Colin.

Bare tull. Nå må mange vokse opp uten to tilstedeværende foreldre, fordi feminismen har lært opp til at det er ok å prioritere egoet og seg selv hele tiden. Hvor mange er det ikke som skiller seg nå til dags pga overfladiske grunner? Ikke fint lite. Nå hadde dagbladet akkurat delt en artikkel om ei 48 år gammel som bærte seg over hvor vanskelig det var å finne en grei partner. Men, disse eksisterer jo visstnok ikke i knooters&cos sinn. Men de er der. Bare å lese på forskjellige forum og aviser. Flere og flere blir de, men modige og sterke, det skal de ha.

Kanskje du bør lese over hva jeg har skrevet igjen... Jeg har skrevet at det er ekstra viktig at mor er til stede i barns første leveår som omsorgsperson, men jeg har aldri noensinne skrevet at det er negativt at mannen tar seg av sin egen familie i hjemmet mens kona jobber... Slik jeg husker det, så har jeg skrevet dette tydelig, at hvert par må ordne forholdet slik de ser det mest fornuftig. Men du antar jeg mener dette fordi det passer fint inn i din trang til å kritisere Kristne og konservative.

Hadde vært magisk. Dessverre ønsker ikke de i feminismens ånd dette, de vil ha partnere som er enda høyere på rangstigen når de velger utifra økonomisk og overfladiske natur. Bare det at man kan tenke tanken om å tilbringe tid med sin egen familie og ta seg av huset, som noe negativt, viser hvor langt denne bedritne kulturen har kommet.

Å? Så det du da sier er at trygdede ikke kan ha interesser eller hobbyer, som inkluderer reising? Er jo ikke det jeg sier i det hele tatt. Les det jeg skriver: hvis de er mer opptatt av. Som i betydningen i at de ikke gir andre en sjanse på det medmennesklige plan fordi de er opptatt av det overfladiske først og fremst. Skillsmisse-statistikk og fødsler på 1,4. Godt belegg for å se samfunnet for slik det er, og hvordan de som sitter med nøkkelen, velger.

Eh, jo. Du sier med andre ord at det overfladiske, som å reise, er viktigere enn en persons karakter. Hvis de er mer opptatt av å reise enn å møte en kjærlig partner som ønsker egen familie, hvorfor skal noen som helst ha empati med dem når de da sitter der gråe, alene uten egen familie? De har jo valgt det selv, ved å prioritere det overfladiske. Da får de sitte der med katten og vinen, og drite en lang marsj i at de de ikke ville ha, finner partnere i utlandet som kan gi dem det de selv ikke lenger kan.

Et avslag basert på egenskaper man ikke kan gjøre noe med, som å ikke være høy nok, ikke har høy nok inntekt eller jobb på grunn av diverse faktorer er absolutt alle dager i året respektløst. Hadde man vist en vilje til først å blitt bedre kjent, for så å si jeg føler vi ikke har kjemi på et personlig plan, så hadde det blitt helt annerledes. Men her dømmes man før man i det hele tatt får sjansen til å lære noen å kjenne. Dette er standarden her på berget.

Å, er det? Ikke etter min erfaring. Her har jeg møtt avslag på avslag, nedlatenhet, arroganse, frekkhet. Forskjellene i måten jeg blir møtt er som natt og dag på det medmennesklige plan. Men fint for deg hvis du opplever respekten jeg snakker om her på berget, da har du kanskje en sjanse...

Det er bare en måte å definere hvem som har fordelen i dating-markedet. Kunne kalt det attraktivitets-fordel også f.eks. Har ingenting med makt på den måten du her tenker på det som. Det er veldig bra for din del, men man er meget naiv om man tenker interessen som vises ikke endres over tid, spesielt med tanke på langvarig forhold. Hadde det vært slik du ønsker å fremstille det, så hadde det langt ifra vært så mange single i dagens samfunn. Poenget er å ta saken i egne hender, og ikke sitte på reservebenken å "håpe" på at man til slutt blir utvalgt av noen som ikke fortjener deg. Det har med hvilket mindset man velger å ha. Jeg vet at vestlige ikke ønsker meg da man er opphengt i status, fullt klar over det. Du kan prøve å forklare for knooters at å ha min bakgrunn ikke bare har med å skjerpe seg, slik han tåpelig later til å tro, mens han på arrogant vis kritiserer og bagatelliserer løsningene som jeg og mange andre gledelig erfarer. Dette er ikke alltid tilfelle, men ja, verden er urettferdig. Hadde jeg vært høy og rik her på berget, så hadde jeg heller ikke trengt å "søke en vei ut"... Allikevel er det sånne som meg som kritiseres og skal males på en bestemt måte, men mr.Chad her på berget som går ifra den ene til den andre, får fritt spillerom. Rart det der... Den største gleden vil være, hvis Gud vil, at jeg blir så heldig å møte en kjærlig partner og å stifte egen familie på et tidspunkt. Så får de her på berget kose seg med mr.Chads mens tanken om egen familie forsvinner mer og mer i horisonten, fordi de ikke kan se medmennesker med forskjellige bakgrunner og gi dem en sjanse.

