logaritmemannen

Jeg brukte en klovneemoji fordi jeg, som veldig mange andre, er oppgitt over den nåværende regjeringens skattepolitikk og selvmotsigende retorikk. Poltikken gjør det vanskeligere for oss i denne tråden å oppnå målet om finansiell uavhengighet. Derfor ønsket jeg å vise hvordan skattereglene var i andre europeiske land.

Det er få som klarer å holde på som du beskriver i første avsnitt, spesielt over tid. Vi er alle forskjellige, ja. Selv jobber jeg mindre enn 100 % blant annet fordi jeg er ærlig overfor meg selv at jeg ikke klarer å jobbe fokusert 37,5 timer i uka. Dette tror jeg gjelder de aller fleste av oss, selv om noen liker å skryte av at de "jobber" mer enn 40 timer i uka, dvs. sitter på kontoret selv om de kunne ha dratt hjem tidligere. Mitt forslag til deg er å prøve å jobbe mindre enn 100 % hvis du har muligheten til det. Da vil det bli mindre dødtid på kontoret og du vil få produsert mer per time. Du kan også prøve å ta en lengre pause midt på dagen for å gjøre en aktivitet som gir deg energi, f.eks. trening, meditasjon, gjøre noen ærender.

Kapitalskatten i et land vil påvirke hvor mye man trenger å spare og investere for å sikre et visst utbetalt beløp etter skatt. Derfor er det interessant å se hva skattesatsene er i andre europeiske land. Jeg kom over denne oversikten (tabellen har to sider): Countries in Europe With No Capital Gains Taxes in 2024 (euronerd.com) Faktisk er det overraskende mange land i Europa som enten har null eller lav kapitalskatt når man eier aksjer over tid. Som dere sikkert kan se av tabellen er Norge nest nederst. I tillegg har vi verdens (?) høyeste formueskatt, samtidig som Staten er veldig rik. 🤡

Inntektsskatten har blitt satt ned med noen hundrelapper for de som tjener under 800 k. Veldig "merkbart" (not). Samtidig er det sannsynlig at dagens klovneregjering med sin næringsfiendtlige politikk har svekket den norske kronen utover den såkalte "rentedifferansen", "markedsuroen" og alle andre forklaringer som de som driver med synsevitenskap (makroøkonomer) kommer med. Dette fører til høyere inflasjon, høyere rente og dårligere kjøpekraft i utlandet, som langt overstiger den symbolske skatteletten og den sparte tusenlappen i barnehageregning. men man fikk jo "tatt de rike*", så da er alt ok. *de rike = de som tjener mer enn de som stemmer på AP og SV.

Jeg skal komme med en anekdote om at "velferd" koster: I dag skulle jeg prøve å booke en time hos en legespesialist som jeg var hos for to år siden. Da fikk jeg vite at henvisninger fra fastlege kun er gyldig i ett år, så da måtte jeg booke en time hos fastlegen for å få en ny henvisning. Første ledige time hos fastlegen: 7. mai, dvs. om tre uker. Om jeg hadde tatt den timen og fått en ny henvisning til spesialist, hadde jeg sikkert ikke fått time hos sistnevnte før om 1-3 måneder. Da hadde regnestykket blitt 3 uker + 1-3 måneder bare for å få en time hos en spesialist. Dette gadd jeg ikke, så da fant jeg en halvprivat klinikk i nærområdet. Første ledige time: august. Da svarte jeg resepsjonisten med at så lenge gadd jeg ikke å vente. Det hele endte opp med at jeg bestilte en time hos Volvat i neste uke. Pris: 2100 kr. Så, hva har jeg egentlig betalt? Jeg har faktisk betalt dobbelt: Først høye skatter for "velferd", deretter 2100 kr ut av egen lomme. Edit: Og enkelte politikere mente at utflytterne til Sveits ville savne norsk helsevesen 😂

