Jens Kr. Kirkebø

Teslaen blander bare inn bremser under regen hvis bilen sklir og antiskrenssystemet aktiveres. Evt. om man har AP/TACC aktivert.

Hvor sannsynlig er det da? De fleste voksne menn jeg kjenner veier 75-90kg, tror ikke jeg kjenner noen som er på tresifret. I hvert fall ikke blant de som er under 60...

Det krever 2/3-dels flertall i både huset og senatet for å endre dette, så det er nok helt urealistisk.

Det er en helt ekstrem forskjell i virkningsgrad mellom pumpekraftverk og hydrogenproduksjon. Gode pumpekraftverk ligger på rundt 85% effektivitet totalt for hele kretsen, så det er faktisk ikke så mye kraft som går tapt.

Ja, det er jo for nybygg jeg mener det burde vært en krav. Dvs. ikke en krav om vannbåren varme, men et forbud mot varmekabler og -folie samt panelovner. Altså ingen vei utenom vannbåren varme om man ønsker gulvvarme, men lovlig med kun luftvarmepumpe om man synes det er greit med kalde gulv. For rehabilitering er det rimelig om man uansett skal ta gulvene (f.eks for å bytte gammel isolasjon av leire eller spon mot Glava). Det er bare snakk om å legge ned 22mm sponplater med spor til 16mm rør. F.eks disse: https://www.varmeshop.no/gulvvarme/sponplater/sponplater-22-mm-gulvvarmeplater-for-16-17-mm-ror/

Hvor mange år bruker man på å tjene inn en pipe og et ildsted i et nytt hus? De færreste vil spare på dette, likevel setter man pris på fleksibiliteten det gir for fremtiden. Vannbåren varme + varmepumpe i et nytt hus vil nesten garantert spare penger i et 25-års perspektiv. Dessverre er det for langt frem for mange. Hadde vi ikke hatt dagens TEK17 krav hadde nok mange hus fortsatt blitt bygget med 10cm isolasjon i vegger og 2-lags vinduer. Billigere for første eier, men i byggets tekniske levetid vil det totalt sett koste mye mer. Derfor er det greit med krav som ser på hele byggets levetid og ikke bare hvor mye første eier kan spare inn. Så er det også snakk om verdifastsettelse ved salg. For egen del, om jeg skulle kjøpt en brukt enebolig til 6-7 millioner, ville vannbåren varme vært et nesten ufravikelig krav. I hvert fall noe jeg glatt hadde betalt 2-300k ekstra for. Dermed får man flere budgivere og høyere pris for boliger med slikt, så det kan godt hende at investering i vannbåren varme hadde vært ren netto innsparing fra år 1. Ang. vedlikehold så er det vel enda mindre av det på vannbåren varme. Her har det i hvert fall vært null problemer eller vedlikehold på selve varmefordelingssystemet siden vi oppgraderte og byttet til (hovedsakelig) gulvvarme for over 20 år siden. F.eks termostater for varmekabler har en tendens til å ryke mye raskere enn for vannbåren varme siden de førstnevnte gjerne slår av og på 1000-2000W mens de sistnevnte slår av og på 3-4W.

Man kan varme vannet med en vanlig elkjele, det er billig investering. Så lenge huset har vannbåren varme er det enkelt å oppgradere til varmepumpe senere. Man kan endog varme vannet med f.eks ved, om man har tilgang på gratis ved. Ellers koster vel enn luft/vann varmepumpe fra drøye 70k NOK, og utgaver med mer enn nok effekt får man til rundt 80k NOK. F.eks denne: https://www.varmeshop.no/luft-vann-varmepumper/panasonic-varmepumper/panasonic-aquarea-hc-9-kw-monobloc-luft-vann-varmepumpe/ Ikke en veldig stor investering sammenlignet med alt annet når man bygger hus. Bergvarme koster nok 100-120k mer.

Bare fordi vannbåren varme ikke er standard og dermed prises som et tillegg. Da faktureres det med gaffel. Vannbåren varme er egentlig ikke dyrt i det hele tatt. Kun noen plastrør som enten festes til armeringen (om det er støpt gulv) eller legges i spor i sponplatene (om det er tregulv). Jeg monterte det på hytta når vi rehabiliterte den, både betong- og tregulv. Merkostnaden (materialkostnad) var ca. 250,- per m2 inkl. fordelere (mot ingen gulvvarme). Det er småpenger. Jobben med å legge er ikke noe større enn for elektrisk oppvarming, og så kan man trekke fra kostnadene til varmekabel/folie.

Alle bergvarmepumper og luft/vann varmepumper leverer varmtvann. God lønnsomhet får man bare ved å bruke en slik til både oppvarming og varmtvann, ikke kun varmtvann (om ikke behovet er svært, svært høyt). Derfor er det så synd at mange hus fortsatt bygges med varmekabler/folie istedenfor vannbåren varme.

