Colin.

Ahh, ja, det minner meg om den gangen jeg prøvde å matche med ei i rullestol. Gjett hva, ikke god nok for hun heller. Du sier mao hvorfor gå inn i noe forhold, hvis ikke alt er perfekt, fordi "ønsket om best mulig liv", uten noen form for nyanser. Man kan ikke vite om et liv vil bli "ekstra slitsomt" før man lærer den uføretrygdede å kjenne. Da er det bare fordommer. Jeg har enda anledning til å få målet i livet oppfylt, og da skal jeg kose meg glugg mens de som overså meg, klapper katten og hevder de er lykkelige. Relevansen er at om ikke status hadde vært alfa og omega i utvelgelsesprosessen, så hadde man valgt partnere utifra personlighet/livssyn, som mer sannsynlig hadde ledet til at flere hadde holdt sammen, istedenfor at de samme blir valgt, som har privilegiet av å rullere uten at det lenger blir regnet som skamfullt, derfor ender mange opp som single midt i livet, mens en hel del aldri har fått noen som helst slags sjanse. Men her har man veldferdssystem, men allikevel velger de med dating-makten utifra hva som kan gi dem enda mer status. Rart det der, da man ble modige, sterke og frie, at man da ikke velger utifra personlighet. Istedenfor velger man enda utifra overfladiske momenter som alt for ofte ender i brutte forhold. Så, kommer jeg i en posisjon der jeg noensinne kan hjelpe noen ut av fattigdom, så gjør jeg heller det med den aller største glede, enn å ta til takke med ei sur feminist her på berget som skal rette pekefinger grunnet egne bedritne valg, og som mer en sannsynlig ikke kan oppfylle mitt mål i livet. Kjærlighet ja, vise at man bryr seg, tar vare på partner, respekterer løfter. Jepp, jeg har mye å tilby til den som blir så heldig å bli min ektefelle.

Hadde det stemt det du sier, så hadde ikke jeg blitt oversett. Jeg trener kondisjon og tar vare på helsen etter beste evne. Du snakker nok dessverre bare for deg selv her, min erfaring er at jeg blir totalt avvist før jeg fikk lære noen å kjenne her på berget. Så jeg tenker åpenbart det har med muskler og høyde å gjøre, i kombinasjon med uføre-statusen. Nr 3 så tenker jeg at hvis man er økonomisk smart med det man har, så er det mulig å leve bra uten å måtte tære på det. Men det er nok en unnskyldning mange bruker for å ikke gi uføretrygdede en sjanse. Hvis statusen er på plass, så åpner alle muligheter seg. Hadde det stemt det du sier, så hadde det ikke vært så mange single i dette landet. Etter min erfaring virker de i utlandet å ha mere fokus på muligheten for egen familie når de er i sin "beste alder", istendenfor fest og promiskuøsitet. Så jeg vet etter egen erfaring at jeg har gode muligheter der. Jeg har inget ønske om å slå meg sammen med jevnaldrende her på berget, om så muligheten tilbydde seg, for mitt ønske for mitt liv, er å starte egen familie. Og ingen skal få feministsnakke meg bort ifra det.

Det du beskriver høres ut som 1) Noen som hadde kjæresten før de ble ufør 2) ufør med mental uhelse heller enn fysisk skade. (Som gjør at man kan trene seg stor og sterk slik at musklene/status som det sikles etter, er mulig) 3) ufør med god kapital Uansett hva du mener er veldig pent, kommer også ann på hvilket kjønn du er. "Noen" har en tendens til å overdrive hvis det er snakk om noen av eget kjønn, bare for at det skal virke som om at de da vektlegger det viktige i valg av partner. Selv har jeg en fysisk skade, og ble aldri så mye sett på i mine 20 - år, før jeg tok turen til utlandet, der jeg møtte gode venner som jeg har den dag i dag, som ville vært sammen med meg om det ikke var for avstanden. Når tiden kommer, og jeg kan bosette meg utenlands, så kommer jeg nok til å gjøre det. Har alltid villet starte egen familie med noen i 20 - årene, så det er totalt utelukket ei realistisk å nå forvente for meg, å møte noen i 20 - årene her på berget. Dette er nok ikke ment som en feel-good tråd der du poster anonymt, men heller en tråd ment for å kritisere uføre som ikke blir valgt, som om det er deres holdninger det er noe galt med. Jeg har ingen tro på at du kjenner en fysisk skadet uføretrygdet mann som har blitt sammen med "ei veldig pen" 🤥, mine erfaringer tilsier at det er nærmest en umulighet, all den tid man blir oversett.

The Reason - Nate Vickers

🙂

Det stemmer. 😄

Jeg kunne sagt mer, men velger å ikke si mer nå.

Ansvaret ligger ene og alene i min sak hos de feministene som behandlet saken min ifra start til slutt, før en mann på et annet kontor skrev et dokument som gjorde at de som sitter andre steder i landet og vurderer saker, oppjusterte til 100% trygd. Alt er godt dokumentert i min sak også, så det har ikke med det heller. Det finnes ingen unnskyldninger som kan brukes for avslagene jeg har fått. Det er forskjellsbehandling deluxe.

