Colin.

Samleie alene vil ikke forandre på fraværet av lykke forøvrig. Man kan også snuble når man går ut av huset. Best å holde seg inne? Langt ifra meningsløse. De er hva man gjør dem til. De fikk f.eks meg til å innse at jeg ikke har behov for å ta til takke med noen når jeg kan få akkurat det livet jeg alltid har ønsket i utlandet. Man må ha litt mot for å ta spranget, og ikke bry seg om hva andre tenker.

Å være bevisst og bruke sunn fornuft er viktig. Riktig. Man vil jo møte noen som er interessert i noe viktigere enn materialistiske goder når alt kommer til alt dersom man ønsker et seriøst forhold.

Bare å være "gjerrig" så siler man fort bort de useriøse. ☺️

God morgen. Ønsker alle en fin romjul ❄️

Nåja, jeg har brukt internett til å komme i kontakt med folk fra Asia før, og det har gått helt flott som regel. Den eneste gangen jeg ble overrasket var når jeg traff ei som ikke kunne engelsk i det hele tatt, men bare hadde brukt translate. På nettet kan man også sile ut de som er ute etter andre ting enn det man ser etter, så det er jo et pluss. Tenker det var mer vanlig før og spesielt på nettdating-sider. Nå har de fleste egen mobil og bruker appene sine selv. Det er etter min erfaring ikke vanskelig å finne noen seriøse der, om man som du sier bare bruker hodet og evner å kommunisere på engelsk. Det gjelder overalt. 🙂 Men er enig, er viktig å gjøre grunnarbeidet nøye slik at man ikke tuller det til for seg selv.

Sannsynligvis Asia, men har ikke helt bestemt meg hvor enda. 🤔 Får bruke romjula til å tenke.

Kan vel skrive her inne samtidig som man pleier kjærligheten. Men når tiden kommer at jeg reiser til Asia igjen, så blir det nok mindre skriving her inn. Vil nok komme tilbake med mine erfaringer etter som tiden går, håper jo på en lykkelig slutt med ekteskap og egen familie etterhvert. 😃

Kjærligheten er mulig å oppdrive så lenge man ikke lar sinnet sitt bli dratt ned i dragsuget av feministisk tankegang. Ifølge feministisk tankegang så skal du være såpass selvstendig at du skal ikke ha behov for noen andre enn deg selv. Men vi som ser igjennom tullet, vet at alle har det best med noen som trofast ønsker å være der sammen i alderdommen. Det er nok av folk som har gode verdier. For min del så anser jeg at troende ofte har et sterkt grunnlag til å holde sammen og ta seg av hverandre i både gode og dårlige dager. Dessverre promoterer enkelte kulturer en promiskiøs livsstil som ofte ender i mageplask, som igjen fører til bitterhet. For min del, som aldri blir valgt her, så velger jeg å tenke de allikevel ikke fortjener meg, og at de som fortjener meg ikke nødvendigvis trenger å være rundt her. Så lenge man lever livet og erfarer forskjellige kulturer, så får man et bedre perspektiv på denne verdenen vi lever i. Ha selvrespekt og gjøre grunnarbeidet godt, så vil man lykkes. Kjenner flere med lykkelige ekteskap nettopp fordi de har gjort grunnarbeidet godt. Lykke til, håper du finner noen som kan gjøre deg lykkelig også.

Ditt valg om du vil fornekte han eller slippe han inn. ⏲️✍️ God Jul! ☃️

God Jul til alle sammen og la oss alle ha en fin feiring av vår alles frelser! ✝️🎄💖

Jeg har større utvalg jo lenger øst jeg vender snuten. Det gjelder i hele østen. Og da er det ikke bare et område. Det virker som om ønsket om familie og å holde familien samlet trumfer ønsket om "selvstendighet" og materialistiske goder, og det er attraktivt for alle som ønsker egen familie. Det er heller ikke noe "galt" i å aktivt søke i et område der man selv er mer attraktiv. Mine kvaliteter kan ikke bli gode nok for et "selvstendig karrierejagende - i'm the prize'" - individ her i vesten. Grunnen til at jeg er uattraktiv her, er fordi jeg ikke har nok økonomisk kapital og fasadisk utseende til å nå opp. Mens i østen ser de meg og forteller meg om å være sparsommelig med mine midler til og med. Rett og slett så er de menneskene jeg har møtt der utrolig ydmyke og er mer fornøyde med livet. Tenker jeg holder meg til de jeg har gode erfaringer med jeg. 😂 Hvordan andre velger å formidle sin egen økonomi på har vel ikke du noe med? Om jeg en gang treffer noen som ønsker å bruke sine egne opptjente midler på å hjelpe sin egen familie, hvem er jeg til å nekte noen det? Du evner tydeligvis ikke å godta at andre kulturer og deres skikker har like mye rett til å eksistere som din egen. Ja, det er skremmende lesning. Legg merke til hvordan de argumenterer. De kommer alltid innom økonomi. Som om hele livet handler om det. Noe som igjen er et resultat av en destruktiv kultur.

