 21/4464 (forbrukerkjøp, AD og HD, begge foreldredyr hadde dette, veterinæranbefalt avliving), 16/1057 (forbrukerkjøp, HD+short ulna, veterinæranbefalt avliving), 14/408 (ikke-forbrukerkjøp, avlivet, fraværsavgjørelse) Kjøper fikk ikke medhold i krav om heving i 18/1433 (ikke-forbrukerkjøp, NKKs standardkontrakt, selger "måtte ikke kjenne til" at hunden hadde artrose/hofteleddsdysplasi, og det var da ingen mangel).