Jens Kr. Kirkebø

Prisen har gått litt nedover de siste månedene. Jeg betalte 135 øre i november og 133 øre i desember ser jeg. 115 øre er inkl. strømstøtte ja, uten støtte blir det ca. 135 øre. Så støtten utgjør ikke så veldig mye. Dvs. mye i enkelttimer, men fordelt over hele måneden gir det ingen enorme beløp. Rundt 300-350 per måned nå midt på vinteren. I desember hadde prisen uten støtte blitt ca. 155 øre, i november rundt 147 øre.

Så vidt jeg skjønner kan man bruke dokumentert historisk energiforbruk i klassifiseringen, men det blir jo vanskelig om huset også har mulighet for vedfyring. Jeg kunne nok gjort det selv, vi har ikke vedfyringsmulighet og på 250m2 bruker vi totalt rundt 50kWh kjøpt strøm per m2 boareal (til alt, ikke bare oppvarming). Dette er langt under kravet til klassifisering A, som er 95kWh/m2. Selv uten bidraget fra solcelleanlegget ligger vi godt under grensen, pga. bergvarmeanlegg. Med bergvarme som har SCOP på over 4 vil også under 25% av varmen komme fra elektrisitet, godt under kravet til mørkegrønn fargeklassifisering som er 30%.

Ja, betaler vi egentlig alt for mye? Jeg ser at min snittpris i januar vil havne på rundt 115 øre per kWh inkl. nettleie og alt av faste avgifter. Samme måned i 1990 var prisen for Norge i snitt 105,6 øre, justert for konsumprisindeksen. Dvs. jeg betaler rundt 9% mer nå enn i januar 1990. Og det i årets normalt dyreste måned. Til sommeren tipper jeg prisene vil havne godt under snittet for 1990 siden man den gangen hadde ganske jevne priser året rundt. Referanse: http://publikasjoner.nve.no/Epublikasjon/1990/Epublikasjon1990_01.pdf

Mulig, det var ikke jeg som gjorde utregningen. Men husker vi hadde mye fokus på strømforbruk på den tiden, med egen måler på kjøkkenet. Man måtte holde seg under en viss effektgrense, ellers ble det svinedyrt. VV-bereder ble slått av når komfyren ble brukt osv. I dag prøver jeg å holde meg under 5kW på sommeren og 10kW på vinteren, men grensen vi måtte ligge under for 40-50 år siden var lavere enn det. Lurer på om det var 3kW? EDIT: Fant denne da: http://publikasjoner.nve.no/Epublikasjon/1990/Epublikasjon1990_01.pdf Pris på 45,9 øre i 1990. Det tilsvarer 105,6 øre i dag. Ganske nært det som ser ut til å bli min kostnad denne måneden (som gjerne er en av årets dyreste).

Spørs hvordan fordelingen er lagt opp. Så lenge det er plass og ikke krever store ombygginger er det ikke en stor kostnad. Fjernavlesbare vannmålere er ikke dyrt. Ikke for varme heller, det er bare en gjennomstrømmingssensor og to temperaturmålere (måler forskjellen på tur- og returtemperatur). Spesielt ved installasjon av mange kan prisen bli ganske lav. Må man derimot åpne vegger, montere nye skap osv. så drar det seg fort på.

Ja, er den mangedoblet? Jeg så en utregning et annet sted fra ca. 1980. Da lå strømprisen på 62,5 øre inkl. nettleie, i gjennomsnitt. Etter å ha korrigert for konsumprisindeksen gir det en pris på ca. 290 øre i dag. Hittil i januar, typisk årets dyreste måned, ligger snittprisen min på under 40% av dette inkl. nettleie. Strøm ser dermed ut til å ha blitt mye billigere siden 70- og 80-årene. Morsomt nok ble strømmarkedet liberalisert i 1991.