Først og fremst, gratulerer! Det kan jeg absolutt tro, at slekta de har blitt sterkt påvirket. Jeg tror også du er inne på noe med dine tanker rundt dette. Har man en kultur som ser på egen familie som en glede mer enn et slit, så tror jeg man kommer langt. Et nytt familiemedlem gir ekstremt mye mer glede og positivitet i ens liv enn om man bare skal fokusere på seg og sin karriere, noe som mange gjør. De skjønner ikke hva de går glipp av før det er for sent. Nei, jeg satt psykisk uhelse opp mot barnløshet. Jeg vet det finnes mange i denne kulturen som har egne som må vokse opp uten to tilstedeværende foreldre, så trist og tragisk som det er. Noe som kanskje også er et moment i at andelen som sliter med psykisk helse er så stor som den er. Hvilke kommentarer er "fordømmende"? Jeg har ikke nevnt denne gruppen som du nevner. Det du bedriver nå er ufin stråmannsargumentasjon for å tillegge meg meninger jeg ikke har ytret. De kan absolutt bli lykkelige med en partner som støtter de igjennom den vonde tiden og en partner som de kan dele livet med. Men godt forsøk, du fortjener en en ignorering fra nå av. Jeg har full forståelse for at alle ikke har samme forutsetninger i livet... tror du har glemt hvem du i det hele tatt skriver til.

Statistikkene viser også høy grad av psykiske problemer i et av "verdens beste land". Kan det ha noe korrelasjon med statistikkene om høy grad av barnløshet mon tro? Nei nei, selvfølgelig ikke. /s Men du gjør det ikke. Jeg henviste til en tråd der spesielt en gjest skriver mye hårreisende i den tråden. Det er forskjell på å være det som det var ment som, og det som det har blitt. Jeg har vært i et forhold som var fantastisk. På det tidspunktet kunne jeg ikke bosette meg i utlandet da jeg hadde ansvar her hjemme på berget som jeg måtte gjennomføre. Men jeg opplevde virkelig hvor fantastisk det var å bli sett for den jeg er. Nå har jeg hus og greier og mye på stell, så i fremtiden har jeg mulighet til å få ordnet det slik at jeg nok kan bosette meg i utlandet. Sikker uføretrygd og hus som kan leies ut om jeg finner ut at jeg vil det. Livet ville blitt bedre om jeg hadde noen å dele det med, men jeg vil ikke ha de som tidligere ikke ville ha meg her på berget. Og jeg er ikke attraktiv nok til å få noen i 20-årene på kroken her, som selv tar ansvar for sitt liv og velvære. Så utlandet, så komplisert og krevende som det kan være i seg selv, ser jeg som den eneste reelle løsningen for å finne noen som passer inn i min visjon for fremtiden. Jeg velger å se positivt på fremtiden, jeg har tid og håp.

Oppgitte ja, som om de er perfekte fra før og fortjener det beste. Er regelrett flaut å lese hvor mye du skal forsvare det ene kjønnet kontra det andre. Patetisk! Kom deg inn i den andre tråden her Og svar noen av de kvinnene som skriver, for en gangs skyld! Hvorfor holder du på slik som du gjør? Det er åpenbart at det finnes maaaaaaaaaaange som ikke er "greit fornøyd med situasjonen" og som klager som bare det... Som nevnt tråden over. Ta en titt da vel mr. bruce! Han er ikke inne på noe som helst annet enn å smyge seg innpå feminister. Jeg ELSKER meg selv som den jeg er og VET et forhold hadde endret mitt liv fra eksistens til lykkelighet. God natt.

Må gjøre grunnarbeidet godt nok, så lykkes man. Hvis man hopper fra den ene til den andre eller tar til takke med noen, ja da blir det som det blir. Det er sårt uansett hvilken alder man er i, å ikke ha noen som er der for oss. Tar man aldri sjanser, så kan man aldri vinne eller tape. Da bare er man. Eksisterer. Du er enten veldig "sterk" eller så setter du opp en fasade for å ikke takle de vonde følelsene. Selv kan jeg enkelt si at mitt liv vil ikke bli komplett uten en partner og min egen familie. Jeg ber om at det skal skje. Jeg har håpet. Nå må du slutte.

