Capitan Fracassa

Ja, det er nesten så det ikke gir mening med en god og allmektig gud som styrer alt 😉

Det er ikke mye tvil om at for svært mange mennesker, så er det dette de gjør - heldigste fall - og at det ikke er nok mening med livet for dem. For ikke å snakke om alle som opplever kriger, sultkatasrofer, naturkatastrofer, å miste barn osv. Eller enda "bedre", å finne på at det er en større mening, som gir deg belønning etter dette livet.

Men nå kommer du med to helt andre Bibelreferanser enn sist, og er som vanlig så vag at det er umulig å forstå hva du mener.

Men hva har dette å gjøre med meningen med livet? 🤔

Jeg gjentar: Du burde slutte å late som Bibelen kun er en manual på god moral. Det er massevis av eksempler på det motsatte.

Du tar helt feil her. 😉 Bibelen beskriver da absolutt Gud som voldelig og krigersk, og en som ønsker voldtekt og drap når det passer han, så det var ikke noe som gikk feil. Vi er (om ikke like mye) voldelige og krigerske som GTs Gud er. Så på denne måten minner vi absolutt om bildet til denne guden.

Helt enig. Death Stranding er helt klart blant topp 5 av mine beste spillopplevelser, og jeg gleder meg til oppfølgeren. Ghost of Thushima var kanskje ikke helt på samme nivå, men også et spill jeg storkoste meg med, så jeg håper oppfølgeren blir like bra.

Ja, men det er ikke på noen måte gitt at tariffavtaler og offentlige fridager gir like mange fridager i landene over oss i statistikken, som i Norge. Så i en diskusjon om de offentlige fridagene trenger vi en sammenligning som tar med disse.

Jeg kan se med et halvt øye at den statistikken er misvisende. Den viser 21 for Norge, som er identisk med antall lovpålagte feriedager. De aller fleste i Norge har 25 (på min arbeidsplass har vi 30), og de over 60 har enda en uke - og i tillegg til dette kommer helligdagene vi diskuterer, så de kan ikke være del av denne statistikken.

Som f.eks. i 4. Mosebok, kap 31 hvor det ikke holdt for israelittene å drepe alle mannlige midjanitter, men de befalt av Moses å drepe alle kvinner og jentebarn som ikke var jomfruer, og ta jomfrubarna til slaver? 🙄 Du burde slutte å late som Bibelen kun er en manual på god moral. Det er massevis av eksempler på det motsatte.

Nei, og det er derfor det er fornuftig med en begrepsavklaring. Jeg synes som sagt at @Gargantua sin definisjon var god: "hensikt/intensjon". Hvis du har en annen betydning av "mening" med livet, så kom gjerne med den. Men jeg ser du skriver at "@Gargantua sine begrep passer menneskets tredelte meining med livet. ", så da antar jeg hensikt/intensjon er en god betydning å bruke for det du skriver også. Liv og reproduksjon er også noe som bar skjer, på et grunnleggende plan. Etter hvert har mye liv utviklet bevissthet og kan dermed ta (i hvert fall tilsynelatende) frie valg om man ønsker å gjøre det eller ikke. Hvorfor? Hvem sin intensjon er dette? Eksistens er en forutsetning for å ha en mening med livet, men en steins eksistens er også en forutsetning for at den skal falle, og det betyr ikke at å falle handler om eksistens. Hvem sin intensjon er dette? At du gjentar en påstand og fortsatt ikke begrunner den, hjelper ikke. "Liv" er ikke en bevissthet og har dermed ingen intensjon. Dette skjer, men det betyr ikke at det er noens intensjon, ut over at mange enkelt-individer har som intensjon å formere seg, og da er det deres intensjon, ikke livet sitt. Liv har ingen intensjon. Liv er en beskrivelse vi gir til prosesser som er i stand til å formere seg ved egen hjelp. Neivel Ja 🤣 Takk, det er jo det jeg har sagt hele tiden. Vi mennesker skaper oss en mening, livet i seg selv har ingen intensjon. Rart at du kombinerer å være så arrogant uhøflig med å være så selvmotsigende her. Jeg er åpen for en annen betydning av ordet "mening", enn "intensjon/hensikt", men da må du nesten komme med din definisjon, og ikke bare med selvmotsigelser.

Jeg synes det er noe verdifullt, i hvert fall med julen, at stort sett alle tar seg fri og feirer samtidig. Det er et felleskap i å ta ferie samtidig og treffes igjen en uke eller to senere (kolleger og venner).

Du har allerede fått svar av andre ser jeg, men la meg legge til mitt allikevel. 😃 Ja, alt liv har den funksjonen at det sprer seg videre. Dette gjelder som du sier også virus, selv om virus vel ikke regnes som liv. Men dette er kun en mer eller mindre tilfeldig funksjon, uten at noen har funnet på og ment at det skal være slik. Dvs., jeg tror at ingen har funnet på og ment dette, men vet selvsagt at de fleste religiøse tror en gud har ment dette. Uansett, de virusene og livsformen som mangler funksjonen å spre seg videre, dør simpelthen ut, derfor er det de som har denne funksjonen som har blitt til livet vi ser i dag. Derfor blir det helt feil å hevde at det er meningen med liv å formere seg, slik @Maabren så bastant hevdet - det bare skjer, og der det ikke skjer dør denne livsformen ut og en annen overtar.

