Colin.

Ja, du skulle bare visst. Er nok å bare nevne trygd. Det er jo flott du kjenner mange sånne. Jeg baserer min realitet på erfaring og hva statistikken forteller. Om man gir inntrykk av å gå etter personlighet er noe annet enn å faktisk handle på det. Dette var ikke noen jeg kjente, det kom opp tilfeldig i en gruppe jeg er medlem av på FB. Slike poster dukker jevnt og trutt opp. Nei, det er nok vanskelig for litt eldre å innse hvordan ting fungerer nå til dags, hvordan 20-åringer tenker og hva slags fokus som ligger til grunn når de velger partner her på berget. Igjen, se på statistikken, og der ligger svarene. Brutte forhold, aleneforelder %, antall single og antall fødsler osv. Nei, du jamrer bare hvis noen mot formodning skulle finne lykken med noen materialistisk svakere stilt. Det virker som du heller vil at de skal forbli fattige enn at de skal vurdere en nordmann. Hva som er kjærlighet eller ikke, kan du ikke bedømme utifra fasadiske faktorer uansett hvor mye du skulle ønske du kunne det. Og kjærligheten i norske forhold, hvor er den mtp antall brutte forhold? Tror du burde legge om ditt fokus heller og spør deg selv hvorfor så mange her ender opp alene uten egen familie her på berget, med mental uhelse.

Det er helt greit, hvis noen synes høyde er mer viktig enn familie, good riddance tenker jeg. Det er noe annet som også da kan defineres som "uvanlig". Men voksne folk må få lov til å velge selv hvilket forhold de ønsker, eller hva? Hvis du skal forhåndsdømme forhold basert på aldersforskjell, så må du følge samme linje ovenfor alle andre uvanlige forhold også. Nei, det handler ikke mye mer om penger. At jeg har mer økonomisk kapital der, ja! Men det betyr ikke at den jeg eventuelt hadde møtt der blir sammen med meg pga det, det er bare en fordel jeg har på samme måte som de her på berget som er høye og kjekke har den fordelen her. Du vet, alle har ulike utgangspunkt, du påpeker det ofte når det gjelder fattigdom, hva med om du begynte å påpeke det også når det kommer til høyde og kjekkhet? Iboende usexy er at at alle ikke har samme utgangspunkt. Enda mer usexy er at de privilegerte skal bruke manipulasjon til å la andre tro de er dårlige mennesker med dårlig personlighet bare fordi de ønsker et langvarig forhold med egen familie. Jeg deler av min velstand om jeg møter noen jeg mener er verdt å satse på. Ikke noe problem det. Jeg er generøs med det jeg har, men ikke dumsnill. Krangler? Virker jo som krangling er mer tilstede her på berget mtp antall brutte forhold. 😂

Selvsagt synes jeg hva jeg ser etter er mer fornuftig enn et høydekrav. Ironisk at du snakker om smakløshet, samtidig som du moraliserer over forhold du ikke vet noe som helst om på bakgrunn av alder, etnisitet og økonomi, det har du ingen problemer med å gjøre. Hvorfor er det unaturlig? Står det i feminist-boka? Hvis noen frivillig vil være sammen med noen pga økonomi, da er det deres valg. På samme måte som de som frivillig vil være sammen med noen pga. store muskler. Eller de som vil være sammen med noen pga. høyde (...). De gjør som de vil, men om det alene definerer hvorfor noen er sammen, går det som det går. Her tar du totalt feil. Det er nettopp det det ikke er, det er vitterlig ikke det samme. Fordi jeg har ingen intensjon om å holde på slik det holdes på i denne kulturen.