Men jeg oppfyller alle krav. Avslagene er basert på skjønn ala ikke alvorlig nok. Så hva er alvorlig nok blir spørsmålet. Hadde det vært mer alvorlig i mitt tilfelle, så hadde jeg ikke sittet her, uten å gå dypere i detaljene enn det. På facebook leser jeg om mange kvinner som har det og er i stand til å jobbe til og med. Det er så sykt å vite. Selvfølgelig står det ikke eksplisitt i noen regler at man ikke kan få det pga man er mann eller at det er ulike regler for den eller den, men jeg vet utifra hvordan jeg har blitt behandlet, hvordan ting ligger ann her på berget.

De bruker skjønn, må vite. Å bare så vidt overleve operasjon, alvorlig kronisk skadet for livet, aldri hatt inntektsgivende arbeid, uføretidspunkt i tenårene. Åja, for å ikke glemme, kvinnene gav meg 60% trygd før mann fra annet kontor oppjusterte det til 100%. Hva mener du jeg skal tenke, om det ikke har med hvilket kjønn jeg har?

Egen erfaring, oppfyller absolutt alle krav til ung-ufør tillegget, men får det ikke. Er mann. 😂

Hvis reglene er laget for industrien, så vet man ihvertfall hvem reglene er laget for i det offentlige, regler laget i en tid der den modige og sterke skulle opp og frem.

Ikke at jeg skal betvile det du sier stemmer, men jeg vil bare minne om at menn f.eks, som meg selv, ikke får ung ufør-tillegg, fordi vi har blitt behandlet av hardbarka feminister, selv om vi oppfyller alle krav til ung ufør-tillegget.

Maskulinitet og feminitet, handler mest om mindset. Hvis jeg ikke tar feil, så kan jeg huske at du tydelig har rettet en pekefinger mot menn som er i f.eks 40 - årene, som møter kvinner i 20-årene i utlandet. Da har det ikke vært måte på hvordan disse mennene beskrives, som for alt du vet, kan behandle sine partnere mye bedre enn hvem som helst andre. Så den der at du ikke forteller menn hvordan leve livet sitt, den tror jeg ikke på. Du har jo allerede insinuert at menn som ikke får nærkontakt med det motsatte kjønm, bare skal sitte stille i båten selv om det gjør dem ulykkelige.

Første setning i innlegget mitt. Regelmessige besøk hos psykolog forteller meg at man sliter mentalt. Men kanskje du går til psykolog for å spille yatzy, hva vet jeg. Så fort jeg skriver et innlegg som feminister ikke liker å høre, går dere på meg som person. Slår aldri feil. 👍

Feminist-bjella ringer, slike herseteknikker hørte jeg mye når jeg måtte snakke med dem. Fødselstallene ligger på 1,4. Det er sannheten, ikke noe feminister kan argumentere seg bort ifra.

Den viktigste utfordringen man står ovenfor, er de lave fødselstallene. En husmor med 3 barn, bidrar mye mer til samfunnet enn ei karrieremor med 1 barn. Det handler om å ha et bærekraftig samfunn som får det til å gå rundt med en nasjonal identitet. Hvem er lykkeligst, en minstepensjonist med egen familie, eller ei som aldri "fant den rette" og sitter der med en pengebinge uten egen familie? I mitt hodet er det ikke tvil om hvem som har mest å være lykkelig for. Mental uhelse som oppstår fordi man ikke stiftet egen familie tidsnok, er ikke en utfordring jeg mener man skal børste under teppet heller, og for en unødvendig realitet. Hadde de med dating-makten valgt partner utifra sannhet og livssyn, enn fasadisk status, så kunne mye ordnet seg her på berget. Men kulturen gjør promiskuøsitet til noe normalt og kult, og bare det fasadisk beste, er godt nok. Da blir det mange som ser på ifra sidelinjen, som ikke føler på tilhørighet til samfunnet. En holdningsendring må til, men denne holdningsendringen er ikke så bekvemmelig for feminister, for det innebærer at man prioriterer familie-tilværelsen høyere enn alt annet.

Det fungerer ikke fordi de som har dating-makten tar bedritne valg utifra status som pri 1. Sjokk at det ikke fungerer da... Ingen er verdiløse, men å stille opp for noen eller respektere noen som ikke enser deg, som har seg med eliten gang på gang etter flerfoldige mislykkede forsøk, det er sannelig ikke fristende gitt, eller noe man burde forvente. Jo flere som ikke får innpass, jo større skille blir det.

Save My Soul - Noah Rinker

Helt sant, er vanskelig.

Nei, ikke bra.

Koselig med storm, skulle bare hatt en kjære å dele stunden sammen med. ☺️

Ja, wokefiseringen har begynt her også.

De kaller det mye forskjellig, for at man ikke skal utforske mulighetene som er til stede. Godt sagt. Jeg las et sted at de som velger å fryse ned eggene sine, bare har 18% suksessrate ved en slik ordning. Så da har man dårlige odds, det koster mye økonomisk, man blir kanskje alene om omsorgsrollen for det nye liv, og ifra et samfunnsmessig perspektivt, ikke holdbart i lengden, åpenbart når man ser på fødselstallene som foreligger. Så når feminister sier at feminismen ikke har gått for langt, så er det bare å henvise til fødselstallene hver eneste gang.

Avsluttet GP for lenge siden, ikke på grunn av prisen, er bare det at jeg aldri sitter å spiller flere forskjellige spill over en måned. Så for min del funker det mye bedre å bare kjøpe spillet jeg ønsker å spille, så har jeg det klar til å spilles uavhengig av tid.