Jens Kr. Kirkebø

Så ingen i Europa har bygget disse nye typene du mener skal bli så billig? Og du mener at Norge, som ikke har kompetanse på eller regelverk for kjernekraft skal være først i køen med å bygge disse? Ja, det blir helt sikkert en stor suksess... Kom tilbake når noen andre har bygget et billig kjernekraftverk i Europa og hatt det i stabil drift i 5 år så kan vi vurdere det på nytt.

Når du skriver "skjøtet" så regner jeg med at du snakker om skjøtestykke med plugg på begge sider? For skjøteutstyr for single-mode fiber er vel ikke akkurat billig...;)

Zyxel P2812-ettellerannet. Den støttet ikke IPv6 engang. Morsomt nok skal de snart komme og gi meg ny hjemmesentral. Lurer på om jeg klarer å overtale de til bare å ta med den gamle og gi meg den nye uten å koblet opp og teste alt.

Altibox her også, har kastet ut hjemmesentralen og kjører rett fra HET3012 fiberconverter til Unifi USG4 router. VLAN 102 satt på WAN, da fungerer det helt topp (også med IPv6). USG4 har SFP-slot så jeg har bestilt litt utstyr for noen få hundrelapper så jeg kan droppe fiberconverteren også og koble fiber rett i USG4. Ikke bare er det mye mer stabilt uten Altibox sin hjemmesentral, det et også mindre utstyr som krever færre stikkontakter og sparer meg for omkring 70kWh strøm i året (ikke all verdens, men alle monner drar). På WLAN-siden har jeg to stk. Unifi AP-AC-Pro og ett Nano-HD aksesspunkt. Ett i hver etasje og ett ute, alle kablet med PoE fra sentral switch. Det gir strålende dekning overalt, også utendørs på hele tomta. Både på 2,4GHz og 5GHz. Eget "virtuelt" WLAN-nett for utleieleiligheten med egen SSID og helt adskilt fra mitt eget nett selv om alt kjører på de samme 3 APene. En USG4 + en Cloud Key (kreves for å sette opp og styre routeren + evt. APer) fås for en slikk og ingenting på Finn nå om man vil dyppe tåen i Ubiquiti-økosystemet. https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/389031846 https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/389655974?ci=2 Begge disse er EOL og vil ikke få nye oppdateringer fremover, men fungerer upåklagelig likevel. Cloud Key kan man også klare seg uten, det går fint å kjøre softwaren på en PC. NB! Jeg har ikke Altibox TV. Har man dekoder er oppsettet noe mer komplisert.

Ingenting som tyder på at det blir dyrt? Du har ikke sjekket kostnadene på de tre siste kjernekraftverkene som har blitt bygget i Europa skjønner jeg? Gjennomsnittskostnaden ser ut til å bli noe rundt 160 øre/kWh, som er ca. 7 ganger så dyrt som landbasert vindkraft og 5 ganger så dyrt som solkraft. Selv om du regner med ny utbygging av pumpekraft for å balansere mer fornybar kraft så er ikke kostnadene engang i nærheten av hverandre. Byggetid spiller ingen rolle? Jeg trodde vi hadde behov for kraft snart, nærmere 2050? Byggetid ser ut til å ligge på 20-25 år fra vedtak, og vi har ganske lang tid frem til evt. vedtak i Norge da det er ganske mye som mangler juridisk her i forhold til land som allerede har kjernekraft. Jeg har inntrykk av at de fleste kjernekrafttilhengere lever i en drømmeverden der alt på magisk sett skal bli mye rimeligere og gå mye raskere i Norge enn i andre Europeiske land som har kompetanse fra tidligere. Men høyst sannsynlig vil det motsatte skje. Det blir dyrere her, og vil ta lengre tid. Bare lokaliseringsdebatten mhp. kjernefysisk avfall alene vil bli en nesten uoverkommelig hindring.

