Colin.

Ja, og den grunnen er åpenbar for meg nå etter å ha opplevd hva andre kulturer har å komme med. Kan ikke si jeg har mistet fremtidshåpet, ikke trenger jeg piller eller annet for å døyve realiteten, den er som den er. Hvis de med dating-makten vil velge individer som ikke behandler de med respekt, så får de bare fortsette i samme duren frem til dating-makten svinner hen. Så får de ta på seg kappen "sterk & uavhengig" alt de vil hvis det får dem til å føle seg bedre. Du kan feminist-forklare dette så mye du ønsker. Til og med her på diskusjon dukker det opp anonyme innlegg som åpenbart viser at de ikke har det så greit med seg selv. Tar du turen over til KG, så får man en daglig dose nærmest av håpløshet. Det er ingenting galt eller feil med å være emosjonelt avhengig av sin nære kjære eller familie. Å være i et forhold der man ikke føler på denne emosjonelle dragningen, må være kjipt. Sikkert derfor de fleste forbinder moderne-feminisme som noe negativt, fordi gjengangeren om at man selv er så sykt selvstendig, sterk og komplekset ovenfor det andre kjønn hva angår konkurranse. Man kan velge å ikke se realiteten hvis det er det som får en til å føle seg bedre, men det er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Jeg vet. Gud har skapt oss på den måten, enten du liker det eller ei. Man kan så klart finne måter å takle en negativ situasjon på, men det fjerner ikke lengselen etter det mest såre man kan gå glipp av. Viktig moment. Klarer vi å snu denne trenden, og at flere får øynene opp, så vil dette også komme etterkommere her på berget til gode på et senere tidspunkt ved at de med dating-makten kanskje inntar en mer ydmyk og realistisk holdning i fremtiden hva angår å ta riktige vurderinger og hva det vil si å velge en god partner å satse på.

De aller fleste har ikke dette i tankene engang, men det er komisk at du må strekke det til det nivået for å forklare hvorfor individer her på berget, aldri blir vurdert. Du tar feil. De vil vurdere dem i det de begynner å innse at de ikke fikk hunken på permanent basis. For uansett hvor mye du preker om at de er lykkelige alene, så vet vi alle, at det ikke er realiteten. De ble lurt til å tro at deres dating-makt ikke ville endres. Maktesløsheten er nok overveldende når de innser at de skulle tatt bedre valg. Du skjønner hvorfor slik forskning oppstår, ikke sant? Det er fordi flere og flere blir alene, og da må man prøve å normalisere dette, slik at de som er alene, ikke skal få mentalt sammenbrudd. Trenger ikke å lese dette. Jeg vet selv at en livspartner og egen familie gjør livet mer komplett, og det vet jeg selv om jeg enda ikke har opplevd å bli far. Det ligger i biologien, i menneskets natur.

Det som er sikkert er at det ikke er mye kjærlighet å spore her på berget, mtp brutte forhold og skilsmisser. Økonomisk status er bare en måte å få en fot innenfor, på samme måte som de her på berget som har høyden på sin side, det betyr ikke at man automatisk godtar eller velger de som åpenbart ikke liker deg for deg. Dessverre ser det dog ut til at de med makten til å velge her på berget, gang på gang velger de som åpenbart ikke liker dem for dem. Statistikken forteller alt man trenger å vite. En holdningsendring må til for å løse dette problemet. Det nytter ikke å legge ansvaret over på dem som aldri ble vurdert. Vi trenger ikke å stille opp for noen som aldri stilte opp for oss. Verden er stor, finnes mange fine individer der ute i den store verden som verdsetter et livslangt forhold og som er i sin beste alder til å få egen familie. Så kan feministene spekulere i bakgrunnen over hva som er ekte kjærlighet eller ikke, mens de sitter der såre og alene.