"Velferd" hadde ikke trengt å koste så mye i Norge, men skal du ha lavere skatter må du flytte til utlandet. Selv en regjering med H/FrP vil opprettholde dagens nivå minus noen få prosenter. F.eks. kan man flytte til Kypros om man vil ha lave skatter uten å betale masse for å bo og leve: Cyprus Non-Dom Tax Regime: The Complete Guide (2024) (euronerd.com)

I praksis er den vedtatt da det er flertall for å innføre den og del av avtale mellom SV og AP. Jeg vil gjøre folk her oppmerksomme på at en eventuell ny Høyre-regjering neppe vil føre til fjerning av denne skatten, ettersom det vil kunne lede til en masseutvandring av rike nordmenn, noe jeg ikke tror H ønsker seg. Jeg mener derfor at man må forutsette denne skatten som mer eller mindre permanent.

Sjekk RIF-statistikken (tegnere): Bedøknytt 15/95 (rif.no)

Kryptosekken.no beregner alt dette automatisk for deg.

Det finnes mye informasjon om dette hos skatteadvokater, men de koster penger

"gevinster som overstiger 500 000 kr" Om dette faktisk hadde vært for "de rike" burde grensen ha vært på flere millioner, kanskje 10 mill +, for å matche formuene og gevinstene til de som flytter til Sveits for å spare skatt. Dessverre betyr "de rike" i dag i praksis de som tjener en eller to månedslønner mer enn medianlønn, evnt. alle de som tjener mer enn en uføretrygdet, om man går langt nok til venstre på den politiske aksen. Når det gjelder grensen på gevinster på 500 000 kr er dette så lavt at selv pensjonister som har spart privat i aksjefond og vil flytte til utlandet blir rammet. I praksis blir dette enda en "kildeskatt" på pensjonen. Mange andre grupper av "de rike" vil også rammes av forslaget. Jeg blir nesten litt fysisk uvel av dette.

For de som trodde at det "bare" var å flytte ut av landet når de ble mer velstående: Vedum vil smelle til med strengare exit-skatt – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

I 2021 kjøpte jeg litt av hvert av kryptovalutaer for en mindre sum. Jeg har prøvd å kvitte meg med alt da jeg ikke ønsker alt styret med skattemelding for det som nå er verdt 40 kr. De 40 kr jeg har på Binance får jeg ikke overført til Firi fordi overføringen koster mer enn de 40 kr. Jeg ønsker å kvitte meg helt med alt jeg har av krypto. Hva burde jeg gjøre? Fylle på med penger på Binance for å ha råd til å overføre alt til Firi og selge det der? Får heller ikke solgt noe på Binance pga. for lav sum.

Er det virkelig mest økonomisk lønnsomt å ha en bolig med utleiedel? Vil ikke prisen på en slik bolig gjenspeile skattefrie leieinntekter og redusert verdsettelse av formue?

Observert på en togstasjon kl. 11 litt utenfor Oslo i dag: tydelig berusede og høylytte menn i 30-40-årene. De var kledd for å gå ett sted.

Det er vel ingen skatter og avgifter som er så permanente som de "midlertidige", som f.eks. den økte arbeidsgiveravgiften på høye inntekter (> 850 k).

Det er vel mer korrekt å si at norsk skattepolitikk favoriserer moderate lønninger, som ofte er å finne hos stat og kommune, men det har ikke nødvendigvis noe med "tryggheten" å gjøre. F.eks. har butikkansatte lave lønninger uten å ha samme jobbsikkerhet som en offentlig ansatt. Når det gjelder den andre setningen din så betyr ikke høyere lønn nødvendigvis mer usikre ansettelsesforhold. Høy lønn betyr ofte høy markedsverdi, noe som betyr at det er relativt enkelt å finne en ny jobb hvis det skulle bli nødvendig.

