Jens Kr. Kirkebø

Linken over gjelder for HVDC-linjer på land, ikke sjøkabler som har noen helt egne utfordringer.

Kraftverkene har plikt til å tilby kommunene det gjelder konsesjonskraft etter hva jeg har skjønt, men er altså kommunene pliktig til å kjøpe konsesjonskraft? Dvs. at om det bygges ut vannkraft i kommunen så må kommunen begynne som "strømsalgbedrift" selv om de evt. ikke skulle ønske det?

Støtte til installasjon har historisk sett vist seg å være en relativt dårlig løsning da leverandørene ofte blir sittende igjen med store deler av den. Det er mye bedre å gi en garantert minstepris for eksportert strøm i x antall år.

Disse fungerer knapt i det hele tatt. Skal man ha jevn vind og brukbar produksjon må nederste del av vindturbinen minst 10 meter over enhver terrenghindring i området. Det blir mange høye tårn. Og produksjonen til en vindturbin er proporsjonal med arealet som bladene sveiper over. Vertikale turbiner har lite areal og dermed svært lav produksjon. De kan egne seg som et komplement til solceller i off-grid anlegg i særdeles grisgrendt strøk der nettilknytning ikke er tilgjengelig, men da betyr heller ikke prisen per kWh normalt så veldig mye.

Private? Mener du "private" som ikke eid av staten eller mener du eid av privatpersoner? Det er helt umulig å få lønnsomhet i små vindkraftverk eid av privatpersoner, da må nok fort støtten opp i 90% av investeringskostnaden tror jeg...

Selv om kostnadene skulle være 100% av produksjonskostnaden blir totalen fortsatt bare 50% av kjernekraft. Og vi kan bygge om mange vannkraftverk til pumpekraftverk for de pengene. På toppen av det vil mye av pumpekraften være lønnsom på selvstendig basis, spesielt om vi fornyere og oppgraderer utenlandslinjene til Danmark.

Er det noen stor vits å linke til rene annonser?

Hvorfor kan vi ikke det? Om noen kan, så er det vi. Vi har masse magasinvannkraft å balansere den med, og muligheter for massiv utbygging av pumpekraft ved behov. Ang. datasenter så er det ingen som vil etablere slikt her til lands om de må betale atomkraftverkpriser på strømmen. Det samme gjelder kraftkrevende industri.

En krone per kWh altså. Ja, om man synes at det er en ok pris å betale for strømmen så gjerne for meg. Blir rundt 180 øre det inkl. mva. og nettleie. Vindkraft på land ligger på ned mot 20 øre, altså mellom en fjerdedel og en femtedel av prisen.

Det er jammen meg nok av steder man kan gå stier i relativt uberørt fjell. Flott at enkelte steder tilrettelegges også for de som ikke klarer å gå opp 500-1000 høydemeter eller traske rundt på steinete, bratte og smale stier.

På vinteren går nesten alle i preparerte skiløyper, da er det enkelt å legge de utenom iskastsonene. På den tiden det ikke ligger snø i fjellet er det heller ikke fare for iskast, så hele området kan benyttes til fots. Som nevnt tidligere har Midtfjellet vindpark blitt et svært populært turområde. Der er det mulighet for også de som er litt dårlige til bens å gå tur i høyfjellet, siden det er opparbeidede stier der og vei helt opp med stor parkeringsplass.

Batterier bruker man til å justere kortvarige variasjoner. Maks over noen timer, f.eks ved å eksportere strøm i de dyre morgentimene og lade opp igjen i de billige timene midt på dagen. Lengre variasjoner må magasinvannkraften ta seg av.

Jeg har aldri argumentert for havvind, så vidt jeg kan huske? Er enig i at det er alt for dyrt, i hvert fall flytende havvind. Bunnfast kan kanskje bli konkurransedyktig på sikt.

Nei, reaktorer er visst ikke dyrt å rydde opp etter i det hele tatt. https://www.transitmag.no/2020/11/16/kan-ta-60-ar-a-rydde-opp-etter-de-norske-atomanleggene-pris-minst-20-mrd/

Metallet kan enkelt gjenvinnes og gjenbrukes. Det er verre med et utrangert atomkraftverk, det er ikke noe annet enn et gigantisk pengesluk.