Jeg kommer til å stå for de valg jeg tar, så jeg kjenner meg ikke igjen i dette du skriver her. Jeg møter mennesker på samme måte som de møter meg. Her på berget var jeg langt bak i køen i yngre dager, og hadde ikke valgmulighet, det er ikke det samme som at jeg ikke tar ansvar for egne valg, for å ta ansvar for et valg, må innebære at man i det hele tatt hadde anledning til å ta valget. Se på demografien her på berget, en lav uføretrygdet mann står ikke først i køen uavhengig av personlighet, noe som jeg personlig kan fortelle om. Hvem som ser på noen som en eiendel, la meg si det sånn, det var sannelig "rette rauå som feis". Der du sitter å preker om at individer nærmest ikke er i stand til å ta egne valg fordi de er så uheldig av å ha dårlig økonomisk status. Det blir det samme som å si at individer under gjennomsnittet høydemessig, ikke er i stand til å ta egne logiske beslutninger i datingen, fordi man uheldigvis har en egenskap som ikke er ettertraktet. Ingen legger skylden på klubben 40+. Det er bare en komisk sammenkomst av gjerne "sterke" individer som må fortelle andre at man fint kan bli lykkelig alene. Men i realiteten sitter de som dreit seg ut mtp sin dating-makt, å gråter sine tårer fordi de hørte på den forvaklede kulturen som fremmet promiskuøs adferd istedenfor fra starten av å søke etter individer som tar ansvar for partner og familie i et ønske om et livslangt forhold. De aller fleste ønsker egen familie, så du må lenger ut på landet med det fjaset om at de som sitter der alene godt oppi årene, er så sinnsykt lykkelige. Jeg tenker det er dramatisk for de det gjelder, enten de dreit seg ut mtp dating-makt, eller aldri ble vurdert. Det er ditt narrativ, et narrativ du melker til det fulle for å få dating-taperne til å sitte parat for de som dreit seg ut. Gjesp. Jeg kommer til å bruke de fordelene jeg har, og hvis ingen aksepterer meg og min omstendighet, så er de frie til å gå ut døra.

Gold Digger - Kanye West

Grunnen til at økonomisk makt angripes, er fordi det kan til og med dating-taperne få nytte av. At dating-taperne her, kan få noen som helst slags dating-makt, er sårt for de som sitter igjen alene, single ensomme og uten egen familie fordi de valgte feil i det de hadde dating-makten på sin side. Da har man gjerne noen i klubben 40+ som fronter dette synet på vegne av de som sitter der alene og deprimerte uten evne til å stå for sine tidligere idiotiske valg.

Forelskelse vet ingen andre om er tilfelle enn de det gjelder, og om så ikke, så er det uansett et forhold to voksne individer selv velger å gå inn i. Er bare supert at de som ikke ble foretrukket her på berget også har valg-muligheter. Når man har overtall av et kjønn her på berget, så er man passe naiv om man tror at de som ikke blir valgt bare skal finne seg i status quo eller være back-up.

Takk for et godt innlegg. Ja, du har absolutt truffet gullfuglen med henne, og jeg ønsker deg det aller beste. Det er ikke sjokkerende å høre at hun var utenlandsk heller. Har samme erfaringer, at de i utlandet ikke dømmer meg før de lærer å kjenne meg. Min langtidsplan er å etablere meg i utlandet når reglene tillater det. Det er riktig, vi er alle mennesker som fortjener kjærlighet. De som ikke unner andre den lykken de selv har opplevd, er ikke verdt å respektere.

Godspeed - Anberlin

De med makten til å velge i dette samfunnet, velger ikke individer med fysisk uføregrad spesielt, det har jeg selv fått erfare gang på gang. Denne syklusen av å velge høy-status individer foregår frem til ens egen dating-makt forfaller og/eller man begynner å få panikk mtp egen familie. Bare da, kan listen av krav/preferanser senkes av hva som er akseptabelt. Om de som man har senket listen for da ikke vil være interessert lenger, så blir man bitter på disse gitte individene som velger utenlandske individer istedenfor f.eks. Man later til å tro at man selv har enerett på å velge det beste for seg selv, men at andre ikke burde ha denne retten. Man klarer å se flisen i andres øye, men ikke bjelken i eget øye. Hadde aldri funnet meg i å være sammen med noen som trodde de var bedre enn meg bare fordi de har en jobb å gå til, eller som utviste flauhet over meg.

