Jens Kr. Kirkebø

Vannet er mikset med 50% propylenglykol så det tåler -30 grader. Varmekilden er ved (vedovn med vannkappe). Hytta ligger på fjellet, ca. midt mellom Fagernes og Lillehammer. Vi har også innlagt vann fra egen brønn, vannsystemet tømmer jeg med trykkluft før vi drar derfra. Varmtvann får vi fra akkumulatortanken som lagrer varmen fra vedfyringen (kobberspiral).

Eksport 8230MW nå, har aldri sett det så høyt før. Det går mer til Sverige enn til Tyskland og England kombinert. Meget lav vindkraftproduksjon ser ut til å være årsaken.

Jeg har ikke innlagt strøm på hytta. Og hadde jeg hatt det hadde nok solcelleanlegget sørget for netto eksport gjennom året.

Hva er små bygg? Eneboliger på 100m2? Vertikaldelte tomannsboliger på 80+80m2? Hadde bergvarme eller i det minste luft/vann vært påkrevd hadde kostnaden også sunket såpass at ekstrakostnaden hadde vært lønnsom å ta. I Sverige er det tross alt slik, det bygges vel knapt eneboliger der uten vannbåren varme. Og siden hele leverandørkjeden er innstilt på det er også kostnaden lav. Det er tross alt ikke dyre deler vi snakker om, men plater med spor i og rimelige plastrør. Nå jeg rehabiliterte hytta og la inn vannbåren gulvvarme der var merkostnaden i tregulvene på ca. 250,- per m2 fremfor vanlig gulv i materialkostnad. I betonggulvene (gang, bad, teknisk rom) kostet vannbåren varme nesten ingenting da det bare er selve røret samt strips til å feste det til armeringen. Prisen inkluderte alt til og med fordeler, men ikke styringssystem og varmeproduksjonssystem. Jeg tilbringer en del tid på forum for husbygging, rehabilitering, varmepumper osv. Både norske og svenske forum, og mentaliteten mhp. energiforbruk og -sparing er svært annerledes mellom de norske og de svenske forumene.

Nei, ting som er lønnsomt i nybygg kommer ikke av seg selv så lenge kundene ikke etterspør det. For det er jo ikke lønnsomt for utbygger, som vil levere et så rimelig bygg som mulig for å få kontrakten/salget. Utbygger "driter" i at bygget er uhensiktsmessig dyrt å varme opp etter at det er overlevert. Og om ikke kjøper etterspør det så ender han med et rimelig bygg som er dyrt i drift. Hadde det ikke vært krav til minimum isolasjonstykkelse tipper jeg de fleste hus hadde blitt levert med maks 15cm i vegg og 20cm i gulv/tak. Dette gitt av nødvendige dimensjoner på materialene som brukes (198mm dragere i tak/gulv, 98mm+48mm innlekting i vegg). Og utelukkende de billigste 2-lags vinduene. Kunden har ikke tenkt mye på slikt, de vil ha fine gulv og flotte kjøkken. Ikke god isolasjon og vinduer med lavt varmetap. Det har vært lite i fokus siden strømmen uansett har vært billig.

Nå spiller nok kronekursen kraftig inn. Alt av importerte varer har blitt vesentlig dyrere, det samme gjelder importerte håndverkere. Det har gjort nybygg dyrt sammenlignet med brukte boliger. Da får vi en periode med lite nybygging mens prisen på bruktboligene stiger pga. lavt tilbud. Når prisen når en ny likevekt vil boligbyggingen garantert stige igjen, men da vil vi ha manko på håndverkere isteden...