Du kan ikke sammenligne vedlikehold med varme eller varmtvann. Vedlikehold er noe som må gjøres med jevne mellom, som f.eks maling av fasade. Med få unntak kan ikke enkeltbeboere "overforbruke" vedlikehold. Det samme gjelder strøm til fellesarealer osv. Varme derimot kan skille ekstremt mellom to leiligheter. 18 grader og vinduene igjen, eller 26 grader med mye lufting? Forbruket vil fort være 3-4 ganger så stort på den sistnevnte leiligheten. Du mener altså det er greit at hele blokka er med på å betale for slik sløsing? Samme med dusjing. 3 minutter med sparehode som gir 5L/min mot 30 minutter med takdusj som gir 16L/min gir i sistnevnte tilfelle 32 (!) ganger så høyt varmtvannsforbruk. Personlig klarer jeg meg normalt med de 3 minuttene og bruker sparedusjhode men det ville vært ekstremt demotiverende å skulle betale det samme for varmtvannet som han som bruker over 30 ganger så mye. Samhold får du i hvert fall ikke når enkelte sløser med ressurser som fellesskapet betaler på. Det er oppskriften på krangel og dårlig naboskap. Mye bedre med målere så man betaler etter forbruk, så får "sløsepetter" selv finne ut om han vil betale for en halv kubikk varmtvann per dusj eller ikke. Ang. oppgradering så er det ofte vanskeligere, men flertallet bestemmer. Jeg synes dog det er litt usympatisk at f.eks beboere i 1.etg. må være med å betale for installasjon av heis.

Du synes det er en god løsning at alle i blokka betaler en fast avgift for varmtvann? Samme kostnad for minstepensjonisten som for familien med to tenåringer som dusjer i 45 minutter? Samme oppvarmingskostnad for de som liker 18 grader inne og de som liker 27? Vil du ha samme løsning for strøm? Greit å la hele blokka betale det samme så noen kan tjene grovt på å omgjøre leiligheten til datasenter for bitcoin-mining? Alle slike løsninger fjerner ethvert incentiv for å spare på de felles ressursene, det er definitivt noe som bør reguleres.

Du skjønner at dette er snakk om leiligheter som er koblet til felles varmtvannsforsyning? Det blir altså krav om måling av tilført energi, akkurat som det er i dag for tilført strøm. Hjemme kan man godt leie ut en sokkelleilighet eller lignende med strøm inkludert, men du kan ikke bygge en blokk med borettslagleiligheter og la strøm vært inkludert i husleien. Nettopp fordi det "oppfordrer" til sløsing. Det burde ikke være annerledes med varme eller varmtvann, så her er jeg helt på linje med EU. Vannmåler for kaldtvann burde også vært påbudt i alle nye boliger (om det ikke er det allerede). Selv sparer jeg nesten 10.000,- per år på å ha vannmåler, tror det er mange som hadde tjent på å sjekke ut dette nøye.

Da hadde jeg sittet der med råtne vinduer og en defekt oljefyr Ting må vedlikeholdes og byttes ut, det som er viktig er at man velger de mest energieffektive løsningene når man først må gjøre noe. Ja, for solcelleanlegget sin del ville nok avkastningen siste 10 år vært bedre i aksjefond, men det kan man aldri vite på forhånd. Avkastningen på anlegget har tross alt vært bedre enn sparekontorenten i denne perioden, og det blir vel riktigst å sammenligne med risikofri rente, eller huslånsrenten? Dessuten gir det en indre ro å vite at strømregningen hvert år fremover blir bagateller, uansett hva strømprisen blir. Det har også en verdi. Første del av solcelleanlegget som ble installert i 2013 var nedbetalt i 2022. Oppgraderingen tar nok lengre tid, pga. manglende Enova-støtte (kun mulig en gang pr. bygning).