Jeg har erfart allerede at den utfordringen er mye mindre enn om jeg skulle funnet noen her. Så jeg snakker ikke om dette uten noen som helst erfaring allerede, grunnen til at jeg ikke har kunnet blitt kjent med noen over en lengre periode tidligere, er fordi ressursene tilgjengelig ikke har vært nok til opphold over lengre tid i utlandet. Men av det jeg har opplevd til nå, er at utenlandske i mye større grad vektlegger personlighet og familie som prioritet. Takk for det. Bare for å gi en peilepinn på hvordan ting fungerer her på berget, kom nettopp opp på Facebook ei som var 3 måneder gravid, og mannen hadde "ombestemt seg". Så kommenterer en annen, kanskje han kommer tilbake når han barnet blir født? Hun svarer, nei, han gjør nok ikke det, fordi han allerede har 2 barn som han ikke er tilstedeværende til. Så da blir spørsmålet, hvorfor valgte denne kvinnen å bli gravid med denne mannen i utgangspunktet? For en kultur.

Å ønske familie er mer logisk for meg enn å ha en preferanse om høye individer, for hva slags mening gir høye individer når alt kommer til alt? Men du kan jo rasjonalisere at folk velger høye individer (som du ofte gjør med preferanse-argumentet), og om du setter ønske om familie i samme kategori som høyde preferanse, ja, da forteller det ditt syn på saken. Hvis du mener folk skal få ha den preferansen, så skal vel folk i like stor grad få ha preferansen om egen familie? Jeg har jo gjentatte ganger sagt at alle får ha de preferansene de vil, selv om jeg synes noen preferanser for meg ikke gir mening. For meg gir det mye mer mening om ønske om egen familie. Hvorfor? Har ikke eldre eller folk som har høyere fasadisk status enn motparten lov til å date noen som ikke er samme fasadisk status som dem selv? Ingenting galt med at det finnes aldersforskjell. Handler vel heller bare om misunnelse og at de som har brukt maktperioden sin på tull og fjas ved ONS, og når de forstår de har driti seg så langt ut ved å velge 10%-eren som ikke ville ha de for noe annet enn ONS. Og så har man sånne som deg, som skal sympatisere med de som dreit seg ut istedenfor å skjønne dagens dating-marked, der et fåtall får velge og vrake. At jeg blir rikere i Thailand, flott! Hva er problemet? Jeg skal ikke finne noen som vil ha meg for min fasadiske status uansett, jeg skal finne noen som ønsker det samme i livet som meg. Om jeg så blir 50 før jeg finner det, så er det mer realistisk enn at jeg finner noen her på berget, fordi her handler alt i hodene deres om økonomi, mens dere onser dere rundt. Men nå sikter jeg meg ikke inn på noen i Norge, fordi jeg var sjanseløs selv i 20-årene. Jeg er ikke idiot, jeg vet hva som kreves av krav i dette landet for å få innpass. Økonomi og status. Min preferanse, mitt valg. Kravstort? Ok, like kravstort som de som vil ha status kjekkasene som er høye. Folk får gjøre som de vil. Jeg ser positivt på fremtiden, fordi jeg anser min maktposisjon i markedet som styrket ettersom jeg nå har ressurser til å reise til utlandet.

Fly-billetter og opphold i utlandet er ikke gratis vet du. Trenger endel ressurser for å kunne reise og oppholde seg i utlandet over tid for å kunne lære noen å kjenne på individ-nivå. Skjønner ikke problemet ditt her altså.

Japan, Sør-Korea, Kina, Thailand. Alle disse har jeg fått sjanser i. Eneste som har hindret meg har vært ressursmangel, så når det begynner å gå seg til nå, så er jeg positiv til at jeg finner det jeg søker etter. Jeg har håpet. Sånn tenker ikke jeg, da jeg ikke vurderer mennesker utifra fasadiske momenter. Eksempel: Når du ser norske Ola på 28 med sin steinrike formue starte et forhold med norske Emilie på 20 fra bygda, er det da en "bytte transaksjon" som du omtaler det som? Eller er det da innafor siden begge i dette tilfellet er norske? Når er noen fattige nok for deg til at definisjonen din "bytte transaksjon" kan brukes? Eller har alle som har høyere fasadisk status ingen rett til å date de som ikke innehar samme fasadiske status som dem selv? Det viser bare at du ikke har en anelse over hvordan realiteten faktisk er. Jeg har erfart virkeligheten, og hadde det vært urealistisk, så hadde jeg heller ikke gått i den retningen som jeg mener er mest fornuftig. Nei, det handler ikke om mine krav, men du får velge å tro det hvis du ønsker det. Det er ikke sammenlignbart. Høyde har ingen relevans for når man tenker på å stifte egen familie. Det har alder. Jeg har mange ganger sagt at jeg hadde hatt null problem med å datet kvinner som er høyere enn meg selv hvis så ble tilfelle. Men det er jo ikke det, når man begynner å studere statistikken som foreligger og innser det at man selv ikke er et unikt tilfelle. Fordi jeg en gang vil ha min egen familie og baserer mine valg utifra det, så er jeg kravstor. Ja, ok.