Mye av den ekstra isolasjonen er i gulv og tak, det påvirker jo ikke areal. 10cm ekstra i vegg vil for et hus med grunnflate på 100m2 "koste" ca. 4m2 per etasje. At det er renten som gjør at boligbyggingen stort sett har stoppet opp de siste par årene med en masse konkurser som følge er vel ikke veldig omstridt? En enda høyere rente vil neppe gjøre situasjonen bedre

Jeg anser bruk av 80% av boligens elektrisitetsforbruk til oppvarming og varmtvann som sløsing. Det er en svært høy andel, og antyder også et ganske høyt forbruk. Luft/luft varmepumper er en grei løsning til rehabilitering av gamle bygg, men jeg mener bergvarme eller i det minste luft/vann burde vært standard på nybygg. Om det hadde vært det hadde prisene falt kraftig, og det ville utgjort en ganske liten del av de totale byggekostnadene.

Hadde boligen hatt vannbåren varme kunne du varmet hele boligen samt forsynt deg med varmtvann fra veden. Vi gjør det på hytta, og det er veldig vanlig i Sverige. I Norge er det knapt noen som benytter vedfyrt sentralfyr.

En god dokumentasjon på sløsingen den saken der. To tredjedeler til oppvarming og 12% til varmtvann betyr nesten 80% til disse to tingene. Med bergvarme bruker vi kun ~40% av totalforbruket til oppvarming og varmtvann.

Det er renter og tomtekostnader som gjør det dyrt nå. De få kronene i noen centimeter ekstra isolasjon eller 3-lags vinduer fremfor 2-lags vinduer er småpenger i sammenhengen. Krav til universell utforming utgjør antageligvis en høyere kostnad.

Som jeg skrev tidligere byttet vi ut en gammel oljefyr, så vannbåren varme hadde vi allerede. Dog kun radiatorer, hele 1.etg. har etter hvert fått vannbåren gulvvarme i forbindelse med rehabilitering. Etterisolerte også gulvene i samme slengen, kjøkkenet hadde f.eks 10cm leire før. Nå 20cm glava. Installasjon av vannbåren gulvvarme er faktisk ikke vanskelig eller plasskrevende. Det enkleste er å legge ut 22mm sponplater med spor for 16mm vannrør i. Total byggehøyde ca. 23mm inkl. varmefordelingsplatene. Som du skriver i første avsnitt bruker folk ofte ikke penger på ting de ikke sparer penger på. Og grunnen til at de ikke sparer penger er at strømmen har vært billig, og dermed blir det sløsing slik jeg skrev i et tidligere innlegg. Bergvarmen kostet oss ca. 160k i 2006, pluss 110k for ny varmepumpe i 2022. Sparer ca. 30.000,- per år sammenlignet med elkjele som hadde vært alternativet. Med på kjøpet fikk vi nesten gratis kjøling (i drift da, kostet selvsagt litt å installere). Usikker på hvor mye som har blitt brukt på huset totalt, et par millioner kanskje over 25 år? Det er verdt over 6 ganger så mye nå som når vi kjøpte det, så uansett fin prisstigning.

15-20 år holder en bergvarmepumpe typisk, og bare på varmtvann vil den fort spare 50.000kWh på den tiden. Jeg har inntrykk av at beregningene for energibruk sjelden stemmer, i praksis blir det mye høyere pga. høyere innetemperatur, høyere vv-forbruk og mer lufting enn det som forutsettes av beregningen. I tillegg tror jeg strømprisene fremover vil ligge høyere enn det tas hensyn til i lønnsomhetsberegningene. På toppen av det får man en høyere verdi på bygningen ved salg. Ja, bergvarme i Norge er relativt dyrt i forhold til i Sverige. Standard er folie eller lignende og alle tillegg faktureres med gaffel. Om bergvarme ble standard ville prisen sunket som en stein. Bare boringen blir jo mye rimeligere når boreriggen kan brukes på f.eks. 40 hull i et nytt felt istedenfor 1-2 hull. Samme gjelder innkjøp av utstyr samt tiden det tar å montere alt. Men har man montert vannbåren varme med elkassett er det i hvert fall enkelt for neste eier av huset å oppgradere til bergvarme. Alle jeg kjenner som har bygd hus på 2000-tallet har for øvrig valgt bergvarme, og alle er svært fornøyd med den beslutningen.