Kjære deg hørte jeg flere ganger. En typisk feministisk herseteknikk for å sette seg over andres perspektiv. Positivt må være familie og de vennene jeg har fått igjennom å bli kjent med utenlandske mennesker. Var i systemet i lang tid, tid nok til å oppfatte alle de små herseteknikkene som feminister elsker. Men jeg får ikke tilgang til en samtale med noen eksperter på mental helse, da jeg er mann. Sånn er det feministiske systemet. Selvinnsikt har jeg mer enn nok av. Har fått høre hvor snill og koselig jeg er av utenlandske. Jeg er ikke bekymret over at personligheten min skal stå i veien for et eventuelt forhold. Alkoholiker har jeg aldri vært, så det trenger du ikke bekymre deg for.

Du har alltid et svar som skal beskytte de idiotiske valgene som tas. Uføretrygden ja, den som jeg som mann har mottatt som minste uføretrygd selv om jeg skulle hatt ung ufør-tillegget for år og dag siden. Den uføretrygden som jeg først ikke fikk innvilget annet enn halvt uføretrygd, fordi feministene i systemet fikk et kick ut av å behandle meg som dritt selv om jeg nesten omkom etter ha vært igjennom en omfattende operasjon. Den uføretrygden som ble oppgradert til 100% fordi en mann i systemet tok tak. Ja visst, så glad jeg er for denne uføretrygden! "Velferdssystemet" gir en lang marsj i hvordan jeg har det personlig og har alltid gjort det.

Jeg går mest utifra statistikken til å danne meg et bilde av hva som foregår. Brukere på KG kan fortelle mye om mentaliteten som ligger til grunn for at dette samfunnet sliter med å ha nok faste forhold og lave fødselstall. Facebook-grupper er også gode til å få innsikt i hvordan andre tenker om situasjonen. Selv har jeg erfart forskjellen på hvordan jeg har blitt møtt, her har jeg møtt mye nedlatende holdning ovenfor meg, mens i utlandet ble jeg møtt med respekt i forskjellige land. I utlandet er kulturen annerledes, og man tar seg av hverandre. Dette kan du også lese om på facebook-grupper om du har interesse av det. Jeg ønsker et forhold med et individ som har en varm personlighet og ei som ønsker egen familie, gjerne en stor familie. 🤠

Er nok å ta en tur innom KG, så ser man ståa. 😉 Hvem sier at man må være bedre enn alle andre? Alle som er sammen med noen, er det fordi de får noe de selv lengter etter. Hvis menn deler sine erfaringer og problemer, så er det syting. Er det kvinner som gjør det, så er det et problem i samfunnsstrukturen og en helt legitim frustrasjon. Det er heller ikke sunt mentalt for 20-åringer som aldri får innpass. Om den er fristende, så er det allikevel deres valg å prioritere om de ønsker å gjøre det. I en ideell verden hadde alle hatt like utgangspunkt, men sånn er det dessverre ikke. Som om livet var rett frem for alle og at planer ikke kan forandres igjennom livet. At noe blir en Plan B, betyr ikke nødvendigvis at den planen er dårligere. Det vurderer man jo fortløpende etter hvordan livet utspiller seg. Man tar informasjonen man innhenter ifra miljøet rundt seg og tar en vurdering av veien videre. Helt riktig, og jeg tenker også at de som har slitet tidligere, ikke vil ta et flott forhold for gitt når det først dukker opp og faktisk behandle den utkårede på den aller beste måte. Hvilken beskyttelse kan vi som samfunn gi unge menn som ikke får innpass eller kjærlighet? Hva kan vi gjøre for dem?