Har vært i flere land der, både rike og mindre rike. Du har vanskelig for å ta innover deg det som formidles, og hopper rett på den klassiske fordommen ispedd projisering. At man har en fordel på et eller annet plan, betyr bare at man må være ekstra nøye i valget sitt. Hvis du føler noe er overfladisk, så er det opp til deg om du ikke vil søke etter partner der, så får vi som har bedre lykke der, gjøre det.

Eller Tina (33) som slukøret må innse at mr.Chad ikke ble prinsen som ville tilføre ekte kjærlighet til de ble gamle ilag. Sjokkert og vantro, men fortsatt modig og sterk, som forteller om sin lykkelige singeltilværelse til alle hun møter på. 💪 Dumt du føler det er alt du har å tilby. Hvis du velger å la deg forlede av de som er opphengt i status, så er det et deg-problem. Kanskje justere kompasset slik at du velger de som er genuine. Som jeg alltid har sagt, viktig å gjøre gjennomtenkte valg, og ikke la fasaden være hovedfaktor i valg av partner.

Jeg snakker om det medmennesklige, det å ha en fin samtale, å bli sett, tilbringe fin tid sammen i en vennskaplig setting. Ingenting av dette involverer noens penger. De jeg lærte å kjenne der var veldig opptatt at jeg ikke skulle sløse og viste genuin medmennesklig interesse i meg som individ. Jeg fikk vist min personlighet, og er fremdeles venner med flere av dem den dag i dag. Hadde jeg kunne vært der fast i den tiden, så ser jeg ikke bort ifra at det hadde ført til noe mer. Velger man partner utifra det ytre og status, så sier det seg selv at dette spiller en viktigere faktor i forholdet enn noen som velger hverandre basert på personlig kjemi. Det er sannelig ikke rart forhold går i dass så lenge man går rundt å tenker at man bare ble valgt basert på en ytre faktor. Du vet at man kan være så smart at man aktivt velger bort de som gir uttrykk for å være opphengt i status? Smart taktikk det der.

Sunn fornuft, du nevner det selv. I tiden man har dating-makten ser alt rosenrødt ut, men så fort den begynner å dale, så får man selv oppleve problemene av å ikke være ettertraktet lenger, pluss den angsten som man skulle tro sneik seg innpå når muligheten for egen familie visner hen. Da viser håpløsheten seg i ordene, man sløste bort sin tid. En mann må være en netto berikelse sier du, jepp, men det går begge veier gitt. Til det siste, ja, det gjorde de. Jeg reiste for flere år siden på tur, og forskjellen på hvordan jeg ble møtt som medmenneske var som natt og dag. Reiste til flere land og respekten jeg fikk ifra menneskene i Asia vil jeg aldri glemme.

Off ☹️ Jaja, jeg fikk ihvertfall MDG over venstre på valgomaten, så det er da noe. 😆 God natt ❤️❤️

Øl 🍻❤️

Du må jo stemme på venstre, det er jo ditt parti leticia! 😜 Jokes aside, vi har forskjellig syn, det godtar jeg. Tross alt demokrati. 😁

Nåhh leticia, ønsket du ikke at folk skulle stemme på de? Begynner det å ulme nå, at du kanskje tenker de har en sjanse til å bli store nok? 😄❤️ Blir spennede på mandag, er folket blitt drita lei nok av de etablerte eller ei, time will tell 😉

Både og. Ikke at jeg ser på mennesker som dyr da, men at man er skapt til å pleie samhold. På individuelt plan kan nok mange føle seg tilfreds, men det er nok fordi mange ikke vet hva de går glipp av. Som ordtaket går: "Ignorance is bliss".

Ja, det er min mening, at man ikke kan bli fullt ut lykkelig som singel. For mennesker trenger nærhet og egen familie for å nå sitt potensial som menneske. Ta en titt på det som skrives av de som hevder de er single og lykkelige. I denne tråden har man jo et anonymt tilfelle på et individ som ikke skinner lykke utifra det man kan tolke ifra det som skrives. Leser man på andre fora der så ser man at ulykkeligheten og håpløsheten er til stede i stor grad blant single, dessverre. Statistikk over mental uhelse, hva som formidles av de som visstnok hevder de er single og lykkelige, og sist men ikke minst, sunn fornuft. Det er ikke nødvendivis sant. Det er økonomisk dyrt, og mange i alderen der de kan, har ikke nødvendigvis en haug med penger å ta av for at dette skal bli en realitet. Pluss 1 inntekt, alt av arbeidet blir på et individ. Virker som du prøver å romantisere en virkelighet som ikke eksisterer. Du kan le så mye du ønsker, jeg går utifra statistikk og egne erfaringer. Jeg har mange valg i utenlandske land. Hvorfor skal jeg ta til takke med noen som aldri så mye kunne se min vei tidligere? Nei, det gidder jeg ikke. Hvis de kan ha standards, så kan jeg ha det også.