Å kjøpe eierandeler i konsulentselskaper er ikke nødvendigvis veldig innbringende når selskapet er lite. Utbytter da blir jo bare overskuddet fra driften (faktureringen), som du like gjerne kunne ha hentet ut dersom du drev eget AS. Om dere derimot vokser mye og blir et stort konsulentselskap kan det være en god investering, ettersom du da kan beholde en relativt stor eierandel og motta utbytter som delvis er basert på andres verdiskapning. I min bransje, som er litt mindre profitabel enn IT-bransjen, ser jeg at venner og bekjente som eier andeler i selskapet de jobber for stort sett mottar sånn ca. 10-40 k i året i utbytte. Ikke en gullgruve, spør du meg, men det er hyggeligere enn ingenting.

Jeg tror vi misforstår hverandre litt. I Kajacs innlegg antydet han, om jeg tolker det rett, at det kun er 100 k forskjell i lønn mellom å være fast ansatt og jobbe som selvstendig konsulent. Det stemmer vel ikke helt basert på lønnsbeskrivelsene i denne tråden.

2 mill. er et eksempel på hva man kan tjene i eget AS dersom man jobber i et 100 %-oppdrag med gode timepriser, ikke hva potensielle ansatte forventer i en vanlig jobb.

Er vel snakk om litt mer enn 100 k, kanskje gå fra 2 mill. til 1,1-1,2 mill i IT-bransjen. Spør du meg er ikke "faste" kollegaer når man uansett bare jobber ute hos kunder, "jobbsikkerhet" (hvor viktig er uansett dette hvis man har en etterspurt kompetanse?) og stabilitet verdt dette. Nå jobber ikke jeg i IT-bransjen, men lønnen min nå i eget AS er ca. 70-80 % høyere per time enn da jeg var fast ansatt i et annet selskap. Det skal nok mye til før jeg går tilbake til en vanlig jobb.

Joda, jeg må jobbe litt ekstra for å skaffe nye oppdrag, men ettersom de fleste oppdragene har en varighet på 1-3 år, går det ikke med så mange timer til dette per år. Ellers er det vel 3-4 timer administrasjon per måned knyttet til drift av AS-et. Når det gjelder konkurranse mot de større konsulentselskapene, så kan jeg si at etterspørselen etter arbeidskraft i bransjen min og overlappende bransjer er større enn tilbudet. Da får man oppdrag uavhengig av ansettelsesform. Slik har det vært i flere år, og slik blir det antakelig i mange år fremover pga. det planlagte aktivitetsnivået i bransjene. Om det skulle bli oppdragstørke om noen år får jeg vel bare prøve å få en vanlig jobb igjen.

Jeg klarte å få 450 mbps trådløst her om dagen da jeg prøvde med den dyreste PC-en min, så da er vel egentlig alt som det skal.

Å jobbe som konsulent i eget AS gir meg en helt annen grad av "FIRE" enn det en vanlig jobb hadde gitt. Jeg har jobbet i eget AS siden høsten i fjor i et 100 %-oppdrag, men når oppdraget går ut kommer jeg neppe til å fortsette med 100 % i neste oppdrag. Grunnen til dette er at timeprisene i bransjen er såpass høye at jeg kan jobbe f.eks. 80 % og tjene 1,4 mill. om jeg maksimerer lønn og utbytte. Likevel kommer jeg bare til å ta ut det jeg trenger av lønn og bygge opp buffer i selskapet for perioder uten oppdrag. Uansett er denne løsningen veldig bra for meg, spesielt når alternativet er en vanlig jobb og 850-900 k i årslønn for 100 %. Vil nesten si at dette er en helt annen virkelighet enn tidligere.

Det er en artikkel om Folq i Finansavisen: IT-topp venter snuoperasjon for IT-Norge | Finansavisen. Utklipp av artikkelen: Spesielt siste avsnitt er interessant. Det er jo nemlig veldig mange bedrifter som for tiden sier at de skal "satse" på faste ansettelser og kvitte seg med konsulenter, men hvor lett blir det egentlig når markedet tar seg opp igjen?