Mange som gjør det. Men kanskje ikke de som er besatt av økonomisk status osv. Har man et felles livssyn, så har man det viktigste i boks. Interesser kommer mens man lærer den andre å kjenne. Vet ikke hvilke interesser du tenker på når du sier de neppe har noe som helst til felles? Musikk, film og reise er det jeg kommer på i farten som kan være felles interesser. Jeg har jo sett det selv i virkeligheten, at eldre har funnet sin kjære i utlandet og har ingenting å klage over. Jeg skjønner jo mer og mer at de gjør det. Slipper da å forholde seg til feministisk biskhet her på berget. Tror det er mange ensomme her på berget som skulle ønske de behandlet sin daværende partner på bedre vis, men som ikke gjorde det pga. feminismen som fortalte dem at de skulle opptre som en sjef i forholdet.

Det er bare du som innbiller deg at de er sykepleiere. Få opp øynene litt og ikke være så trangsynt kanskje? Hvem er du til å bestemme hva som blir ødelagt, det er ikke ditt liv, voksne folk har lov til å ta egne valg uten å bli møtt på måten du åpenbart tenker om andres forhold. Du syter over at andre voksne folk tar egne valg i livet, som du ikke kunne tatt. Forskjellen er at du ikke vil innrømme at det er noe sjalusi fra din side. Men som det åpenbart virker å være. Hvorfor skal du bestemme over andres liv? Kanskje du skulle finne en partner som vil gå på ferie med deg slik at du slipper å reise alene? Dette forteller alt om ditt menneskesyn. Du setter mennesker oppimot økonomi.

Hvorfor synes du synd på 20-åringen? Uten at du vet noe som helst om forholdet? Hva om det er 60-åringen som ikke har hatt det lett? Dagens nymoderne-feminisme påvirker ikke bare kvinner i dagens samfunn. Du dømmer de uavhengig av dette med din "ekkel" oppfatning. Jeg tenker det handler om misunnelse og kontroll. Kan det, men man må ikke la seg feminisere til å tro at det er noe galt med å søke til de landene heller, om det er den kulturen og preferansene man har. Ja, du som har gått i front for andres preferanser, gullargumentet ditt, burde ihvertfall ikke dømme andres preferanser. I de landene er jo norske menn veldig populære, så skjønner godt mange reiser der og skaper seg et fint liv der. Det kan du tro, men jeg begynner ikke å snakke om livssyn før jeg får anledning til å bli kjent med dem. Men godt forsøk, du kan jo tro det er grunnen til at flere og flere nordmenn aldri får innpass. Biologi refereres gjerne til som tull av de som trenger det til å være sant, for at de selv skal føle seg bedre. Pust ut, klapp katten og prøv å ikke døm andres forhold uten at du vet noe som helst om det annet enn på det overfladiske plan. Men det blir jo å skje i mindre og mindre grad skulle man tro. Hvorfor skulle man ønske å leve i et miljø der andre individer ser på ens eget forhold som ekkelt? Det beste for den eldre garde vil jo da være å bosette seg i landet den andre er ifra. Hva om den eldre har en fin personlighet og er flott på alle måter? Tenkt den tanken, at den andre falt for personen pga det? Jeg vet, personlighet virker ikke akkurat å være på toppen av listen når det kommer til partnervalg her, så da er det nok lett å anta det er gjeldende over alt... 😉

Rart at du synes et valgfritt forhold mellom to oppegående voksne individer kan være ekkelt. Helt enig. --- Flere og flere ser til utlandet, med god grunn. På KG er det daglige rants om situasjonen hva angår forhold. Men, er man ikke interessert i å se utviklingen sånn som den er, så får det bare være.