Bare om du anser området som ubrukelig til noe annet. Turterreng, beiteterreng osv. Og det er det jo ikke, det er ingen hinder verken for mennesker eller dyr å ferdes i en vindpark. Innenfor tomtegrensa til et atomkraftverk kan du derimot helt glemme å ferdes. Så det området er definitivt ubrukelig til alt annet. Så kommer ulempen med at enorme områder rundt også kan bli ubrukelige ved evt. ulykker.

Nå er vi jo så heldige at vi allerede har denne backupløsningen i Norge, nemlig magasinvannkraften. Dermed blir det heller ikke dyrt. Når det blåser er det bare å spare på vannet til vindkraften står stille. På sikt må vi kanskje oppgradere noen vannkraftverk til pumpekraftverk, men det betaler seg inn av seg selv siden man da kan flytte større deler av produksjonen fra billige til dyre timer.

Samtidig har Midtfjellet Vindkraftpark blitt en superpopulær turdestinasjon, med diger parkeringsplass og et ganske stort stinett.

Vindkraftproduksjonen i Europa har vært lav i år, i april var den f.eks bare 62% av normalen i Tyskland. Sol har levert litt mer enn normalt, noe vi ser på enkelte dager midt på dagen (f.eks i går var den flere timer med tilnærmet nullpris).

Nye oppdateringer på magasinfylling i dag. Det gikk som jeg forventet, NO1 har nå magasinfylling vesentlig under median. Median påfyll denne uka er 10 prosentpoeng, i år ble det kun 3,1. NO2 har fortsatt over median, men bare litt. Median påfyll for NO2 denne uka er 6,2 prosentpoeng, i år ble det kun 0,1. Neste uke er nok også NO2 godt under median. Landet som helhet ligger godt over median, men det skyldes utelukkende NO3 og NO4 som begge ligger godt over tidligere maksnivå for denne uka. Det hjelper nok fint lite på strømprisene i NO1 og NO2.

Ja, når jeg skrev frekvensstøtte så tenkte jeg selvfølgelig på opp. Ned kan jo alt av produksjon levere...;) Ja, batterier har selvsagt begrenset varighet. Men det vil i mange tilfeller gjøre nytten. Som regel vil de behøves kun for å stabilisere nettet inntil man får økt produksjon online (f.eks gasskraftverk eller vannkraft) eller kuttet ned på forbruket (mange bedrifter har avtaler på dette men det tar selvsagt litt tid). Når man snakker om treghet i roterende masse så er det også over kort tid. Spiller ingen rolle om det er generatorer eller rene svinghjul.

Nå snakker vi om to helt forskjellige ting her. Du snakker om fornybar energi, sol og vind. Jeg snakker om batteripakker og invertere. Ren sol- og vindkraft kan, akkurat som du linker til, ikke levere frekvensstøtte i det hele tatt. Dette fordi de ikke kan hente ut noe ekstra energi til det, siden energien kommer fra det som er tilgjengelig akkurat der og da av sol og vind. Invertere som henter strøm fra batteripakker er en helt annen sak. Batterier kan levere enorme mengder elektrisk effekt, ekstremt raskt. Uttak av effekt kan rampes opp fra 0-100% på få millisekunder, mens f.eks et vannkraftverk fort trenger et minutt på samme regulering. Litt lesestoff: https://www.sintef.no/globalassets/project/cineldi/pilot-projects/fast-frequency-reserve_sluttrapport.pdf https://www.tls-containers.com/tls-blog/understanding-frequency-regulation-in-energy-systems-key-role-of-battery-energy-storage-systems-bess

Kom gjerne med noen kilder på dette.

Det er ikke noe problem å ha et kraftnett som utelukkende får strøm levert via invertere og batterier. Mange nordmenn har et slikt lite kraftnett på hytta si. I Sverige har mange med solcelleanlegg batteripakke hjemme, og da kan de få betalt for å være med på en del støttefunsjoner til strømnettet.

Regler. Men det er nok ingen sentralt som sjekker om du faktisk henter den ut og bruker den.