Hvorfor er det er problem om begge parter er enige i det? Hvis jeg legger alle kortene på bordet når jeg møter noen, og forklarer at jeg er Kristen og min tro legger veiledningen for hvordan jeg mener livet på best mulig måte vil være for oss, og hun er enig i det mtp familie, økonomi, livssyn og levesett? Skal du da fra utsiden bedømme meg som fæl selv om hun frivillig valgte å starte et forhold med meg? Har hun ikke noe ansvar for seg selv og sine valg?

Jeg vet hvem det er, og "begge" har fortalt det samme. Hun får si hvem hun er hvis hun selv ønsker, vet ikke hvorfor hun gidder å holde seg "anonym" i denne tråden, men ikke i Tinder-tråden. Det er ikke du som sitter med nøkkelen til hvordan andre skal tilpasse seg. Tilpasning trenger ikke være etter ditt livssyn. Hvis jeg vil tilpasse meg med å reise bort til en annen kultur som mer appellerer til meg og som jeg mer kan lykkes i, så er det min måte å tilpasse seg på. 👌 Godt sagt. Mange av de holdningene du legger frem er det jo ikke mange her som har gitt uttrykk for heller da. Som at man ikke ønsker å ta del i hjemmet... er jo bare tull. De fleste gjør det. Man vil jo bli lykkelige, så det er jo fullt forståelig. Because she's worth it? Det er nok en ekstremt god grunn til at han valgte å gjøre flere endringer hos seg selv, men er det negativt? Hadde selv vært åpen for å gjøre noen endringer i livet mitt hvis jeg møtte noen som utstrålte en positiv femininitet og behandlet meg med respekt. Kanskje denne arbeidskaren endelig møtte noen som han følte respekterte han? For en patetisk unnskyldning for å ikke selv ta ansvar for å gjøre grunnarbeidet godt nok. Hvis man er ute etter et seriøst forhold som skal vare livet ut, så gir man seg ikke ut for å være noen man ikke er.

Så fint! Høres ut som han fant det han lette etter. 😀 Du er nok ganske så spot on her. Forskjellige kultur og livssyn betyr ikke at man er underdanig. Hadde ikke forundret meg om det allerede er en bruker her inne som skifter mellom å være anonym og ikke. Helt riktig Neffi. På samme måte som at man heller ikke trenger tenke at alle som søker utenlands etter et tradisjonelt forhold ser etter "underdanige". Som Neffi påpeker, du kan ikke basere avvik som normen. De er kjempe snille. 😊 Må jeg være ressurssterk for å få oppleve kjærligheten? For noe sprøyt. Jeg er ærlig over min situasjon til de som møter meg, og det er helt opp til de om de godtar meg, situasjonen min og mitt livssyn. Du burde slutte med denne stakkarsliggjøringen av andre, som om de ikke evner å ta sine egne valg. Du burde heller bekymre deg over alle de uten egen familie som har kastet bort tiden sin på naivitet og hvordan denne trenden kan snus. Vil si det er essensielt at man kan snakke sammen og forstå hverandre om man søker noe seriøst. Jeg møtte ei en gang som ikke kunne noe engelsk i virkeligheten, og da fikk jeg den erfaringen også, over at et forhold uten kommunikasjon ble svært rart, ihvertfall slik jeg opplevde hele situasjonen. Translate fungerer på nett, men i virkeligheten, not so much. 😆 Problemet er vel at back-upene forsvinner. Riktig, det blir bare teit. Det de burde gjøre er å selv reflektere over sine egne valg som de har tatt istedenfor å projisere.

Føler meg sikrere enn noen gang jeg. Alle er vi vel lykkesøkende, så at det er problematisk å søke utenlands er bare noe de i panikkalderen vil føle, fordi de vet de selv mister grepet om makten. Jeg har ingen problemer med å feile, men jeg orker ikke å feile flere ganger her. Det er for slitsomt, og jeg begynner å bli opp i årene nå. Jeg har tatt tak i meg selv der jeg kan og fortsatt ikke oppnådd ønsket resultat her. Jeg har slått meg til ro med at det er slik det er, selv om det er frustrerende å være vitne til alle de brutte forholdene her, mens jeg selv ikke blir enset. It is what it is, alle har frie valg osv. Jeg bruker mitt frie valg fremover til å reise til utlandet. 😊 Jeg kan godt bli sammen med noen som har andre interesser enn meg selv, så lenge grunnverdiene er i bunn. Som ønsket om å stifte sin egen familie og ha et forhold til Gud (Være åpen for tanken om å ta imot Gud). For min del, er det mer fornuftig å søke til utlandet, med de gode erfaringene jeg har derifra. Da kan jeg møte noen som er i 20-årene og som er jordnære og respekterer meg som mann. Synes det er fint. Så får alle synes hva de vil om det, jeg orker ikke bry meg om det. Det viktigste er at jeg selv legger grunnlaget for min egen lykke som er basert på reell lykke og ikke en lykke som blir vist som en fasade. 😄