Ja, vi byttet jo ut oljefyren til bergvarme i 2006. Radiatorer, men på sikt har hele 1.etg. fått gulvvarme i forbindelse med rehabilitering. Radiatorene ble også oppgradert i størrelse (kjøpte et par nye store og flyttet rundt på de fleste) for å få ned fremledningstemperaturen. Solceller ble montert i 2013 og oppgradert (doblet produksjon) i 2022. Batteribank har jeg foreløpig ikke klart å regne inn noen lønnsomhet på, så det får vente/utgå.

Som sagt brukte vi 2500L olje tidligere. Bare det kostet oppunder 30.000,- på slutten. Og det er altså snakk om to bygninger, med to husholdninger samt elbil. Strømforbruket er senket med netto ~40.000kWh i tillegg til at oljeforbruket er borte. Strømkostnaden i fjor ble på ca. -1500 kroner, inkl. nettleie. Det blir nok ikke like bra i år, siden solkonto-løsningene er borte (eller ødelagt). Men dyrt blir det ikke. Ganske sikker på at vi havner på maks 5000,- for hele året.

Jepp, vinduene her er såpass godt isolert at det ofte dugger på utsiden. U-verdi på glasset er 0,5. Da er det trelags med krypton-gass og dobbelt energiglassbelegg. Mellomromslistene er i kompositt istedenfor aluminium osv. Selv når det er -12 ute er vinduene behagelig varme å ta på på innsiden.

Vannbåren? Det var snakk om en tank på 100 liter så dette var garantert en parafinovn, ikke en oljefyr. Vi bruker parafin ennå på hytta (dvs. jeg fyrer med Jet A1 som jeg får tak i rimelig), men det er da også fullt lovlig på bygninger som ikke er tilknyttet strømnettet. Oljefyren hjemme ble byttet med bergvarmepumpe i 2006. Ang. oppgradering av gamle hus så lar det seg fint gjøre. Vi kjøpte huset i 1998, to bygninger på 200+50m2 oppført opprinnelig i 1900 men påbygd og ombygd flere ganger. De første årene lå forbruket på ca. 2500L olje + 32.000kWh strøm før vi begynte å gjøre tiltak. Fasiten nå? 0L olje og -9.000kWh strøm årlig (ca. 12.500kWh tilført årlig og eksport ca. 21.500kWh årlig). Dvs. at huset med god margin oppfyller kravet til energimerking A Mørkegrønn, selv med bare 15cm isolasjon i veggene. Kostnaden til den del av oppgraderingene som har med energiforbruk å gjøre er en snau million + en del egeninnsats. Men vinduene måtte vi ha byttet uansett, så det føles egentlig feil å ta de med i den beregningen. Kjøpte riktig beste type 3-lags med kryptongassfylling når de ble byttet i 2012, men merkostnaden mot rimeligste type 2-lags var bare ca. 25%. Den gamle oljefyren måtte vi også gjort noe med uansett da den sang på siste verset. Årlig besparelse på energikostnader ligger nok rundt 50.000,- så avkastningen på investeringen har vært god.

Hvordan du enn vrenger på det så vil man med solcelleanlegg og gratis grunnbelastning på 1000W "miste" 1kWh med gratis strøm hver eneste time man forsyner huset med solcellestrøm. Enda verre blir det for alle med batteripakke, de vil miste opptil 24kWh med gratis strøm hvert døgn.

Det vil i hvert fall totalt rasere enhver lønnsomhet for private solcelleanlegg som dermed igjen fører til mindre produksjon. I tillegg vil forbruket garantert øke med en del gratis strøm, hvorfor bruke bare 200W på natten om man får 1000W gratis? En del tilpasninger og suboptimaliseringer vil det også bli, jeg hadde f.eks lagt opp til eget abonnement og strømmåler i utleieleiligheten vår om ordningen var slik. Så fikk leietagerne varme den opp selv med panelovn istedenfor at de som i dag får vannbåren varme fra vår bergvarmepumpe.