Oppskriften fungerer like godt gammel som ny? Om jeg er eldre nå, betyr ikke at jeg må legge om på planen min for å tekkes en absurd kultur, eller hva? Det er en balansegang på å fire på kravene og å akseptere en eksistens som en dørmatte. At du mener at utenlandske er å "fire på kravene", sier vel mer om deg enn meg. Om noen vil ta til takke med meg eller ikke, finner jeg jo fort ut. Det er jo derfor jeg nevner, som jeg også uthevet, at jeg kan luke bort de som ikke ser etter det riktige. Baserer det på min erfaring. Og der var man igjen tilbake til at det er personligheten som står i veien... akk, men vet du, det har jeg fått bekreftet ikke er tilfelle igjennom møter med utenlandske. Du kan se på det som en historie, jeg ser på det som lærerik erfaring. Jeg er positiv til at jeg skal finne det jeg søker, og det finnes nesten garantert ikke her på berget. Det er ikke fordi jeg ikke skulle ønske det, men fordi jeg er realist. Absolutt. Jeg får ikke kommet inn og fått noen nye mentale briller om jeg så ønsker, fordi samfunnet vektlegger ikke menns mentale helse i like stor grad. Har fått avslag tidligere. Jeg er av samfunnet blitt skvist bort til å klare meg selv, og det må jeg bare få til når alt kommer til alt. Jeg bryr meg ikke om å ha blitt avvist, jeg bryr meg om at jeg ikke fikk sjansen hos noen, og da med forklaring i at det var pga. min personlighet. Men i realiteten så er det ikke derfor, det ses ved å se på statistikk. Er nok mange tusen rundt i dette landet som aldri blir enset, som blir fortalt at det er dem det er noe galt med osv. Men i realiteten, igjen, så kan man ikke kontrollere andres preferanser. Så da må de med makten, bruke den på best mulig måte. Og så får vi som ikke blir vurdert, ta tiden til hjelp, og kjempe for å få den drømmen man har oppfylt. De som ikke ville ha meg, er vel lykkelige nå uansett, er de ikke? De gikk jo for gull og grønne skoger, så de klarer seg uavhengig av hva jeg mener. Eller... ja eller, feilet de? Er det derfor du vil jeg ikke skal få dele mine meninger, fordi du vil forhindre at de som dreit seg ut skal bli trigget? Så klart mener jeg at jeg er den rette for de som søker et langvarig forhold. Jeg er like verdig som hvem som helst andre. Ingen som snakker om å kjøpe noen, men sånn er det med dere som dømmer andres forhold, dere antar dette for å kontrollere. Kontrollere at andre sitter stille i båten. Når jeg sier jeg nå har ressurser, så betyr det at jeg har anledning til å reise og å ta meg god tid til å bli kjent med utenlandske. Det viktigste er å være obs på at de man dater ikke er opphengt i økonomi. Om noen har mindre eller mer ressurser, ett fett for meg. Det viktigste er at man deler samme livssyn og syn på fremtiden angående egen familie. Mr. knopfler : "Eller, gi opp familiedrømmen og akseptere at sånn ble det ikke. Jeg gjør det fordi feminister som mr. knopfler skal få det til å virke, i hver tråd, som om begge kjønn har like god tid, alle er like gode (selv om statistikken viser nøyaktig hvordan ting henger sammen) og at dersom man ikke blir akseptert, så skal man hele livet begrense sitt søk for å tekkes en kultur som på samme tid fronter trollskap som ONS osv. Ingen som har snakket om å kjøpe andre mennesker, du liker denne herseteknikken har jeg merket meg. Kjøper du noen hvis du spanderer kaffe på dem? Tror du heller burde gå litt i deg selv sånn som du snakker. Jeg har jo sagt, at det er bittert at det er slik det er. Jeg blir ikke det minste provosert av det du skriver, det er helt i orden at du tror jeg lager min egen fortelling i mitt hodet. Men jeg baserer mitt liv på mine erfaringer og statistikk. Jeg er ikke sur da, jeg ser lyst på livet nå. Ut på tur, aldri sur. Vet ikke hvorfor og om du har noe imot de som bruker rullator? Litt frekt mot de som bruker rullator. De bør vel også få lov til å være foreldre? Hva mener du med helt feil damer? Jeg har gått etter de som jeg har vært interessert i, og som jeg har ansett som potensielle til langvarige forhold. Har jeg vært fokusert på det ytre? Jeg har vurdert absolutt alle nesten av de som har tatt vare på sin egen helse etter beste evne. Jeg har ikke vært kresen i stor grad, men jeg kan ikke kontrollere andres valg. Jeg er enig i at det ikke hjelper å spille på ressurser, men ressursene i mitt tilfelle vil hjelpe meg til å komme til områder der jeg får muligheten til å utforske kjemi, kjærlighet og omsorg for hverandre. Her på berget, nada mulighet.