Hvis du mener at å være i stand til å forstå hva ordet «mening» betyr og diskutere ut fra det, er å ha tungt for det, så. 🙄 Du sliter visst litt med å skille mellom begrepene og kompenserer ved å være frekk. Jeg forslår at du studerer @Gargantua sin begrep på forrige side, men jeg tar med det viktigste her: Hensikt og Intensjon krever et subjekt som har denne hensikten/intensjonen. Og hvis du ikke er religiøs (noe jeg ikke er), finnes det ingen å tillegge denne hensikten/intensjonen om at liv bør formere seg. Du klarer tydeligvis ikke å skille mellom det som bare skjer, og det som har en hensikt. Jeg benekter ikke på noen måte at for mange menneske opp gjennom historien så har det å få barn vært meningen med livet for dem, men det er fortsatt kun en subjektivt mening. Å hevde at meningen for alt liv er å formere seg, er omtrent på nivå med å si at meningen for en stjerne er å lyse. Begge ting skjer via naturlige prosesser, men det betyr ikke at det ligger en overordnet intensjon bak.

Nå gjør du det igjen, selv om jeg ikke tror det på noen måte er vond vilje fra din side, men mer tankeløshet siden du er så vant til å tenke at gud eksisterer: Man kan ikke avvise eller velge bort noen vi simpelthen ikke tror eksisterer. Hvis noen kommer og forteller meg at det er ei jente som frir til meg, men at hun er et usynlig spøkelse, så avviser jeg ikke jenta, jeg bare tror ikke at hun eksisterer. Kommer det derimot ei virkelig jente til meg og frir, kan jeg avvise henne. Dette kan virke som flisespikkeri, men er virkelig ikke ment sånn. Språket du bruker får det til å virke som om du ikke aksepterer at andre simpelthen kan være uten tro å gud. Jeg sier dette til deg i beste mening, fordi jeg håper du ikke mener dette, men at du da kan bli bevisst på språkbruken. 😃

Ikke for meg. Selv om jeg har formert meg, så har jeg minst mye mening med livet mitt som før, og meningen har aldri vært å formere seg. Mulig å formere seg er meningen for deg. Når har det noengang vært noe annet enn dette?

Som de fleste andre ord i verden, så kan ordene forstås på forskjellige måter. Men den du ser brukt av omtrent alle ateister (inkludert meg selv), er at ateisme simpelthen er å mangle troen på noen guder. Innenfor ateisme kan du ha forskjellige typer igjen. Sterkt ateisme (også kalt gnostisk ateisme) er en en person som ikke bare mangler tro på guder, men som er overbevist om at det ikke finnes noen. (a)teisme handler dermed om hva du tror eller ikke, mens (a)gnostisme handler om hva du mener å vite om det du tror. Dermed kan du ha gnostiske og agnostiske ateister, samt gnostiske og agnostiske ateister.

Det er forståelig og helt i orden. Men du burde samtidig være åpen for, og diskutere ut fra at vi ateister ikke tror gud er virkelig, og dermed ikke velger han bort, men bare ikke tror.

Men det er jo ikke det vi gjør. Vi velger han ikke bort noe mer enn vi velger bort Voldemort, Sauron, tannfeen, påskeharen eller andre mytiske vesener vi ikke tror eksisterer. Det er godt mulig du ikke er bevisst det selv, men når du bruker uttrykk som å "velge Han bort" så insinuerer det at vi avviser noen som er der, men jeg har aldri opplevd en gud jeg har mulighet til å velge bort.

Men hvordan skal det gjøres i praksis? Jeg bodde lenge i en enebolig i et tett bebygget område. Kommunen brøytet ikke med traktor, men med vanlig brøytebil. Skulle de deponert snøen et annet sted enn bare å brøyte det inn i alle oppkjørsler, måtte de stilt med helt annet utstyr og brukt mange ganger så lang tid.

Vi er jo ikke egentlig enige i det hele tatt. Litt lenger opp på denne siden kopierte jeg inn 12 påstander fra deg, som jeg på ingen måte er enig i. I den grad jeg blir provosert, så er det av hvordan du kommer med ville påstander uten å i det hele tatt begrunne dem, og at du kommer med logiske selvmotsigelser. Og der er det en stor forskjell mellom oss. Jeg elsker fantasi, men jeg blander ikke fantasi og virkelighet uten grunn.

Men hvorfor har du landet på disse konklusjonene? Hvilke bevis har du sett som har gitt deg grunn til å tro på dette? Hvor har du dette sitatet fra? Det virker som new-age-mumbo-jumbo på meg, men jeg kan selvsagt ta feil.

Jeg tror du har rett, og at det er nettopp derfor mennesker har skapt religioner - de trenger en livsløgn å tro på, når livet virker håpløst. ...eller at dette i hvert fall er en av de viktigste grunnene (men ikke den eneste) for at mennesker har skapt religion.

Alle sitatene jeg kom med var påstander om hvordan det er, helt uten forbehold om at du tror. Hva for noe annet enn det, mener du det betyr "å påstå" noe? Men da er vi tilbake til det jeg spurte deg om, som du helt lot være å svare på, hvorfor tror du på alt dette? Hvilke bevis har du sett som har gitt deg grunn til å tro på alt sammen?

Det er åpenbart umulig å motbevise noe som ikke er falsifiserbart. Hvis jeg påstår at jeg har en drage på badet mitt som synger nattasanger firestemt for meg, men som er usynlig for alle andre, så er det umulig for deg å motbevise det også. For min del synes jeg det er viktig å tro på så mye sant som mulig og så lite usant som mulig, og tror derfor ikke på ting det ikke finnes bevis for. Det virker som om du er av en annen oppfatning, og gjerne trot på alt mulig rart av ville og ikke-falsifiserbare påstander helt uten bevis, så lenge de ikke er motbevist. Da ender du opp med å tro på mye som ikke er sant, men det ser ikke ut til å bry deg så mye.