Jepp, det har ikke vært fokus fra ENØK tidligere verken hos forbruker eller leverandør. Da blir det sløsing. Eneste som kan fikse det er vesentlig høyere energipriser over tid. Selv har jeg hatt fokus på det siden vi kjøpte huset i 1998. Da var forbruket 2500L fyringsolje pr. år pluss 31 000kWh fra strømnettet. Nå bruker vi null olje og 12-13 000kWh fra strømnettet. Så gamle hus lar seg fint modernisere energimessig. Ikke bruker vi noe ved heller.

Her er det nok et tilfelle der "både/og" er bedre enn "enten/eller". Solceller gir jo lite i den årstiden som bergvarme lønner seg mest. Og slik strømprisen har utviklet seg sommerstid samt bortfall av gode solkontoløsninger er det vanskelig å få økonomi i et solcelleanlegg. På nybygg der man kan bruke panelene som taktekking og elektriker samt stillas uansett er på plass er det dog litt enklere enn for ettermonteringsprosjekter. Disse beregningene for energibruk i nye hus tar også utgangspunkt i en ganske lav innetemperatur (tror det er 20 grader?). Når mange da stiller termostaten på 23-24 grader så blir beregningsgrunnlaget et helt annet. I tillegg brukes det en ganske lav strømpris i beregningene, på sikt kan vi risikere 3-4 kroner per kWh uten strømstøtte vinterstid i enkelte perider og da blir det dyrt med varmekabler. Dessuten får man med energibrønn tilgang på nesten gratis kjøling, noe som ofte er nødvendig på nyere hus med store vinduer mot sør.

Våre forfedre fyrte med ved, ikke strøm Og ja, gulvvarme er kjekt i kulda. Men i en nybygg burde det være forbudt med panelovner og varmefolie. Da velger man vannbåren varme, som kan varmes av en varmepumpe og dermed gi svært mye lavere forbruk. Det samme varmepumpa lager også varmtvann med bare 40% av energien en vv-bereder krever. Jeg varmer selv opp to gamle, men rehabiliterte og etterisolerte bygninger på 200+50m2 til 24 grader og leverer varmtvann til to husholdninger med et forbruk på 7500kWh til varmepumpa årlig. Totalforbruk årlig (for begge husholdningene + elbil) ca. 18.000kWh

Det går jo ut på det samme. Om strømmen en dag varierer fra 80 til 280 øre (eks. mva) og snittet er 120 øre får du med støtte basert på dagssnitt (120-73)*0,9=42,3 øre i strømstøtte eks. mva. per kWh. Pris inkl. nettleie på 50 øre vil da variere fra 97 øre den rimeligste timen til 347 øre den dyreste timen, inkl. mva. Da er det både gunstig å spare det som ikke må forbrukes de dyreste timene samtidig som det lønner seg å flytte det forbruket man uansett må ha ut av de dyreste timene. Med dagens strømstøtte vil prisvariasjonen være fra 142 øre til 167 øre. Altså MYE mindre å spare på å både flytte forbruk og bruke mindre totalt sett de dyrere timene. Varmepumper går og går hele døgnet og sparer penger kontinuerlig uten at man trenger å tenke på det. Å flytte forbruk noen enkelttimer krever en del mer innsats og gir besparelse i langt færre timer. Dermed må også besparelsen være høyere for at folk skal gidde.

Befolkningen i Sverige er sterkest konsentrert rundt Stockholm, som ligger ca. like langt nord som det sentrale østlandet. Så forskjellen er ikke stor, selv om de har områder som ligger lengre sør. Danmark har mildere klima, men ikke av en grad som ville gitt 1/4 del av strømforbruket. Kanskje 2/3 deler, om alt annet var likt. Ja, fjernvarme er håpløst i Norge slik prisen settes dessverre. Bergvarme er uansett en mye bedre løsning med mye lavere energitap på de stedene det kan bores. Ang. vinduer så se på linken i mitt andre svar. Du ble nok lurt av noen som ville selge 2-lags vinduer.