Jeg ønsker ikke et forhold der man etter kort tid går ifra hverandre etter å ha satt et annet liv til verden fordi man måtte skynde seg å sette dette livet til verden fordi tiden begynte å renne ut for den ene parten, ellers takk. Skal man ha et forhold som varer, så tar man ting i riktig rekkefølge tenker nå jeg ja. Et sterkt fundament er alfa og omega for et livslangt forhold. Det er der makten kommer inn. Hvem sitter med makten til å ta avgjørelsene til enhver tid. Min makt som ung 20-åring var ikke tilstedeværende uansett hvor mye jeg selv måtte ønske et forhold. Jeg var ikke noen å satse på fordi jeg var skadet, lav og uten ressurser. Nå som jeg har blitt eldre, har jeg ihvertfall fått mer ressurser, som gjør at mine muligheter er bedre ved at jeg har mulighet til å bli kjent med andre fra andre kulturer der man har et mer medmennesklig syn. Hvorfor skulle jeg da vurdere/velge de som tidligere ikke anså meg som god nok, fordi de på fasadisk vis ikke ville gi meg en sjanse? Nå som jeg har ressurser har jeg muligheten til å treffe partner i 20-årsalderen, som er etter mitt syn optimalt ettersom jeg ønsker å bruke tid på å lære noen å kjenne før jeg tar et eventuelt forhold videre. Jeg har nå med min makt mulighet til å gjøre grunnarbeidet, og luke ut de som ikke ser etter det riktige. Den makten hadde jeg ikke tidligere. Til en viss grad har jeg den fortsatt ikke her på berget, fordi her må man ofte fylle flere kriterier for å bli vurdert. Man må ikke gi opp en drøm så lenge det ikke er en fysisk umulighet. Jeg har fortsatt veldig god tid på meg, så drømmen min vil vare så lenge jeg er i stand til å oppnå drømmen. Jeg skulle gjerne gått for noen på samme alder som meg selv, da jeg var i 20-årene... Ingen ville ha meg, og jeg nekter nå, fordi nå kan jeg ha blitt litt mer attraktiv fasadisk sett, å da åpne døren for de som 1) Ikke vurderte meg 2) Som nå har lavere makt (ved at jeg skal være dette individets back-up plan) 3) Har hastverk mtp å få egen familie. Jeg tror jeg satser på min drøm, og jeg har fortsatt veldig god tid. Så får du late til å tro at begge kjønn har like god tid mtp. å få egen familie.