Vannet er mikset med 50% propylenglykol så det tåler -30 grader. Varmekilden er ved (vedovn med vannkappe). Hytta ligger på fjellet, ca. midt mellom Fagernes og Lillehammer. Vi har også innlagt vann fra egen brønn, vannsystemet tømmer jeg med trykkluft før vi drar derfra. Varmtvann får vi fra akkumulatortanken som lagrer varmen fra vedfyringen (kobberspiral).

Eksport 8230MW nå, har aldri sett det så høyt før. Det går mer til Sverige enn til Tyskland og England kombinert. Meget lav vindkraftproduksjon ser ut til å være årsaken.

Jeg har ikke innlagt strøm på hytta. Og hadde jeg hatt det hadde nok solcelleanlegget sørget for netto eksport gjennom året.

Hva er små bygg? Eneboliger på 100m2? Vertikaldelte tomannsboliger på 80+80m2? Hadde bergvarme eller i det minste luft/vann vært påkrevd hadde kostnaden også sunket såpass at ekstrakostnaden hadde vært lønnsom å ta. I Sverige er det tross alt slik, det bygges vel knapt eneboliger der uten vannbåren varme. Og siden hele leverandørkjeden er innstilt på det er også kostnaden lav. Det er tross alt ikke dyre deler vi snakker om, men plater med spor i og rimelige plastrør. Nå jeg rehabiliterte hytta og la inn vannbåren gulvvarme der var merkostnaden i tregulvene på ca. 250,- per m2 fremfor vanlig gulv i materialkostnad. I betonggulvene (gang, bad, teknisk rom) kostet vannbåren varme nesten ingenting da det bare er selve røret samt strips til å feste det til armeringen. Prisen inkluderte alt til og med fordeler, men ikke styringssystem og varmeproduksjonssystem. Jeg tilbringer en del tid på forum for husbygging, rehabilitering, varmepumper osv. Både norske og svenske forum, og mentaliteten mhp. energiforbruk og -sparing er svært annerledes mellom de norske og de svenske forumene.

Nei, ting som er lønnsomt i nybygg kommer ikke av seg selv så lenge kundene ikke etterspør det. For det er jo ikke lønnsomt for utbygger, som vil levere et så rimelig bygg som mulig for å få kontrakten/salget. Utbygger "driter" i at bygget er uhensiktsmessig dyrt å varme opp etter at det er overlevert. Og om ikke kjøper etterspør det så ender han med et rimelig bygg som er dyrt i drift. Hadde det ikke vært krav til minimum isolasjonstykkelse tipper jeg de fleste hus hadde blitt levert med maks 15cm i vegg og 20cm i gulv/tak. Dette gitt av nødvendige dimensjoner på materialene som brukes (198mm dragere i tak/gulv, 98mm+48mm innlekting i vegg). Og utelukkende de billigste 2-lags vinduene. Kunden har ikke tenkt mye på slikt, de vil ha fine gulv og flotte kjøkken. Ikke god isolasjon og vinduer med lavt varmetap. Det har vært lite i fokus siden strømmen uansett har vært billig.

Nå spiller nok kronekursen kraftig inn. Alt av importerte varer har blitt vesentlig dyrere, det samme gjelder importerte håndverkere. Det har gjort nybygg dyrt sammenlignet med brukte boliger. Da får vi en periode med lite nybygging mens prisen på bruktboligene stiger pga. lavt tilbud. Når prisen når en ny likevekt vil boligbyggingen garantert stige igjen, men da vil vi ha manko på håndverkere isteden...

Mye av den ekstra isolasjonen er i gulv og tak, det påvirker jo ikke areal. 10cm ekstra i vegg vil for et hus med grunnflate på 100m2 "koste" ca. 4m2 per etasje. At det er renten som gjør at boligbyggingen stort sett har stoppet opp de siste par årene med en masse konkurser som følge er vel ikke veldig omstridt? En enda høyere rente vil neppe gjøre situasjonen bedre

Jeg anser bruk av 80% av boligens elektrisitetsforbruk til oppvarming og varmtvann som sløsing. Det er en svært høy andel, og antyder også et ganske høyt forbruk. Luft/luft varmepumper er en grei løsning til rehabilitering av gamle bygg, men jeg mener bergvarme eller i det minste luft/vann burde vært standard på nybygg. Om det hadde vært det hadde prisene falt kraftig, og det ville utgjort en ganske liten del av de totale byggekostnadene.

Hadde boligen hatt vannbåren varme kunne du varmet hele boligen samt forsynt deg med varmtvann fra veden. Vi gjør det på hytta, og det er veldig vanlig i Sverige. I Norge er det knapt noen som benytter vedfyrt sentralfyr.

En god dokumentasjon på sløsingen den saken der. To tredjedeler til oppvarming og 12% til varmtvann betyr nesten 80% til disse to tingene. Med bergvarme bruker vi kun ~40% av totalforbruket til oppvarming og varmtvann.

Det er renter og tomtekostnader som gjør det dyrt nå. De få kronene i noen centimeter ekstra isolasjon eller 3-lags vinduer fremfor 2-lags vinduer er småpenger i sammenhengen. Krav til universell utforming utgjør antageligvis en høyere kostnad.

