Jens Kr. Kirkebø

Er det noen stor vits å linke til rene annonser?

Hvorfor kan vi ikke det? Om noen kan, så er det vi. Vi har masse magasinvannkraft å balansere den med, og muligheter for massiv utbygging av pumpekraft ved behov. Ang. datasenter så er det ingen som vil etablere slikt her til lands om de må betale atomkraftverkpriser på strømmen. Det samme gjelder kraftkrevende industri.

En krone per kWh altså. Ja, om man synes at det er en ok pris å betale for strømmen så gjerne for meg. Blir rundt 180 øre det inkl. mva. og nettleie. Vindkraft på land ligger på ned mot 20 øre, altså mellom en fjerdedel og en femtedel av prisen.

Det er jammen meg nok av steder man kan gå stier i relativt uberørt fjell. Flott at enkelte steder tilrettelegges også for de som ikke klarer å gå opp 500-1000 høydemeter eller traske rundt på steinete, bratte og smale stier.

På vinteren går nesten alle i preparerte skiløyper, da er det enkelt å legge de utenom iskastsonene. På den tiden det ikke ligger snø i fjellet er det heller ikke fare for iskast, så hele området kan benyttes til fots. Som nevnt tidligere har Midtfjellet vindpark blitt et svært populært turområde. Der er det mulighet for også de som er litt dårlige til bens å gå tur i høyfjellet, siden det er opparbeidede stier der og vei helt opp med stor parkeringsplass.

Batterier bruker man til å justere kortvarige variasjoner. Maks over noen timer, f.eks ved å eksportere strøm i de dyre morgentimene og lade opp igjen i de billige timene midt på dagen. Lengre variasjoner må magasinvannkraften ta seg av.

Jeg har aldri argumentert for havvind, så vidt jeg kan huske? Er enig i at det er alt for dyrt, i hvert fall flytende havvind. Bunnfast kan kanskje bli konkurransedyktig på sikt.

Nei, reaktorer er visst ikke dyrt å rydde opp etter i det hele tatt. https://www.transitmag.no/2020/11/16/kan-ta-60-ar-a-rydde-opp-etter-de-norske-atomanleggene-pris-minst-20-mrd/

Metallet kan enkelt gjenvinnes og gjenbrukes. Det er verre med et utrangert atomkraftverk, det er ikke noe annet enn et gigantisk pengesluk.

Bare om du anser området som ubrukelig til noe annet. Turterreng, beiteterreng osv. Og det er det jo ikke, det er ingen hinder verken for mennesker eller dyr å ferdes i en vindpark. Innenfor tomtegrensa til et atomkraftverk kan du derimot helt glemme å ferdes. Så det området er definitivt ubrukelig til alt annet. Så kommer ulempen med at enorme områder rundt også kan bli ubrukelige ved evt. ulykker.

Nå er vi jo så heldige at vi allerede har denne backupløsningen i Norge, nemlig magasinvannkraften. Dermed blir det heller ikke dyrt. Når det blåser er det bare å spare på vannet til vindkraften står stille. På sikt må vi kanskje oppgradere noen vannkraftverk til pumpekraftverk, men det betaler seg inn av seg selv siden man da kan flytte større deler av produksjonen fra billige til dyre timer.

Samtidig har Midtfjellet Vindkraftpark blitt en superpopulær turdestinasjon, med diger parkeringsplass og et ganske stort stinett.

Vindkraftproduksjonen i Europa har vært lav i år, i april var den f.eks bare 62% av normalen i Tyskland. Sol har levert litt mer enn normalt, noe vi ser på enkelte dager midt på dagen (f.eks i går var den flere timer med tilnærmet nullpris).

Nye oppdateringer på magasinfylling i dag. Det gikk som jeg forventet, NO1 har nå magasinfylling vesentlig under median. Median påfyll denne uka er 10 prosentpoeng, i år ble det kun 3,1. NO2 har fortsatt over median, men bare litt. Median påfyll for NO2 denne uka er 6,2 prosentpoeng, i år ble det kun 0,1. Neste uke er nok også NO2 godt under median. Landet som helhet ligger godt over median, men det skyldes utelukkende NO3 og NO4 som begge ligger godt over tidligere maksnivå for denne uka. Det hjelper nok fint lite på strømprisene i NO1 og NO2.