De kan, men realistisk sett så er det vanskeligere, pluss komplikasjonrate er høyere. Hvis man går utifra ditt eksempel, så vil de fleste bruke ihvertfall et år på å finne ut om forholdet er noe å satse på, og så kommer forlover-perioden og giftemål før eventuelle unger, så da går det 1 år der også, så er mannen 39 og kvinnen 36 i ditt eksempel, da er det ikke så rett frem som du prøver å få det til å virke som at man kan få en "solid ungeflokk". Det er mulig, men det er gambling. Da er det jo bedre å minimere gamblingen i størst grad, og heller satse der man i større grad har sjanse til å lykkes. En ting er at selv den mest wokeste kan ikke forandre naturens gang. Hvis du vil gamble på at 40-åringer kan få en stor familie, ditt valg, og lykke til med det. Dette stemmer ihvertfall ikke for meg. Mine valg har økt ettersom jeg har blitt eldre, og fått eget bosted og mer å rutte med som også gjør at jeg kan søke utenlands. Jeg har mer å tilby nå itillegg til personligheten, noe jeg ikke hadde i tidlig 20-årene. Dette gjelder for mange 20-åringer, og bare de som er blant topp 10% i 20-årene har det enkelt, det vises i statistikken også. At du synes pluss minus 3-5 år er best sjanse, så har du ikke prøvd dating i utlandet, det er ihvertfall sikkert. Ja, mange tar tak ved at de søker utenlands. Som er fornuftig. Mange som ikke blir enset i 20-årene vil da ha liten erfaring, og da passer det jo at man finner noen i 20-årene i utlandet, der man faktisk blir vurdert av denne målgruppen og har liknende erfaring å vise til.

Det er jo ganske naivt om man ønsker egen familie en gang i fremtiden å ikke ta hensyn til alder hos motparten. Så hindring og hindring, det kommer ann på hva man selv ønsker å oppnå i livet.

Hvis du ikke vil at din rolle skal kritiseres, så trenger du heller ikke kritisere andres tradisjonelle roller og for så å si de ikke lever opp til sine egne idéer. Akkurat det er å være like "idiotisk" som de du kritiserer. At menn reiser til utlandet for å søke etter sin preferanse er like naturlig som at kvinner her på berget har sine preferanser.

Hva du anser som feminint, trenger ikke andre å anse som feminint. Hvis noen har et gitt syn av hva som er feminint/maskulint for dem, og det innebærer tradisjonelle roller, hvem er du til å si at de da "ironisk nok" ikke etterlever disse idéene, bare fordi at for deg så kan du ikke akseptere at andre ikke vil leve et liv på dine premisser. Det virker nesten som at du har et kompleks ved at du må forsvare at f.eks menn kan like baking eller at kvinner skifter dekkene på bilen. Hvis du ønsker en kvinne som skifter dekkene på bilen og du baker, go for it, men ikke forvent at andre automatisk skal dele ditt syn over hvordan du velger å leve livet ditt. Hvis du skal kritisere tradisjonelle roller, så får du sannelig akseptere at andre også kritiserer din nymotens (feministiske) rolle.

Jaha? På hvilken måte etterlever de ikke disse idéene? Det betyr ikke at alle og enhver ikke kan gjøre opp sin egen mening over hva som er maskulint eller feminint. Du har jo jamret over preferanser osv. i en rekke innlegg, så om noen har en preferanse om feminitet så skal de vel få lov til det.