Som jeg skrev tidligere byttet vi ut en gammel oljefyr, så vannbåren varme hadde vi allerede. Dog kun radiatorer, hele 1.etg. har etter hvert fått vannbåren gulvvarme i forbindelse med rehabilitering. Etterisolerte også gulvene i samme slengen, kjøkkenet hadde f.eks 10cm leire før. Nå 20cm glava. Installasjon av vannbåren gulvvarme er faktisk ikke vanskelig eller plasskrevende. Det enkleste er å legge ut 22mm sponplater med spor for 16mm vannrør i. Total byggehøyde ca. 23mm inkl. varmefordelingsplatene. Som du skriver i første avsnitt bruker folk ofte ikke penger på ting de ikke sparer penger på. Og grunnen til at de ikke sparer penger er at strømmen har vært billig, og dermed blir det sløsing slik jeg skrev i et tidligere innlegg. Bergvarmen kostet oss ca. 160k i 2006, pluss 110k for ny varmepumpe i 2022. Sparer ca. 30.000,- per år sammenlignet med elkjele som hadde vært alternativet. Med på kjøpet fikk vi nesten gratis kjøling (i drift da, kostet selvsagt litt å installere). Usikker på hvor mye som har blitt brukt på huset totalt, et par millioner kanskje over 25 år? Det er verdt over 6 ganger så mye nå som når vi kjøpte det, så uansett fin prisstigning.

15-20 år holder en bergvarmepumpe typisk, og bare på varmtvann vil den fort spare 50.000kWh på den tiden. Jeg har inntrykk av at beregningene for energibruk sjelden stemmer, i praksis blir det mye høyere pga. høyere innetemperatur, høyere vv-forbruk og mer lufting enn det som forutsettes av beregningen. I tillegg tror jeg strømprisene fremover vil ligge høyere enn det tas hensyn til i lønnsomhetsberegningene. På toppen av det får man en høyere verdi på bygningen ved salg. Ja, bergvarme i Norge er relativt dyrt i forhold til i Sverige. Standard er folie eller lignende og alle tillegg faktureres med gaffel. Om bergvarme ble standard ville prisen sunket som en stein. Bare boringen blir jo mye rimeligere når boreriggen kan brukes på f.eks. 40 hull i et nytt felt istedenfor 1-2 hull. Samme gjelder innkjøp av utstyr samt tiden det tar å montere alt. Men har man montert vannbåren varme med elkassett er det i hvert fall enkelt for neste eier av huset å oppgradere til bergvarme. Alle jeg kjenner som har bygd hus på 2000-tallet har for øvrig valgt bergvarme, og alle er svært fornøyd med den beslutningen.

Jepp, det har ikke vært fokus fra ENØK tidligere verken hos forbruker eller leverandør. Da blir det sløsing. Eneste som kan fikse det er vesentlig høyere energipriser over tid. Selv har jeg hatt fokus på det siden vi kjøpte huset i 1998. Da var forbruket 2500L fyringsolje pr. år pluss 31 000kWh fra strømnettet. Nå bruker vi null olje og 12-13 000kWh fra strømnettet. Så gamle hus lar seg fint modernisere energimessig. Ikke bruker vi noe ved heller.

Her er det nok et tilfelle der "både/og" er bedre enn "enten/eller". Solceller gir jo lite i den årstiden som bergvarme lønner seg mest. Og slik strømprisen har utviklet seg sommerstid samt bortfall av gode solkontoløsninger er det vanskelig å få økonomi i et solcelleanlegg. På nybygg der man kan bruke panelene som taktekking og elektriker samt stillas uansett er på plass er det dog litt enklere enn for ettermonteringsprosjekter. Disse beregningene for energibruk i nye hus tar også utgangspunkt i en ganske lav innetemperatur (tror det er 20 grader?). Når mange da stiller termostaten på 23-24 grader så blir beregningsgrunnlaget et helt annet. I tillegg brukes det en ganske lav strømpris i beregningene, på sikt kan vi risikere 3-4 kroner per kWh uten strømstøtte vinterstid i enkelte perider og da blir det dyrt med varmekabler. Dessuten får man med energibrønn tilgang på nesten gratis kjøling, noe som ofte er nødvendig på nyere hus med store vinduer mot sør.

Våre forfedre fyrte med ved, ikke strøm Og ja, gulvvarme er kjekt i kulda. Men i en nybygg burde det være forbudt med panelovner og varmefolie. Da velger man vannbåren varme, som kan varmes av en varmepumpe og dermed gi svært mye lavere forbruk. Det samme varmepumpa lager også varmtvann med bare 40% av energien en vv-bereder krever. Jeg varmer selv opp to gamle, men rehabiliterte og etterisolerte bygninger på 200+50m2 til 24 grader og leverer varmtvann til to husholdninger med et forbruk på 7500kWh til varmepumpa årlig. Totalforbruk årlig (for begge husholdningene + elbil) ca. 18.000kWh