Kostnaden ligger jo i all hovedsak i utbyggingen og ikke i driften. Skulle utbygger gå konkurs vil noen andre garantert kjøpe konkursboet for en billig penge og drive videre.

Enig ang. flytende havvind, men den bunnfaste ser da ikke så gal ut? 23 mrd. i subsidier for 7TWh årlig, om vi regner 25 års levetid blir det drøye 13 øre per kWh.

Jeg regnet kjapt på det. De største tankskipene lagrer ca. 500 mill. liter. Men du må ha isolasjon for å frakte varm væske, så si vi klarer 300 mill. liter. Om vi kan hente ut 50 graders temperaturforskjell gir det en verdi på lasten på rundt 17 millioner kroner om prisen er 1,- per kWh. Tankratene er vel omkring en million per dag nå og det tar noen dager å gå en slik rundtur + fylling/tømming av energien. I praksis får du ikke utnyttet 50 grader til fjernvarme, og medregnet tapet underveis blir det et håpløst ulønnsomt prosjekt selv om du får energien gratis.

Nå kommer det sjelden noen på døra for å sjekke denne dokumentasjonen, så mye blir nok gjort selv likevel.

Varmekabler på bad og gang øker strømforbruket igjen med en faktor på mer enn 4 i forhold til bergvarme. Kjedelig på bad, som normalt er det rommet med høyest temperatur i huset. Skotørker er greit for å tørke inni skoene, jeg tenkte mer på snøen du drar med deg inn under skoene og som smelter på gulvet. Frikjøling (kjøling via energibrønn) fungerer da slettes ikke dårlig, og prisen er lav om man likevel har en energibrønn. Visste du at hele Ahus kjøles med frikjøling? Selv holder vi jevnt 25 grader i 1.etg og 20 grader på soverom hele sommeren med viftekonvektorer som surrer på lav hastighet og knapt bruker strøm. Går de på lav hastighet bruker de kanskje 50W til sammen, 100W om de går på høy (som stort sett bare skjer om vi kommer hjem etter en tur og de har vært avslått). Kjøling av soverom med varmepumpe er lønnsomt? Hvordan får du til det? Da må du jo ha varmepumpe på soverommet, et rom som knapt trenger oppvarming?

Det der så ut som den verste brannfella. Har sjelden sett bedre argument for vannbåren varme

Du synes ikke det er kjekt med varme i baderomsgulvet for eksempel? Hva med barnerom, greit med kalde gulv og at alle dører må stå oppe for at varmen skal sige inn? Ikke noe behov for gulvvarme i gangen slik at vann fra sko tørker opp? Kjøling er jo en av de tingene som er genialt med bergvarme. Kjøling fra energibrønnen er praktisk talt gratis i drift. Jeg har viftekonvektor på soverommet og i taket i stua, kjøler ned nesten hele huset med et forbruk på rundt 100W. Står på døgnet rundt på soverommet, via termostat. Ekstremt stillegående er det også, den på soverommet avgir 22dB med støy. Jo bedre isolert huset er jo MINDRE kjøling trenger du siden varmen fra solveggen ikke trenger inn i huset. Det beste man kan gjøre mhp. å holde varmen ute er ellers utvendig solskjerming, som f.eks screens. Nesten alle nyere, moderne hus bygges med slike.

Jeg varmer også opp de rommene jeg bruker. Som er alle rommene Ok, har et gjesterom på 5m2 der radiatoren er avslått da, kan neppe utgjøre mye på et år Østfoldbanen er min strekning, har blitt stående en del ganger gjennom årene. Blir fort varmt med 100 godt påkledde mennesker i samme vogn, man regner vel 100W per person. Du har sikkert merket det i selskap hjemme også, 15 stk. til julemiddag er 1500W ekstra varme og så må man plutselig lufte midt i desember

Ikke til oppvarming, om man uansett varmer opp alle rom. Nesten tvert imot, da vi mennesker også bidrar med noen watt varme per person. Noe alle som har stått fast i et smekkfullt havarert tog har oppdaget

Tilknytningsplikt, men ikke bruksplikt. Dvs. man må betale for å få lagt frem rør og koblet til, men man kan deretter bare stenge ventilen og ikke abonnere på det.