Spør deg selv, hvem er det som har makten til hver en tid, så får du svaret over hvem som har mest ansvar for at situasjonen er som den er. Å ha liknende meninger og livssyn er jo ganske så ideelt om man har planer om et livslangt forhold. Fra biologien så er submissive feminint og dominator maskulint, så at den maskuline part ønsker å ta kontrollen i forholdet er jo naturlig for å sikre at forholdet ikke går i dass, som beskytteren. Kræsjen blir dog om man har to maskuline individer i et forhold, da blir det fort uenigheter for kursen videre, som fører til brutte forhold og skilsmisse. Hvis man skal være arbeidsløs og passe på hjemmet, så er det jo i de fleste tilfeller pga at man har stiftet familie og ønsker selv å oppfostre sin familie på best mulig måte etter sitt livssyn. Du som kvinne, hva er ditt syn på feminitet?

Jeg vet ikke hvilke valg du tok i 20-årene, men jeg var like til stede da som nå mentalt sett og valgene jeg tok i 20-årene var valg en voksen person tok. Man gjør unge mennesker en bjørnetjeneste i dag ved å behandle dem som barn. Når man er 20+ så skal man være moden. Men nå har jo jeg ikke vokst opp i et hushold uten to tilstedeværende foreldre, så det kan jo være der litt av grunnen ligger til at jeg ble voksen som normalt med en relativt god mental helse. Det er mye som kan ende opp med å ikke bli optimalt. F.eks at folk stikker ifra hverandre uten omtanke for andre enn sin egen navlebeskuende tilværelse. Ingen vet hvor lenge noen lever, så da går man utifra statistikk. For min del, så har jeg satt øvre grense ved 65 år for å stifte egen familie. Håper jeg får drømmen oppfylt før den tid da, har et par ti-år på meg på å ta noen gode valg.

Den eneste vurderingen man trenger å ta, er om de to voksne selvstendige individene behandler hverandre bra. 20-åringer er voksne. Synes det er ekstremt teit å bagatellisere en 20-årings evne til å tenke og oppføre seg selv. Den totale egoisme er vel at man ikke unner andre den glede man selv har hatt.

Å? Sett ned på av en grunn? Er de ikke to voksne individer i stand til å ta egne valg?

Å juhuu altså, hvis to voksne folk spiller med åpne kort i det henseende av å ha seg ved kjødelig lyst, no worries. Men om to voksne som spiller med åpne kort i det henseende av å inngå forhold (der den ene part er utenlandsk), så skal man se på økonomisk forhold for å si om man kan si no worries? Haha. 🤪 Begge individer er voksne og er i stand til å ta egne valg, så hva er problemet? Gjennomsnittlig levealder her på berget er vel 83-84 år, så det 60-årige individet har all anledning til å være en tilstedeværende far/mor.

Hvis du vil ha en polsk partner, så er det bare å satse Neffi. Ingenting i veien for det! Jeg dømmer deg ihvertfall ikke for å søke utenlands. Er jo greit å ikke måtte tilbringe alderdommen alene. Dette tenker jeg passer som perfekt for deg. De vil nok akseptere deg som bare det da.

Apropos egoistisk idé, å bruke andre for egens kjødelige lyst, mens man forkaster dem etterpå, ser jeg du skrive noe kritisk mot dem? Nei. Du burde ikke fokusere så mye på hva andres måte å oppnå kjærlighet på er, samtidig som du overser den brutale destruktive kulturen som befinner seg rett under nesa på deg. Trodde du hadde tatt en tur innom et visst annet forum nå og tatt innover deg skadene kulturen har påført individer her på berget. Tror ikke du skal bekymre deg så mye over de som kommer fra fattige kår, de er mer enn nok i stand til å ta egne selvstendige valg uten at du skal sette golddiggers merkelapp på dem bare fordi de kommer fra fattige kår.