Jeg byttet vinduer for 12 år siden. Merkostnaden for 3-lags med dobbelt energiglassbelegg og krypton-gass fylling var kun 25% (for selve vinduene, gjorde jobben selv) sammenlignet med 2-lags med enkelt energiglassbelegg og argon-gass fylling. U-verdi på selve glasset var 0,5 mot 0,9, en ganske betydelig forskjell som riktignok blir mindre når karmen regnes med. Likevel kan man regne omtrent 50% høyere energitap på standard 2-lags mot de beste 3-lags. https://www.monter.no/tips-og-inspirasjon/vindu/velge-2-lags-eller-3-lagsvindu TEK17 krever heldigvis 3-lags vinduer i nybygg.

Ja, selvsagt. Om prisen på natta er 80 øre og på dagtid er 280 øre (eks mva.) så sparer jeg nøyaktig 25 øre inkl. mva. på å flytte 1kWh forbruk fra dag til natt med dagens ordning. Det er alt for lite til å gidde å bry seg. Om strømstøtten ble beregnet etter døgnsnitt ville jeg spart 250 øre på å flytte forbruk. Da begynner jeg å bry meg ja.

Ikke? Det bygges fortsatt nye hus med varmekabler/folie som hovedoppvarmingskilde for eksempel. Vi kan jo sammenligne oss med Sverige, de bruker ca. like mye strøm som oss i året men er dobbel så mange. Danmark er like mange som oss men bruker 1/4 del av strømmen. I Sverige er det vanskelig å selge en enebolig som ikke har enten bergvarmeanlegg, fjernvarme eller sentral vedfyring. Eller i det minste luft/vann varmepumpe. Panelovner? Da må man langt ned i pris. Folk kjøper også nye tolags vinduer både til nybygg og rehabilitering, selv om trelags ikke koster så mye mer men isolerer langt bedre. Og ingen ser på strømforbruket når de skal kjøpe ny fryser. I en slik grad at de mest effektive variantene ikke engang selges i Norge, man må importere selv fra Sverige eller Danmark om man vil ha de.

Strømstøtten dekker slik det er nå 90% av prisene over 73 øre eks. mva. Så en økning av strømprisen på 200 øre gir bare et resultat på 20 øre. Det er alt for lite til at jeg gidder å styre med å spare eller flytte forbruk i hvert fall. En løsning er å basere strømstøtten på dagssnitt istedenfor på enkelttimer. Hvis dagssnittet eks. mva. en dag er 150 øre får man da 69,3 øre i støtte per kWh den dagen. Om strømprisen i en enkelttime den dagen er 300 øre får man fortsatt bare 69,3 øre i støtte og sparer MYE på å få ned forbruket den timen. Er den 50 øre i en annen time går man i pluss (bortsett fra nettleien) den timen. Dermed også MYE å spare på å flytte forbruket til den timen, f.eks. med en smart vv-bereder. Tidligere var strømstøtten basert på månedssnitt og det var heller ikke bra. Da lønte det seg med kraftig overforbruk de dagene prisen var lav. Med dagssnitt lønner det seg ikke lengre da effektavgiften for høye enkelttimer vil langt overstige besparelsesmuligheten. Solcellemarkedet for privatboliger er for øvrig helt dødt nå. Leverandørene går konkurs en etter en. Varmepumper har alltid vært lønnsomme å installere, selv med en strømpris på 40-50 øre.

Her er jeg enig med MDG, støtten bør legges om så det fortsatt koster å sløse og lønner seg å gjennomføre ENØK-tiltak.

Heldigvis er det frivillig å bruke en strømleverandør uten gjennomfakturering. Så dette kan alle enkelt fikse selv.

Det skjedde uansett temperatur siden regen var så lav på Leaf. 10-15kW er "ingenting", og mekaniske bremser måtte brukes nesten hele tiden.