Du får si det til svenskene da, der 700.000 eneboliger har installert bergvarme og mangel på dette blir sett på som en stor ulempe om man skal selge en dyrere enebolig. Av de som ikke har bergvarme har mange enten fjernvarme eller vedfyr (altså vedfyrt vannbåren varme), panelovner og varmekabler er svært lite populært blant boligkjøperne og trekker prisen godt ned. Vårt forbruk til oppvarming var i fjor omkring 6000 kroner, og det er for to bygninger med to boenheter. Bare hovedhuset som jeg bor i tipper jeg kostet rundt 4000,- å varme opp de 200m2 til 24 grader. I tillegg hadde vi lav kostnad til varmtvann, da varmepumpa lager varmtvann til 40% av kostnaden til en vv-bereder. Men ja, en total ombygging av eksisterende bygg til vannbåren varme er dyrt og neppe lønnsomt om man ikke likevel skal rehabilitere hele huset. Vannbåren varme i seg selv er dog svært billig å bygge om man er handy og kan gjøre ting selv. Merkostnaden på hytta ble rundt 250,- per kvadratmeter, eller rundt 20.000,- i materiell for 80m2. Da med en del tregulv, er det betong er det enda rimeligere. Det er tross alt bare snakk om 3-5m PEX-rør per kvadratmeter + noen sporplater og varmefordelingsplater om det er tregulv. Er det betong så stripses rørene rett til armeringsnettet. I Norge er bergvarme ofte dyrt nettopp pga. at det er lite populært. I Sverige er det billig fordi det er veldig populært. Da blir hele leveradørkjeden trimmet inn på at vannbåren varme er standardleveranse og ikke tillegg. Som alle som har bygget noe vet, er det tilleggene som koster flesk. Heldigvis kan det gjøres billig i Norge også men det fordrer en stor egeninnsats. Så skal det sies at alle jeg kjenner som har bygd hus de siste 25 årene har valgt bergvarme, så så veldig lite populært er det ikke. Det er få som vil bruke 6-10 millioner på et nytt hus og så spare inn på komforten ved å velge en bråkete og upraktisk luft/luft varmepumpe.

Og blir vi medlem av EU er ikke EØS-spørsmålet relevant.

Ja, jeg tenkte om tidligst 3-4 år. Det er jo mye som skal skje i forkant her hjemme også.

Det er snart på tide med en full EU-avstemming. Det er over 30 år siden sist, og ingen født etter 1976 har fått mulighet til å si sin mening.

Ja, investerer man penger i noe, uavhengig av om det er heis, bergvarme eller balkonger, så går husleien opp. Det må jo betales ned igjen. Men forhåpentligvis henter man da inn bindende anbud før man begynner, så man vet fasiten på forhånd. Ellers har noen gjort en dårlig jobb. Ettermontering av bergvarme gjøres neppe ofte i leiligheter da det fort kan være en omfattende jobb. Det er kun enkelt om det er vannbåren gulvvarme fra før. Ja, selvsagt hadde det vært billigere å bygge om det ikke fantes krav til isolasjon og energibruk. Det hadde derimot blitt mye dyrere å bo der. Flere hadde fått lån og mulighet til å kjøre rimeligere leiligheter, som de etterpå knapt hadde hatt råd til å bo i pga. høye driftskostnader.