Du har en merkelig måte å konstruere narrativet. Ekte kjærlighet kommer ikke på et feministisk premiss. Hadde så vært tilfelle, så hadde ikke norske forhold gått i dass i den grad de gjør. Å forsørge sin partner og familie er en måte å vise kjærlighet på, uten at det nødvendigvis er hele bildet i et kjærlighets-forhold. At mennesker ikke skal få velge den partner de selv vil fordi de er fattige, eller at de som er bedre stilt økonomisk ikke skal få velge den partner de vil, er et syn ment for å kontrollere. Du kunne like godt sagt at de som har et bedre utseende med seg ikke bør velge de som har et dårligere utseende, fordi da vil den som er dårligere stilt her se på det som en mulighet å bli sammen med den som har bedre utseende, mens den som har bedre utseende ser det og "benytter" seg av det. Det vil alltid være en maktsituasjon uansett hvordan du vrir og vender på det, og ikke bare når det gjelder økonomi. Om fattige kan bli sammen med en velstående nordmann økonomisk sett og samtidig få mer økonomisk makt til å forsørge sin familie i sitt hjemland, så er jo ingenting bedre enn det? Om en ensom nordmann som aldri får sjansen av kulturelt skadede kravstore individer, så er vel ingenting bedre enn det? Det viktigste er jo hvordan man trives i lag og har det, at man tar vare på hverandre som et samspill. Ekte kjærlighet er etter mitt syn forhold som varer, der man står sammen i gode og dårlige dager, og ikke stikker så fort man møter noe motgang i livet. Økonomi, utseende eller annet fasademessig definerer ikke hvorvidt et forhold er basert på ekte kjærlighet eller ikke. I en perfekt verden hadde alle hatt like forutsetninger, men sånn er det ikke. Da må man gjøre det beste ut av situasjonen man er i, og "spekulere" til man bli grønn i huet helt til man finner sin utkårede. Det er jo bedre å spekulere i hvordan man skal få et livslangt forhold, enn de individene som spekulerer i hvordan raskest mulig komme i buksa på motparten uten noen form for anger over å gjøre dette...

Så lenge du har Gud i ditt hjerte, så har du ingenting å frykte. Be om tilgivelse for de feil man har begått, og ta valg fremover basert på etisk riktig moral og ikke moral utifra hva kulturen man lever i forventer. Sjelen må av og til ut på eventyr for å finne den som er ment for akkurat oss, og da må man ikke la sitt sinn forkludres av de som innerst inne ikke har våres velvære som prioritet. Kjærligheten finnes, man må bare søke der våres essens, holdninger og livssyn verdsettes. En mann defineres utifra karakter og holdninger, og ikke en fasade som kjekkhet. I de mørkeste stunder må man huske på at Gud elsker oss. Hva så om man blir valgt bort i en destruktiv råtten kultur? Verden er så mye mer, så mye mer å se, oppleve og møte mennesker med den hellige ånd intakt. Ønsker deg lykke til og jeg håper du treffer din sjelevenn. 💓 Gud velsigne deg. 💖

Så istedenfor å gjøre det som er det riktige, så lar du kulturen diktere hvordan du skal behandle deg selv. Jaja, du får bare gi han godene du kan tilby da, så får han lete etter kjærligheten mens han har deg på si.

Jeg har gitt sjanser til de som har skavanker som meg selv utseendemessig. Fordi jeg søker noe mer meningsfullt enn et kortvarig forhold bygget på utseende/fasade/materialistiske goder. Statistikken lyver ikke over hvem som blir vurdert. Bitter, så klart, men jeg har aldri latet som om jeg er så super duper sterk og lykkelig over å være alene som enkelte ender opp med å gjøre når de innser tiden har gått og toget har forlatt perrongen... Nei, jeg er ærlig. Med min helse og situasjon skulle jeg absolutt ønsket noen rundt her med familie-ambisjoner kunne gitt meg sjansen på samme måte som utenlandske gjør, fordi å reise langt er krevende. Disse du snakker om, som mener de er som luft, har jeg ikke sett på Tinder ihvertfall. De ekstremt få jeg har matchet med her på berget, sier som regel ingenting, der samtalen må holdes kunstig i gang av meg alene. Jeg har mitt på det rene og forsøkte i mange år, men det var ikke godt nok for individer her på berget. Det er viktig at man ikke narrer seg selv ved å ikke ønske å se den harde realiteten. Først når man ser realiteten for det den er, kan man selv ta grep.