Lønnsomhet for eier er noe annet enn lønnsomhet for utbygger dessverre. Slik er det alltid der enheter selges eller leies ut etter bygging, i forhold til eneboliger der bruker ofte er utbygger. Men jeg ser helt klart tendenser til at flere og flere leiligheter bygges med bedre energistandard, det kan vi nok helt klart takke de siste årenes fokus på strømprisen for. Om det drypper i fordelingsskapet har rørlegger gjort en dårlig jobb. Da må det fikses raskt, ellers forsvinner trykket i anlegget. Med dagens fordelere og PEX-rør skal det dog godt gjøres å få lekkasjer, er dette et veldig gammelt anlegg? Aktuatorer i vannbårne anlegg er ikke motordrevne, de er termiske. De er fylt med et stoff som utvider seg ved varme samt et varmeelement. Generelt er de svært holdbare, men det finnes sikkert dårlige typer der også. Ingen av mine har tatt kveden på de 19 årene siden de ble installert.

Ok. De byggene som bygges her med beste energiklasse har i hvert fall ikke slikt tak, da de har solceller på taket. De bygges derfor med tak som optimalisere for solceller, det betyr pulttak i sørlig retning, evt. øst eller vest om sørlig ikke lar seg gjøre. Se eksempler f.eks her: https://www.arcanova.no/verksbyen/boligvelger/verket-atrium Så sånn sett tror jeg krav om solcelleanlegg vil gi tak som er tettere på sikt.

Lekkasjer? Hvor da? Jeg har ennå ikke hatt en lekkasje på mitt vannbårne varmesystem etter å ha bodd her i over 26 år. Aktuatorer, regner med at du mener slike som stenger noen av kursene? Vi har de kun på noen få kurser, til rom som skal ha lavere temperatur. Dvs. soverom. Ingen har gått i stykker siden de ble installert i 2006. Resten av rommene styres etter uteføler og romføler sentralt plassert inne. Mitt inntrykk er at det er mye mer feil på varmekabler. Ikke bare brudd på kabler, men også termostater og effektregulatorer som ryker i hytt og pine. Ikke så rart da de belastes med opptil flere kilowatt. En termostat i et vannbårent anlegg belastes til sammenligning med ca. 4W. Ang. inneklima så er det vel ingenting som er vanskeligere å ettermontere enn ventilasjon. Så det må nesten inn i byggefasen. Om man vedlikeholder det eller ikke får man bestemme selv, men så lenge det er der kan i hvert fall neste eier enkelt sette det i stand igjen om det har vært neglisjert.

Solceller på nybygg med leiligheter vil omtrent alltid være lønnsomt, av flere grunner: - Det aller meste av energien vil gå til egenforbruk og dermed minke nettleien - Solceller på slike bygg blir designet som en del av bygningen, med riktig vinkel mot sør og brukt som taktekking slik at man både får maks effektivitet og mindre kostnader for annen taktekking - Det er snakk om store og mange anlegg, så prisen pr. kWp installert effekt blir svært mye lavere enn for ettermontering på eneboliger. - Ingen kostnader til leie av stillas da slikt allerede finnes. - Elektriker blir også billigere når det bygges sammen med resten av boligen.

Er ikke den løsningen på vei ut? Synes jeg ikke ser det veldig ofte lengre i hvert fall.

Bygges det vanligvis flate tak nå? Mitt inntrykk er at de fleste har en lav helling, typisk rundt 4 grader, og avrenning slik at vann ikke samler seg.

Ventilasjon krever vedlikehold ja, ingen tvil om det. Men det er vel allerede påbudt, mest av inneklimaårsaker? Bergvarme krever helt minimalt med vedlikehold. Jeg gjør i praksis ingenting, og anlegget går i år etter år. Samme med solceller, null vedlikehold.

Ja, det har jeg jo ment hele tiden. Direkte elektrisk oppvarming bør forbys i nybygg, både varmekabler og panelovner. Det vil i praksis bety krav om vannbåren varme og varmepumpe, siden de færreste har lyst på nybygg uten gulvvarme på badet.

Ja, man må nok regne med å gå opp på maksdose på sikt for å opprettholde virkningen.