Ja, når jeg skrev frekvensstøtte så tenkte jeg selvfølgelig på opp. Ned kan jo alt av produksjon levere...;) Ja, batterier har selvsagt begrenset varighet. Men det vil i mange tilfeller gjøre nytten. Som regel vil de behøves kun for å stabilisere nettet inntil man får økt produksjon online (f.eks gasskraftverk eller vannkraft) eller kuttet ned på forbruket (mange bedrifter har avtaler på dette men det tar selvsagt litt tid). Når man snakker om treghet i roterende masse så er det også over kort tid. Spiller ingen rolle om det er generatorer eller rene svinghjul.

Nå snakker vi om to helt forskjellige ting her. Du snakker om fornybar energi, sol og vind. Jeg snakker om batteripakker og invertere. Ren sol- og vindkraft kan, akkurat som du linker til, ikke levere frekvensstøtte i det hele tatt. Dette fordi de ikke kan hente ut noe ekstra energi til det, siden energien kommer fra det som er tilgjengelig akkurat der og da av sol og vind. Invertere som henter strøm fra batteripakker er en helt annen sak. Batterier kan levere enorme mengder elektrisk effekt, ekstremt raskt. Uttak av effekt kan rampes opp fra 0-100% på få millisekunder, mens f.eks et vannkraftverk fort trenger et minutt på samme regulering. Litt lesestoff: https://www.sintef.no/globalassets/project/cineldi/pilot-projects/fast-frequency-reserve_sluttrapport.pdf https://www.tls-containers.com/tls-blog/understanding-frequency-regulation-in-energy-systems-key-role-of-battery-energy-storage-systems-bess

Kom gjerne med noen kilder på dette.

Det er ikke noe problem å ha et kraftnett som utelukkende får strøm levert via invertere og batterier. Mange nordmenn har et slikt lite kraftnett på hytta si. I Sverige har mange med solcelleanlegg batteripakke hjemme, og da kan de få betalt for å være med på en del støttefunsjoner til strømnettet.

Regler. Men det er nok ingen sentralt som sjekker om du faktisk henter den ut og bruker den.

Mange med overvekt har diabetes 2 og bruker derfor Ozempic mot overvekten og ikke Wegovy. Ozempic får man jo på blå resept, og Wegovy skal ikke brukes mot diabetes 2. Ozempic skal dog ikke brukes alene, det skal brukes samme med f.eks Metformin.

De har vel fortsatt et forbruk av varmtvann tipper jeg, som gjerne leveres via fjernvarme.

Vinkel avhenger jo veldig av taket da. Alt fra 4 til 50 grader er mer eller mindre normalt på tak. Optimalt er 35-45 grader. Så lenge vinkelen ikke er alt for flat blir panelene vasket godt hver gang det regner. Støv er stort sett bare et problem i tørre strøk, i norsk klima er det ikke behov for å vaske panelene. Mine paneler er inntil 13 år gamle, og aldri vasket. Setter likevel stadig nye produksjonsrekorder. Ang. snø så er produksjonen så lav i desember og januar at det uansett ikke er noe å bekymre seg over. Kun i siste halvdel av februar kan det være et problem, og om sola titter frem raser som regel snøen da raskt av om takvinkelen er noenlunde brukbar (>20 grader).

VInterstid faller det innimellom store isklumper av togene, klumper som kan veie titalls kilo. Solceller mellom skinnegangen hadde blitt knust til småbiter i løpet av én sesong i Norge. Slikt fungerer nok bare i varme strøk, og knapt nok der. En bedre plassering er på taket av plattformoverbyggene.Og det prosjektet er Banenor igang med: https://www.dt.no/drammen-stasjon-blir-den-forste-togstasjonen-i-norge-med-solcellepanel/s/5-57-1360204

Det var heftige priser ja. Har Norgesnett selv og effektledd 2-5kW er på 171 kroner mens variabel nettleie i snitt ligger på 38,49 øre så langt denne måneden (prisene er ca. 37/44 øre og jeg bruker lite strøm fra nettet på dagtid pga. solcelleanlegg).

Jeg har mot NØ,SØ,SV og NV. Det gir en ganske fin kurve over dagen. Fortsatt mest kl. 13, men god produksjon morgen og kveld. Produserte nesten 4kWh før kl. 7 i går og rundt 5,5kWh etter kl. 19. Egenforbruk dekket fra 6 til 21. Gikk 134 kroner i minus på strømregninga i går, inkl. nettleie. Er på -228,- hittil i måneden, inkl. alle fastledd så om været og prisene holder seg blir det en hyggelig kreditnota til slutt. Hadde faktisk kreditnota allerede i mars (dog bare -46 kroner).