Jeg trodde vi snakket om preventivt vedlikehold og ikke reparasjoner. Men ok, mye av det du nevner her er ikke relatert til bergvarmepumpen men til det vannbårne varmesystemet og er likt uansett om du har bergvarmepumpe, fjernvarme, vedfyr, elkjele eller luft/vann varmepumpe. Ja, du slipper den biten med luft/luft varmepumpe men da hadde jeg til gjengjeld hatt 3x så mange varmepumper som kunne feilet + varmekabler her og der som også kan gå i stykker. Er minimalt vedlikehold målet så er det kun en ting man vil ha og det er panelovner. De går omtrent aldri i stykker. Siden anlegget ble oppgradert for 19 år siden har vi aldri hatt vannlekkasjer, aldri byttet noen filter, pakninger eller pumper. Kjølemediet har ikke lekket ut (og det er helt likt for luft/luft varmepumper). Det som har blitt byttet er en vekselventil etter 7-8 år, kostet rundt 1700,-. Og selve varmepumpa etter 16 år da kompressoren havarerte (normal levetid 15-20 år). Ang. solceller bør man også se på verdihevingen på huset. Tall fra Sverge tyder på at verdien på boligen ved salg øker omtrent like mye som anlegget koster å installere, så for de som har solgt har det vært en god investering. Jeg hadde selv helt klart hatt høyere betalingsvillighet om huset jeg skulle kjøpe hadde et velfungerende solcelleanlegg med dokumentert lav energiforbruk, og det tror jeg gjelder ganske mange andre også. Det samme gjelder vannbåren varme i enda høyere grad. Har man først bodd i et hus med det ønsker man ikke å flytte til et uten.

Borettslag skal da ikke gå i minus på slikt, de tilpasser husleien etter det som må betales ut. Pr. nå er det nok de som bruker fjernvarme som har de desidert høyeste fyringskostnadene. Det bygges knapt noen nye leilighetsbygg her i Fredrikstad med fjernvarme lengre, men mange med bergvarme. Det bygges også mange vertikaldelte tomannsboliger med felles bergvarmeanlegg. Ingen kan vite om du får +40% eller -50% på globalt indeksfond det neste året. Derfor sammenligner man kun med risikofri rente (4-5%, evt. hva du har på huslånet ditt). Selvsagt kan man få høyere gevinst ved å ta høyere risiko, men man kan også tape mye.

Vedlikehold på bergvarme er mye lavere enn på luft/luft varmepumper. Det er ingen filter som jevnlig må renses osv. De holder også lengre enn luft/luft varmepumper i gjennomsnitt, og gir mye bedre COP når du trenger varmen som mest (dvs. når det er skikkelig kaldt ute). For ikke å snakke om fordelene på komfort- og estetikkfronten. Et praktisk talt helt stille "kjøleskap" i teknisk rom, eller en stygg vorte på utsiden av huset med masse is under og en nabo som klager over støyen? Når det gjelder solceller er vedlikehold praktisk talt null. Jeg har ikke gjort en eneste ting med de panelene på taket som ble installert i 2013. Jeg tviler på at jeg må gjøre noe de neste 12 årene. Det er jo bare aluminium og glass. Takreparasjoner blir det mye mindre av siden det ligger et ekstra beskyttende lag over taket som f.eks sørger for at det ikke gror mose på takstein eller papp. Hva du kan få på børsen de neste 10 årene vet ingen, det kan endog bli negativ realavkastning om vi får et stort krakk igjen. Derfor er det vanlig å kun sammenligne med risikofri rente, som nå vel er 4-5%.

Alle som kan bore en energibrønn utenfor huset (dvs. ikke de som bor over en tunnel...) og som har eller kan installere vannbåren varme i boligen (kan være alt fra vannbåren gulvvarme i alle rom til et par viftekonvektorer.

Min energiregning i fjor var på -1500 kroner, så rundt 20.000,- lavere enn deres. Det inkluderer da en ekstra bygning med utleieleilighet, dvs. strøm og oppvarming til denne. Det blir nok litt høyere i år pga. skroting av solkontoløsningene. Men fortsatt en hyggelig strømregning for januar på rundt 1850 kroner. Uten utleiedelen hadde den nok vært en god del lavere.