Statistikken lyver ikke når det gjelder antall single. Jeg vet ikke hvorfor du innbiller deg at det finnes en gruppe som er immune, at de liksom bare kan knipse med fingrene så får de det de ønsker? Grunnen til at du nevner nåla i høystakken, er nettopp fordi det blir vanskeligere og vanskeligere ettersom tiden går, for de som har en mer pressende biologisk klokke hva gjelder å stifte familie. Det virker som om dere mange ganger gjør dere dumme i feminismens navn, fordi dere vet at feminismen ikke kan gjøre noe med den biologiske naturen. Om noen kan ha mulighet til samleie, så betyr ikke det at de nødvendigvis er ønsket for noe mer enn nettopp det... Har man ikke evnet å finne en god partner mens man har dating-makten på sin side, så har toget i mange tilfeller gått, og det er realismen i dette her.

Og dating fører ofte til ekteskap når man vil vise at man bryr seg om den andre. Så en snill mann som vil se sin kvinne smile, vil ofte vise troskap og hedre sin utvalgte med en ring. Selvfølgelig kan man være ensom i 30-40-50 årsalderen, hva i alle dager babler du om. Har du et så forvaklet syn at om man har mulighet til samleie med randoms, så kan man ikke være ensom? Å herliga london.

En ekte mann vil se sin partner smile og være glad. I tillegg vil en ekte mann hedre sitt ekteskapsløfte så lenge det ikke er særskilt grunn (gjentatte utroskap f.eks) til å ikke gjøre det. Så bra for de som lykkes! Ingenting er bedre enn det. Men å gå fra det til å tenke at mange ikke ender opp ensomme i dagens samfunn, når statistikken viser det tydelig, er ganske så naivt. Selvfølgelig bærer man nag til de som kritiserer en selv for å finne løsninger, mens de selv dreit seg så langt ut som det er mulig å komme, og DE har frekkheten til å omtale andres forhold i negativ retning!

Det skal jeg si deg, fordi de ser at individer de selv ikke anså som gode nok, som de selv tenkte de var bedre enn, lykkes i livet der de feilet, nemlig å stifte egen familie. Jeg er enig i at det beste er å ignorere det, men når jeg leser om hvordan denne "ensomhetskrisen" blant menn bagatelliseres og at bare menn har ansvaret for dette, da må jeg rett og slett nyansiere bildet litt...

Statistikken forteller noe om individenes ansvar hva gjelder å stiffe egen familie. Knut på bakken bryr seg vel katta om at andre er ensomme, han har ansvar for seg selv. Så poenget mitt som gikk over hodet ditt, er at menn da heller ikke har et særskilt ansvar for at menn har en "ensomhetskrise"... Her var det mange stråmenn gitt. At man ikke ønsker et forhold med individer med slik tidligere adferd, betyr ikke at man ønsker verken jomfru eller tjener. Det kan rett og slett bety at man ønsker et forhold med noen som har selvrespekt. Det er helt greit at du aksepterer individer med tidligere promiskuøsitet, men man må også akseptere at andre ikke ønsker dette.

Vel, det et vel mer insinuert mellom linjene når realisjonen om at man ikke lenger har dating-makten på sin side, og bivåner at mange heller foretrekker å reise til utlandet f.eks for å søke et forhold (+ mulighet til å stifte egen familie) istedenfor å legge ned innsats for å imponere individer som allerede har bevist at de ikke kan holde på et forhold her på berget. Man setter alle kluter til for å nedsnakke andres forhold basert på en faktor, fordi man selv har mislykket med sine egne bedritne valg. Å tro at denne bitterheten ikke er sterkt til stede, er naivt. Ta en titt på facebook-grupper å se hvordan de som ikke lenger har dating-makten på sin side, omtale andres forhold. Det er til å få bakoversveis av. Jeg bare understreker Batas åpenbare poeng, om det at ingen kan tvinges til noe, gjelder for begge kjønn.

Da kan man med samme tankegang si at de som ikke oppnår å stifte familie før de blir for gamle, heller ikke er et problem som kommer fra "begge sider". Da må man ikke komme med ansvarsfraskrivelse hva gjelder 1,4. Riktig. På samme måte som at man ikke kan tvinge noen til å gidde forhold med individer som har en lang rekke av mislykkede forhold eller adfersel av promiskuøsitet bak seg.