Så hvis en 60 år gammel mann møter en 20 år gammel kvinne (eller motsatt) og begge vil være sammen med hverandre, og begge behandler hverandre pent, så regner jeg med du da ikke har noen problemer med dette forholdet. Fint. 👍 Det er jo forferdelig uavhengig av hvor noen kommer fra, at de havner på krisesenter. Hva tenker du er løsningen, at rike nordmenn ikke skal få lov til å møte fattigere individer i utlandet? Hva med alle de fattige som får det ekstremt mye bedre og et ekstremt mye bedre liv, som følge av f.eks norske menn som de blir sammen med? Hva med å sette litt søkelys på dette også. At individer havner på krisesenter kan skje selv for rike norske her på berget. Nei, jeg bestemmer ingenting. Jeg ser bare hva resultatet blir av denne ateisme-kulturen. "svipper innom innimellom" For noe klovneri.

Matteus 7.13-14. Tenk å kunne ONSe rundt fritt uten å la sin egen samvittighet nå igjennom. Trenger ikke å reflektere over ens egne valg, fordi man blir foret med at det man gjør er "normalt". Du tar mange ganger utgangspunkt i ekstrem-tilfellene, de marginale 0,1% for å få frem et poeng (dette gjør du også med de som finner seg partner i utlandet). Jeg snakker om den største majoriteten av skilsmisser. Hva skjer der? Jo, man går "lei", man "orker ikke mer", "bedre å gå videre når følelsene har endret seg". Ingen vilje til å kjempe for lovnaden man lovte hverandre, fordi man ikke lenger tar ekteskap som det hellige det er. Biologi. Riktig. Dette fikk jeg bekreftet da jeg begynte å utvide horisonten min. Da møtte jeg kvinner som så meg for meg. Det er godt å vite at alle i denne verden ikke henger seg opp i fasaden, mange vil ha en trygg og familieorientert fremtid. En fremtid der de ikke hele tiden er på jakt etter noe "bedre". Brutte forhold, antall single, skilsmisser, barn som vokser opp uten to tilstedeværende foreldre, psykisk helse (uhelse), du kan begynne med å studere dette og se om du klarer å se sammenhengen. Jeg vet sammenhengen, og den er åpenbar for de som vil se.

At det ikke er nøyaktig de samme forandrer ikke det faktum hvordan kulturen er og hvordan de med makten bruker makten i det de innehar den. Hvis man som tidligere makthaver ikke har klart å kapre sin visjon for fremtiden i den tiden man hadde makten, så har man åpenbart tatt noen feil valg. Da nytter det ikke å liksom late som man bryr seg om andre på en nedverdigende måte, som om andre ikke klarer å ta bedre valg for fremtiden enn det man selv klarte. Det er ikke hinsides all fornuft å ta statistikk i betrakning når man velger å søke til bedre dating-markeder ute i den store verden. Man trenger ikke være reserve for noen. Ingen som har nevnt rynker, igjen så hopper du til konklusjonen om at dette dreier seg om fasaden --> utseende. Men det finnes viktigere ting å vurdere i valg av partner, trofasthet, hvor mange forhold/partnere man har bak seg (sier mye om dette individets psyke og kapabilitet til å gjennomgå motgang sammen), livssyn, og sist men ikke minst, om det er god sjanse for at man kan stifte familie i fremtiden. Hvis du ønsker å ta sjansen på å lære noen å kjenne på et kort intervall før du hopper til konklusjonen av å stifte familie med det gitte individet, ditt valg. Mange som gjør det, og ender ofte opp med å bli det man kaller ikke-tilstedeværende. Som igjen viser seg igjen i samfunnet på et senere tidspunkt. Da har man syklusen gående, som er åpenbart tilfelle i dagens samfunn. Psykisk uhelse osv. At du frekventerer KG og har skylapper på for å ikke ville se dagens status quo i øynene, får du ta på din kappe. Det den kommende generasjonen trenger å høre er av de trenger selvrespekt, og at ONS er med på å bryte ned deres selvverd. De trenger å høre at en god livspartner ikke defineres utifa utseende eller status, men personlighet,livssyn og handlinger. De trenger å høre sannheten om livet, at veien til frelse er igjennom Jesus Kristus. Man trenger å få tilbake idealet om kjernefamilien og idealet om at man hedrer sine ekteskap i tykt og tynt. Selv om dagens status quo er vanskelig for unge menn, så finnes det håp ute i den store verden. Det finnes mye godhet der ute. 💖