Jeg vil ha noen med få forhold bak seg, selvrespekt og ønske om egen familie. Guess what, jeg kan levere akkurat det samme selv! Så at du sier til meg at jeg har dobbeltstandard er bare komisk. Hvis fin figur og glatt hud er første prioritet, ja da får man akkurat som man fortjener når forholdet går i dass etter at de beste fasade årene er over. Noen trenger virkelig å gå i seg selv om man ønsker egen familie, og ikke vente til klokka går mot midnatt, for å forvente man kan plukke opp de uvalgte til det formålet. Uvalgte kan også ha krav. Alle kan ha krav!

Nei, jeg skriver ikke det heller. Men jeg har ikke oppført noe under jobb, så da regner jeg med de fleste legger sammen 2 og 2. Skriver om hva jeg liker å gjøre og hva jeg setter pris på i livet. Har helt vanlige bilder, sitter og står. Jeg ble ikke lam med skaden jeg har, så det er ihvertfall et pluss at jeg er mobil nok til å komme meg rundt steder om jeg ønsker å f.eks reise. Jeg husker jeg har sveipet på noen i rullestol før, men dessverre ble det ingen match der heller. Takk for forståelsen. Det er det jeg ønsker.

Jeg skrev sannsynligvis... Jeg kan spør og jeg kan tolke svaret deretter. Kan ikke gjøre egne valg her når jeg ikke får sjansen til å bli kjent med noen. Ingen vet noe om mine holdninger eller noe som helst, da jeg ikke beskriver dette på tinder profilen min. Eneste jeg gir uttrykk for er at jeg vil ha et langvarig forhold. Hvilket tåpelig krav? Hvorfor skal jeg ta sjansen på å bli kjent med noen som er rundt 35 år gammel (da begynner tiden å renne ut)? Hvorfor skal jeg ikke heller bare reise til utlandet å finne noen i 20-årene slik at man har mer tid på å bli kjent før man eventuelt bestemmer seg for å få egen familie? For det første, hvem sier jeg gjør det? Og for det andre, når den biologiske klokka er som den er, så må man ta det valget som gir best mulighet og mest tid til å finne riktig partner, spesielt når man tenker å tilbringe resten av livet med den personen og ønsker egen familie. Det er akkurat det. Jeg har sveipet på noen med problemer tidligere, men får ikke noe mer napp av den grunn. Så på dette tidspunktet er jeg drittlei av alt, og sier det bare slik som jeg føler, at utlandet er det eneste som vil kunne gjøre drømmen om egen lykkelig familie en realitet.

Så forklar hvorfor en helt fin profil på tinder der jeg verken "dømmer" noen eller gir uttrykk for mine standpunkt i livet gir 0 (null) respons rundt her, mens med engang jeg setter lokasjonen til utlandet så matcher jeg med normale kvinner som snakker om livet med meg og er bare hyggelige å greie, gjerne foreslår å møtes om jeg en gang dukker opp der osv. Har ikke en eneste gang i dette landet fått match med noen som vil snakke mer enn et par setninger, og ihvertfall aldri kommet til noe stadie der noen vil foreslå å møtes. (Fordi de jeg har matchet med har vist 0 interesse av å snakke mer enn "hei" "bra" "ok" silence...) Hvilket ord vil du bruke da når noen hunks vel vitende går rundt og lover ditten og datten, og den andre part lar seg villede av pisset gang på gang? Det er fint for hunksa, de forteller seg selv at det er helt moralsk fint og har ingen dårlig samvittighet.

Fordi de er i 20-årene og sannsynligvis ikke har en haug av forhold bak seg. Om noen i 20-årene har hatt mangfoldige forhold bak seg og ikke har ønske om egen familie, så vender jeg meg straks bort. --- Hvorfor skal ikke jeg fortjene å være sammen med noen i 20-årene som har alle forutsetninger for å kunne få en stor familie? Fordi jeg fra omstendighetene her ikke har blitt valgt, så skal jeg manipuleres til å tro at jeg ikke fortjener akkurat det samme som hvem som helst andre? Fordi jeg er uføretrygdet så er det "fair" at jeg blir valg bort, som noen tidligere på verste frekkeste måte beskrev det. Nei, det premisset godtar jeg ikke.