Nei, det er sant det ikke nytter å være furten, man må heller innse at man må finne løsninger på problemene sine som har oppstått i en kultur som har beveget seg bort ifra sannheten og idealet om kjernefamilien. Selvfølgelig synes feminister det er creepy, det handler om kontroll. Valg skal tas på feministers premisser, og bare det. Man har et temmelig stort kontroll-behov hvis man til og med tenker at egne oppegående familiemedlemmer ikke kan være i stand til å ta et veloverveid valg selv. Ikke bra. Riktig, men ettersom årene går, så skiftes maktbalansen. Har selv merket interesse ifra 35+ og oppover her på berget, men de er jeg ikke interessert i, fordi jeg ønsker egen familie. Så mange menn merker at de får makt i det de kommer opp i åra, av jevngamle eller eldre. Da er det viktig å ikke glemme fortiden, spesielt om man ikke var god nok tidligere. Å ha muligheten til å stifte egen familie er så langt ifra det fasadiske som man kommer. Da legger man sin sjel, tid og arbeid i at et annet liv skal bli skapt og få et godt liv, lære å kjenne sannheten.

Da finnes det også en god og naturlig biologisk grunn til at menn velger 20-30 åringer fremfor 30-40 åringer. Fordi de fleste menn vil jo ha sin egen familie. Så hvis du som feminist skal male bildet av at det er finfint å snakke om at høyde er greit å bruke for å ekskludere i partnervalg, så må du og andre også innse at det går begge veier, at det ikke bare er kvinner som har makten og en moralsk rettighet til å ekskludere i jakten på kjærligheten. For min del gir det ikke mening å ekskludere på bakgrunn av høyde, men det gir helt sikkert mening for deg, så ditt liv ditt valg.

Et reelt fenomen er at man prøver å kontrollere andres partner valg med all slags sosio-psykologisk manipulasjon, fordi man selv ikke synes noe om at de man selv ikke ville ha, skal få ha valg selv. Å bruke økonomisk status er det samme som å bruke sin fasadiske høyde i jakten på kjærligheten. Det er bare en inngang til å få opprettet kontakt, intet mer. Oppegående individer evner å luke ut de som ikke liker en selv for den man er. Liker man ikke å være sammen med noen, så vet man hvor døren er, og da får man gå tilbake til det utgangspunktet man hadde så lenge man ikke er gift. Beste vil uansett være å bo i landet kvinnen er ifra om man har anledning til det, så slipper man all den moralistiske jantelov-dømmingen som eksisterer her på berget.

Jeg prøver å holde kroppen ved like, trene så langt det lar seg gjøre. Ber til Gud regelmessig om å lede meg på den rette vei og gi meg styrken til å tilgi de som har gjort meg urett. Jeg har blitt vandt til å ha liten sosial omgang, herdet, hvis det er det riktige ord til å beskrive situasjonen. Jeg er inneforstått med at samfunnet her ikke prioriterer sånne som meg, relativt ung mann på uføretrygd. Ikke er jeg partner-materiale heller i denne kulturen. Jeg prøver om dagene å tilegne meg kunnskap om andre kulturer, prøver å holde kontakt med internett-venner fra andre kulturer. Lære språk synes jeg er gøy, så hvis tiden kommer jeg reiser til et annet land, så stiller jeg litt sterkere ved å kunne noen uttrykk og kunne integreres i en varmere kultur. Som mann har jeg fortsatt tid til å oppnå det jeg vil, jeg må bare være fokusert og ikke la negativiteten ta overhånd.